Når begynner egentlig det koselige og fine familielivet?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Albbas said:

Hun sa ikke null aktiviteter, hun sa aktiviteter som ikke beslaglegger hver kveld. 

Jeg bor i by og er helt sjokkert over all kjøringa folk gjør for STORE barn. Niesa mi ble kjørt på trening til hun var 16, 4 dager i uka. Dette var i helt fin sykkel eller bussavstand... Folk kjører ungene til skolen og kommunen oppfordrer gang på gang på gang til å la barna GÅ i stedet (fordi all kjøringa skaper et stort press i trafikken rundt skolene). Når det er trening på fotballbanen ved oss står foreldrene i flokk og glor og venter i vær og vind. Hva med å vente hjemme, i huset 200 meter bort (sånn bor vi til)? Handle? Gå en tur? Man fotfølger ungene over alt. Jeg er egentlig ganske fascinert. Mine foreldre fikk aldri med seg en eneste kamp en gang, da jeg spilte håndball. 🤭

Hvorfor så unyansert? Slår det deg ikke at merverdien av den livsstilen de lever er større enn merverdien av å spille fotball? Jeg lover deg at 14 av 15 gutter egentlig ikke liker å spille fotball, men de gjør det fordi foreldrene pusher på og mener at har man begynt på skolen, ja da må man spille fotball, for ellers faller man jo utenfor. Det er jo galskap hvis alle foreldrene skal opprettholde det, i stedetfor å stikke fingeren i jorda og spørre seg selv, er denne måten å leve på virkelig så greit? Kan vi roe ned tempoet og la barna være sosiale uten å forplikte oss til fotball klokka 17 hver mandag for en gutt som ikke har fylt 6 år en gang? 

Takk for støtten! ❤️ Det er nettopp dette vi har konkludert med også, at det er DETTE livet vi vil ha for barna våre. Og for oss selv. Vi har vært tvers igjennom bevisste på det hele veien, og har derfor bosatt oss på et mangfoldig sted med bred tilgang på mer varierte fritidstilbud, og også et stort tilfang av andre «rare unger» som ikke trenger å løpe etter en ball omgitt av linjemenn for å sosialisere og utvikle seg. Det går an å ha det som plommen i egget uten å være ensrettet og trangsynt. 

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

Hvor sliten og lei man blir kommer jo veldig an på egen personlighet også. Jeg blir litt oppgitt over folk som sier at "JEG synes bare det koselig, JEG blir ikke sliten, skjønner ikke problemet".. Neivel, men så har du gjerne en helt annen personlighet enn ts, og det hjelper da ikke ts en dritt at DU ikke er sliten.. Hun blir ikke mindre sliten av at du ikke er det. 

Jeg er introvert. Jeg blir sliten av mye som skjer, her og der, og liv og leven. Noen synes det er koselig med liv og leven i heimen, jeg synes det er kjempeslitsomt. Jeg blir drittsliten når det hele tiden er lyd, og jeg føler jeg ikke hører meg selv tenke. Søsteren min er motsatt, og er avhengig av at det skjer noe hele tiden, ellers går hun på veggene. 

Jeg blir stresset av rot og kaos i heimen. Så å bruke mindre tid på rydding vil overhodet ikke hjelpe meg - da kommer jeg bare til å gå rundt og føle konstant indre uro av å se på all den ytre uroen. Så for oss er ikke løsningen å ha det mindre ryddig, men heller å ha innprentet gode rydderutiner og vaner fra ungene var gamle nok til å krype bort og legge ting tilbake i lekekassen selv. For andre, blant annet min søster, er det helt ok å leve med at det er rot overalt og kliss på gulvet - mens jeg blir utrolig stresset av det. Jeg driter i hva folk tenker, det er ikke at "oi, TENK om folk ser at det er rot hos meg" som plager meg, men jeg, i likehet med mange andre, føler indre uro når det er ytre uro rundt meg. Forskjellig personlighet. 

Jeg føler også at hverdagen er kjas og mas og at jeg drukner i må og bør og skal. Noen har ikke stort behov for å få litt stillhet og fred i hverdagen, men det har altså jeg. Da er jeg mer sårbar for å bli stresset og nedstemt når jeg ikke får det. Søsteren min har det helt motsatt. Så da sier det seg selv at hun gjerne ikke synes småbarnstiden, som er masse greier man må og bør, osv, er like slitsom som meg. 

Jeg liker jobben min, det gir meg mental stimuli og glede, og jeg synes det er så utrolig godt å få være bare MEG og ikke Mamma der. Jeg har ikke lyst til å redusere tiden jeg er der for å bruke mer tid på husarbeid eller hjemmesysler - det vil ta fra meg noe jeg føler gir livet mitt glede og mening. Så for meg er ikke det å gå ned i stilling noe som vil gjøre at jeg får det bedre, det vil tvert imot gi meg mindre av det jeg liker. 

 

 

Anonymkode: f448c...ef7

[AnonymBruker]

At noen er så gale å får barn i dag forstår jeg ingenting av, se hvor ødelagt samfunnet vårt er.

Snart er arbeidslivet vårt på nivå med USA.

Tenk dere om!!

- Hilsen utslitt 2 barnsmor som angrer bittert.

Anonymkode: 4c944...965

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

At noen er så gale å får barn i dag forstår jeg ingenting av, se hvor ødelagt samfunnet vårt er.

Snart er arbeidslivet vårt på nivå med USA.

Tenk dere om!!

- Hilsen utslitt 2 barnsmor som angrer bittert.

Anonymkode: 4c944...965

Jeg skjønner deg godt. Jeg har barn, og har det bra med det, men det er mange bekymringer og jeg skjønner veldig godt at man kan kjenne på en følelse av å ha satt seg i en umulig situasjon. Når det er sagt, hvis man virkelig tror at samfunnet og velferdsstaten er i ferd med å gå nedenom, så vil jo barn være en logisk investering i egen fremtid på sikt. Unger vokser jo opp og blir kompetente voksne man kan lene seg på i fremtiden, når man selv nærmer seg en ny uselvstendighetens alder. 

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og så blir dette flotte voksne som trenger mange år med ukentlig terapitimer fordi de har brukt hele oppveksten sin på å undertrykke egne følelser. 

Anonymkode: 7bb52...462

Ikke jeg som skrev, men du mener de trenger terapi for å lære å bruke ord ved sinne og frustrasjon istedenfor laste rundt, smelle , hyle ...

ok... 

Anonymkode: 8aa75...47c

[Ella1]

Jeg har vært syk i noen år nå og er derfor utenfor arbeidslivet. Dette har gitt meg tid til å observere dagens samfunn litt fra sidelinjen. 

Hvis vi ser tilbake på når vi vokste opp så har naturligvis mye endret seg. Men, uten at vi skal stoppe utviklingen så tror jeg at vi har mye å lære ved å se litt tilbake. 
Før var det ikke vanlig at både mor og far var i 100% jobb. Selvsagt fantes det familier der begge var i full jobb, men det var ikke forventet dersom man hadde barn. 
I dag har vi lagt opp til et samfunn der vi er veldig opptatt av å bli oppfattet som vellykket. Vi har like mange barn som et par generasjoner bak oss. I dag skal vi ha stor bolig som skal se strøkent ut til enhver tid, helst to biler, hytte/feriebolig, barna skal ha like mange tekniske gjenstander som mor og far osv. Alle disse egentlig unødvendige tingene krever høy inntekt og høy inntekt innebærer høy arbeidsmengde noe som igjen fører til stress. Dessverre har det blitt sånn at detsom man ikke fyller alle disse kravene så føler man seg mislykket. 

I tillegg kommer ønket om selvrealisering som har dukket hyppigere opp etter sosiale mediers inntog. Jeg synes egne interresser og mål er veldig viktig, men de skal være helt på egne premisser. Vi snakker ofte om påvirkningskraft fra sosiale medier når det gjelder barn, men voksne påvirkes også i stor grad. Vi ser hva andre har, hva andre oppnår og hvordan andre ser ut og måler oss selv opp mot dette. 
Summerer man alt dette så er det ikke rart at spesielt vi kvinner/mødre føler på maktesløshet. 

Jeg tror det kan være lurt å sette seg ned og ta regnskap over sitt eget liv innimellom. Vurdere om man kanskje kan gjøre hverdagen enklere ved å f.eks bytte til en billigere bolig og dermed kunne gå ned i stilling. Klarer man seg kanskje med en litt billigere bil? Kan man leie ut hytta som sjelden brukes? Må barna ha full plass i barnehage/sfo dersom mor eller far jobber mindre? Er vaskhjelp nødvendig? Har vi bruk for alle streamingkanalene vi abbonerer på? 

Etter at jeg ble syk så har jeg fått et helt annet perspektiv på alt dette, før var jeg en typisk representant av det norske samfunn. Å skulle bli syk og få nedsatt inntekt var i hvert fall ikke i mine tanker. Men, det var kanskje meningen for nå har jeg fått satt ting litt perspektiv og innsett at denne runddansen vil jeg ikke delta i lenger. 

 

 

[AnonymBruker]

Det har blitt mer utfordrende å finne tid til hverandre og de fine øyeblikkene når vi ikke kan dra på ferie. Vi har pleid å reise langt bort i sommer- og høstferien. Alle hverdagskrangelsituasjoner er fraværende da. Null mas om lekser, vi spiser stort sett ute, vi går sammen på oppdagelsesferd rundt i byer eller på steder der alt er nytt, barna er i godt humør, det har vært svært lite trass og krangling barna imellom. Etter feriene ser vi ofte på bilder (lager bildebøker, og barna ELSKER å se på disse og snakke om hva vi gjorde, planlegge ny tur). Jeg føler at koronasituasjonen har gitt oss hverdager året rundt, i stedet for den inndelingen i hverdag og ferie som vi ellers har hatt. Hjemmekontor osv tar plass i hjemmet, i en egentlig arbeidsfri sone. Jeg bor et godt stykke nord i landet, med mye dårlig vær, og kjenner at det å ikke kunne komme seg bort litt, til et sted man slipper allværsjakka og ull innerst, sliter på meg.

Ellers anbefaler jeg faste kvelder der dere gjør noe spesielt. Hos oss er fredagskveldene hellige - da bestiller vi pizza, drikker brus, og ser på film. Dette er noe barna ser frem til hele uka. Men nå begynner det å sprike litt... det hender at barna inviterer andre med på fredagskosen vår. Da blir det ofte krangel om hvilken film vi skal se, eller besøket klarer ikke å konsentrere seg om filmen lenger enn 30 min, så vil han/hun heller gjøre noe annet, osv. Eller barna skal bli med venner på hyttetur osv. Barna er 8 og 10 nå.

Anonymkode: 3ee46...0e4

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les mine tilsvar til de andre unyanserte folkene lenger opp i tråden. SELVFØLGELIG får barnet lov til å uttrykke følelsene sine, og vi anerkjenner dem også i beste Hedvig Montgomery-stil. Vi tillater bare ikke at barnet prøver å «skrike seg til noe»; vi sanksjonerer aldersadekvat mot forsøk på å styre familiehverdagen, fordi vi godt vet at pavlovsk læring på akkurat det faktisk fungerer. 
 

Barnet er ikke redd, undertrykket eller mishandlet; det er trygt og veltilpasset i en verden med tydelige, logiske og konsekvente grenser. Og fordi vi gjør det slik så driver ikke barnet på slik som TS beskriver. Det er ikke sånn at det er uunngåelig med mas og sutring og jævlig dårlig stemning i hverdagen med unger, men det ER i stor grad slik at man høster som man sår. Ikke automatisk (det finnes diagnoser osv osv), men de fleste barn responderer på dette. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Jeg regner med barnet ditt rydder lekene sine pga redsel for å miste de og ikke dor at det har mer lyst en andre barn. Det er også forskjell på voksne og barns logikk. Og hvordan VET du at pavlovsk læring funker. 

Jeg godtar heller ikke at barna sutrer seg til noe, men sutrer de får det ikke konsekvenser annet enn at de får det de ville ha hvis de spør. Slvfølgelig innen rimelighetens grenser på hva de ønsket seg. 

Rydde de ikke rommet, blir det ikke støvsugd og vasket og de må da ha det støvete og ruskete. Legger de ikke klærne til vask, blir de ikke vasket. De risikerer jo ikke å miste alle eiendelene sine, og utførere plikter i redsel for å miste leker og klær. 

Man må jo ruste barna til voksenlivet, og da er ikke konsekvensen av å ikke rydde tingene sine at noen kommer å pakker de bort i to uker, men at man har det rotete og skittent. 

Anonymkode: 845b4...2bc

[AnonymBruker]

14 timer siden, hippyskippy skrev:

Kan dere ikke bytte på hvem som henter osv? De dagene mannen henter i bhg møter jeg ofte en venninne, drar på trening, setter meg på kafé med ei bok osv. Alenetid er et must for meg, ellers kveles jeg. 

Hun vil jo ha mer koselig familietid, ikke mindre...

Anonymkode: 4cdc0...a49

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg regner med barnet ditt rydder lekene sine pga redsel for å miste de og ikke dor at det har mer lyst en andre barn. Det er også forskjell på voksne og barns logikk. Og hvordan VET du at pavlovsk læring funker. 

Jeg godtar heller ikke at barna sutrer seg til noe, men sutrer de får det ikke konsekvenser annet enn at de får det de ville ha hvis de spør. Slvfølgelig innen rimelighetens grenser på hva de ønsket seg. 

Rydde de ikke rommet, blir det ikke støvsugd og vasket og de må da ha det støvete og ruskete. Legger de ikke klærne til vask, blir de ikke vasket. De risikerer jo ikke å miste alle eiendelene sine, og utførere plikter i redsel for å miste leker og klær. 

Man må jo ruste barna til voksenlivet, og da er ikke konsekvensen av å ikke rydde tingene sine at noen kommer å pakker de bort i to uker, men at man har det rotete og skittent. 

Anonymkode: 845b4...2bc

Konsekvensen av å ikke rydde bort tingene sine på eget rom er én ting, men mener du på ramme alvor at vi tre andre i familien skal leve med rot og skitt på fellesarealene fordi én av husstandens medlemmer ikke gidder å rydde vekk lekene hen har spredd utover i stuen etc? 😅

For vet du hva konsekvensen av dét er i voksenlivet? 😂

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Konsekvensen av å ikke rydde bort tingene sine på eget rom er én ting, men mener du på ramme alvor at vi tre andre i familien skal leve med rot og skitt på fellesarealene fordi én av husstandens medlemmer ikke gidder å rydde vekk lekene hen har spredd utover i stuen etc? 😅

For vet du hva konsekvensen av dét er i voksenlivet? 😂

Anonymkode: 266f4...ffa

Det er jo ingenting, for man lærer barna å rydde på en slik måte at de skjønner at det må gjøres også som voksen. Gjør de det av redsel som barn vil de endelig kunne slappe av fra redselen som voksne og lever da kanskje i uflidde hjem for se har ikke lært hvorfor man faktisk rydder.

Jeg har lært mine barn til å rydde når jeg sier slik at vi får vasket og slikt, ikke med trusler om at lekene forvinner. Jeg har også lært de å sitte pent med bordet, men der også uten trusler om mindre leketid. Ja selvfølgelig blir det mindre leketid hvis man bruker tiden på andre ting. Men er ikke noe jeg bevisst fremhever. 

Men denne tråden handler om andre ting enn dette. Så vi får si oss ferdige med denne diskusjonen i denne tråden. Start en ny hvis du vil diskutere videre.

Anonymkode: 845b4...2bc

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har allerede vaskehjelp, og handler matvarer over nett osv. Er ikke gira på å jobbe redusert noen av oss, grunnet økonomi og pensjon. Eller, jeg jobbet faktisk 70% et år, og synes vi fikk lite igjen for det. Fortsatt like mye logistikk og gjøremål i hverdagen, og med mindre lønn. Ble til at jeg brukte den ekstra tiden hjemme til å komme ajour med husarbeidet, i tillegg til at ungene var litt tidligere hjemme da, men ble ikke akkurat lykkeligere eller mindre stressa og lei i hverdagen 🙈

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Men kan det være at det vil hjelpe deg å gjøre noe spesielt for å roe ned? At du feks begynner å gå en tur i solnedgangen hver dag for å slappe av litt? Jeg tenker at konstant stress ikke er bra for noen. Og om du gir deg selv til tid å roe ned så vil det hjelpe litt på. Jeg vet ikke hvor gamle barna er? men barnet mitt er 8 nå og kan fint være litt alene hjemme. Om deres barn er store nok, kan vel kansje mannen også gå tur med deg, så får dere ihvertfall litt tid sammen?

 

Anonymkode: be6b4...d5d

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rett hjem fra jobb, skynde seg å hente i bhg. Lage middag, sette på en maskin med klær. Hjelpe til med lekser. Ut på fritidsaktiviter to ganger i uka, evt. ene eller begge barna har med venn hjem. 

Henge opp klær, rydde opp etter middag. Gjøre forefallende husarbeid/gjøremål underveis. 

Kveldsmat. Kveldsstell med dusj, legging. Tar en del tid på tross av tydelige rutiner. 

Gjøre alt klart til neste dag med matpakker, finne frem klær osv. 

Det går i ett, og det sliter på meg mentalt. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Feks middag pleier vi å lage middag for 2 dager, så et det bare å varme opp dagen etterpå, evt lage en gryte e.l og koke ny ris neste dag. Da bruker jeg tiden på dag 2 til å gjøre litt husarbeid samtidig som middagen lager seg selv. 

Klær kan vel ungene hjelpe å henge opp kanskje?

Dusj hver dag? Det er ikke nødvendig.

Matpakke smører jeg samtidig som kveldsmaten. 

Legge frem klær til neste dag gjør jeg samtidig som kveldsstellet. 

Har dere ikke ikke robotstøvsuger, så anbefaler jeg det. 

Anonymkode: c0af9...449

[AnonymBruker]

Så mange svar det var kommet her, takk for alle innspill! 😃 Jeg ser det både er noen tips og støtte å ta med seg her, glad for alle svar. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt nulltoleranse (og da mener jeg nulltoleranse) for den typen syting og krangling og drama du beskriver her siden ungen var fire år. Griner du etter skjerm? Surt, da er all skjerm borte i to dager, for den slags oppførsel betyr at du er avhengig. Nekter du å rydde bort lekene som ligger utover? Ok, de lekene får du igjen i neste uke, for skal du ha ting så må du ta ansvar for dem. Tuller du og somler ved middagsbordet? Det er passe teit at du valgte å gjøre det, for det betyr bare at du kaster bort leketiden din. Klarte du å holde deg i skinnet selv om du var så forbanna at du så stjerner? FLOTT; du får ekstra lesing på sengen i kveld. Fant du en løsning uten å bli sur og begynne å mase? TOPP, da vet vi at du er en vi kan stole på. The list goes on. Resultatet er at det går månedsvis mellom hver gang barnet prøver seg på å drive på slik, og vi har det veldig fint sammen.
 

Dette har fungert så bra at da far her forleden ikke klarte å legge fra seg den runden med CS som han holdt på med (totalt tilbakefall pga corona og hjemmekontor), så tok jeg hele maskinen og la den i boden i to uker. Med fars velsignelse. For barnet må jo se at reglene gjelder for ALLE. 
 

Det er ikke sånn at familielivet BLIR koselig. Man GJØR det koselig. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Oi, du gjør virkelig alt man IKKE skal gjøre! 

Du må oppdatere deg litt om barns utvikling her, for dette er ikke ok! 

Anonymkode: 461cd...fc1

[AnonymBruker]

17 timer siden, hippyskippy skrev:

Kan dere ikke bytte på hvem som henter osv? De dagene mannen henter i bhg møter jeg ofte en venninne, drar på trening, setter meg på kafé med ei bok osv. Alenetid er et must for meg, ellers kveles jeg. 

Vi trenger virkelig og være begge om ettermiddagene 😅 Eller, vi kan begge selvsagt gjøre noe annet en ettermiddag/kveld av og til. Men vi ønsker jo å være mest mulig sammen som familie og vi trenger også å hjelpe hverandre når det er hektisk og mange ting som skal skje samtidig på ettermiddagen. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her bor vi sentralt i Oslo. Eldste går i fjerde klasse. Han går til og fra skolen selv, og også til fritidsaktiviteter i sportshallen ved siden av skolen. Han går selv til venner. Men aldri i verden om ham seøv får ta bussen til Ski eller Årnes eller Jessheim eller Kjelsås eller Bærum for å spille cup. Han får heller ikke ta t-banen til aktiviteter som ikke er rett her vi bor, han er tross alt bare 9 år.

Det er er vakuum med kjøring akkurat i barneskolesalder, eller i hvert fall til barnet bikker 10-11-12, etter det vil jeg tro det blir enklere?

Ser forøvrig på alle jeg kjenner som er flyttet ut av byen at de bruker oceaner av tid på kjøring. Særlig de som bor litt på landet eller i småbyer rundt omkring. Særlig aktiviteter som langrenn og så klart fotball/håndball og slikt gir mye farting.

Men altså, jeg synes jo det er litt fint å følge med på mange av disse tingene i hamsterhjulet, og jeg hadde aldri i verden nektet barnet mitt fotball/håndball om det er det alle andre gutter i klassen driver med. Når barnet har passert andre klasse er det der med familietid uansett ikke det mest spennende de kommer på i hverdagen.

Anonymkode: 550de...4ba

Hahahaha, oceaner av tid 🤣🤣🤣 Hvorfor ikke bare skrive hav av tid som normale folk? 

Anonymkode: 3cf56...bca

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en toåring nå, og syns det er veldig koselig 😊 vi er to foreldre som står på like mye begge to, og ungen vår er grei å ha med å gjøre.

Anonymkode: e7176...804

Ikke for å være kjip, men det er et hav av forskjell på det å være to foreldre som har ETT bhg barn altså, kontra det å ha to barn hvor den eldste har begynt på skolen og de begge har startet opp med fritidsaktiviteter og de har egne venner osv. Det kan ikke sammenlignes. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Les mine tilsvar til de andre unyanserte folkene lenger opp i tråden. SELVFØLGELIG får barnet lov til å uttrykke følelsene sine, og vi anerkjenner dem også i beste Hedvig Montgomery-stil. Vi tillater bare ikke at barnet prøver å «skrike seg til noe»; vi sanksjonerer aldersadekvat mot forsøk på å styre familiehverdagen, fordi vi godt vet at pavlovsk læring på akkurat det faktisk fungerer. 
 

Barnet er ikke redd, undertrykket eller mishandlet; det er trygt og veltilpasset i en verden med tydelige, logiske og konsekvente grenser. Og fordi vi gjør det slik så driver ikke barnet på slik som TS beskriver. Det er ikke sånn at det er uunngåelig med mas og sutring og jævlig dårlig stemning i hverdagen med unger, men det ER i stor grad slik at man høster som man sår. Ikke automatisk (det finnes diagnoser osv osv), men de fleste barn responderer på dette. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Tviler på at du har lest noe som helst av Montgomery.. Da hadde du aldri brukt utrykk som "skrike seg til noe"! 

Du har en totalt utdatert holdning til barn og bør for dine barns skyld sette deg inn i barns utvikling ASAP! 

 

Anonymkode: 461cd...fc1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være kjip, men det er et hav av forskjell på det å være to foreldre som har ETT bhg barn altså, kontra det å ha to barn hvor den eldste har begynt på skolen og de begge har startet opp med fritidsaktiviteter og de har egne venner osv. Det kan ikke sammenlignes. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Derfor bør man tenke seg j.. godt før man får flere barn..  Folk bare får barn helt ukritisk og romantisere det. 

Det er hard jobb og skal være en hard jobb, det er jo den viktigste jobben du kan ha. 

Altfor mange som virkelig ikke skulle hatt barn. 

Anonymkode: 461cd...fc1