Når begynner egentlig det koselige og fine familielivet?

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange av oss som har valgt å bo slik at barna kommer seg steder selv, og må man følge dem på alt kan man fint benytte treningstiden til å trene selv istedet for å se på mens man kjeder seg. Foreldremøter, avslutninger, taxi-kjøring og kamper i helgene kan være gøy det hvis man involverer seg i det rent praktisk og sosialt, og ikke uffer seg over at man heller ville vært en annen plass. 

Anonymkode: 9cad3...901

Jepp, bor sånn selv og synes også selv det er mye mer anstrengende med litt større barn enn de minste. Men alle er jo ikke sånn. Alle liker ikke nødvendigvis å ha huset fullt av barnas venner konstant, alle liker ikke nødvendigvis når det føles som at hvert eneste minutt på ettermiddagen er bundet opp i alskens aktiviteter som barna er meldt på, og så kommer husarbeidet oppå det igjen. Alle liker ikke at helgene brukes på benken i håndballhallen eller på sidelinja på fotballbanen. 

Hjemme har vi satt bort det vi liker minst, nemlig rengjøring. Men hva gjør man når det man like minst er ting man ikke bare kan sette bort? Som kjøring til aktiviteter, leksehjelp, passe på barnas venner støtt og stadig? Setter man bort dette, altså egne barn, er man stemplet som dårlig forelder med en gang. 

TS: tror det er veldig viktig at du snakker med noen om dette her så du ikke ender opp med å bli utbrent eller får en depresjon, for det er ikke bra.

Anonymkode: 550de...4ba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jepp, bor sånn selv og synes også selv det er mye mer anstrengende med litt større barn enn de minste. Men alle er jo ikke sånn. Alle liker ikke nødvendigvis å ha huset fullt av barnas venner konstant, alle liker ikke nødvendigvis når det føles som at hvert eneste minutt på ettermiddagen er bundet opp i alskens aktiviteter som barna er meldt på, og så kommer husarbeidet oppå det igjen. Alle liker ikke at helgene brukes på benken i håndballhallen eller på sidelinja på fotballbanen. 

Hjemme har vi satt bort det vi liker minst, nemlig rengjøring. Men hva gjør man når det man like minst er ting man ikke bare kan sette bort? Som kjøring til aktiviteter, leksehjelp, passe på barnas venner støtt og stadig? Setter man bort dette, altså egne barn, er man stemplet som dårlig forelder med en gang. 

TS: tror det er veldig viktig at du snakker med noen om dette her så du ikke ender opp med å bli utbrent eller får en depresjon, for det er ikke bra.

Anonymkode: 550de...4ba

Skulle stå at jeg synes det er mye MINDRE anstrengende med store barn! 

Anonymkode: 550de...4ba

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være kjip, men det er et hav av forskjell på det å være to foreldre som har ETT bhg barn altså, kontra det å ha to barn hvor den eldste har begynt på skolen og de begge har startet opp med fritidsaktiviteter og de har egne venner osv. Det kan ikke sammenlignes. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Du velger jo selv at både du og mannen skal jobbe 100 %, og likevel få to barn i stedet for ett. Velger selv at dere begge må være tilstede hver ettermiddag for å ha «familietid», selv om det fører til at du blir utslitt. Høres veldig ut som du vil ha i pose og sekk og tar avgjørelser uten å tenke på konsekvenser...

1 time siden, Traktor skrev:

Men hvor mange synes det er 3 ganger så kjekt å jobbe som å vaske?

De fleste som ikke hater jobben sin dypt og inderlig?

Anonymkode: 1e384...153

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rett hjem fra jobb, skynde seg å hente i bhg. Lage middag, sette på en maskin med klær. Hjelpe til med lekser. Ut på fritidsaktiviter to ganger i uka, evt. ene eller begge barna har med venn hjem. 

Henge opp klær, rydde opp etter middag. Gjøre forefallende husarbeid/gjøremål underveis. 

Kveldsmat. Kveldsstell med dusj, legging. Tar en del tid på tross av tydelige rutiner. 

Gjøre alt klart til neste dag med matpakker, finne frem klær osv. 

Det går i ett, og det sliter på meg mentalt. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Du må legge inn egentid! Pauser. Ro.

Anonymkode: 255fc...a58

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, beklager virkelig at jeg ikke spesifiserte at vi selvfølgelig snakker om å belønne ALDERSADEKVAT kontroll. Jeg glemte et øyeblikk at det alltid er en eller to idioter her inne som insisterer på å tolke alt i verste mening... 

Jeg belønnet fireåringen for at hun klarte å la være å slå rundt seg og skrike dumme når hun ble rasende. Det handler aldri om å undertrykke følelser, men om å gi insentiver som oppfordrer til å uttrykke følelsene på akseptable måter. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Unnskyld meg, dette høres helt sykt ut.

Min eks hadde en slik type oppdragelse, og han sliter i dag med depresjon, angst, rusmisbruk og bipolar lidelse type 2.

Anonymkode: da521...7c8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Unnskyld meg, dette høres helt sykt ut.

Min eks hadde en slik type oppdragelse, og han sliter i dag med depresjon, angst, rusmisbruk og bipolar lidelse type 2.

Anonymkode: da521...7c8

Ah, så han er alvorlig psykisk syk fordi han ikke fikk lov til å slå og kaste ting veggimellom når noe gikk imot ham i barndommen? 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ah, så han er alvorlig psykisk syk fordi han ikke fikk lov til å slå og kaste ting veggimellom når noe gikk imot ham i barndommen? 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 266f4...ffa

En hard og autoritær oppdragelsesstil der følelser blir underkjent og ansett som ikke akseptable er aldri noe bra for utviklingen. Det fungerer kanskje nå, men vi kan snakkes når barna dine kommer i tenårene og opprørstrangen kommer for fullt fordi de aldri har fått lov til noe.

Anonymkode: da521...7c8

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for støtten! ❤️ Det er nettopp dette vi har konkludert med også, at det er DETTE livet vi vil ha for barna våre. Og for oss selv. Vi har vært tvers igjennom bevisste på det hele veien, og har derfor bosatt oss på et mangfoldig sted med bred tilgang på mer varierte fritidstilbud, og også et stort tilfang av andre «rare unger» som ikke trenger å løpe etter en ball omgitt av linjemenn for å sosialisere og utvikle seg. Det går an å ha det som plommen i egget uten å være ensrettet og trangsynt. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Er det nei uansett til håndball/fotball? Eller ville dere vurdert å si ja om barnet selv virkelig ønsket denne fritidsaktiviteten, samt argumenterte for hvorfor det ville betydd mye? Kanskje til og med gjorde avtaler med klassekamerater om felles skyss? 

Bare lurer 😊. 

Anonymkode: 1f732...e27

[AnonymBruker]

På 15.10.2020 den 18.19, AnonymBruker skrev:

Barn er oppskrytt.

Anonymkode: 1471d...849

Ja, det er litt trist at det noe oppkonstruerte narrativet med «lykkelig familieliv» og «livets mirakel» fortsatt selges, og at så mange dermed selvfølgelig blir skuffet fordi de hadde sett for seg noe helt annet. Mange lar jo helt være å sette seg inn i hvordan hverdagen med barn blir før de tar et livslangt valg. Det romantiseres veldig, og tidsklemma, som så og si er uunngåelig i dag så fremt man ikke velger en «alternativ» livsstil, dysses ned.

Ja til mer ærlighet rundt hvordan det å få barn egentlig er! ❤️ Ja til egne, opplyste valg uten press fra samfunnet.

Anonymkode: 90be7...2dc

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

En hard og autoritær oppdragelsesstil der følelser blir underkjent og ansett som ikke akseptable er aldri noe bra for utviklingen. Det fungerer kanskje nå, men vi kan snakkes når barna dine kommer i tenårene og opprørstrangen kommer for fullt fordi de aldri har fått lov til noe.

Anonymkode: da521...7c8

Men jeg har da aldri hverken sagt eller illustrert at vi er «harde og autoritære». Vi er autoritative, hvilket betyr at vi absolutt anerkjenner barnets følelser; vi gir bare ikke etter for dem i hytt og vær, men er konsekvente og tydelige. 
 

Jeg har heller aldri sagt at vi underkjenner følelser og anser dem som uakseptable; det er enkelte UTTRYKK for følelser vi anser som uakseptable, som å slå, si stygge ord, sutre i evigheter for å prøve å få viljen sin, kaste ting rundt seg etc. 
 

Herregud så vanvittig tullete at jeg skal måtte forklare dette om igjen og om igjen... 🤦🏼‍♀️
 

Dessuten er det slett ikke slik at den oppdragerstilen jeg FAKTISK beskriver er assosiert med hverken hardere tenåringsopprør eller problemer i voksen alder. Snarere tvert imot; forskning viser at anerkjennende autoritativ stil faktisk i stor grad gir veldig trygge, veltilpassede barn, som vokser opp til å bli trygge, veltilpassede voksne. 

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er det nei uansett til håndball/fotball? Eller ville dere vurdert å si ja om barnet selv virkelig ønsket denne fritidsaktiviteten, samt argumenterte for hvorfor det ville betydd mye? Kanskje til og med gjorde avtaler med klassekamerater om felles skyss? 

Bare lurer 😊. 

Anonymkode: 1f732...e27

Dette har vi selvfølgelig tenkt gjennom; du tror vel ikke at dette er noe vi bare har tatt en tilfeldig avgjørelse på? 😅 Dersom barnet virkelig ønsket dette over alt på jord, og det IKKE var et utslag av et sosialt press (hvilket er høyst reelt for de fleste), så ville vi nok vurdert det. Men vi ville ha gjort det klart for barnet at dette var noe som ville være inngripende i den hverdagen barnet i utgangspunktet var vant til. 
 

Men det har seg sånn at vårt barn ikke har vært interessert i ballspill et eneste sekund i hele sitt liv, hverken på eget initiativ eller for å prøve å passe inn. Så scenariet du beskriver har ikke vært relevant her; man kjenner normalt barnet sitt ganske godt før fritidsaktiviteter kommer på agendaen. Det vi i praksis har forbudt barnet er altså å melde seg på noe barnet selv ikke har noen personlig interesse av. Så eneste konsekvens er at barnet ikke vil få lov til å bruke akkurat denne utveien dersom det på noe tidspunkt skulle ønske å drive med det fordi «alle andre gjør det». Vi fasiliterer i utgangspunktet ikke ryggradsløshet hjemme hos oss, og iallfall ikke når det i tillegg koster tusenvis av kroner og raserer livsstilen vi alle setter pris på, så det tar vi alle helt piano. Barnet inkludert.

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor mange synes det er kjekkere å vaske enn å jobbe..? Det er langt ifra sikkert alle synes å vaske ned badet er like kjekt som å være på jobb.. 

Anonymkode: f448c...ef7

Jeg skulle gjerne vært hjemmeværende og brukt tiden med mine egne barn, fremfor å jobbe i barnehage med andres barn. Dessverre har vi ikke råd til at jeg skal gå hjemme

Anonymkode: d5cb0...776

[AnonymBruker]

Livet er til syvende og sist hverdagen. Ikke helgene eller feriene.

Dagar som sand ut av hendene renn
Om du tvilar, ja, så kjenn
Den eine som den andre ut i vinden fer,
Og tida som me har den reiser der
Ja tide som har den reiser der

Anonymkode: 2f6a6...994

[moncabang]

På 15.10.2020 den 18.29, AnonymBruker skrev:

Gud, for en grusom oppdragerstil. Belønne et lite barn fordi det er «flink» og kontrollerer sinnet sitt, i stedet for å veilede gjennom sterke og vanskelige følelser? Bruke begreper som å «stole på» barnet fordi det ikke viser helt ordinære følelser som å bli SUR? Jeez.

Anonymkode: f716a...86d

Takk for at du sier det, så slipper jeg!👏👏

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet er til syvende og sist hverdagen. Ikke helgene eller feriene.

Dagar som sand ut av hendene renn
Om du tvilar, ja, så kjenn
Den eine som den andre ut i vinden fer,
Og tida som me har den reiser der
Ja tide som har den reiser der

Anonymkode: 2f6a6...994

Nydelig dikt.

Selvkomponert?

Anonymkode: da521...7c8

[Pumpkin88]

På 15.10.2020 den 18.32, AnonymBruker skrev:

Fint at det fungerer for dere, men dette er ikke helt rett tilnærming for oss eller slik vi ønsker å gjøre det. Vi har nok litt forskjellig oppdragerstil eller tilnærmingsstil ovenfor barna. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Det hun beskriver over handler om å være konsekvent i sin oppdragerstil...For tro meg, mine foreldre var ikke konsekvente og jeg var virkelig ikke lett å ha med å gjøre. Sier du NEI, så betyr det NEI, ikke KANSKJE eller la ungen grine til seg viljen sin. Det er som å be om å få et urolig familieliv.....Barn trenger GRENSER dette er det forsket mye på. Når barn ikke vet hvor grensen går så får man et barn som blir veldig usikker..Vedkommende over la det frem på en ganske bestemt måte og kan virke hardt, men det har stor effekt positivt om man viser masse kjærlighet ellers. Kosekveld, finner på masse gøy sammen osv. Og ja barn skal få vise følelser, gråte være sur mm, MEN det finnes grenser på hva en skal finne seg i. Og en må lære barn å regulere følelser noen ganger..Forklare og snakke om situasjoner, roe ned på en god måte. Kanskje si «Jeg forstår at du er lei deg nå, men dette er ikke farlig og du DØR ikke» Så bare få det ut nå, så kan du slappe av etterpå...Finnes mange måter å snakke sammen med barnet om når følelser tar OVERHÅND....

angående skjermtid som hun nevnte er også helt riktig i min bok. Og funker FJELL hos oss..For h*n ble avhengig!! Noe vi tok tak i og da funket dette. Nå har vi en app installert som gir barnet tidsavgrensing på skjermtid. Dere kan blant annet ikke klage på at barnet er avhengig eller bortskjemt..Det er det foreldrene som skal sørge for at de ikke blir...

Har jobbet i skole og bhg, fy det er alt for mange barn som mangler respekt blant annet. Hvor lærer barnet det? 

[AnonymBruker]

Jeg tror dagens mødre gjør ALT for mye. 

Jeg smurte min egen brødskive fra dag to på barneskolen, fant tøy i klesskapet, pakka gymklær og gikk til skolen. Jeg pakka og frakta meg selv frem og tilbake på trening også. Og jeg kan ikke huske å ha fått hjelp med lekser? Leke gjorde jeg ute. Jeg tror å vaske klærne mine, sørge for mat og utstyr og min porsjon middag var det min mor brukte tid på. 

Jeg hjalp til på gården når jeg hadde fri fra egne ting. 

Anonymkode: 4fe56...ae4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg har da aldri hverken sagt eller illustrert at vi er «harde og autoritære». Vi er autoritative, hvilket betyr at vi absolutt anerkjenner barnets følelser; vi gir bare ikke etter for dem i hytt og vær, men er konsekvente og tydelige. 
 

Jeg har heller aldri sagt at vi underkjenner følelser og anser dem som uakseptable; det er enkelte UTTRYKK for følelser vi anser som uakseptable, som å slå, si stygge ord, sutre i evigheter for å prøve å få viljen sin, kaste ting rundt seg etc. 
 

Herregud så vanvittig tullete at jeg skal måtte forklare dette om igjen og om igjen... 🤦🏼‍♀️
 

Dessuten er det slett ikke slik at den oppdragerstilen jeg FAKTISK beskriver er assosiert med hverken hardere tenåringsopprør eller problemer i voksen alder. Snarere tvert imot; forskning viser at anerkjennende autoritativ stil faktisk i stor grad gir veldig trygge, veltilpassede barn, som vokser opp til å bli trygge, veltilpassede voksne. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Alle i tråden her blir jo skremt av den aggressive tonen du tar til oss. Da er det nærliggende å tenke at barna dine ikke nødvendigvis har godt av oppdragerstilen din 🙂

Det får fint an å lære barn opp til at de ikke skal slå eller si stygge ord, uten å kjøre militærstilen din.

Anonymkode: dad40...6d7

[Pumpkin88]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Alle i tråden her blir jo skremt av den aggressive tonen du tar til oss. Da er det nærliggende å tenke at barna dine ikke nødvendigvis har godt av oppdragerstilen din 🙂

Det får fint an å lære barn opp til at de ikke skal slå eller si stygge ord, uten å kjøre militærstilen din.

Anonymkode: dad40...6d7

ALLE? Blir skremt? Men i alle dager? Hun kjører ikke militær stil og dette forklarer hun. Hun oppdrar barnet...Oppdragelse har mange helt glemt hva faktisk innebærer. Men, skjønner at alle ikke forstår dette. Begynner å skjønne hvorfor enkelte blir så fort «krenket»....

Det er FORSKNING folkens;) Og det kan jeg skriver under på da jeg selv har utdanning innenfor dette og lært om akkurat det samme...DET samme som de ansatte i din barnehage lærer om..

[AnonymBruker]

Tror nok det har mye med tankegangen man har å gjøre. Hvis man fokuserer på at man er sliten og lei, blir man antakeligvis mer sliten og lei. 
vær glad for at barna har venner de ønsker å leke med, ikke alle barn er så heldige. 
vær glad for at de ønsker å delta på fritidsaktiviteter, og at det ikke blir en kamp å få barnet med hver eneste uke. 
vær glad barna er friske, og at dere ikke må bruke et tredvetalls timer hver uke på dietthåndtering i tillegg til fulle jobber og annet hverdagsmas. 

Anonymkode: e4056...65e