Når begynner egentlig det koselige og fine familielivet?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt nulltoleranse (og da mener jeg nulltoleranse) for den typen syting og krangling og drama du beskriver her siden ungen var fire år. Griner du etter skjerm? Surt, da er all skjerm borte i to dager, for den slags oppførsel betyr at du er avhengig. Nekter du å rydde bort lekene som ligger utover? Ok, de lekene får du igjen i neste uke, for skal du ha ting så må du ta ansvar for dem. Tuller du og somler ved middagsbordet? Det er passe teit at du valgte å gjøre det, for det betyr bare at du kaster bort leketiden din. Klarte du å holde deg i skinnet selv om du var så forbanna at du så stjerner? FLOTT; du får ekstra lesing på sengen i kveld. Fant du en løsning uten å bli sur og begynne å mase? TOPP, da vet vi at du er en vi kan stole på. The list goes on. Resultatet er at det går månedsvis mellom hver gang barnet prøver seg på å drive på slik, og vi har det veldig fint sammen.
 

Dette har fungert så bra at da far her forleden ikke klarte å legge fra seg den runden med CS som han holdt på med (totalt tilbakefall pga corona og hjemmekontor), så tok jeg hele maskinen og la den i boden i to uker. Med fars velsignelse. For barnet må jo se at reglene gjelder for ALLE. 
 

Det er ikke sånn at familielivet BLIR koselig. Man GJØR det koselig. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Gud, for en grusom oppdragerstil. Belønne et lite barn fordi det er «flink» og kontrollerer sinnet sitt, i stedet for å veilede gjennom sterke og vanskelige følelser? Bruke begreper som å «stole på» barnet fordi det ikke viser helt ordinære følelser som å bli SUR? Jeez.

Anonymkode: f716a...86d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt nulltoleranse (og da mener jeg nulltoleranse) for den typen syting og krangling og drama du beskriver her siden ungen var fire år. Griner du etter skjerm? Surt, da er all skjerm borte i to dager, for den slags oppførsel betyr at du er avhengig. Nekter du å rydde bort lekene som ligger utover? Ok, de lekene får du igjen i neste uke, for skal du ha ting så må du ta ansvar for dem. Tuller du og somler ved middagsbordet? Det er passe teit at du valgte å gjøre det, for det betyr bare at du kaster bort leketiden din. Klarte du å holde deg i skinnet selv om du var så forbanna at du så stjerner? FLOTT; du får ekstra lesing på sengen i kveld. Fant du en løsning uten å bli sur og begynne å mase? TOPP, da vet vi at du er en vi kan stole på. The list goes on. Resultatet er at det går månedsvis mellom hver gang barnet prøver seg på å drive på slik, og vi har det veldig fint sammen.
 

Dette har fungert så bra at da far her forleden ikke klarte å legge fra seg den runden med CS som han holdt på med (totalt tilbakefall pga corona og hjemmekontor), så tok jeg hele maskinen og la den i boden i to uker. Med fars velsignelse. For barnet må jo se at reglene gjelder for ALLE. 
 

Det er ikke sånn at familielivet BLIR koselig. Man GJØR det koselig. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Fint at det fungerer for dere, men dette er ikke helt rett tilnærming for oss eller slik vi ønsker å gjøre det. Vi har nok litt forskjellig oppdragerstil eller tilnærmingsstil ovenfor barna. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

[Gjest BethD]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Rett hjem fra jobb, skynde seg å hente i bhg. Lage middag, sette på en maskin med klær. Hjelpe til med lekser. Ut på fritidsaktiviter to ganger i uka, evt. ene eller begge barna har med venn hjem. 
 

Klesvask kan ha faste dager,venn med hjem etter skolen kan ha faste dager. Feks fortell barna at idag har vi ikke med venner hjem,idag skal vi slappe av.

Henge opp klær, rydde opp etter middag. Gjøre forefallende husarbeid/gjøremål underveis. 
Del på husarbeidet, alt må ikke gjøres hver dag.

Kveldsmat. Kveldsstell med dusj, legging. Tar en del tid på tross av tydelige rutiner. 

Dusjer barna hver dag? 

Gjøre alt klart til neste dag med matpakker, finne frem klær osv. 

Det går i ett, og det sliter på meg mentalt. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Ellers skjønner jeg at det er travelt, det er jo litt sånn med familie liv... men dere må jo bare prøve å ha litt fokus på å gjøre ting som er gøy også. Ikke bare hverdagslige ting 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, BethD skrev:

Ellers skjønner jeg at det er travelt, det er jo litt sånn med familie liv... men dere må jo bare prøve å ha litt fokus på å gjøre ting som er gøy også. Ikke bare hverdagslige ting 

 

Det har du helt rett i 😛 Vi blir ganske oppslukt av hverdagen og blir nok litt negative til tider. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

[AnonymBruker]

Hvor ofte gjør dere noe litt annet da TS? Drar ut sammen på restaurant etter skole/barnehage? Tar middagen i skogen? Dropper rydding en dag og går en kveldstur sammen dere fire?

Anonymkode: b39f4...7da

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte gjør dere noe litt annet da TS? Drar ut sammen på restaurant etter skole/barnehage? Tar middagen i skogen? Dropper rydding en dag og går en kveldstur sammen dere fire?

Anonymkode: b39f4...7da

Veldig sjeldent i hverdagen 🙈 finner på mye i helger, men nesten aldri på ukedagene. Kanskje det er her vi skal gjøre ting litt annerledes også, så vi får litt mer variasjon. Takk for påminnelse. 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

[AnonymBruker]

Hvis barna har venner og er med på fritidsaktiviteter, kan man ikke hjelpe hverandre? Det gjorde ihvertfall vi da jeg var liten, foreldrene byttet på å kjøre og hente barna til og fra fotballtrening. 

Ellers så er det vel viktig å senke kravene til seg selv. Når man er i full jobb er det ganske krevende å lage middag fra bunnen av hver dag foreksempel. Findus fiskegrateng, spagetti ala Capri, take away eller restemat funker helt fint noen dager i uka. 

Anonymkode: b5216...fc0

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Gud, for en grusom oppdragerstil. Belønne et lite barn fordi det er «flink» og kontrollerer sinnet sitt, i stedet for å veilede gjennom sterke og vanskelige følelser? Bruke begreper som å «stole på» barnet fordi det ikke viser helt ordinære følelser som å bli SUR? Jeez.

Anonymkode: f716a...86d

Ja, beklager virkelig at jeg ikke spesifiserte at vi selvfølgelig snakker om å belønne ALDERSADEKVAT kontroll. Jeg glemte et øyeblikk at det alltid er en eller to idioter her inne som insisterer på å tolke alt i verste mening... 

Jeg belønnet fireåringen for at hun klarte å la være å slå rundt seg og skrike dumme når hun ble rasende. Det handler aldri om å undertrykke følelser, men om å gi insentiver som oppfordrer til å uttrykke følelsene på akseptable måter. 

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

Jeg har en på ett år og en på fire. Koser meg masse med dem når vi spiser lang frokost sammen på min fridag (jobber 80%). I helgene synes jeg det er hyggelig både med frokosten, leketid og ut på tur. Tur er aller best, synes jeg, spesielt telttur. Det er selvsagt slitsomt også, mye å passe på, motstand fra eldste m.m., men jeg fokuserer på det hyggelige.

Hverdagene er veldig travle. Da et det jobb, hjem og hente i barnehagen, lage middag, spise, rydde, leke bittelitt, legging, lage matpakker, rydde, klesvask, jobbe og så legge seg. Veldig lite alenetid, men slik er det med små barn. 

Anonymkode: 4588e...eea

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt nulltoleranse (og da mener jeg nulltoleranse) for den typen syting og krangling og drama du beskriver her siden ungen var fire år. Griner du etter skjerm? Surt, da er all skjerm borte i to dager, for den slags oppførsel betyr at du er avhengig. Nekter du å rydde bort lekene som ligger utover? Ok, de lekene får du igjen i neste uke, for skal du ha ting så må du ta ansvar for dem. Tuller du og somler ved middagsbordet? Det er passe teit at du valgte å gjøre det, for det betyr bare at du kaster bort leketiden din. Klarte du å holde deg i skinnet selv om du var så forbanna at du så stjerner? FLOTT; du får ekstra lesing på sengen i kveld. Fant du en løsning uten å bli sur og begynne å mase? TOPP, da vet vi at du er en vi kan stole på. The list goes on. Resultatet er at det går månedsvis mellom hver gang barnet prøver seg på å drive på slik, og vi har det veldig fint sammen.
 

Dette har fungert så bra at da far her forleden ikke klarte å legge fra seg den runden med CS som han holdt på med (totalt tilbakefall pga corona og hjemmekontor), så tok jeg hele maskinen og la den i boden i to uker. Med fars velsignelse. For barnet må jo se at reglene gjelder for ALLE. 
 

Det er ikke sånn at familielivet BLIR koselig. Man GJØR det koselig. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Slik er jeg også oppdratt. Litt traumer etter en streng oppvekst, men et mer harmonisk hjem totalt.

Sier jeg dette til mannen sier han bare at "tidene har forandret seg" og "det der går ikke".

Anonymkode: 8097a...c00

[hippyskippy]

Kan dere ikke bytte på hvem som henter osv? De dagene mannen henter i bhg møter jeg ofte en venninne, drar på trening, setter meg på kafé med ei bok osv. Alenetid er et must for meg, ellers kveles jeg. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi har fått to fine barn som nå er blitt 5 og 8 år. Vi hadde da gledet oss veldig til å stifte familie en stund, og var veldig klare. 

Saken er bare at det har fremdeles ikke blitt så mye av det som vi hadde sett for oss og gledet oss til. Vi er selvsagt kjempe glad i barna og vi har det fint sammen, MEN det er jo så mye stress, krangling og logistikk hele tiden!

Hverdagen tar jo fullstendig overhånd med alt som må gjøres, for det første. Det er et evig stress og kav. 

Vi syntes småbarnsfasen var temmelig slitsom begge ganger, og så frem til at barna skulle bli større, slik de er blitt nå. Men nå er jo livet bare enda mer mas, med lekser på eldste, fritidsaktiviteter og vennebesøk. Vi setter pris på å gjøre ting sammen som familie, men nå den siste tiden har alt dreid seg om å leke med venner hvert ledige minutt. Et evig mas om å få gå på besøk hos noen/få besøk. 

Ellers er det evige diskusjoner om å rydde opp etter seg, dusje, legge seg om kvelden, de liker ikke middagen, de vil se mer på TV... Vi har tydelige rammer og grenser, men likevel skal alt diskuteres og mases om. 

Mannen og jeg er skikkelige slitne i hverdagen og har ikke noe kvalitetstid sammen lenger. Lite sex. Alt bare drukner i hverdagens gjøremål og konstante oppfølging av barn. Opplever ikke at vi var urealistiske før vi fikk barn, men hadde heller ikke sett for oss dette. Føler vi har gitt helt avkall på vært eget liv, og synes det er vanskelig. 

Når føler dere andre at det ble lettere og hyggeligere å være en familie? Ble det slik dere hadde sett for dere? Og hva gjorde dere for å trives best mulig med familielivet med bhg barn/småskole barn? 

TS 

Anonymkode: affc6...f06

Jeg tror utrolig mange får hodet over vann ved å få nummer to, men at utrolig mange ikke tør å vedkjenne seg den sannheten før det skjer.

Når det er sagt, den erkjennelsen hjelper jo ikke dere, med mindre dere ikke blir sterilisert nå. 

Du er ansvarlig for å kutte ut ting du merker blir slitsomt i ditt liv. Fritidsaktiviteter som er organisert er noe samfunnet rundt oss mener man bør gjøre som barn. Men det er ikke et krav!!!!! Dine barn kan ha en fullgod oppvekst uten å delta på det, så lenge dere som foreldre får dem ut av huset for å gjøre andre slags familiære/venne-aktiviteter. Da blir det du som bestemmer når og hvor det vil skje!

Barnas besøk er du allerede sjef over. Kanskje du må si nei oftere? 

Mange må være tydeligere på egne begrensninger før skuta seiler så akterut som det deres nå har gjort! 

Anonymkode: 33742...de3

[AnonymBruker]

Ha selvstendige barn tror jeg kan hjelpe. Gjør det til en vane at dere smører matpakke sammen alle fire feks

Anonymkode: 1cec5...5c4

[AnonymBruker]

Barn er en selvvalgt jobb som går 24-7 i 20 år. Et endeløst mareritt av mas plikter og bekymmer. Rasert hus og rasert økonomi. Rasert sexliv å utrolig kjedelig liv. Eneste lyspunkt er at jeg kan være på jobb fra 0700 til 1900. Da kan jeg hvertfall føle at litt av mitt liv er levelig. 

Anonymkode: 2c18c...e01

[AnonymBruker]

Uff, synes synd på dere! Håper hverdagen blir bedre snart..

Har en liten en på 8 måneder, syns småbarnsperioden er fryktelig tung, heldigvis har vi bare ønsket oss ett barn og dette har bare blitt forsterket. Elsker han høyere enn livet, men vil ikke ha flere.

Anonymkode: eaead...78f

[AnonymBruker]

Har en toåring nå, og syns det er veldig koselig 😊 vi er to foreldre som står på like mye begge to, og ungen vår er grei å ha med å gjøre.

Anonymkode: e7176...804

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Slik er jeg også oppdratt. Litt traumer etter en streng oppvekst, men et mer harmonisk hjem totalt.

Sier jeg dette til mannen sier han bare at "tidene har forandret seg" og "det der går ikke".

Anonymkode: 8097a...c00

Da har du misforstått totalt. Ingen barn blir traumatiserte av å få helt logiske, alderstilpassede konsekvenser for ønskelig og ikke ønskelig atferd. Barnet her er hverken undertrykket eller mishandlet; det får bare helt tydelige grenser, men delt tydelige, logiske forklaringer, og også helt tydelige alternativer, og derfor har ikke barnet noe problem med å akseptere det.

Anonymkode: 266f4...ffa

[AnonymBruker]

Koselig familieliv betyr ikke at det er koselig hele tiden 😄 Og hva som er koselig kan det jo også være delte meninger om, det er ikke sikkert resten av familien vil ha de kosestundene du kanskje på forhånd har sett for deg hvordan skal være....  😉  Koselige familiestunder oppnås enklest hvis de er mest mulig på barnas premisser. -Og hvis barna koser seg og er i godt humør, så kommer nok du til å kose deg også 😊 

Anonymkode: 94e58...b35

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hatt nulltoleranse (og da mener jeg nulltoleranse) for den typen syting og krangling og drama du beskriver her siden ungen var fire år. Griner du etter skjerm? Surt, da er all skjerm borte i to dager, for den slags oppførsel betyr at du er avhengig. Nekter du å rydde bort lekene som ligger utover? Ok, de lekene får du igjen i neste uke, for skal du ha ting så må du ta ansvar for dem. Tuller du og somler ved middagsbordet? Det er passe teit at du valgte å gjøre det, for det betyr bare at du kaster bort leketiden din. Klarte du å holde deg i skinnet selv om du var så forbanna at du så stjerner? FLOTT; du får ekstra lesing på sengen i kveld. Fant du en løsning uten å bli sur og begynne å mase? TOPP, da vet vi at du er en vi kan stole på. The list goes on. Resultatet er at det går månedsvis mellom hver gang barnet prøver seg på å drive på slik, og vi har det veldig fint sammen.
 

Dette har fungert så bra at da far her forleden ikke klarte å legge fra seg den runden med CS som han holdt på med (totalt tilbakefall pga corona og hjemmekontor), så tok jeg hele maskinen og la den i boden i to uker. Med fars velsignelse. For barnet må jo se at reglene gjelder for ALLE. 
 

Det er ikke sånn at familielivet BLIR koselig. Man GJØR det koselig. 

Anonymkode: 266f4...ffa

Og så blir dette flotte voksne som trenger mange år med ukentlig terapitimer fordi de har brukt hele oppveksten sin på å undertrykke egne følelser. 

Anonymkode: 7bb52...462

[Lønnesirup01]

Etter at jeg ble sammen med en mann med barn fra før har jeg observert hvordan ting har endret seg siden jeg var barn. Det er tross alt ikke SÅ lenge siden men dagliglivet ser ganske annerledes ut. Han er selvsagt skilt nå, og synes det er lettere, og det er jo trist at det er slik.

I hans tilfelle var både han og ekskona i full jobb med to barn. Det var så mye man skulle ha - det rette huset, høyt forbruk. Ingen var villige til å gå ned i stillingsprosent, selv om både dagliglivet og parforholdet trengte det. 

Begge barna var på fritidsaktiviteter non stop, og dit skulle de kjøres til og fra (barn går tydeligvis ikke lenger), og det skulle stilles opp på vakter hele tiden. I ferier og helger skal de aktiviseres, de skal alltid reise et sted, og der skal det skje ting. Hvis ikke får de "brakkesyke" ifølge foreldrene. Da jeg var liten bare kjedet jeg meg, og jeg fikk ikke plage noen med det. Det var ikke deres oppgave å underholde meg. 

Something's gotta give, tenker jeg da. Man må kutte noen hjørner. Selv om mye er bedre enn det var før, tror jeg ikke alt var det. Da min far var barn kunne hans foreldre ha venner over på et glass vin og barna tomset bare rundt under bordet. Det var nok mer bekymringsløst enn ting er nå.