Prøverør 2020

[Kone92]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folkens.. 

Dette er jo tøft for psyken. Hvordan føler dere at partneren klarer å være der for dere? Jeg kjenner det jo på kroppen og blir påminnet dette hele tiden, og synes det er tøft. Mens mannen jo kan glemme det innimellom slagene. Han prøver så godt han kan, men jeg føler meg likevel ganske ensom oppi alt. 

Trenger noen tips og råd her kjenner jeg. 

Anonymkode: 752e8...8a5

I det siste tror jeg faktisk mannen min har hatt det verre enn meg. Han synes det tærer veldig på med denne ventetiden. Så her er vi veldig på bølgelengde. 

[Avianna]

De som hadde avbrutt forsøk hos Riksen, har dere fått et Helfo skjema fra dem for å sende inn for refusjon av medisiner?

Vil gjerne ha pengene mine tilbake og siden vi går privat hos Medicus nå skal jeg ikke gå tilbake til Riksen til mine 3 private forsøk er brukt opp.

[Avianna]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folkens.. 

Dette er jo tøft for psyken. Hvordan føler dere at partneren klarer å være der for dere? Jeg kjenner det jo på kroppen og blir påminnet dette hele tiden, og synes det er tøft. Mens mannen jo kan glemme det innimellom slagene. Han prøver så godt han kan, men jeg føler meg likevel ganske ensom oppi alt. 

Trenger noen tips og råd her kjenner jeg. 

Anonymkode: 752e8...8a5

Har skjønt at psyken min er kun "ok" så lenge jeg holder på med forsøk. Det er derfor vi gikk privat og tok opp et lån for å klare det. Jeg klarer ikke å forholde meg til ubestemt ventetid. Blir helt gal av det, spesielt siden ventetiden har vært lenge mellom mine forrige forsøk allerede.

Når det gjelder hele prosessen, jeg ser det alt bare som "nødvendig" siden vi ikke har noe annet valg hvis vi skal ha barn. Så da biter jeg på tennene og bare gjør det jeg må uten å tenke altfor mye over det. Slet mye med psyken etter min MA fra første forsøk og gjennom hele andre forsøket. Men nå føler jeg meg mer som en robot som bare gjør det som trengs 🤷‍♀️

Endret 17. april 2020 av Avianna

[Neutral90]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folkens.. 

Dette er jo tøft for psyken. Hvordan føler dere at partneren klarer å være der for dere? Jeg kjenner det jo på kroppen og blir påminnet dette hele tiden, og synes det er tøft. Mens mannen jo kan glemme det innimellom slagene. Han prøver så godt han kan, men jeg føler meg likevel ganske ensom oppi alt. 

Trenger noen tips og råd her kjenner jeg. 

Anonymkode: 752e8...8a5

Mannen har vært veldig god nå. Tror det til tider har vært veldig vanskelig for han. I går sa han at vi kunne prate skikkelig om det (jeg var så lei meg etter å få vite at st Olavs ikke har innsett), men det er det samme om og om igjen som blir sagt. Så skjønner han bli mettet på en måte... Han er mer økonomisk av seg enn meg og føler nok ikke dette på kroppen på samme måte, så han er imot å gå privat siden vi er heldige og har flere egg i fryseren i Trondheim. Han slipper jo å kjenne på frykten for å få mensen og måtte vente en ny syklus før oppstart... 

Det burde vært lov å hente ut vår eiendom og ta med til annen klinikk 🤐

[Neutral90]

Er det noen som kan bekrefte at det er offentlige klinikker som har innsett nå? Eller tillater behandling som leder til innsett? 

[Kone92]

1 time siden, Neutral90 skrev:

Er det noen som kan bekrefte at det er offentlige klinikker som har innsett nå? Eller tillater behandling som leder til innsett? 

Ja, jeg skal starte med medisiner når jeg får mensen om noen dager. Fryseforsøk. Rikshospitalet. 

[Avianna]

3 timer siden, Neutral90 skrev:

Det burde vært lov å hente ut vår eiendom og ta med til annen klinikk 🤐

Helt enig, selv om jeg ikke er sikker hvordan det kan fungere med transport. Men det må jo være mulig på noe måte.

[Leonaen]

Er det noen her som er i kontakt med eller under klinikken i Finland? Ovumia Fertinova? Jeg trenger å få kontakt og har noen spørsmål ☺️☺️

[Kone92]

Og der kom mensen... og jeg glemmer det alltid; Skal jeg starte på progynova i morgen da?

[Maja92]

2 hours ago, Kone92 said:

Og der kom mensen... og jeg glemmer det alltid; Skal jeg starte på progynova i morgen da?

Lykke til med forsøket!  Du skal starte på 1 mensdag. Men fikk du mensen seint i dag. Så gjør det ingenting å starte i morgen når mensen kanskje er enda mer igang. 

[Kone92]

36 minutter siden, Maja92 skrev:

Lykke til med forsøket!  Du skal starte på 1 mensdag. Men fikk du mensen seint i dag. Så gjør det ingenting å starte i morgen når mensen kanskje er enda mer igang. 

Var det jeg trodde. Da starter jeg i morgen. Takk😊

[Dovendyr1]

På 17.4.2020 den 12.14, AnonymBruker skrev:

Folkens.. 

Dette er jo tøft for psyken. Hvordan føler dere at partneren klarer å være der for dere? Jeg kjenner det jo på kroppen og blir påminnet dette hele tiden, og synes det er tøft. Mens mannen jo kan glemme det innimellom slagene. Han prøver så godt han kan, men jeg føler meg likevel ganske ensom oppi alt. 

Trenger noen tips og råd her kjenner jeg. 

Anonymkode: 752e8...8a5

Mannen min prøver så godt han kan å være der for meg, men som @Neutral90 sier så er det jo det samme som går igjen hele tiden i samtalene.. Om han blir lei av det, så sier han iallefall ikke noe om det. Det som jeg på en måte synes er trist, er at han overhodet ikke blir påvirket negativt av at vi ikke blir gravide, må gjennom IVF osv. Det vil jo si at han ikke har sjans til å forstå hvordan jeg har det. Han sier dagene bare går som vanlig uten at han tenker på det, han ble kun litt trist når første egguttaket ble avbrutt pga eggene ikke klarte seg. Det skjer når det skjer, og så kan vi bare kose oss som kjærester bare vi to på veien dit, sier han. Skjønner virkelig ikke hvordan han klarer å tenke sånn, mens jeg tenker at jeg snart må høre med legen om sykemelding (noe jeg mest sannsynlig ikke klarer å be om men) .. 

[TiiBii]

Riksen ringte og jeg hadde telefonen på lydløs 🤦🏼‍♀️😫 Går ikke å ringe opp i helgen, får vente til mandag da🤷🏼‍♀️

[Dovendyr1]

59 minutter siden, TiiBii skrev:

Riksen ringte og jeg hadde telefonen på lydløs 🤦🏼‍♀️😫 Går ikke å ringe opp i helgen, får vente til mandag da🤷🏼‍♀️

Åh det er kjipt 🙄 kanskje de prøver å ringe en gang til 👍

[AnonymBruker]

2 timer siden, Dovendyr1 skrev:

Mannen min prøver så godt han kan å være der for meg, men som @Neutral90 sier så er det jo det samme som går igjen hele tiden i samtalene.. Om han blir lei av det, så sier han iallefall ikke noe om det. Det som jeg på en måte synes er trist, er at han overhodet ikke blir påvirket negativt av at vi ikke blir gravide, må gjennom IVF osv. Det vil jo si at han ikke har sjans til å forstå hvordan jeg har det. Han sier dagene bare går som vanlig uten at han tenker på det, han ble kun litt trist når første egguttaket ble avbrutt pga eggene ikke klarte seg. Det skjer når det skjer, og så kan vi bare kose oss som kjærester bare vi to på veien dit, sier han. Skjønner virkelig ikke hvordan han klarer å tenke sånn, mens jeg tenker at jeg snart må høre med legen om sykemelding (noe jeg mest sannsynlig ikke klarer å be om men) .. 

Han prøver nok bare å støtte ❤️ Men av og til er godt å høre at: ja! Dette suger å tar på psyken. 
Kanskje prøve å forklare han det? At støttene og oppmuntrende ord ikke alltid er det som trengs. Han er nok like frustrert som deg. 

Anonymkode: eb413...162

[AnonymBruker]

5 timer siden, Dovendyr1 skrev:

Mannen min prøver så godt han kan å være der for meg, men som @Neutral90 sier så er det jo det samme som går igjen hele tiden i samtalene.. Om han blir lei av det, så sier han iallefall ikke noe om det. Det som jeg på en måte synes er trist, er at han overhodet ikke blir påvirket negativt av at vi ikke blir gravide, må gjennom IVF osv. Det vil jo si at han ikke har sjans til å forstå hvordan jeg har det. Han sier dagene bare går som vanlig uten at han tenker på det, han ble kun litt trist når første egguttaket ble avbrutt pga eggene ikke klarte seg. Det skjer når det skjer, og så kan vi bare kose oss som kjærester bare vi to på veien dit, sier han. Skjønner virkelig ikke hvordan han klarer å tenke sånn, mens jeg tenker at jeg snart må høre med legen om sykemelding (noe jeg mest sannsynlig ikke klarer å be om men) .. 

Mannen min virket og sånn gjennom første barn. Vi prøvde i 6 år og var veldig hart for meg men for han virket det som at det var litt hip som happ..

men når vi først ble gravide, og etter fødsel har jeg skjønt at han virkelig ville det han og. Han ville ikke snakke til noen om hva vi gikk gjennom, men er åpen om det i ettertid. Har skjønt at han nok bare skjermet seg selv på en måte i tilfelle det aldri kom til å gå. 

Anonymkode: 9315c...455

[Neutral90]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min virket og sånn gjennom første barn. Vi prøvde i 6 år og var veldig hart for meg men for han virket det som at det var litt hip som happ..

men når vi først ble gravide, og etter fødsel har jeg skjønt at han virkelig ville det han og. Han ville ikke snakke til noen om hva vi gikk gjennom, men er åpen om det i ettertid. Har skjønt at han nok bare skjermet seg selv på en måte i tilfelle det aldri kom til å gå. 

Anonymkode: 9315c...455

6 år er lang tid hvor mange uttak og innsett hadde du? 

Jeg her følt det veldig som en vekt på mine skuldre når mannen har vært nedfor. Det er jo pga meg vi har ivf... Så det har vært tungt for meg å bære. Selv om vi har god kommunikasjon, så er dette mine tanker som jeg har på mitt mørkeste. 

[Dovendyr1]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han prøver nok bare å støtte ❤️ Men av og til er godt å høre at: ja! Dette suger å tar på psyken. 
Kanskje prøve å forklare han det? At støttene og oppmuntrende ord ikke alltid er det som trengs. Han er nok like frustrert som deg. 

Anonymkode: eb413...162

Jeg er vel ikke rar som ønsker at også mannen av og til kunne kjent på sorgen med å være ufrivillig barnløs? At man står to i dritten er bedre enn å være alene liksom 😅  

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min virket og sånn gjennom første barn. Vi prøvde i 6 år og var veldig hart for meg men for han virket det som at det var litt hip som happ..

men når vi først ble gravide, og etter fødsel har jeg skjønt at han virkelig ville det han og. Han ville ikke snakke til noen om hva vi gikk gjennom, men er åpen om det i ettertid. Har skjønt at han nok bare skjermet seg selv på en måte i tilfelle det aldri kom til å gå. 

Anonymkode: 9315c...455

6 år er utrolig lang tid, hvordan klarte dere å holde motet oppe i 6 år? Så bra dere fikk det til til slutt ❤️ Mannen min er åpen om det til både venner og familie, og han har en veldig enkel måte å tenke på som han viderefører til det meste her i livet. Han tenker at det meste ordner seg, og at det ikke er vits i å tenke triste/kjipe/negative tanker før det faktisk viser seg at det ikke ordner seg. 

[Neutral90]

Skjermdump fra fbsiden til st Olavs. Har noen erfaring med hun? Tror dere jeg må ha ny henvisning hvis hun skal vurdere meg eller er det "nok" at vi er inne i ivf systemet deres? 

[Avianna]

Har vært på oppfølging hos Medicus nå (uttak denne uken) og ble fortalt at jeg ikke får velge å sette inn 2 embryo hvis jeg får 2, men at de vanligvis setter inn bare 1. 

Dette er helt motsatt beskjed til det som jeg fikk på telefonen noen måneder siden når jeg hadde førsamtale med en av deres leger i Trondheim.

Noen som holder til private klinikker eller helst Medicus som fikk velge å sette inn 2?

Trodde at det ville vært greit å sette inn 2 fra ferskforsøk her og at det skulle vært en av de store fordelene med å gå privat 🙄