Gå til innhold

Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ingenting annet enn at jeg er glad det ikke er meg som sitter med rødvinen i kveld. Vi trigges på så ulike vis... 

Elisabeth

Anonymkode: 08a06...aae

Sant. Jeg føler at om jeg først skal være en del av dette fellesskapet så må jeg være meg selv og ærlig på godt og vondt ☺️ 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg elsket også å være full. Drakk de gangene jeg ikke skulle på jobb eller noe annet dagen etterpå. Begynte med overspising. Så fant jeg ut at det ga en utrolig god følelse å være full. Så fikk jeg samboer og har ikke muligheten til å drikke slik jeg vil lenger, så jeg overspiser alene istedet. Og gjemmer kjekspakkepapir og pizzaesker i søpla Aner ikke hvorfor jeg har det sånn. 

 

Anonymkode: 20be1...7bd

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg elsket også å være full. Drakk de gangene jeg ikke skulle på jobb eller noe annet dagen etterpå. Begynte med overspising. Så fant jeg ut at det ga en utrolig god følelse å være full. Så fikk jeg samboer og har ikke muligheten til å drikke slik jeg vil lenger, så jeg overspiser alene istedet. Og gjemmer kjekspakkepapir og pizzaesker i søpla Aner ikke hvorfor jeg har det sånn. 

 

Anonymkode: 20be1...7bd

Hilsen Sol

Anonymkode: 20be1...7bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er greit og fint om man kan skrive uansett hvor man er i prosessen, også om kosen rundt det å drikke. Det kan blant annet hjelp oss andre i å gjenkjenne og bli bevisst egne mønstre. Det er jo også noe man ikke kan snakke med andre om. 

-Sara 

Anonymkode: 74710...152

Takk, Sara.

Jeg for min del setter pris på alt jeg leser her inne, dere er herlige som deler 🙂

-Amanda

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det plass til en som har det som dere men med reseptbelagte tabletter? 

Mina

Anonymkode: 6d036...f31

Det synes jeg absolutt. 

Hadde jeg hatt beroligende piller i hus så hadde jeg garantert ruset meg på de. Har gjort det tidligere.

-Amanda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville det ikke vært hjelpsomt å vite hva som skjer kjemisk i kroppen som gjør at du føler du mestrer stress bedre ? 

Dopamin er stikkordet og det er gjeldende for feks over-etende også. 

 

Anonymkode: f6f07...662

Det er flere slike stoffer som spiller inn, verstingen vil jeg si er adrenalin, det stoffet som er i full blomst når man har ptsd. Ofte er det et selvskadingsbilde.. og det er vanlig å påføre seg selv skade for å fremkalle adrenalinrush. Det er komplekst, men så klart, som du sier så hjelper kunnskap. Viktigst av alt er det å lese om amygdala synes jeg og om hvordan vi kan leve med det når den er overaktivisert pga traume.

Spiseforstyrelser gjelder også mange. Når jeg ikke drikker så overspiser/spyr jeg eller trener, vasker og rydder, fikser og retter.. Det er hele tiden en søken på vei ut av egne følelser som er kaotisk

Tygging gir en beroligende effekt, derfor tyr vi til det ved uro

Elisabeth

Anonymkode: 08a06...aae

  • Liker 7
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er flere slike stoffer som spiller inn, verstingen vil jeg si er adrenalin, det stoffet som er i full blomst når man har ptsd. Ofte er det et selvskadingsbilde.. og det er vanlig å påføre seg selv skade for å fremkalle adrenalinrush. Det er komplekst, men så klart, som du sier så hjelper kunnskap. Viktigst av alt er det å lese om amygdala synes jeg og om hvordan vi kan leve med det når den er overaktivisert pga traume.

Spiseforstyrelser gjelder også mange. Når jeg ikke drikker så overspiser/spyr jeg eller trener, vasker og rydder, fikser og retter.. Det er hele tiden en søken på vei ut av egne følelser som er kaotisk

Tygging gir en beroligende effekt, derfor tyr vi til det ved uro

Elisabeth

Anonymkode: 08a06...aae

Ja. ❤️❤️❤️

Anonymkode: f6f07...662

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min motivasjon for å la det være, er ganske enkelt at jeg ikke ønsker å ødelegge livet mitt mer med rusmidler, jeg ønsker å LEVE, og leve et godt liv..

Tenk på hva som gir deg glede, som virkelig betyr noe for deg, som gir deg mening, i ditt liv?!

Anonymkode: 273df...b94

Det er det jeg sliter med. For jeg har det så vondt i hverdagen og føler meg som et fælt menneske som sliter sånn psykisk at barna ikke bor hos meg. Jeg har brukt de mye til motivasjon, men det går ikke hele tiden å bruke dem til det for avhengigheten kicker inn når jeg ikke har de hos meg og det er mesteparten av tiden. Har aldri ruset meg når jeg har hatt ungene, men siden de ikke har bodd hos meg på snart tre år så har jeg hatt svært mye tid til å ruse meg døgnet rundt. Jeg begynte å ruse meg fordi jeg bare ville dø. 

Jeg har fortsatt ikke funnet noe som gir meg livsglede. Jeg trener, både alene og sammen med et fotballag, jeg er med ungene annen hver helg, og kanskje to ganger i måneden sosial med noen som ikke er mamma eller pappa. For syk til å være i jobb osv. Men jeg ønsker ikke gå tilbake til der jeg var. Så jeg kjemper jo for å holde meg. Har bare så utrolig lavere terskel for å drikke alkohol enn jeg har for det jeg har misbrukt mest. Siden det er lovlig. 

Anonymkode: 1ead6...708

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er det jeg sliter med. For jeg har det så vondt i hverdagen og føler meg som et fælt menneske som sliter sånn psykisk at barna ikke bor hos meg. Jeg har brukt de mye til motivasjon, men det går ikke hele tiden å bruke dem til det for avhengigheten kicker inn når jeg ikke har de hos meg og det er mesteparten av tiden. Har aldri ruset meg når jeg har hatt ungene, men siden de ikke har bodd hos meg på snart tre år så har jeg hatt svært mye tid til å ruse meg døgnet rundt. Jeg begynte å ruse meg fordi jeg bare ville dø. 

Jeg har fortsatt ikke funnet noe som gir meg livsglede. Jeg trener, både alene og sammen med et fotballag, jeg er med ungene annen hver helg, og kanskje to ganger i måneden sosial med noen som ikke er mamma eller pappa. For syk til å være i jobb osv. Men jeg ønsker ikke gå tilbake til der jeg var. Så jeg kjemper jo for å holde meg. Har bare så utrolig lavere terskel for å drikke alkohol enn jeg har for det jeg har misbrukt mest. Siden det er lovlig. 

Anonymkode: 1ead6...708

- C

Anonymkode: 1ead6...708

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare si at jeg heier på alle sammen her inne! Og at det viktigste er å ha gode relasjoner til de irundt seg, som ikke innebærer å drikke sammen med vedkommende. Alle trenger noen å snakke med, som er der og lytter. Så fint tiltak å starte denne tråden.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er det jeg sliter med. For jeg har det så vondt i hverdagen og føler meg som et fælt menneske som sliter sånn psykisk at barna ikke bor hos meg. Jeg har brukt de mye til motivasjon, men det går ikke hele tiden å bruke dem til det for avhengigheten kicker inn når jeg ikke har de hos meg og det er mesteparten av tiden. Har aldri ruset meg når jeg har hatt ungene, men siden de ikke har bodd hos meg på snart tre år så har jeg hatt svært mye tid til å ruse meg døgnet rundt. Jeg begynte å ruse meg fordi jeg bare ville dø. 

Jeg har fortsatt ikke funnet noe som gir meg livsglede. Jeg trener, både alene og sammen med et fotballag, jeg er med ungene annen hver helg, og kanskje to ganger i måneden sosial med noen som ikke er mamma eller pappa. For syk til å være i jobb osv. Men jeg ønsker ikke gå tilbake til der jeg var. Så jeg kjemper jo for å holde meg. Har bare så utrolig lavere terskel for å drikke alkohol enn jeg har for det jeg har misbrukt mest. Siden det er lovlig. 

Anonymkode: 1ead6...708

Kjære deg C ❤️

Har du søkt hjelp til å mestre hverdagene, eller står du helt alene i alt dette?!

 

Anonymkode: 273df...b94

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg C ❤️

Har du søkt hjelp til å mestre hverdagene, eller står du helt alene i alt dette?!

 

Anonymkode: 273df...b94

Ja, jeg har en god del hjelp. Har vært ett år i rusbehandling, har vært mye innlagt ellers også. I tillegg til oppfølging av kommunal psykiatri og skal snart starte opp hos ny psykolog på VOP. Hadde egentlig trengt å søke meg inn i ettervernsbolig, men siden jeg har barn som er hos meg regelmessig så lar det seg ikke gjøre. 

Er ganske rådløs i grunn. 

Anonymkode: 1ead6...708

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er det jeg sliter med. For jeg har det så vondt i hverdagen og føler meg som et fælt menneske som sliter sånn psykisk at barna ikke bor hos meg. Jeg har brukt de mye til motivasjon, men det går ikke hele tiden å bruke dem til det for avhengigheten kicker inn når jeg ikke har de hos meg og det er mesteparten av tiden. Har aldri ruset meg når jeg har hatt ungene, men siden de ikke har bodd hos meg på snart tre år så har jeg hatt svært mye tid til å ruse meg døgnet rundt. Jeg begynte å ruse meg fordi jeg bare ville dø. 

Jeg har fortsatt ikke funnet noe som gir meg livsglede. Jeg trener, både alene og sammen med et fotballag, jeg er med ungene annen hver helg, og kanskje to ganger i måneden sosial med noen som ikke er mamma eller pappa. For syk til å være i jobb osv. Men jeg ønsker ikke gå tilbake til der jeg var. Så jeg kjemper jo for å holde meg. Har bare så utrolig lavere terskel for å drikke alkohol enn jeg har for det jeg har misbrukt mest. Siden det er lovlig. 

Anonymkode: 1ead6...708

Du burde heller være stolt over deg selv som setter barnas behov foran dine egne, uansett hvor sårt det er for deg. Det er det ikke alle som klarer. 

Det er heller ikke for sent å være mor for barna dine, regner ikke med du er 90 og på dødsleiet enda. Om du klarer bli edru innen 2-5 år, så har du jo 20-50 år igjen (vet ikke hvor gammel du er) du kan bruke sammen med barna dine, samt forsøke skape deg det nye livet du egentlig ønsker deg. 

Å drikke ofte og mye gjør også at du føler mindre glede i hverdagen. Å være brisen og full kan i noen tilfeller gi en god følelse, men du betaler med gleden du ville hatt i fremtiden. Dvs du bruker av den gleden du ville hatt neste dag som edru. Alkohol har en tendens til å gjøre at man føler seg litt nedstemt eller apatisk når man blir mer edru, så man søker alkoholen igjen for å føle, og det blir en dårlig sirkel. 

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg har en god del hjelp. Har vært ett år i rusbehandling, har vært mye innlagt ellers også. I tillegg til oppfølging av kommunal psykiatri og skal snart starte opp hos ny psykolog på VOP. Hadde egentlig trengt å søke meg inn i ettervernsbolig, men siden jeg har barn som er hos meg regelmessig så lar det seg ikke gjøre. 

Er ganske rådløs i grunn. 

Anonymkode: 1ead6...708

Er det ikke mulig å si til barnet at du skal reise bort og søke seg inn i ettervernsbolig? Du ser kanskje ikke barnet akkurat nå, men belønningen på sikt er at du som edru kan se barnet når som helst, spesielt når det blir eldre og dere kan besøke hverandre slik dere selv ønsker. Det handle rom å se fremover og jobbe mot et bedre liv i fremtiden, selv om det går på bekostning av enkelte goder i nåtiden. Det er litt som å jobbe hardt med mattematikken selv om det er kjedelig, så blir man belønnet med gode karakterer på sikt. Man bytter ut gode følelser som skjer akkurat nå, med de gode følelsene man vil ha mer stabilt i fremtiden. Delayed gratification

Anonymkode: 46855...3cb

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg har en god del hjelp. Har vært ett år i rusbehandling, har vært mye innlagt ellers også. I tillegg til oppfølging av kommunal psykiatri og skal snart starte opp hos ny psykolog på VOP. Hadde egentlig trengt å søke meg inn i ettervernsbolig, men siden jeg har barn som er hos meg regelmessig så lar det seg ikke gjøre. 

Er ganske rådløs i grunn. 

Anonymkode: 1ead6...708

Godt å høre det!❤️

Men vi gir vel ikke opp, ikke du, ikke jeg, ingen andre her, eller?!

Vi er mange som er rådløse her ja, foreløpig..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var tråden som var som skapt for meg. Det er på mange måter godt å vite jeg ikke er alene. 

Jeg er i starten av 40-årene, har samboer, et lite barn, og en god jobb jeg trives med. Jeg drikker for ofte og for mye, senest i går og det gikk utover jobb i dag. Så her ringer det mange varsellamper. Hvor ofte jeg drikker varierer, alt fra 1 til 4 ganger i uka. Noen ganger mer. Ofte da ei flaske vin eller litt mer.

Har siden tenårene hatt tendenser til å måtte ha mer alkohol når jeg kommer til et vist nivå. Blackouts noen ganger, og ved for høyt inntak oppført meg nokså utagerende. Har havna i en del rare situasjoner og hatt noen ONS i fylla jeg knapt husker. Det meste av Dette ligger stort sett en del år tilbake i tid. Nå drikker jeg nesten bare hjemme, og alene. Samboer drikker lite. Er aldri ute på byen. 

Jeg ønsker endring og vil helst lære meg moderasjon. Synes jeg fikk mye motivasjon til å ta mer grep gjennom å lese denne tråden! 

Karianne 

Anonymkode: 08e0c...bc5

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde heller være stolt over deg selv som setter barnas behov foran dine egne, uansett hvor sårt det er for deg. Det er det ikke alle som klarer. 

Det er heller ikke for sent å være mor for barna dine, regner ikke med du er 90 og på dødsleiet enda. Om du klarer bli edru innen 2-5 år, så har du jo 20-50 år igjen (vet ikke hvor gammel du er) du kan bruke sammen med barna dine, samt forsøke skape deg det nye livet du egentlig ønsker deg. 

Å drikke ofte og mye gjør også at du føler mindre glede i hverdagen. Å være brisen og full kan i noen tilfeller gi en god følelse, men du betaler med gleden du ville hatt i fremtiden. Dvs du bruker av den gleden du ville hatt neste dag som edru. Alkohol har en tendens til å gjøre at man føler seg litt nedstemt eller apatisk når man blir mer edru, så man søker alkoholen igjen for å føle, og det blir en dårlig sirkel. 

Er det ikke mulig å si til barnet at du skal reise bort og søke seg inn i ettervernsbolig? Du ser kanskje ikke barnet akkurat nå, men belønningen på sikt er at du som edru kan se barnet når som helst, spesielt når det blir eldre og dere kan besøke hverandre slik dere selv ønsker. Det handle rom å se fremover og jobbe mot et bedre liv i fremtiden, selv om det går på bekostning av enkelte goder i nåtiden. Det er litt som å jobbe hardt med mattematikken selv om det er kjedelig, så blir man belønnet med gode karakterer på sikt. Man bytter ut gode følelser som skjer akkurat nå, med de gode følelsene man vil ha mer stabilt i fremtiden. Delayed gratification

Anonymkode: 46855...3cb

Takk. Ja det gir mening det du sier, men de er 4 og 8 år og nå har de blitt vant til å se meg stabilt annen hver helg og vi har begynt med overnatting en natt den helgen. I et helt år før det var det perioder hvor de ikke så meg. Jeg vil ikke la de føle at jeg forsvinner igjen. Jeg klarer ikke leve med det. Så jeg håper på å klare meg med den hjelpen jeg nå har. Så får vi se om det er tilstrekkelig. Jeg sliter sånn med å leve med at de "mistet" meg på grunn av psykisk sykdom og etter hvert rus at jeg makter ikke å bli borte igjen. Jeg er i en prosess hvor jeg skal selge leilighet og kjøpe ny slik at de får eget rom igjen og i et område i byen som er mer barnevennlig. For det å gi de så mye jeg kan av det de trenger betyr alt. Jeg har et håp om at ny start i ny leilighet som ikke er så trang og isolert slik jeg bor nå, som er der de skal få begynne å bo med meg med tiden, skal gi meg ny livsmotivasjon. 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre det!❤️

Men vi gir vel ikke opp, ikke du, ikke jeg, ingen andre her, eller?!

Vi er mange som er rådløse her ja, foreløpig..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

Prøver å ikke gi opp i alle fall. :)

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Melder meg herved inn i tråden. :) Fint å lese om andres erfaringer, og at man kan støtte hverandre.

Litt om meg: Jeg har drukket for mye i snart 20 år. Har vært rimelig tørr det siste året, med noen få tilbakefall. 

Hvorfor ble jeg alkoholiker? Har landet på at det skyldes flere faktorer. Jeg jobber innenfor et kreativt yrke, hvor grensene mellom jobb og fest ofte er flytende (no pun intended). Man møter ofte samarbeidspartnere over en øl, alle ferdige prosjekter skal feires, og det er stor toleranse for fyll i miljøet. Man har liksom lov til å drikke fordi man er "kunstner" og "ikke A4".

Det å drikke ble derfor en vane for meg, også når jeg var alene. At jeg bestandig har slitt med angst og dårlig selvfølelse, gjorde det lettere å ty til alkohol. Føler meg mindreverdig? Det ordner seg med noen glass. Nervøs for et jobbprosjekt? Best å kverke en flaske rødvin så jeg får sove. Kjærlighetssorg? Går på fest og bøtter nedpå, så slipper jeg å kjenne på det. Sånn går no dagan. Og fordi jeg har vært i dette miljøet, så har jeg heller ikke tatt mitt eget alkoholforbruk alvorlig nok. Jeg er jo ikke alkis, sånn som de skitne uteliggerne i parken! Jeg er bare litt småcrazy og grenseoverskridende :roll: 

Heldigvis har jeg ikke barn. Men drikkingen ødelegger likevel relasjoner, fordi man ender opp med å si og gjøre ting man ellers ikke ville gjort. Har ligget med feil personer, brukt altfor mye penger og såret familiemedlemmer. Dette har igjen ført til mer selvforakt. Og jeg har fått noen beskjeder hos legen som gjør at jeg er helt nødt til å endre livsstil, ellers risikerer jeg å bli alvorlig syk. 

- Fuglen

Anonymkode: b49df...32b

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Avhengighet er avhengighet, så jeg ønsker deg i alle fall velkommen hit, selv om jeg ikke er ts❤️

Anonymkode: 273df...b94

Det syntes jeg også det er plass til, og jeg syntes det er VÅR tråd alle sammen, og ikke bare meg som skal bestemme det. 

-Andrea (Ts)

Anonymkode: a69ef...525

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det syntes jeg også det er plass til, og jeg syntes det er VÅR tråd alle sammen, og ikke bare meg som skal bestemme det. 

-Andrea (Ts)

Anonymkode: a69ef...525

Så fine dere er. Jeg kjenner meg som jeg skrev j mitt introinnlegg igjen i alt det dere skriver. 

Jeg klarer meg som sagt over lang tid uten tabletter, men livet er så mye bedre med.. feks min imovanerutine. Så fine timer før jeg legger meg. Hvor jeg kan slappe av og kaste bort tid. Ikke tenke på alt som plager meg. 

Jeg tror det for min del er er lykketreff at jeg ikke tør kjøpe illegale midler.

Anonymkode: 6d036...f31

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mina på den siste der forresten. Vanskelig å skrive anonymt men om den ryker har jeg problemer. 

Mina igjen 

Anonymkode: 6d036...f31

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...