Gå til innhold

"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 20.2.2020 den 23.59, Oppreist skrev:

Hvordan går det nå? du sier sannheten er at du ikke ønsker gi slipp - og sannheten er at han har det på samme måten. Han kan virke noe ambivalent pga situasjonen, og det er noen hindringer der, som nevnt tidligere, men dere har en nokså spesiell kjemi. Har absolutt følelser for deg, men han er redd. Han vet at han må holde igjen, og du også vet, hvorfor. Jeg er redd du vil bli såret, det skal jeg være ærlig om, han kan si og gjøre ting som vil undre deg, også i negativ forstand, men vit at han er blitt glad i deg. og ja, hindringene kan fortsatt overvinnes, men det vil ta litt tid. Fortell hvordan det går nå?

Tusen takk for svar!

Det virker som om han tar avstand, selv om han tok kontakt igjen nylig. Jeg tror han prøver å gå videre, men at han sliter litt med det. Såret har jeg vært hele denne tiden, til en viss grad. Kontakten mellom oss har vært ganske minimal til tider, noe som har gjort at jeg selvsagt har vært trist. Jeg vet ikke om hindringene kan overvinnes, da han må ville satse på meg om det skal gå. Jeg tror også at han har følelser for meg, som du skriver, men jeg er usikker på hvor sterke de er. Enten så ender vår kontakt til sommerstid, eller så blir vi å holde den en stund fremover. Det avhenger egentlig veldig av hva han vil, noe som jeg må finne ut av. Jeg er redd han blir å ville gå videre, men samtidig så vil jeg hans beste. Om det beste for han er å være med noen andre, så forstår jeg det, selv om det blir tungt.. 

Håper du ser situasjonen tydeligere nå. Jeg vet ikke om du har noe svar til dette, men om du har det så skriv gjerne tilbake! 

Anonymkode: 6ad79...4cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

7 minutter siden, Oppreist skrev:

 

Det er håp for å fullføre bacheloren. Du kommer til å lykkes :) og kjærligheten, ...jo, men du må være litt mer frempå, våge litt mer, ta noen flere sjanser. Den kommer ikke dalende ned på trappen din. Gjør noe litt mer aktivt for å finne den. Jeg ser forøvrig sensommeren som en veldig fin tid mtp dette. Det kommer :)  

 

tusen takk for svar! håper det ang bacheloren stemmer ❤️ 

Ang. det andre så har du nok fullstendig rett, jeg er ikke frempå akkurat selv rundt kjærligheten og kan være passiv, så det får jeg jobbe med. Koselig det med sensommeren, skal på en reise på sensommeren så mulig det stemmer! Ser du en spesiell person omkring dette eller er det bare generelt? Takk for svar ❤️ 

Anonymkode: 97803...9e4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinne 47 💚💚kommer ikke på st jeg har svart noen her på din side.. Mvh 

Anonymkode: dd82f...f02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ha hjertens takk for svaret ditt, kjære sjenert, føler litt det samme selv. Men mange, mange takk for svar. nydelig, setter stor pris på svaret ditt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar 🙏❤️

Ja, nå har morgendagen vært og ja, jeg var super nervøs men gikk bedre en forventet (foreløpig) 

Når det gjelder han jeg er sammen med så ja, det er noen gnisninger, men vi har det veldig fint i sammen, men mye som kan hindre oss i å ta skrittet videre. Noen dager tenker jeg at vi kan klare å stå gjennom alt, og andre dager tenker jeg at dette ikke funker i lengden og at vi burde gå fra hverandre uansett hvor vondt det vil gjøre.. 

 

Kvinne31

Anonymkode: 5dd11...4c5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk kjære deg, for nok et svar og for tiden din 🙏🏼 Jeg prøver gå videre, jeg må det. Men det er vanskelig å glemme han og det er kanskje ikke meningen man skal glemme noen som en har hatt ett så nært bånd med. Jeg mener det vi hadde sammen, var helt spesielt. Det var ofte jeg kunne tenke noe, så plutselig ringte han og sa det jeg hadde tenkt bare minutter før. Merkelig, men veldig fint. Jeg er glad for at du bekrefter at han kommer til å tenke på meg og ikke vil glemme meg. Det er det vondeste å bli glemt av noen som betydde så mye for en. Jeg frykter nå at kona har fått tid på seg og vil tilgi han, ta han tilbake, og at de to finner sammen igjen. Men jeg får ikke gjort noe med det likevel. Jeg er redd for p sende han melding, jeg tror han vet innerst inne hva jeg vil. Jeg håper han med tiden vil se og føle at det er verdt å gi oss ett forsøk. Du har jo nevnt før at vi er like og det er vi. Tusen takk nok en gang 🙏🏼💫 Ønsker deg en fin helg.

Kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ønsker å  få vite hvordan det går videre i livet mitt, eller hva du får opp når jeg sier min alder, er kvinne, 56 år, har to voksne barn med med hver sin partner. Har selv partner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Oppreist said:

Kjære deg, nå som ting går bedre - prøv å nyt det. Dette har du lengtet etter, og nå er lysningen begynt. Jeg forstår hvordan du har det, for du har vært lenge i beredskap, så lenge at du ikke tror det kan vare. Prøv å ha tro på at det nå har snudd. Husk at det du tenker, påvirker livet ditt. Jeg mener det er all grunn til å være optimistisk. Om det likevel skulle komme et skjær i sjøen, så betyr ikke det at absolutt alt vil gå galt av den grunn. Livet er jo slik, at det gir oss noen opp og ned-turer....men du har hatt altfor mange nedturer. Vær optimistisk, lev i håpet og nyt de gode dagene. Det kommer flere. ❤️ 

 

Tusen takk for svar! :klem:

Jeg er egentlig en optimistisk og positiv person, men merker at jeg er blitt preget av disse siste årene, og det stemmer hundre prosent at jeg er i konstant beredskap. Akkurat nå er jeg veldig nervøs for noe som skjer om et par uker, men hvis det går bra SKAL jeg klare å senke skuldrene. Er helt enig i at det vi tenker påvirker livene våre. Takk for påminnelsen og takk for at du fikk meg til å føle meg bedre. Du er fantastisk og jeg ønsker deg alt godt :hjerte:

Anonymkode: b416b...b38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.2.2020 den 0.00, Oppreist skrev:

Dere er på vei mot noe veldig fint. Dere holder på å utvikle en solid tillit og trygghet dere to i mellom,og jeg tror dette kan bli et godt forhold på sikt. Lykke til :)

Tusen takk for svar 🌸 du må gjerne føle på jobb for meg også :) 

Anonymkode: b4491...5ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.12.2019 den 23.18, AnonymBruker skrev:

Kvinne 36 her. 

Har tenkt ganske mye på «han fra fortiden» etter at jeg skrev om han her, og etter å ha lest ditt svar.

Tenker at jeg skulle gjerne ha møtt ham igjen og sett hva som skjedde, men hvordan kan jeg få til det? Du skrev jo at jeg kan påvirke dette selv, og jeg tror jeg kan våge å ta første skrittet... allikevel er spørsmålet hvordan.

Føler ikke det er noen måter jeg kan kontakte han på, egentlig, da jeg er redd for at det vil bli feil hvis jeg gjør det... at det kanskje ikke er ønsket fra hans side? Og at jeg bare vil fremstå desperat...

Skal jeg bare glemme ham og «tvinge» meg selv til å møte en annen? Kjenner at jeg er så ferdig med å være singel nå, jeg savner virkelig en god mann i livet mitt.

Anonymkode: 633ba...071

Hei igjen, TS! Så fint å se deg tilbake her, og så håper jeg virkelig det går bra med deg i alt du nå står i. Livet ass, det er ikke lett❤️
 

Jeg er kvinne 36, som skrev til deg for en stund siden om «han fra fortiden», som du så svarte at her kunne jeg påvirke tingene selv... Ser forøvrig at jeg har laget flere innlegg om denne mannen fra fortiden etter ditt svar, så ja... det er jo klinkende klart at han opptar tankene mine - altså, han kom tilbake og «spøker» i tankene mine med jevne mellomrom!

Saken er, hvordan kan jeg evt påvirke dette her? Jeg har jo virkelig ikke lyst til å drite meg loddrett ut ved å kontakte en mann som kanskje har stengt av for «noe mer» med noen (det sies visst at han har prioritert eller valgt vekk kjæreste i livet...).

Får du opp noe om dette stemmer, TS? Og hva kan grunnen evt være? Og hva gjør jeg? Vil han mislike å møtes igjen - eller hvis jeg hadde kontaktet han på en eller annen måte?

Og; jeg ønsker selvsagt ikke å være en som maser på noen som har gitt opp kjærligheten! Redd for å virke slik...

Det var den kjemien vi hadde og følelsen av «hjemme» som gjør at han er vanskelig å glemme helt. Det er vel dette jeg søker hos en mann. Og han utstrålte trygghet slik som jeg trenger - akkurat DEN typen trygghet, liksom, som jeg sjelden merker ift de fleste andre menn...

Men - nå kan jo dette her også bare være en emosjonelt utilgjengelig mann, eller hva tror du, TS? Og da er det muligens typisk meg å bli tiltrukket...

Ja altså, kort sagt - ser du noen løsning på dette her?🙏😛😅

Hilsen K36 (Sveva)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker    6 502 175  11 885 013

 

 · #897

Skrevet Januar 29

Hei. Kvinne 38. Ble nylig slutt etter et vanskelig forhold. Men har blitt spådd tidligere av en klarsynt at vi både skal flytte sammen og få baby... Nå ser jeg ikke akkurat at det kommer til å skje da han har vært både utro og kommet med trusler. Tomme sådane men jeg har blitt helt ødelagt av det og utroskapet hans. Så hva vil skje fremover? 

Anonymkode: 2c1b2...558

 

Klarer du å se meg nå? Jeg ser du ikke klarte å svare alle. Har gitt opp han som nevnt over, men ser du noe om det vil skje noe fint i 2020 til meg? Vil ting ordne seg snart?

Anonymkode: 2c1b2...558

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, kvinne 44 år her. Jeg er i et ikke-fungerende forhold til en mann nå, vi bor sammen, men har ikke noe liv sammen. Jeg har sterke følelser for en annen mann, som jeg er i en bli kjent fase med nå.  Jeg ønsker helst at ting skal bli som det var, men tviler egentlig på det. Hva ser du eventuelt? ❤️

Anonymkode: 564d2...936

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Oppreist. Så fint du er her igjen🙏 

Får du opp noe på meg og kjæresten? 

Og meg og karriere-vei? Akkurat nå vet jeg ingenting ang studier- det humper og går pga helseproblemer. Har egentlig lyst til å jobbe mer «alternativt». 

Anonymkode: d281d...381

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei Oppreist. Så fint du er her igjen🙏 

Får du opp noe på meg og kjæresten? 

Og meg og karriere-vei? Akkurat nå vet jeg ingenting ang studier- det humper og går pga helseproblemer. Har egentlig lyst til å jobbe mer «alternativt». 

Anonymkode: d281d...381

Hilsen kvinne 35

Anonymkode: d281d...381

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinne 28. 
Jeg er veldig ulykkelig og sliter med depresjon, angst og å se fremover. Litt usikker på hvor mye detaljer jeg skal oppgi.

Anonymkode: 3824d...1c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei :)

Jeg går gjennom en dyp sorg etter å ha mistet faren min før jul. Han var alt for meg. Vi hadde en helt spesiell kontakt. Av utseende var vi også veldig like. Da jeg var nyfødt sa faren til moren min at «dette er ikke en av våre», altså at han så bare min far i meg. Livet har vært ganske strevsomt, med mye angst og sosial klossethet. Noe som har ført til en del dumme ting jeg har gjort. Men jeg har fått meg en god utdannelse og en god jobb. I perioden før min far ble syk klarte jeg å stable livet mitt på bena til en viss grad. Tok tak i veldig mange ting og måtte være benhard med meg selv. Den aller viktigste biten holder jeg fremdeles tak i, men sorgen har gjort at jeg har falt tilbake i enkelte gamle synder. Jeg føler på tross av forholdet mitt til Pappa at jeg har skuffet han. Får du noe ut av dette? Jeg føler at jeg er nede i en bølgedal igjen. Mistet min viktigste person. Akkurat da jeg var så godt på vei med ting. Kreftene er borte, men jeg håper de vil komme tilbake over tid og med innsats. Men samtidig sitter jeg med frykten og tankene om hva om dette er det som er det siste jordskjelvet som skulle komme, før jeg klamrer meg fast og alt går i dass... Er det bedre utsikter for meg i fremtiden? Vil jeg få min egen familie som jeg alltid har drømt om... Eller er dette bare sånn det vil bli resten av livet... Jeg har mange drømmer, og håper jeg kan materialisere krefter til å sette noen ting til verks. Men jeg har alltid følt meg som en som ikke passer inn noe sted. Med min far til stede følte jeg at det liksom var greit. Det var oss to og vi var på bølgelengde. På det verste så undres jeg litt over om han bare var ekstra snill mot meg og ga meg inntrykk av at vi var så nære. Tanken er både riv ruskende gal Til enkelte tider og samtidig gir den mening av og til. Han ble så endret mot meg og sint på slutten så det er kanskje det som får meg til å lure. Er det sånn at denne situasjonen vil forbli som den er, liksom. Har prøvd mange ulike arenaer, for å passe inn, men det er som nøkkelen aldri stemmer. Rotete ble dette her, men håper du får noe ut av det? Undres så veldig over fremtiden. Er jeg en person som kan få det bedre med andre mennesker (som med han), eller er det umulig (og at han bare var grei)... K31

Anonymkode: 09760...90d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.2.2020 den 2.38, AnonymBruker skrev:

Kvinne 47 💚💚kommer ikke på st jeg har svart noen her på din side.. Mvh 

Anonymkode: dd82f...f02

Beklager, blandet sammen med en annen ❤️ 

 

Svarer resten av dere i kveld :) 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinne 35 år. Vil jeg noen gang komme på talefot med min bror igjen.

Anonymkode: fb106...95b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.2.2020 den 14.09, AnonymBruker skrev:

Tusen takk kjære deg, for nok et svar og for tiden din 🙏🏼 Jeg prøver gå videre, jeg må det. Men det er vanskelig å glemme han og det er kanskje ikke meningen man skal glemme noen som en har hatt ett så nært bånd med. Jeg mener det vi hadde sammen, var helt spesielt. Det var ofte jeg kunne tenke noe, så plutselig ringte han og sa det jeg hadde tenkt bare minutter før. Merkelig, men veldig fint. Jeg er glad for at du bekrefter at han kommer til å tenke på meg og ikke vil glemme meg. Det er det vondeste å bli glemt av noen som betydde så mye for en. Jeg frykter nå at kona har fått tid på seg og vil tilgi han, ta han tilbake, og at de to finner sammen igjen. Men jeg får ikke gjort noe med det likevel. Jeg er redd for p sende han melding, jeg tror han vet innerst inne hva jeg vil. Jeg håper han med tiden vil se og føle at det er verdt å gi oss ett forsøk. Du har jo nevnt før at vi er like og det er vi. Tusen takk nok en gang 🙏🏼💫 Ønsker deg en fin helg.

Kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

En ting til, han føles så langt borte nå (i følelsene og energien) har alltid følt han i nærheten, men ikke nå. Har en gnagende følelse av at jeg ikke skal hverken få se han eller høre fra han igjen. Vet ikke hvorfor jeg føler det sånn, om det bare er tankene mine som spiller meg et puss. Klarer du å se om vi noen gang får mulighet til å ses igjen? Og evt hvor lang tid det er snakk om. ❤️

Anonymkode: 03e89...fd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...