Slanking, mageskinn og bukplastikk-dagboken🌟

[Yoshi1987]

45 minutter siden, addict skrev:

Nå har jeg ikke skrevet på noen dager, for her har livet virkelig slått til denne uka.... 

 

Shit hit the fan her hjemme.. 

 

Samboeren dro på vakt og jeg skulle til mamma for å få hjelp med minstejenta. Plutselig ble lille kjempesyk, måtte koronatestes og vi ble satt i karantene. Barnevakt, handling på butkken eller kontakt med noen som helst var bare å glemme. Der satt jeg alene med en 1,5-åring med 40 i feber uten å kunne løfte wtter operasjonen, men det måtte jeg jo selvfølgelig gjøre når hun var så syk. Jeg løftet og styrte alt for mye og endte opp dårlig, 3 kilo tyngre og med så mye hevelse i mage og rygg at jeg måtte gå ut 2 hakk på kompresjonsbodyen...

 

Samboeren måtte kalles hjem fra vakt og jeg var så sliten da han endelig kom hjem at jeg sovnet og sov i 12 timer i strekk.

 

Koronatesten fikk vi svar på i dag og den var negativ, men hun hadde smerter i beinet. Vi dro til legen, ungen var helt hysterisk og han ville legge henne inn på sykehuset. Nå har vi nettopp kommet hjem fra 5 timer med venting på sykehuset med åpen retur fordi det å stenge en 1,5-åring inne på et rom uten leker eller lov til å gå ut pga Korona ikke var noe de ønsket når de (heldigvis) ikke fant noe på prøvene. Nå er jeg så sykt øm, sinnsykt svær og helt utmattet, igjen.. Lille er heldigvis litt piggere og virker ikke til å ha vondt, men feberen er på tur opp så vi har på klokka på natta for å følge med. Hun var nesten oppe i 41 grader i natt.. Håper bare hun blir fort frisk 💔

 

Karantenekostholdet de siste dagene har bestått av polarbrød, takeaway, mariekjeks og kaffe. Det vi hadde i skapene og det vi hadde mulighet til å få tak i uten å bryte karantenen, med andre ord. Jeg er forsåvidt ikke spesielt stresset for akkurat det til tross for at målet har vært lavkarbo, for av og til skjer livet. Men helt ærlig, er ganske lei av livet akkurat nå 😂 og ganske lei av diett og kosthold. Skal faktisk ikke ofre det en tanke engang før på mandag. Trenger en pause fra absolutt alt! 

 

Sukk!!!!! 

Oioi!! Dette var trist! Håper lille føler seg bedre snart! Goood bedring! Og i slike stunder skjønner jeg godt at man ikke fokuserer på diett ☺

[addict]

22 minutter siden, Yoshi1987 skrev:

Oioi!! Dette var trist! Håper lille føler seg bedre snart! Goood bedring! Og i slike stunder skjønner jeg godt at man ikke fokuserer på diett ☺

Ja akkurat nå blir alt som ikke gjør livet superlett skjøvet til sides. Det hjalp veldig når samboeren kom hjem heldigvis ❤️

 

Tusen takk ❤️❤️❤️

[Gjest Albbas]

Ååherregud, det hørtes veldig tungt ut. 😱 Både mtp operasjonen og at det generelt er beintøft med syke barn, og så attpåtil alene! 😬 Supermamma! 

Masse god bedring til lille!! Så fint at du klarer å ta en pause når det trengs. 😊

[Gjest Fallabella]

Håper det går bra med lille ungen ❤️❤️❤️ Deg også så klart ❤️
 

[addict]

PÅ TIDE Å KOMME SEG OPP AV GROPA! 

 

Okei. De siste dagene har vært skikkelig rock bottom. Jeg har følt meg så utmattet, hoven og mislykket. Det å heles er en beinhard og ekstremt passiv prosess. Hodet vil så gjerne, jeg vil være mamma for jenta mi, dra på spontan Norgesferie. Dra og bade, ut på byen med jentene, stelle i hagen.

 

Og her ligger jeg. Sover 10 timer hver natt siden jeg prøvde å være alene med minste, fordi jeg er så utmattet. Har gått opp 7 cm rundt magen fordi jeg er hoven. Har fått 5 kjoler i posten jeg bestilte som jeg ikke vil prøve engang fordi jeg føler meg så FEIT. Vekta har gått opp 4 kilo. Både fordi jeg har ekstremt mye vann i kroppen akkurat nå og fordi jeg har overspist og trøstespist som en helt de siste 3 dagene. Jeg er unødvendig øm i hele kroppen, slik jeg alltid blir når jeg oppfører meg sånn.

 

Nå er det bare en ting å gjøre. Heve hodet og se framover. Vi faller alle ned i en grop av og til, men det handler vel om å ta seg sammen og innse at dette er destruktiv oppførsel. Jeg er ikke tjukk. Hevelsene vil gå over. Jeg må belage meg på å ta det med ro og lytte til kroppen. Vekta er ikke representativ for kroppen min akkurat nå og det fikk jeg jo beskjed om da jeg opererte. Å spise drittmat gjør meg ikke bedre og heller ikke glad. Og ja, rumpa mi er flat. Men det fikser jeg. Når jeg kan trene igjen. Jeg har ikke dårlig tid! 

 

Lille er forresten feberfri og har fått utslett over hele kroppen. Veldig tydelig at det er den 4. barnesykdom på gang og det er heldigvis helt ufarlig ❤️ 

[Jolene]

Vil bare sende deg en klem jeg♥️ Ting skjer, livet skjer, men hvordan vi fortsetter er opp til oss. Noen ganger trenger vi bare å ta en pause og én og én ting av gangen. Det er ikke alltid at fokuset på målet blir det viktigste, men andre ting i livet blir. For vi har jo mange nyanser hele tiden, og fokus kan også endre seg. Noen ganger endres fokus permanent, andre ganger midlertidig. Derimot er det viktig å tenke over hva man gjør når ting skjer, og pausen er over. Hva er da fokuset? Alt handler om prioriteringer, og hva som er viktig der og da. Du er sterk, og du er flink, men livet skjer uansett hvor mye vi prøver å beholde kontrollen. Noen ganger har vi ikke kontroll, og da kommer også alle de destruktive tankene. Da er det viktig å tenke over at det faktisk også er destruktive tanker. Ingen er superhelt, supermamma eller superpartner 24/7♥️

[Navani]

Godt at det går bedre med lille ❤️ Det er ikke rart kroppen din føles slik etter den runden der, å presse seg i din situasjon er jo helt krise! Ikke at du hadde et valg, man må jo bare når barna er syke og du var alene.

Jeg har vært utmattet i halvannet år ++ selv, og forstår veldig godt hva du mener med at det frister å være spontan, gjøre noe, bare være med. Du gjør helt rett i å fortsette å hvile. Vil råde deg til å kjenne nøye etter. Hvis du gjør en aktivitet (lage middag, brette klær, hva enn) og kjenner du begynner å bli sliten, så må du gi deg med en gang. Du skal helst gi deg før du får den følelsen også, men det tar tid å lære seg å kjenne etter, og håper du er ferdig med utmattelse før du lærer deg det  Jo snillere du klarer å være med deg selv nå, jo kortere tid bruker kroppen på å lege seg. 

[niffin]

Livet treffer med full fart noen ganger altså ❤️ Det aller viktigste er jo at datternen har det bedre, også er det jo fint at du reflekterer over hvordan du har det og hvorfor du gjør som du gjør. Det er jo bare en liten grop, så når du orker er det jo bare å hente frem litt fart og hoppe ut av den igjen. Du er jo supermamma som klarer å være nyoperert og være der for familien, det er jo sinnsykt bra! Også er det lov å stelle pent med seg selv, du er jo bare menneskelig. Heier på deg ❤️ 

[addict]

På 19.7.2020 den 19.53, Jolene skrev:

Vil bare sende deg en klem jeg♥️ Ting skjer, livet skjer, men hvordan vi fortsetter er opp til oss. Noen ganger trenger vi bare å ta en pause og én og én ting av gangen. Det er ikke alltid at fokuset på målet blir det viktigste, men andre ting i livet blir. For vi har jo mange nyanser hele tiden, og fokus kan også endre seg. Noen ganger endres fokus permanent, andre ganger midlertidig. Derimot er det viktig å tenke over hva man gjør når ting skjer, og pausen er over. Hva er da fokuset? Alt handler om prioriteringer, og hva som er viktig der og da. Du er sterk, og du er flink, men livet skjer uansett hvor mye vi prøver å beholde kontrollen. Noen ganger har vi ikke kontroll, og da kommer også alle de destruktive tankene. Da er det viktig å tenke over at det faktisk også er destruktive tanker. Ingen er superhelt, supermamma eller superpartner 24/7♥️

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive så fine og kloke ord ❤️ jeg setter pris på det!

På 19.7.2020 den 21.06, Navani skrev:

Godt at det går bedre med lille ❤️ Det er ikke rart kroppen din føles slik etter den runden der, å presse seg i din situasjon er jo helt krise! Ikke at du hadde et valg, man må jo bare når barna er syke og du var alene.

Jeg har vært utmattet i halvannet år ++ selv, og forstår veldig godt hva du mener med at det frister å være spontan, gjøre noe, bare være med. Du gjør helt rett i å fortsette å hvile. Vil råde deg til å kjenne nøye etter. Hvis du gjør en aktivitet (lage middag, brette klær, hva enn) og kjenner du begynner å bli sliten, så må du gi deg med en gang. Du skal helst gi deg før du får den følelsen også, men det tar tid å lære seg å kjenne etter, og håper du er ferdig med utmattelse før du lærer deg det  Jo snillere du klarer å være med deg selv nå, jo kortere tid bruker kroppen på å lege seg. 

Takk for gode råd! Ting har heldigvis blitt bedre nå 😊 er du frisk igjen etter utmattelsen? 

 

På 20.7.2020 den 14.17, niffin skrev:

Livet treffer med full fart noen ganger altså ❤️ Det aller viktigste er jo at datternen har det bedre, også er det jo fint at du reflekterer over hvordan du har det og hvorfor du gjør som du gjør. Det er jo bare en liten grop, så når du orker er det jo bare å hente frem litt fart og hoppe ut av den igjen. Du er jo supermamma som klarer å være nyoperert og være der for familien, det er jo sinnsykt bra! Også er det lov å stelle pent med seg selv, du er jo bare menneskelig. Heier på deg ❤️ 

Takk fine du! ❤️ Som du sier, gropa var ikke så dyp. Jeg tenker at vi som er i den prosessen vi er i må bli litt og litt flinkere til å gjengkjenne gamle vaner for hver gang. Hva er å senke skuldrene og hva er gamle vaner? Førstnevnte er definitivt lov. Nr 2 er skummel hvis man ikke gjenkjenner det. Det skal mye mer kraft til for å snu hele skuta enn å justere kursen 😊

[addict]

De fine meldingene deres betyr så mye! 

Tok en liten pause fra dagboka etter det siste innlegget. Ikke at det er så mye å skrive om generelt sett, men jeg trengte noen dager på å komme meg ut av den negative spiralen. Nå er jeg på god veg igjen! Å lese meldingene deres var utrolig fint, et skikkelig lysglimt i hverdagen 😊 

 

I dag begynte jeg på jobb igjen. Har startet på 50% for å få en rolig start, og det gikk forsåvidt greit. Eller. Jeg sov en time når jeg kom hjem og ligger i senga nå, ble sinnsykt sliten. Ble ganske øm i ryggen i løpet av dagen så jeg tok en paracet. Jeg står for det meste mens jeg jobber for å ikke få press på magen og det har fungert greit, men det er såklart en overgang fra å ligge i ro mesteparten av dagen.

 

Jeg tror nok jeg kunne vært sykemeldt lengre, men samtidig så er det psykiske aspektet også en faktor. Jeg blir fort veldig nede av å ikke være produktiv og å ha ting å gjøre. Har såklart snakket med klinikken hvor jeg opererte om det også, og de sier at jeg må kjenne på det selv 😊 prøver ut uka, så får vi se hvordan dagene blir framover.

 

Det å starte på jobb igjen er utrolig morsomt mtp at ingen der har sett meg siden korona eller etter operasjonen. Vi har hatt hjemmekontor siden 13. mars og jeg har i mellomtiden gått ned 15 kilo. Da jeg gikk ned de første 15 kiloene så gikk jeg fra veldig tjukk til mindre tjukk så det var ikke så mange som merket det. De siste 15 var de som tok meg fra overvektig til normalvektig, og de vises betraktelig bedre. Det har vært noen jaw-drop-øyeblikk fra kolleger og det er jo veldig artig! Og litt ubehagelig når det blir for mye fokus på det 🙈

[Navani]

Så bra du kan jobbe litt, det hjelper nok på psyken ja  Jeg er ganske lik. Det er godt å kunne gjøre litt.

Jeg er ikke frisk nei, men jeg er på bedringens vei. Sakte, men sikkert. For bare noen måneder siden måtte jeg velge mellom dusj eller besøk eller lage mat en dag, så var jeg gåen. I dag kan jeg jobbe et par timer, lage middag, gjøre lett husarbeid, og kanskje trene litt. Får generelt ikke de store kræsjene, men lytter til kroppen. Det er frustrerende å ikke kunne gjøre alt, men jeg skynder meg langsomt. Det jeg gjør fungerer jo, så håper å være tilnærmet normal i løpet av kanskje et år eller noe sånt. Får bare se

Du er nok straks i farta igjen da, krysser fingrene 😄 

[addict]

2 timer siden, Navani skrev:

Så bra du kan jobbe litt, det hjelper nok på psyken ja  Jeg er ganske lik. Det er godt å kunne gjøre litt.

Jeg er ikke frisk nei, men jeg er på bedringens vei. Sakte, men sikkert. For bare noen måneder siden måtte jeg velge mellom dusj eller besøk eller lage mat en dag, så var jeg gåen. I dag kan jeg jobbe et par timer, lage middag, gjøre lett husarbeid, og kanskje trene litt. Får generelt ikke de store kræsjene, men lytter til kroppen. Det er frustrerende å ikke kunne gjøre alt, men jeg skynder meg langsomt. Det jeg gjør fungerer jo, så håper å være tilnærmet normal i løpet av kanskje et år eller noe sånt. Får bare se

Du er nok straks i farta igjen da, krysser fingrene 😄 

Håper det går vegen og at du er der fortere enn forventet ❤️

[missus]

Hei @addict! Jeg har fulgt deg en stund nå, og må bare si at du er inspirerende og motiverende, og jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver😊

Jeg ville bare legge igjen noen ord, og fortelle at du motiverer meg! Jeg er inne og ser etter nye innlegg fra deg og de andre som skriver treningsdagbok, og blir like skuffet hver gang det ikke er noe nytt🤭

Stå på videre, du ser råbra ut! Vil og legge til at jeg synes du virker som en flott person😊

[Navani]

På 22.7.2020 den 21.19, addict skrev:

Håper det går vegen og at du er der fortere enn forventet ❤️

Takk, du er god ❤️ Håper du snart er helt frisk fra operasjonen din også, og at du føler deg mindre øm og oppblåst nå!

[addict]

6 timer siden, missus skrev:

Hei @addict! Jeg har fulgt deg en stund nå, og må bare si at du er inspirerende og motiverende, og jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver😊

Jeg ville bare legge igjen noen ord, og fortelle at du motiverer meg! Jeg er inne og ser etter nye innlegg fra deg og de andre som skriver treningsdagbok, og blir like skuffet hver gang det ikke er noe nytt🤭

Stå på videre, du ser råbra ut! Vil og legge til at jeg synes du virker som en flott person😊

Hei! Nå smilte jeg fra øre til øre. Takk for at du tok deg tid til å kommentere! Det føles litt ekstra sårbart å dele, spesielt når jeg legger ut bilder. Da betyr fine ord veldig mye 😊

 

 

[Gjest Fallabella]

Ønsker deg og dine en god helg ❤️❤️ 

Selv stikker jeg på date igjen 😂 blir stressa  av det jeg altså og en fordel med det er at lysten til å stappe mat forsvinner 👏👏 
 

[addict]

1 time siden, Fallabella skrev:

Ønsker deg og dine en god helg ❤️❤️ 

Selv stikker jeg på date igjen 😂 blir stressa  av det jeg altså og en fordel med det er at lysten til å stappe mat forsvinner 👏👏 
 

Er det samme fyren? 😎😎😎

God helg til deg og ⭐

[addict]

Å elske det man ser i speilet.. 

Jeg hadde et øyeblikk med lite hevelse nå på morgenen og tenkte at WOW se på magen min! Jeg må få tatt et bilde! 

 

Jeg startet med et bilde. Og slettet det. Fordi når jeg så på det så så armen min for stor ut. Bh-valken syntes. Jeg så litt bred ut. Nei der vistes hevelsen på ryggen.

 

Jeg tok sikkert 10 bilder før jeg dristet meg til å sende et til de nærmeste på Snapchat. Også måtte jeg inn og se på det igjen fordi jeg ble usikker på om det så bra nok ut og var redd for at jeg hadde driti meg ut. 

 

"Alle" sier at vekttap er hardt, men jeg tror ikke alle klarer å forstå hva som kanskje er det værste. Ikke det å avstå fra sjokolade, men det å få hodet til å følge etter. Det å sammenligne meg selv med andre, tenke at det ikke er bra nok, at jeg burde vært tynnere, at jeg ikke er ferdig med å slanke meg enda, at jeg er redd for å falle tilbake i gamle spor. Følelsen av å være mislykket fordi jeg ikke kan trene enda, at rumpa er pinlig flat, at lårene fortsatt har mye løs hud.

 

Også tenkte jeg likevel et lite sekund at shit jeg elsker det jeg ser i speilet. Men hva er det jeg elsker? At jeg har flat mage?

 

Jeg føler jeg er min største kritiker. Kanskje vi alle er det. At jeg ikke er verdig før jeg er i mål. Men det er jo bare tull, for hva har jeg egentlig fått til? 

 

🌿 Jeg har gått ned 30 kilo. 30 kilo er nesten vekta på hele 10-åringen min. Hodet mitt kan hvis JEG bestemmer meg for det. 

🌿 Jeg har tatt grep om helsa mi. Jeg er normalvektig og har en normal omkrets rundt magen. Jeg har lagt et grunnlag for å leve et sunt liv videre. 

🌿 Jeg er mor til 2 nydelige barn, og de har jeg bært fram til tross for grusomme svangerskap. De er trygge og fine mennesker som vet at de er høyt elsket. 

🌿 Jeg er ønsket på jobben min på grunn av personligheten min og at jeg tilfører positivitet og liv i andres hverdag. Tenk det!

🌿 Jeg har ikke utdanning, men jeg har jobbet meg opp fra bunnen av og har en lønn jeg kan leve greit av fordi jeg er sabla god i jobben min.

🌿 Jeg har en mann som elsker meg for den jeg er uansett hvordan jeg ser ut - fordi jeg gir han noe i livet hans som han synes er fantastisk å ha rundt seg. 

🌿 Jeg jobber hver dag med å ha god selvinnsikt slik at jeg kan være ærlig med meg selv og forstå konsekvensene av mine handlinger i alle situasjoner. Akkurat det har jeg jobbet ekstremt hardt for og det er ikke en selvfølge, og jeg kommer nok aldri i mål 100%.

 

Ingen av disse oppnåelsene har noe med hvordan jeg ser ut å gjøre. Bortsett fra helse-faktorene så er det faktisk kvaliteter som er kontinuerlige uansett hvordan jeg ser ut og veier.

 

Mitt løfte til meg selv:

Jeg skal bli litt flinkere til å tenke at jeg er bra og at det jeg har gjort og det jeg gjør er bra. Er man i en grop så hjelper det ikke å grave dypere. Det hjelper heller ikke å sitte på ræva i gropa og vente på at man veier 5 kilo mindre før man prøver å komme seg opp.

 

 

Endret 25. juli 2020 av addict

[Gjest Fallabella]

18 timer siden, addict skrev:

Er det samme fyren? 😎😎😎

God helg til deg og ⭐

Takk 😊😊 Ja samme, veldig fin fyr 🥰🥰

Tror du f ikke vekta viste 63kg blank når jeg kom hjem nå..!!! Det er ingen tvil om at det vi driver med nytter på tross av Berg og dalbaner. 

 

[addict]

8 minutter siden, Fallabella skrev:

Takk 😊😊 Ja samme, veldig fin fyr 🥰🥰

Tror du f ikke vekta viste 63kg blank når jeg kom hjem nå..!!! Det er ingen tvil om at det vi driver med nytter på tross av Berg og dalbaner. 

 

Så bra, gratulerer med både fyr og vekt! 😍