Hjemmeværende kone

[AnonymBruker]

Da må hun i så fall være enig i det, og trives med det. Ellers vil hun kjede livet av seg, og dra ut på eventyr med andre menn. Mange ufrivillige husmødre har gjort dette gjennom tidene. Men hvis hun vil være husmor, så er det ikke noe problem. ☺️ 

Anonymkode: 3efbd...b2b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Hr Solbakken said:

Ja, å ha en buffer mot uforutsette hendelser alltid bør være på plass, noe annet er egentlig uansvarlig. Enten må partene sparer hver for seg, eller sparer på en felles konto. Autrotrekk på lønna til sparekonto.

Hva skal den hjemmeværene spare av, tenkte du?

Anonymkode: 16f4c...f65

[AnonymBruker]

KG sier "NEI", jeg sier "JA, men...". 

Selv var jeg hjemmeværende i et tiår. Fra vi giftet oss til begge barna hadde begynt på skolen. Det var supert å være hjemmemamma, hadde fantastiske år med barna. De gikk også i barnehage, men da med korte dager. På den måten fikk jeg tatt store deler av huset og utsiden av huset uten å ha barna hengende i beina mine. Jeg bygget også flere murer, bygget garasje, flisela diverse vegger og gulv +++. Mannen min kalte meg bare "polakken", da det var jeg som gjorde omtrent ALT. Jeg tok meg av snømåking og gressklipping også. Mannen jobbet mye og reiste også en del, så jeg kunne likeså godt ta meg av de klassiske manneoppgavene. Det funket greit. 

Helt til den dagen jeg ble sprø. Ti år uten kollegaer eller utfordrende oppgaver holdt på å ta knekken på meg. Ingen mulighet til å ha lunsj, julebord eller kick-off med kollegaer. Mens mannen hadde et rikt sosialt liv på jobb, hadde jeg dager hvor barna var min eneste kilde til samtaler. Så klart, man kan gå sammen med andre mødre, men de aller fleste går rett i jobb igjen etter endt permisjon. Så jeg kjente mye på ensomheten.

Og så; brannfakkelen du helst ikke vil høre om: kjedsomhet og ensomhet drev meg inn i armene på en annen. Som frustrert husfrue hadde jeg hatt nok av tid til å fantasere og kikke meg litt rundt etter litt oppmerksomhet. For mannen var på jobb fra morgen til sent på kveld. Så jeg fant meg noen å tilbringe noen timer med i uka, og han bodde ikke langt unna. Så det ble...et slags forhold over lengre tid. Og det ga meg uendelig mye å ha lange samtaler med vedkommende, samt drive visse aktiviteter som absolutt ikke var innafor.

Det kom en tid hvor jeg la alt på bordet, og vi ble separert. Jeg kom meg ut i jobb, tjente greit til å klare meg, og jeg kjente at jeg levde igjen. Ikke noe mer husslave som tar hele støten alene. Min eksmann har måttet lære seg husvask og klesvask, og han har måttet kutte betraktelig på jobbingen. Han har også i ettertid sagt seg enig i at det var urettferdig å la meg stå alene med alt, og han ante ikke hvor mye oppfølging det var med foreldremøte, lekser og aktiviteter. Han har vokst enormt på å ta mer ansvar for alt. Og jeg har vokst enormt på å ta ansvar for egen økonomi. Det kjennes langt bedre å tjene penger enn å få ukelønn, for å si det sånn.

Så mitt svar: JA, men ikke bruk ei fremtidig kone til å ta hele støten. Hun har også rett på "fri" i helgene og på ettermiddagene, og da må kanskje du ta støyten med oppvask, barn som må oppdras og snø som må skuffes. Hun skal ikke fungere som ei underbetalt hushjelp heller. 

Anonymkode: dbb1c...ada

[AnonymBruker]

Du er den første mannen jeg har sett komme med en faktisk likeverdig innstilling til dette. For ja det eneste rettferdige med en sånn ordning er at kvinnen lønnes, samt at dette registreres mtp pensjonspoeng, slik at også hun får lønn for alt arbeidet hjemme, og ikke blir fratatt muligheter for egen inntekt, egen formue og å klare seg selv. De fleste menn tror at å gå hjemmeværende er en ferie, og at hun bare skal være fornøyd så lenge mannen betaler huset og regningene. Det de fleste menn ikke tenker på er at kvinnen da ofrer hele sitt liv og sin pensjon og selvstendighet, noe som leder hun ut i fattigdom ved brudd. Ergo får mannen da all økonomisk makt over henne og på denne måten tvinges mange i forhold med vold , overgrep og ulykke til å bli værenes fordi de ble manipulert i forelskelsens og sjåvinismens navn ga opp studier, karriere, egen inntekt for å slave gratis for mannen. 

Anonymkode: 66551...96b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal den hjemmeværene spare av, tenkte du?

Anonymkode: 16f4c...f65

Hun skal lønnes av mannen. Menn som vil ha hjemmeværende kone må sørge for å tjene nok til å lønne henne som en vanlig ansatt og ikke regne med en gratis slave. Viser til innlegget mitt over denne 

Anonymkode: 66551...96b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, theTitanic skrev:

Det hørtes ut som en sannhet med modifikasjoner..  nå for tiden skal du være temmelig uegnet for å ikke få noe omsorg ved brudd. Retningslinjene tar utgangspunkt i 50/50 og det er snakk om at dette skal bli pålagt innført hovedregel med mindre en av partene er totalt uegnet til å ha omsorg. 

Feil. Les loven. Hovedregelen ved rettssak er at én av foreldrene får hovedomsorgen. Dette vet jeg etter dyrkjøpt erfaring. Dommen i min favør ble avsagt i fjor.

Anonymkode: dd50e...588

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Feil. Les loven. Hovedregelen ved rettssak er at én av foreldrene får hovedomsorgen. Dette vet jeg etter dyrkjøpt erfaring. Dommen i min favør ble avsagt i fjor.

Anonymkode: dd50e...588

Hun fikk selvfølgelig samvær, men det er noe annet.

Anonymkode: dd50e...588

[Hr Solbakken]

17 minutter siden, Ardenus skrev:

Er du villig til å snu det andre veien? Du er hjemmeværende pappa, mens kona jobber å forsørger?

I utgangspunktet kanskje ikke som permanent ordning. I hvertfall når barna er små mener jeg det er best at mora er hjemme. Men etter hvert som barna blir større kan det godt være at jeg kan være hjemme noen år og kona jobber.

Det vil jo i praksis være mindre jobb med å være husmor/far enn å være i fast arbeid, og det behøver ikke være dumt å få et "friår" med litt roligere tilværelse.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun skal også lønnes for barnepass og husarbeid på lik linje med de som jobber med dette. 

Nei, det blir ulogisk. Enten deles mannens lønn likt, slik at han og hun har samme lønn for sin innsats henholdsvis i jobben og i hjemmet, eller så får hun en særskilt, markedsbasert lønn for husarbeidet. Enig i at hun må få penger til pensjonssparing i tillegg, og et (tidsbegrenset) underholdsbidrag ved samlivsbrudd.

Anonymkode: 2fe87...f7c

[AnonymBruker]

Vi har det sånn. Og det er fantastisk✨😊

 

Anonymkode: 66917...8f8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hr Solbakken skrev:

I utgangspunktet kanskje ikke som permanent ordning. I hvertfall når barna er små mener jeg det er best at mora er hjemme. Men etter hvert som barna blir større kan det godt være at jeg kan være hjemme noen år og kona jobber.

Det vil jo i praksis være mindre jobb med å være husmor/far enn å være i fast arbeid, og det behøver ikke være dumt å få et "friår" med litt roligere tilværelse.

Det er IKKE friår med rolige omgivelser å være hjemme med små barn! Mange menn tror det bare er kos, ta de første årene du, så tar hun senere når barna er større.

Anonymkode: ca7f2...082

[AnonymBruker]

Da blir du aldri gift med meg. Jeg har et smart hode, og det har jeg tenkt å bruke til noe! Å gå hjemme og sulle er ikke en fulltidsjobb. Og det er dessuten utrolig lite stimulerende. 
Så nei, jeg vil jobbe, oppleve mestring og at jeg utvikler meg. Jevnlig kontakt med andre voksne, bli satt pris på av kollegaer, og ha et fellesskap med dem.
 

Jeg har høy utdannelse og vet at jeg er både flink og smart. De mennene jeg møter setter pris på det, for de vil gjerne ha noen som «matcher» intellektuelt.

Så du kan heller være hjemme sjøl hvis du synes det høres så fantastisk ut!

Anonymkode: 0b34b...bde

[AnonymBruker]

De færreste har nok råd til dette med tanke på at pensjon og lommepenger skal dekkes opp for den som går hjemme, i tillegge til at den ene lønna skal dekke alle andre utgifter for en hel familie. 

Ellers hadde det sikkert vært mange flere som valgte en slik ordning.

Anonymkode: ca7f2...082

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De færreste har nok råd til dette med tanke på at pensjon og lommepenger skal dekkes opp for den som går hjemme, i tillegge til at den ene lønna skal dekke alle andre utgifter for en hel familie. 

Ellers hadde det sikkert vært mange flere som valgte en slik ordning.

Anonymkode: ca7f2...082

Har nok IKKE råd*

Anonymkode: ca7f2...082

[-lykke-]

Jeg skulle ønske det var mulig for oss at én av oss var hjemme og tok seg av barn og husarbeid/matlaging. Men liker ikke tanken på at det automatisk skulle vært meg. Dette måtte vi evt. ha diskutert. 

Jeg kunne godt ha vært i jobb og kommet hjem til rent hus og middag på bordet. Høres ut som luksus. Jeg kunne nok også vært hjemme, men da hadde jeg måttet være flink til å sosialisere mer enn jeg gjør nå på fritiden. Mannen ser også fordeler ved begge deler, han kunne faktisk tenke seg å gå hjemme.

Poenget er at det er stressende og slitsomt når begge parter jobber fulltid. Skulle ønske vi hadde økonomi til at en av oss kunne være hjemme. Aller helst kunne jeg kanskje ønske at samfunnet var lagt opp til at man ikke måtte være to i full jobb for å få ting til å gå rundt, for for de fleste er jo dette tilfellet. Men gammeldagse holdninger om at det er dama som må gå hjemme synes jeg ingenting om. 

Hvis vi noen gang hadde hatt mulighet for dette, hadde vi i hvert fall sikret økonomien til den av oss som gikk hjemme (snakker da on generell sparing, pensjonssparing og livs- og uføreforsikring i huet og ræva). 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det var urettferdig å la meg stå alene med alt

Urettferdig? Har du ikke et eget hode og en egen stemme? Du gjorde et tåpelig valg fordi du antakelig var fristet av slaraffenlivet, men angret etter en stund fordi hjernen selvsagt går i dvale av å drive dank i 10 år. Men ikke kom og si at det var urettferdig, det blir for teit.

Anonymkode: 2fe87...f7c

[Isprinsessen7]

38 minutter siden, Hr Solbakken skrev:

Mulig jeg er litt gammeldags, men jeg kunne ønske meg en hjemmeværende kone.

Ser mange fordeler ved at mannen jobber fast for å forsørge familien og kona er hjemme for å passe barna, lage mat og vaske. I dagens samfunn når begge parter skal jobbe fulltid ute, blir det mer jobb totalt sett når husarbeidet skal gjøres på kvelden. Begge blir slitne og får mindre overskudd til hverandre, barna og livet ellers.

Når jeg mener at konen da må ta husarbeidet, mener jeg selvfølgelig ikke at det er fritt frem for mannen å rote og slenge sokker overalt. Jeg selv er i utgangspunktet ganske ryddig av meg, og finner det naturlig at menn hjelper til slik at det ikke blir unødvendig rotete. Talerkner settes i oppvaskmaskina etter bruk og man slår på maskina når den er full osv. Og mannen kan gjerne hjelpe til med å lage middagen i helgene, men ordningen må bli slik at kona er ansvarlig for mesteparten av husarbeidet.

Økonomisk må det også henge sammen. Siden mannen er ansvarlig for å skaffe inntekt til familien, må lønna deles med kona. Da er det naturlig at lønna deles likt etter at alle faste utgifter er betalt.

Hva sier KG til dette? Er dette blitt helt uaktuelt i dagens samfunn?

Helt enig.hilsen kvinne

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Isprinsessen7 skrev:

Helt enig.hilsen kvinne

Velkommen hjem til 1955

Anonymkode: 2fe87...f7c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Isprinsessen7 skrev:

Helt enig.hilsen kvinne

Ikke jeg. Hilsen mann.

Anonymkode: dd50e...588

[Hr Solbakken]

25 minutter siden, Grapefruktjus skrev:

Jeg ser helt logikken og argumentene dine om at det kan være praktisk at én er hjemme og driver familien as, mens én jobber ute.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det absolutt må være deg som får være ute og truffet folk og utviklet deg, mens det er din kone som skal være hjemme med støvkluten og handlelappen? Hvorfor ikke motsatt? 

 

24 minutter siden, Skogkatten skrev:

Men TS, om du bare er redd for at dere skal få lite tid til hverandre og at det skal bli for mye stress så er det jo ingenting som hindrer deg i å bli hjemmeværende. Eller er saken egentlig en helt annen? At du vil ha voksenkontakt, utvikling, stimulerende samtaler og faglige utfordringer, samtidig som du har noen som slaver hjemme og gjør de mest utakknemlige og kjipeste oppgavene på denne jord, så du slipper å tenke på sånne trivialiteter.

Dette kommer vel litt an på hvilke interesser de begge har. Dersom begge har ønske om karriere og faglig utvikling, så vil det jo ikke gå. Da får heller alternativet bli å betale noen andre for å stelle i hjemmet.

Men det trenger ikke nødvendigvis bare være mor som er hjemme, kanskje kan far være hjemme, enten som fast ordning, eller i en midlertidig ording noen år. Har en bekjent der faren var hjemmeværende. Men for min del har jeg nok et ønske å være den som er i jobb mesteparten av tida.

At konen skal føle seg innestengt og asosial tror jeg ikke noe på, dersom hun liker et slikt liv. Og hun kan vel være besøke venninnene sine, som også er hjemmeværende. Eller ha en deltidsjobb?