Hjemmeværende kone

[Hr Solbakken]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal den hjemmeværene spare av, tenkte du?

Anonymkode: 16f4c...f65

Som jeg nevnte innledningsvis, så må mannen i en slikt familie forsørge dem begge. I praksis må da lønna deles på to etter at alle de faste utgiftene er betalt. Kan vel da overføre dette fast inn på hver sin konto.

Om man da sparer hver for seg, eller setter av penger som en del av fellesutgiftene inn på felleskonto sparekonto, kan vel være alternativer her. Hvis man har veldig forskjellig økonomisk sans, kan det være at man bør spare hver for seg. Men her er jeg mer usikker på hva som kan fungere best.

[Hr Solbakken]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

KG sier "NEI", jeg sier "JA, men...". 

Selv var jeg hjemmeværende i et tiår. Fra vi giftet oss til begge barna hadde begynt på skolen. Det var supert å være hjemmemamma, hadde fantastiske år med barna. De gikk også i barnehage, men da med korte dager. På den måten fikk jeg tatt store deler av huset og utsiden av huset uten å ha barna hengende i beina mine. Jeg bygget også flere murer, bygget garasje, flisela diverse vegger og gulv +++. Mannen min kalte meg bare "polakken", da det var jeg som gjorde omtrent ALT. Jeg tok meg av snømåking og gressklipping også. Mannen jobbet mye og reiste også en del, så jeg kunne likeså godt ta meg av de klassiske manneoppgavene. Det funket greit. 

Helt til den dagen jeg ble sprø. Ti år uten kollegaer eller utfordrende oppgaver holdt på å ta knekken på meg. Ingen mulighet til å ha lunsj, julebord eller kick-off med kollegaer. Mens mannen hadde et rikt sosialt liv på jobb, hadde jeg dager hvor barna var min eneste kilde til samtaler. Så klart, man kan gå sammen med andre mødre, men de aller fleste går rett i jobb igjen etter endt permisjon. Så jeg kjente mye på ensomheten.

Og så; brannfakkelen du helst ikke vil høre om: kjedsomhet og ensomhet drev meg inn i armene på en annen. Som frustrert husfrue hadde jeg hatt nok av tid til å fantasere og kikke meg litt rundt etter litt oppmerksomhet. For mannen var på jobb fra morgen til sent på kveld. Så jeg fant meg noen å tilbringe noen timer med i uka, og han bodde ikke langt unna. Så det ble...et slags forhold over lengre tid. Og det ga meg uendelig mye å ha lange samtaler med vedkommende, samt drive visse aktiviteter som absolutt ikke var innafor.

Det kom en tid hvor jeg la alt på bordet, og vi ble separert. Jeg kom meg ut i jobb, tjente greit til å klare meg, og jeg kjente at jeg levde igjen. Ikke noe mer husslave som tar hele støten alene. Min eksmann har måttet lære seg husvask og klesvask, og han har måttet kutte betraktelig på jobbingen. Han har også i ettertid sagt seg enig i at det var urettferdig å la meg stå alene med alt, og han ante ikke hvor mye oppfølging det var med foreldremøte, lekser og aktiviteter. Han har vokst enormt på å ta mer ansvar for alt. Og jeg har vokst enormt på å ta ansvar for egen økonomi. Det kjennes langt bedre å tjene penger enn å få ukelønn, for å si det sånn.

Så mitt svar: JA, men ikke bruk ei fremtidig kone til å ta hele støten. Hun har også rett på "fri" i helgene og på ettermiddagene, og da må kanskje du ta støyten med oppvask, barn som må oppdras og snø som må skuffes. Hun skal ikke fungere som ei underbetalt hushjelp heller. 

Anonymkode: dbb1c...ada

Takk for rådet. Det er en erfaring absolutt verdt å ta med seg.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, theTitanic skrev:

Det var mye bra i 1955.

Ja, særlig når det gjaldt kvinnenes stilling i samfunnet?

Anonymkode: 2fe87...f7c

[Trøndere1]

Samfunnet i dag er ikke rigget for dette. Særlig med tanke på økonomi og pensjon sett opp mot samlivsbrudd.  Samfunnet er lagt opp til full jobb i 40 år. Og sånn bør det være. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Så i et slikt forhold trur du ikke begge kan være intellektuelle og spennende mennesker, og ha gode samtaler med hverandre?

Selvfølgelig ikke. Går du hjemme, er mulighetene for intellektuell og personlig utvikling sterkt begrenset. Jeg tjener mer enn godt nok til å ha min samboer hjemme på heltid, men jeg kunne aldri vært sammen med en person som kunne tenke seg et slikt liv. 

Anonymkode: 2fe87...f7c

[Hr Solbakken]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er uaktuelt siden all fortjeneste sitter mannen med både økonomisk og pensjonsordning. 

Hvis det skulle gå til slik du vil ha det til, så må du rett og slett lønne din hjemmeværende kone slik at hun vil få en fortjeneste ved pensjonsordning,  og egen inntekt. 

Anonymkode: b87ee...e70

Jeg tror det må henge sammen økonomisk for at slike familieforhold skal fungere godt. Pensjonssystemet burde derfor vært endret slik at barnepass i hjemmet gir pensjonspoeng.

Synes det blir litt feil å si "lønne konen". Hun er jo ikke ansatt, man er jo sammen om å danne og drive en familie, bare at her har partene forskjellige oppgaver. Lønna deles på to etter at faste utgifter er betalt.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hr Solbakken skrev:

Jeg tror det må henge sammen økonomisk for at slike familieforhold skal fungere godt. Pensjonssystemet burde derfor vært endret slik at barnepass i hjemmet gir pensjonspoeng.

Synes det blir litt feil å si "lønne konen". Hun er jo ikke ansatt, man er jo sammen om å danne og drive en familie, bare at her har partene forskjellige oppgaver. Lønna deles på to etter at faste utgifter er betalt.

Hva tenker du om at kona «går ut på dato» i arbeidsmarkedet? 
Vil slite med å finne seg noe attraktivt etter mange år utenfor arbeidslivet, og dersom hun er så heldig å få noe starter hun nederst på karrierestigen med luselønn sammelignet med jevnaldrende. Og mister dermed mulighet til å gjøre karriere selv. 

Anonymkode: 0b34b...bde

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hr Solbakken skrev:

Jeg tror det må henge sammen økonomisk for at slike familieforhold skal fungere godt. Pensjonssystemet burde derfor vært endret slik at barnepass i hjemmet gir pensjonspoeng.

Synes det blir litt feil å si "lønne konen". Hun er jo ikke ansatt, man er jo sammen om å danne og drive en familie, bare at her har partene forskjellige oppgaver. Lønna deles på to etter at faste utgifter er betalt.

Barnepass i hjemmet gir pensjonspoeng i dag. For barn under syv år.

Anonymkode: 7c2ce...654

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr Solbakken skrev:

Mulig jeg er litt gammeldags, men jeg kunne ønske meg en hjemmeværende kone.

Ser mange fordeler ved at mannen jobber fast for å forsørge familien og kona er hjemme for å passe barna, lage mat og vaske. I dagens samfunn når begge parter skal jobbe fulltid ute, blir det mer jobb totalt sett når husarbeidet skal gjøres på kvelden. Begge blir slitne og får mindre overskudd til hverandre, barna og livet ellers.

Når jeg mener at konen da må ta husarbeidet, mener jeg selvfølgelig ikke at det er fritt frem for mannen å rote og slenge sokker overalt. Jeg selv er i utgangspunktet ganske ryddig av meg, og finner det naturlig at menn hjelper til slik at det ikke blir unødvendig rotete. Talerkner settes i oppvaskmaskina etter bruk og man slår på maskina når den er full osv. Og mannen kan gjerne hjelpe til med å lage middagen i helgene, men ordningen må bli slik at kona er ansvarlig for mesteparten av husarbeidet.

Økonomisk må det også henge sammen. Siden mannen er ansvarlig for å skaffe inntekt til familien, må lønna deles med kona. Da er det naturlig at lønna deles likt etter at alle faste utgifter er betalt.

Hva sier KG til dette? Er dette blitt helt uaktuelt i dagens samfunn?

Jeg tenker selv at om jeg skulle hatt barn, så ville jeg vært hjemme med de ganske lenge. Type iallefall til de begynte på barneskolen, om ikke lengre. Dette er fordi jeg selv voks opp med en hjemmeværende mor og ser hvordan det kan være svært positivt for oppveksten til barna. Det ville føles unaturlig at jeg skulle jobbe 100% og min potensielle mann oppdra barna mens jeg arbeidet. Dette fordi jeg som mor er, naturligvis, mer knyttet til mitt avkom enn det faren er. Og ikke prøv å krangle på det her, livet skapes i mor og kommer ut av mor. Det sier seg selv. Men ja, å være hjemmeværende mor vil ikke gå om mannen ikke tjener nok til å forsørge hele familien. Min far tjente bare bedre og bedre for hvert år som gikk, og han tjente så godt at han kunne forsørget to familier. Det var med andre ord gunstig for min mor å være hjemmeværende, og bruke all sin tid på oss. Min mor har tatt alt av husarbeid, laget all middag, gjort alt for oss barn, og sin mann, som på sett og vis oppførte seg som et barn. Min mor har det ikke så bra i dag, hun er bitter av mange grunner, ulykkelig og fortvilet over sin livssituasjon. Tror ting hadde vært annerledes om hun ikke var hjemmeværende mor i mange år, og faktisk tok utdannelse og skaffet seg arbeid, tjente sine egne penger og sparte til pensjon. Jeg tror hun angrer på at hun var hjemme med oss så mye som hun var, men noen ganger sier hun at det var det som passet best. Jeg vet ikke. 

Personlig skal jeg ikke ha barn. Tenker at folk gjør som de vil. At du ønsker en hjemmeværende kone er greit nok, men ikke si det på første date, jeg tror du kan skremme bort ca. alle norske kvinner i dagens samfunn. Vi er litt for selvstendige, og de fleste liker å jobbe og trives i jobben sin og ønsker ikke gå hjemme i årevis med skrikerunger. Jeg fatter ikke at noen orker å være hjemmeværende, men nå er ikke jeg glad i barn så kan ha litt med det å gjøre. 

Kan du forsørge familien din + litt til? Du er klar over at konen din sannsynligvis vil bli ulykkelig når hun blir eldre, fordi hun har bevilget hele sitt liv til å oppdra sine barn + deg? For du blir jo som et barn du også. Hun vasker klærne dine, rydder opp etter middagen din, vasker gulvet du går på. Min far var aldri takknemlig ovenfor min mor, og jeg syns det er helt forferdelig. Mor var en heltinne uten like og at hun orket, det fatter jeg ikke. Så håper du kommer til å verdsette din kommende kone om hun blir hushjelp i tillegg til mor og kone. Ikke frekt ment, det er bare slik det blir. 

Anonymkode: 11c82...59a

[Gjest Frøken Diamant]

Jeg hadde det slik mens barna var små.Var hjemme til de begynte på skolen.

Nå jobber jeg deltid så jeg har fortsatt mye tid til barna selv om de nå er ungdommer.

Barna mine har satt utrolig pris på å alltid ha meg hjemme og at jeg har brukt mye tid på dem.

Så ja,jeg digget den løsningen vi hadde,og skulle gjerne vært hjemmeværende igjen😊

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr Solbakken skrev:

Ja, å ha en buffer mot uforutsette hendelser alltid bør være på plass, noe annet er egentlig uansvarlig. Enten må partene sparer hver for seg, eller sparer på en felles konto. Autrotrekk på lønna til sparekonto.

Men kona får jo ikke spart, for hun har ikke inntekt. Derfor jeg skriver at mannen må fikse dette. 

Anonymkode: e1b22...0ae

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Husk pensjonssparing for kona, da.

Anonymkode: 16f4c...f65

Viktig punkt. 

Om begge ønsker at hun er hjemme er det greit, men da må det også settes av i pensjonssparing til henne. 

Noe det forøvrig også bør dersom ene jobber deltid mens barna er små. 

Anonymkode: b0f74...cde

[CabinCruiser]

1 time siden, Hr Solbakken skrev:

Mulig jeg er litt gammeldags, men jeg kunne ønske meg en hjemmeværende kone.

Ser mange fordeler ved at mannen jobber fast for å forsørge familien og kona er hjemme for å passe barna, lage mat og vaske. I dagens samfunn når begge parter skal jobbe fulltid ute, blir det mer jobb totalt sett når husarbeidet skal gjøres på kvelden. Begge blir slitne og får mindre overskudd til hverandre, barna og livet ellers.

Når jeg mener at konen da må ta husarbeidet, mener jeg selvfølgelig ikke at det er fritt frem for mannen å rote og slenge sokker overalt. Jeg selv er i utgangspunktet ganske ryddig av meg, og finner det naturlig at menn hjelper til slik at det ikke blir unødvendig rotete. Talerkner settes i oppvaskmaskina etter bruk og man slår på maskina når den er full osv. Og mannen kan gjerne hjelpe til med å lage middagen i helgene, men ordningen må bli slik at kona er ansvarlig for mesteparten av husarbeidet.

Økonomisk må det også henge sammen. Siden mannen er ansvarlig for å skaffe inntekt til familien, må lønna deles med kona. Da er det naturlig at lønna deles likt etter at alle faste utgifter er betalt.

Hva sier KG til dette? Er dette blitt helt uaktuelt i dagens samfunn?

Men da kan jo du være hjemme og sette tallerkener i oppvaskmaskina da, så kan hun tjene penger. Det blir jo rettferdig og du får det som du vil med overskudd og barn som trives.

[AnonymBruker]

Mange kunne tenke seg noe slikt, men jeg tror ikke det er bra å havne helt utenfor arbeidslivet. Det er viktig med et eget sosialt liv og for selvfølelsen. Kunne gjerne tatt alt med hus, og jobbet 40 eller 50%. Men det er viktig for samholdet og forelskelsen og ikke ha "alt" med barna selv men å se at far er like engasjert i barnas liv. 

Anonymkode: 16903...c05

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kunne jeg absolutt tenkt meg, kunne eventuelt jobbet litt som frivillig og ellers passet barna, holdt orden i huset og lagd mat. Om noen år når mannen min går opp betydelig i lønn kommer jeg til å gå ned til en mye mindre stillingsbrøk og være delvis hjemmeværende. Elsker å være med barna, lage mat og bake og holde hjemmet vårt rent og pent. 

Anonymkode: 67af3...58a

Men hvor mange år har du tenkt å ha små barn? 

Anonymkode: 2fb83...06b

[Hr Solbakken]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.......

Kan du forsørge familien din + litt til? Du er klar over at konen din sannsynligvis vil bli ulykkelig når hun blir eldre, fordi hun har bevilget hele sitt liv til å oppdra sine barn + deg? For du blir jo som et barn du også. Hun vasker klærne dine, rydder opp etter middagen din, vasker gulvet du går på. Min far var aldri takknemlig ovenfor min mor, og jeg syns det er helt forferdelig. Mor var en heltinne uten like og at hun orket, det fatter jeg ikke. Så håper du kommer til å verdsette din kommende kone om hun blir hushjelp i tillegg til mor og kone. Ikke frekt ment, det er bare slik det blir. 

Anonymkode: 11c82...59a

At konen vil bli ulykkelig i et slikt forhold, kan du ikke si ubetinget.

Nå er det slik at resten av slekta min lever hovedsakelig i ganske tradisjonelt familiemønster. Og etter det jeg har observert virker dem alle over gjennomsnittlig lykkelig. Det er veldig få som ha skilt seg. Jeg har onkler og tanter som har vært sammen i over 40+ år, så dette har nå fungert for dem. Tantene har ikke bare vært hjemmeværende, men også hatt fulltids og deltidsjobber innimellom.

Og selv om dem har vært hjemme i lengre perioder, så virker det som dem har att et sosialt liv ellers i bygda. Men det er mulig slike liv fungerer bedre på landsbygda enn i en bygård.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hr Solbakken skrev:

At konen vil bli ulykkelig i et slikt forhold, kan du ikke si ubetinget.

Nå er det slik at resten av slekta min lever hovedsakelig i ganske tradisjonelt familiemønster. Og etter det jeg har observert virker dem alle over gjennomsnittlig lykkelig. Det er veldig få som ha skilt seg. Jeg har onkler og tanter som har vært sammen i over 40+ år, så dette har nå fungert for dem. Tantene har ikke bare vært hjemmeværende, men også hatt fulltids og deltidsjobber innimellom.

Og selv om dem har vært hjemme i lengre perioder, så virker det som dem har att et sosialt liv ellers i bygda. Men det er mulig slike liv fungerer bedre på landsbygda enn i en bygård.

At de ikke har skilt seg kan være fordi de ikke vet hvordan de skal klare det, og fordi kvinnen ikke har opparbeidet egen inntekt og står utenfor arbeidslivet. Hvordan skal hun klare seg? Min mor har ikke skilt seg fra min far, nettopp fordi hun ikke aner hvor hun skal begynne. Hun har ikke noe levebrød. De er dypt ulykkelige og har ikke snakket sammen på ca. 2 år. Utad virker de helt normale. Jeg kan ikke si ubetinget at konen vil bli ulykkelig, nei, men det å være hjemmeværende mor er ganske krevende og jeg får inntrykk av at hjemmeværende mødre ikke får den respekten de fortjener, spesielt av sine menn. Noe jeg vil se for meg som kan være typisk er at mannen er grinete og sur etter en lang dag på jobb, og så kommer han hjem til sin sure kone som er lei av at ungene skriker hele dagen. Så blir det en konkurranse om hvem som har det verst, og det ender med at mannen vinner fordi det er han som har penger til sukker på grøten...... 

Jeg tror du skjønner hva jeg vil frem til - det å ha en hjemmeværende kone er ikke så enkelt som en skal ha det til. Og jeg syns hjemmeværende mødre fortjener ros og respekt for jobben de gjør. Personlig syns jeg det virker som en skikkelig drittjobb, og tenker nok at de som er hjemmeværende ofte blir drittlei, spesielt i perioder hvor barna er vanskelige å ha med å gjøre, trassalder osv, mannen er sur og grinete fordi han jobber dagen lang og ikke får sex fordi kona er lei.... Ja, du skjønner hva jeg mener.  Elsk din kone og ta vare på henne, respekter henne og vær med henne gjennom godt og vondt så går det nok fint at hun er hjemme med ungene. 

Anonymkode: 11c82...59a

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende, og elsker det! Gjør alt husarbeid, handler alt av matvarer og har bestandig middagen klar til mannen kommer hjem.Jeg kjeder meg ikke et eneste sekund, og elsker å ordne i huset. Jeg går lange turer med hunden, og er bestandig hjemme til ungene kommer fra skolen. Jobbet i eget firma i mange år før jeg bestemte meg for å bli hjemmeværende, har ikke angret et eneste sekund. 

Anonymkode: 0130f...a05

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr Solbakken skrev:

 

Det er et godt poeng. Samfunnet har på en måte ikke innrettet pensjonsreglene for slike typer familier. Det burde vært en ordning som gjør at hjemmeværende partner får opptjent pensjonspoeng for tiden man er hjemme med barna.

Man kan ikke belønne friske folk for å gå hjemme og slenge.

Anonymkode: 726f8...07a

[Skogkatten]

1 time siden, theTitanic skrev:

Det hørtes ut som en sannhet med modifikasjoner..  nå for tiden skal du være temmelig uegnet for å ikke få noe omsorg ved brudd. Retningslinjene tar utgangspunkt i 50/50 og det er snakk om at dette skal bli pålagt innført hovedregel med mindre en av partene er totalt uegnet til å ha omsorg. 

Det er en viss sannhet i det vedkommende sier. Jeg kaller det "mannefella". Om mor tar alt med barna så har hun også gode kort på hånden når omsorg skal fordeles ved samlivsbrudd. Jeg kjenner et par mannlige advokater, og til tross for at de tjener mer enn sine partnere og har perioder hvor de vanskelig kan unnværes på jobb så gjør de valg som gir dem mye tid med barna sine, enten det er å ta de fleste sykt barn dagene, å gå tidlig for å hente i barnehage eller ta hjemmekontor, fordi de vet hvordan barnefordelingssaker kan se ut. Om mor er hjemmeværende en periode eller går ned i stilling, om hun tar alle sykt barn dager, følger til lege og tannlege, kommer sent og går tidlig for levere og hente, deltar på alle foreldremøter alene og alt annet som følger med fordi fars jobb er så mye viktigere og han er så uunnværlig, så har mor også en veldig sterk sak når forholdet går i oppløsning. Når jussen kommer inn i bildet så tas det lite hensyn til det sentimentale, for disse fedrene er jo glade i barna sine, det viser de gjennom hvor hardt de er villige til å kjempe, det er det som finnes dokumentert som vektlegges. Og når mor gjennom handlinger har vist omsorg og tilknytning mens far har tatt den koselige leken på kvelden, om i det hele tatt det, så kan fort mor få hovedomsorgen. Selvsagt skjer ikke det i alle slike saker, men når jeg hører menn som syter over at menn diskrimineres i barnefordelingssaker så skal jeg innrømme at jeg tenker mitt.