"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[Smulix]

Tusen takk ❤

Jeg stoler på deg og at våren blir fin. Denne uken er preget av en barndomsvenninne som gikk bort, barnefar har funnet en ny og jeg fant ut at han har vært utro mot meg jevnt over 10 år. Jeg er SÅ sliten nå, oppå alt det andre som foregår. 

Jeg har en svært ressurs sterk far som jeg har minimal kontakt med. Han brukes alle sine ressurser på sin kone og hennes barn, samtidig som at han ikke har sett mine barn på snart 2 år. Jeg har vurdert å skrive han et brev, men jeg orker ikke tanken på at han skal få vite hva jeg føler uten å stille opp for meg etterpå. Kan du se om det vil hjelpe, å skrive til han?

[AnonymBruker]

Liker ikke mase på deg, TS.. Vet du har nok selv, men om du finner anledning til å svare meg på dette siste spørsmålet, så setter jeg veldig pris på det. Vil du anbefale meg å gi slipp på denne fyren jeg er så opphengt i? Eller er det fortsatt håp? Nå som du vet at han er tilbake.. Jeg glemte å spørre deg om dette når jeg svarte deg. Tenkte siden du ser en ny rett rundt hjørnet, og jeg er fullt og helt "lukket" til ham. Men kjenner at jeg er plaget og urolig pga. dette.

Jeg oppdaterer deg neste gang etter jeg har vært på reise i april. Ha det bra så lenge 

Hilsen Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

[AnonymBruker]

Ville berre si at det er veldig godt å se at Ts er aktiv i sin nydelige tråd.

Håper du føler dagene litt betre,  du må ta vare på deg selv❤️
Du er unik❣️
 

Hilsen mann 42

Anonymkode: 550ae...ce5

[AnonymBruker]

Viktig ta vare på seg selv ❤️
 

(Sees det noe på meg?)

Anonymkode: 800e6...d2c

[Oppreist]

På 22.2.2020 den 0.09, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 27 år.

Vet ikke hvor jeg skal begynne. Har alltid hatt et anspent forhold til min mor. Min far har aldri vært inn i bildet. Jeg har alltid følt meg som en byrde for henne, og jeg har alltid blitt overlatt til mine besteforeldre, som har vært som mor og far for meg. Min mor har alltid vært godt likt blant venner og i samfunnet, og hun er en karrierekvinne med lederstilling. På hjemmebane er hun alltid negativ. I periodevis kan hun være veldig «på» å være en god mor, men plutselig så er det ingen kontakt på flere måneder. 

Jeg bor i utlandet og var hjemme til jul, og hun satt bare og var stille og sur, eller gikk lange turer. Hun hadde sagt måneder i forveien at hun gledet seg såååå masse til jul. Hadde ikke sett hverandre på over 6 måneder, men da jeg var der ville hun tilbringe minimalt med tid med meg. 
 

Så lenge jeg kan huske så har vi aldri gått sammen, det har aldri vært noe mor-datter forhold. Jeg husker da jeg var 18 og ville bryte kontakten med hun, men jeg var redd det bare var «tenårings drama». Nå, 9 år senere, kjenner jeg på samme følelsen. Hun har ikke ringt meg én gang siden jul. 
 

Hva skal jeg gjøre? Hun kommer og går i livet mitt slik det passer hun, og det kan gå uker/måneder uten at jeg hører fra hun. Kan jeg bare kutte henne ut? Hvor mye skal jeg klamre meg fast til dette «forholdet» før jeg går min vei? Jeg er rådvill. 

Anonymkode: 46150...89f

Kjære deg, for en strevsom situasjon du er i, ikke minst emosjonelt. Du bærer mye på dine skuldre, og jeg kjenner på en følelse av  å ikke være god nok, ikke strekke til. Sannheten er at du er mer enn god nok, du strekker til, du er hennes datter, en høyt elsket sjel...MEN HUN og jeg uthever HUN for å poengtere at det er der det ligger....HUN strever med sine ting. Hun har ting i livet sitt som er ubearbeidet, hun strever med å regulere sine følelser og hun dissosierer en del. Når du kommer, du som hun innerst inne vet betyr alt i hele verden for henne, så sliter hun, med å klare å uttrykke følelser, være til stede, vise kjærlighet. Alt det der er skummelt for henne. Og hun evner ikke se hva dette gjør med deg. 

Jeg vet ikke om du har prøvd å ta dette opp med henne, om du har satt deg ned og fortalt. Om du syns det er vanskelig, skriv et brev og vurder deretter om det skal sendes eller ikke. DU har ingen skyld her, dette er overhode ikke noe som har med deg å gjøre, det må du tro meg på. Dette handler om henne, og kun henne og alt det hun bærer på. 

Kan du tenke deg å skrive et brev eller ta det opp med henne? Du skal ikke gå for lenge og kjenne på alt dette vonde. Noen ganger må man gi slipp. Men prøv, for din egen del også, en gang, før du gir slipp. 

På 22.2.2020 den 0.10, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar!

Det virker som om han tar avstand, selv om han tok kontakt igjen nylig. Jeg tror han prøver å gå videre, men at han sliter litt med det. Såret har jeg vært hele denne tiden, til en viss grad. Kontakten mellom oss har vært ganske minimal til tider, noe som har gjort at jeg selvsagt har vært trist. Jeg vet ikke om hindringene kan overvinnes, da han må ville satse på meg om det skal gå. Jeg tror også at han har følelser for meg, som du skriver, men jeg er usikker på hvor sterke de er. Enten så ender vår kontakt til sommerstid, eller så blir vi å holde den en stund fremover. Det avhenger egentlig veldig av hva han vil, noe som jeg må finne ut av. Jeg er redd han blir å ville gå videre, men samtidig så vil jeg hans beste. Om det beste for han er å være med noen andre, så forstår jeg det, selv om det blir tungt.. 

Håper du ser situasjonen tydeligere nå. Jeg vet ikke om du har noe svar til dette, men om du har det så skriv gjerne tilbake! 

Anonymkode: 6ad79...4cd

Jeg ser situasjonen klart og tydelig, og jeg forstår hvor vanskelig du har det. Men tro meg, han er blitt glad i deg, men han sliter enda med å overvinne sin egen frykt og dette med aldersforskjellen....Han tenker mye på alle "omstendighetene" (du vet hva jeg snakker om), og hvordan livet kunne ha vært hvis....Gi ham tid. Kan hende han tenker nå at det beste er å gå videre, for dere begge men han kommer til å kverne på dette lenge. Hvorfor ender kontakten deres til sommeren....(ikke før eller etter?)....Har dere en plan på det? Jeg tror det vil være litt av og på en stund fremover. Du må våge å være tydelig med han , for å vinne....han trenger å vite. Hold meg oppdatert. Ønsker deg alt godt. 

På 22.2.2020 den 0.15, AnonymBruker skrev:

tusen takk for svar! håper det ang bacheloren stemmer ❤️ 

Ang. det andre så har du nok fullstendig rett, jeg er ikke frempå akkurat selv rundt kjærligheten og kan være passiv, så det får jeg jobbe med. Koselig det med sensommeren, skal på en reise på sensommeren så mulig det stemmer! Ser du en spesiell person omkring dette eller er det bare generelt? Takk for svar ❤️ 

Anonymkode: 97803...9e4

Får ikke opp noe spesifikt, bare at du skal være litt ekstra sensitiv for kjærligheten på den tiden. Det kan være på reise, det kan være hvor som helst. Ting vil skje og komme din vei

På 22.2.2020 den 16.47, tussi680 skrev:

Ønsker å  få vite hvordan det går videre i livet mitt, eller hva du får opp når jeg sier min alder, er kvinne, 56 år, har to voksne barn med med hver sin partner. Har selv partner.

Litt lite å gå på her og får opp noe veldig uklart. Har en følelse av at du eller en som står deg nær har vært/er gjennom sykdom...? Jeg ser en slags "lettelse" over noe komme, jeg klarer ikke helt tyde hva. Er det noe du bekymrer deg for, som kanskje du vil få en lettelse over?

Jeg tror også det er en reise for deg, om ikke altfor lenge, som vil gjøre deg godt. Forholdet ditt...nåværende partner, er det noen skjær i sjøen der? Får litt følelsen av at du strever noe...som jeg ikke får helt tak i. Mulig noe som tærer psykisk?Jeg tror du vil kjenne at noe snur, rundt sommertid..Mulig jeg bommer totalt, men utfra det lille du ga meg her, var dette som kom. 

På 22.2.2020 den 22.06, Sveva skrev:

Hei igjen, TS! Så fint å se deg tilbake her, og så håper jeg virkelig det går bra med deg i alt du nå står i. Livet ass, det er ikke lett❤️
 

Jeg er kvinne 36, som skrev til deg for en stund siden om «han fra fortiden», som du så svarte at her kunne jeg påvirke tingene selv... Ser forøvrig at jeg har laget flere innlegg om denne mannen fra fortiden etter ditt svar, så ja... det er jo klinkende klart at han opptar tankene mine - altså, han kom tilbake og «spøker» i tankene mine med jevne mellomrom!

Saken er, hvordan kan jeg evt påvirke dette her? Jeg har jo virkelig ikke lyst til å drite meg loddrett ut ved å kontakte en mann som kanskje har stengt av for «noe mer» med noen (det sies visst at han har prioritert eller valgt vekk kjæreste i livet...).

Får du opp noe om dette stemmer, TS? Og hva kan grunnen evt være? Og hva gjør jeg? Vil han mislike å møtes igjen - eller hvis jeg hadde kontaktet han på en eller annen måte?

Og; jeg ønsker selvsagt ikke å være en som maser på noen som har gitt opp kjærligheten! Redd for å virke slik...

Det var den kjemien vi hadde og følelsen av «hjemme» som gjør at han er vanskelig å glemme helt. Det er vel dette jeg søker hos en mann. Og han utstrålte trygghet slik som jeg trenger - akkurat DEN typen trygghet, liksom, som jeg sjelden merker ift de fleste andre menn...

Men - nå kan jo dette her også bare være en emosjonelt utilgjengelig mann, eller hva tror du, TS? Og da er det muligens typisk meg å bli tiltrukket...

Ja altså, kort sagt - ser du noen løsning på dette her?🙏😛😅

Hilsen K36 (Sveva)

Du skal ikke tro på alt du hører. Mannen er lukket på mange måter, men det har sine grunner. Det har det alltid. Han er redd og velger fokusere livet på andre ting. KOmmer den rette, vil han åpne opp. Jeg syns du kan prøve, helt vennskapelig, å kontakte ham. Ha ikke noen forventninger annet enn vennskap og ta det derfra. Du kommer ikke til å drite deg ut, men det vil bli oppfattet på en god måte. Ta mot til deg. Jeg heier på deg. Noen ganger må man faktisk våge noe i håp om å vinne noe. Du har ingenting å tape, har du vel? Lykke til. 

På 22.2.2020 den 22.27, AnonymBruker skrev:

AnonymBruker    6 502 175  11 885 013

 

 · #897

Skrevet Januar 29

Hei. Kvinne 38. Ble nylig slutt etter et vanskelig forhold. Men har blitt spådd tidligere av en klarsynt at vi både skal flytte sammen og få baby... Nå ser jeg ikke akkurat at det kommer til å skje da han har vært både utro og kommet med trusler. Tomme sådane men jeg har blitt helt ødelagt av det og utroskapet hans. Så hva vil skje fremover? 

Anonymkode: 2c1b2...558

 

Klarer du å se meg nå? Jeg ser du ikke klarte å svare alle. Har gitt opp han som nevnt over, men ser du noe om det vil skje noe fint i 2020 til meg? Vil ting ordne seg snart?

Anonymkode: 2c1b2...558

Kjenner jeg blir så sint, noen "klarsynte" er altfor bastante og påstår ting de overhode ikke har greie på. Så leit å høre at det gikk en helt annen vei enn du ønsket deg, og det tar tid å leges etter utroskap. Men du kommer til å klare det. Ja, det er godt du har gitt han opp, han fortjente ikke din kjærlighet, var deg ikke verdig. 

Jeg vet at kjærligheten kommer til deg igjen, men du kommer ikke til å klare å forstå hvem som er den rette neste gang, det vil ta tid for deg å innse det. Vær bevisst på hva du har opplevd, hvilken smerte du bærer, og at du av den grunn vil være ekstra på vakt, kanskje også ubevisst kritisk, til noen menn. Men ikke alle er som han du har vært med. Det finnes en god mann som venter på å treffe akkurat deg. 

Jeg ser også at du hadde hatt godt av et pusterom, komme deg vekk en stund. Har du mulighet til det? og snakk, snakk, snakk om det vonde, så det ikke setter seg fast i deg. 

Ønsker deg alt godt - og se lyst på fremtiden, all grunn til det! 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, kvinne 44 år her. Jeg er i et ikke-fungerende forhold til en mann nå, vi bor sammen, men har ikke noe liv sammen. Jeg har sterke følelser for en annen mann, som jeg er i en bli kjent fase med nå.  Jeg ønsker helst at ting skal bli som det var, men tviler egentlig på det. Hva ser du eventuelt? ❤️

Anonymkode: 564d2...936

Det krever innsats fra dere begge om alt skal bli som før. Men si meg, er du ærlig når du sier det er det du egentlig ønsker? det føles ikke slik, det føles som du på mange måter allerede har gått videre. I alle fall i tankene dine. De vandrer, du trekkes mot en annen. Du må ta et valg. Kjenn etter. Hva vil du, hvordan ser livet ditt ut om 3 år, er du der du vil være? Kan du og mannen gå i terapi eller ønsker du det egentlig ikke?

Før du går nærmere inn i et forhold med en annen, sett deg ned, ta et valg. Det er mitt råd. 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei Oppreist. Så fint du er her igjen🙏 

Får du opp noe på meg og kjæresten? 

Og meg og karriere-vei? Akkurat nå vet jeg ingenting ang studier- det humper og går pga helseproblemer. Har egentlig lyst til å jobbe mer «alternativt». 

Anonymkode: d281d...381

Litt lite å gå på ift deg og kjæresten, dessverre. Får ikke opp noe som helst. Beklager....du må gi meg noe mer info. 

Når det gjelder karriere, så ser jeg at helsen har satt en stopper, eller kanskje heller brems, for hva du ønsker. Du skal følge hjertet ditt. Det er det ditt hjerte lengter etter som skal være din veiviser. Altså man setter seg ikke på skolebenken for å bli sykepleier, hvis man egentlig ønsker å bli konditor....bare et eksempel. Du har svaret selv, du vet hva du vil, hvilken retning du ønsker. Søk litt rundt det og bruk tid på det. Det vil forøvrig gå bedre med deg. Et år frem i tid vil ting se helt annerledes ut. Lykke til. 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 28. 
Jeg er veldig ulykkelig og sliter med depresjon, angst og å se fremover. Litt usikker på hvor mye detaljer jeg skal oppgi.

Anonymkode: 3824d...1c6

Vondt å høre at du har det slik. Har du noen å snakke med? Velg å ta i mot hjelp, du trenger det, det er for mange ting som presser på. Livet kan endre seg, men du må snakke om det, mer enn du gjør i dag. Jeg kan ikke si så mye mer, for du gir meg lite å gå på og stiller ingen konkrete spørsmål. Men sitt ikke alene med alt dette. Ønsker deg alt godt. 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg går gjennom en dyp sorg etter å ha mistet faren min før jul. Han var alt for meg. Vi hadde en helt spesiell kontakt. Av utseende var vi også veldig like. Da jeg var nyfødt sa faren til moren min at «dette er ikke en av våre», altså at han så bare min far i meg. Livet har vært ganske strevsomt, med mye angst og sosial klossethet. Noe som har ført til en del dumme ting jeg har gjort. Men jeg har fått meg en god utdannelse og en god jobb. I perioden før min far ble syk klarte jeg å stable livet mitt på bena til en viss grad. Tok tak i veldig mange ting og måtte være benhard med meg selv. Den aller viktigste biten holder jeg fremdeles tak i, men sorgen har gjort at jeg har falt tilbake i enkelte gamle synder. Jeg føler på tross av forholdet mitt til Pappa at jeg har skuffet han. Får du noe ut av dette? Jeg føler at jeg er nede i en bølgedal igjen. Mistet min viktigste person. Akkurat da jeg var så godt på vei med ting. Kreftene er borte, men jeg håper de vil komme tilbake over tid og med innsats. Men samtidig sitter jeg med frykten og tankene om hva om dette er det som er det siste jordskjelvet som skulle komme, før jeg klamrer meg fast og alt går i dass... Er det bedre utsikter for meg i fremtiden? Vil jeg få min egen familie som jeg alltid har drømt om... Eller er dette bare sånn det vil bli resten av livet... Jeg har mange drømmer, og håper jeg kan materialisere krefter til å sette noen ting til verks. Men jeg har alltid følt meg som en som ikke passer inn noe sted. Med min far til stede følte jeg at det liksom var greit. Det var oss to og vi var på bølgelengde. På det verste så undres jeg litt over om han bare var ekstra snill mot meg og ga meg inntrykk av at vi var så nære. Tanken er både riv ruskende gal Til enkelte tider og samtidig gir den mening av og til. Han ble så endret mot meg og sint på slutten så det er kanskje det som får meg til å lure. Er det sånn at denne situasjonen vil forbli som den er, liksom. Har prøvd mange ulike arenaer, for å passe inn, men det er som nøkkelen aldri stemmer. Rotete ble dette her, men håper du får noe ut av det? Undres så veldig over fremtiden. Er jeg en person som kan få det bedre med andre mennesker (som med han), eller er det umulig (og at han bare var grei)... K31

Anonymkode: 09760...90d

Først av alt, kondolerer så mye. Du har gått gjennom og går fortsatt gjennom en stor sorg. Denne sorgen kjenner jeg på kroppen og den er på vei til å sette seg fast i deg. Med det mener jeg at du må ikke må tillate den å forbli der, du må jobbe med å la den være en del av deg, men ikke overta deg, om du forstår. Snakk med noen, oppsøk hjelp til å sortere. 

Du har også irrasjonelle tanker om din far og deres forhold. Han har IKKE lurt deg, han har IKKE bare "valgt å være ekstra grei" mot deg, du har overhode ikke skuffet han på noe som helst måte. La ikke slike løgntanker ta bolig i deg, de kommer rett fra kjellern og har ikke noe å gjøre i livet ditt. Hold fast på sannheten, det forholdet dere hadde som var unikt, hvor glad han var i deg, du var hans gode barn som han var så stolt av! Du har hatt mange runder i livet, med mye smerte, og du vil fortsatt kjene på utfordringer i livet en stund, men dette er i stor grad knyttet til den sorgen du gjennomgår, derfor - søk hjelp.

Livet ditt har så mye potensiale, du har så mange kreative sider i deg som venter på å komme ut i full blomst, du vil møte et menneske du blir glad i og din drøm om egen familie, den er der og den er reell. Det kan ta litt tid, når du er i denne sorgen er du ikke mottakelig for et annet menneske, derfor må det bearbeides først. Forstår du meg?Og du....at han ble sint og edret på slutten, det var ikke din pappa, slik du kjenner han, det var sykdommen, det som herjet i ham som gjorde det. Smerte kan få frem sinne, frykt kan få frem sinne. Han visste hva som kom og ga uttrykk for det ved en endring du ikke likte. Det hadde INGENTING med deg å gjøre. Pappaen din vil alltid elske deg. Du må lære deg å elske deg selv. 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 35 år. Vil jeg noen gang komme på talefot med min bror igjen.

Anonymkode: fb106...95b

Ja, men dere må begge ydmyke dere. Pr nå ser jeg enormt mye stolthet/stahet. En av dere må våge å bryte isen. Kan det være deg? 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting til, han føles så langt borte nå (i følelsene og energien) har alltid følt han i nærheten, men ikke nå. Har en gnagende følelse av at jeg ikke skal hverken få se han eller høre fra han igjen. Vet ikke hvorfor jeg føler det sånn, om det bare er tankene mine som spiller meg et puss. Klarer du å se om vi noen gang får mulighet til å ses igjen? Og evt hvor lang tid det er snakk om. ❤️

Anonymkode: 03e89...fd7

Ja det føles slik, ikke sant? Det er fordi han strever, han prøver å distansere seg, prøver gjøre det rette. Han prøver distansere seg fra deg, men han klarer det ikke. Ikke på sikt. Du vil alltid komme tilbake til ham...men akkurat nå, kan dette tyde på at han jobber iherdig med dette....Tankene dine kan så absolutt også spille deg et puss, fordi du kjenner på en frykt for å miste. Husk på tankens kraft, prøv å tenke at du VIL komme til å treffe han, du VIL se ham og få en mulighet til å snakkes. 

Vi har uante krefter når det gjelder våre tanker. Våre tanker påvirker følelsene våre, ikke omvendt. Og tankens kraft er enorm. Tror du fullt og helt på at du kommer til å bli ulykkelig, så blir du mest sannsynlig det. Tror du at du gjør en elendig jobb på jobben, så vil du preges av det og gjøre en mye dårligere jobb enn den som tenker "jeg gjør en kjempejobb, jeg er viktig for denne bedriften" e.l. Tro at du treffer ham og det skjer før eller siden. 

Du kan også velge å kontakte ham - men vær litt obs mtp kona. Jeg ser du skriver at du tror han vet hva du føler. Det er ikke så sikkert. Han er ikke så sikker som du skal ha det til. Det burde han få vite, syns du ikke?

Om du vil - ta kontakt med meg på pm - har noe mer å si deg. 

8 timer siden, Smulix skrev:

Tusen takk ❤

Jeg stoler på deg og at våren blir fin. Denne uken er preget av en barndomsvenninne som gikk bort, barnefar har funnet en ny og jeg fant ut at han har vært utro mot meg jevnt over 10 år. Jeg er SÅ sliten nå, oppå alt det andre som foregår. 

Jeg har en svært ressurs sterk far som jeg har minimal kontakt med. Han brukes alle sine ressurser på sin kone og hennes barn, samtidig som at han ikke har sett mine barn på snart 2 år. Jeg har vurdert å skrive han et brev, men jeg orker ikke tanken på at han skal få vite hva jeg føler uten å stille opp for meg etterpå. Kan du se om det vil hjelpe, å skrive til han?

Brevet skal du skrive. Øs ut alle dine tanker og følelser. Kjenn så etter om du skal velge å sende det eller ikke. Men skriv det, for din egen del som en slags terapi. Jeg ville nok valgt å sende det, men det er ditt valg som er viktig her.  Å skrive vil uansett hjelpe deg, få alt ned på papiret og vurder. Han bør få vite hvordan du har det , du er hans barn....og det kan være viktig for ham å forstå, få øynene opp, hvordan han faktisk svikter deg og dere på denne måten. Kanskje han gir etter for et slags "press" på hjemmebane, kanskje er kona sjalu på det han har fra før...du vet ikke helt, men her er det mer enn slik det ser ut utad...¨Skriv! Lykke til! 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Liker ikke mase på deg, TS.. Vet du har nok selv, men om du finner anledning til å svare meg på dette siste spørsmålet, så setter jeg veldig pris på det. Vil du anbefale meg å gi slipp på denne fyren jeg er så opphengt i? Eller er det fortsatt håp? Nå som du vet at han er tilbake.. Jeg glemte å spørre deg om dette når jeg svarte deg. Tenkte siden du ser en ny rett rundt hjørnet, og jeg er fullt og helt "lukket" til ham. Men kjenner at jeg er plaget og urolig pga. dette.

Jeg oppdaterer deg neste gang etter jeg har vært på reise i april. Ha det bra så lenge 

Hilsen Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

Kjære deg, du maser ikke - men for å være ærlig er jeg nokså usikker her. Jeg er ambivalent ifht han du nå er nokså opphengt i. Noe "skurrer" i meg, og jeg klarer ikke sette fingeren på hva det er. Du kan velge å gi ham en sjans, men med muligheten for at du blir såret igjen....Jeg tror han har noen "issues" som vil prege deg/dere en del, men jeg er usikker på hva det er....får ikke helt tak i det. Han liker deg, vil på den ene siden, litt usikker på den andre. Gi ting litt tid, kan du på sett og vis få litt avstand til dette?ikke gi deg helt hen så fort, la han kjempe litt for deg, vis ham at du er litt "usikker" (selvom du ikke er det...)...se om han våger kjempe for deg og viser deg at han virkelig vil ha deg. Du skal ha en mann som vil ha deg fullt og helt, ikke bare stykkevis og delt, om du forstår. Reis av gårde.....reflekter litt over livet. Du vil møte spennende mennesker, kanskje også enda en som prøver nå inn til deg. Vær bevisst på hva DU vil. Kjenne etter i magen, og i hjertet. Hva føles godt? har du uro der? er du glad? føler du deg trygg?

Jeg vet det vil være andre ting du tar opp med meg i neste sving. Men reis og nyt det. Du finner ut av dette selv  - og jeg er spent på hvordan det går videre  for svaret ligger hos deg. Håper du forstår meg i dette, jeg kan ikke si "kom deg vekk" slik som med han andre, der alt var tydelig og klart. Her er ting litt mer uklart...så derfor ber jeg deg selv kjenne etter og bruke tid til å finne ut hvem han er, hva han vil men ikke minst - ha fokus på hva DU vil. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ville berre si at det er veldig godt å se at Ts er aktiv i sin nydelige tråd.

Håper du føler dagene litt betre,  du må ta vare på deg selv❤️
Du er unik❣️
 

Hilsen mann 42

Anonymkode: 550ae...ce5

Tusen hjertelig takk, du. Jeg gjør så godt jeg kan. Takk for din evne til å oppmuntre og se. Og det du skriver. Jeg har ikke hatt krefter, om du forstår. Men du er selv helt unik og jeg er spent på hvordan vending livet ditt vil ta i neste runde, for det skjer en del ting rundt deg nå. Ikke sikkert du ser det selv, men jeg vet det. 

[Gjest Calm]

.

Endret 26. mai 2020 av Calm

[AnonymBruker]

Hvordan vil det gå med nyjobben min framover?

Vil jeg gjøre det bra og få mange vakter? 
 

Kvinne 31 og jomfruen

Anonymkode: a12f1...faf

[LatersBaby]

På 22.2.2020 den 12.57, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar 🙏❤️

Ja, nå har morgendagen vært og ja, jeg var super nervøs men gikk bedre en forventet (foreløpig) 

Når det gjelder han jeg er sammen med så ja, det er noen gnisninger, men vi har det veldig fint i sammen, men mye som kan hindre oss i å ta skrittet videre. Noen dager tenker jeg at vi kan klare å stå gjennom alt, og andre dager tenker jeg at dette ikke funker i lengden og at vi burde gå fra hverandre uansett hvor vondt det vil gjøre.. 

 

Kvinne31

Anonymkode: 5dd11...4c5

Det er meg som skrev dette, kan like godt skrive med brukernavn 😊

Jeg kan legge ved noe mer informasjon, jeg er midt i en tvist om foreldrerett, derav morgendagen. Vi skulle på forhandlingsmøte. 

Han jeg er sammen med er en fantastisk mann på mange plan, men vi begge har en fortid som kan gjøre og gjør det vanskelig for oss. Vi bor ikke sammen. Jeg skulle ønske vi kunne ta forholdet et skritt videre med tiden men pga all baggasje er han ikke klar for dette enda, og han utrykker redsel for at et skritt videre kan ødelegge forholdet. Kommer vi til å klare å komme videre eller er dette dødfødt? 

Og takk for tiden din ts, setter stor pris på det. Ta vare på deg selv ❤️

[AnonymBruker]

Hei, kan du se om det dukker opp en hyggelig mann i livet mitt etterhvert? Noen å gå på kino og holde hender med? Mvh. Kvinne 30

Anonymkode: e7115...2ba

[AnonymBruker]

Anonymkode: 2c1b2...558

Kjenner jeg blir så sint, noen "klarsynte" er altfor bastante og påstår ting de overhode ikke har greie på. Så leit å høre at det gikk en helt annen vei enn du ønsket deg, og det tar tid å leges etter utroskap. Men du kommer til å klare det. Ja, det er godt du har gitt han opp, han fortjente ikke din kjærlighet, var deg ikke verdig. 

Jeg vet at kjærligheten kommer til deg igjen, men du kommer ikke til å klare å forstå hvem som er den rette neste gang, det vil ta tid for deg å innse det. Vær bevisst på hva du har opplevd, hvilken smerte du bærer, og at du av den grunn vil være ekstra på vakt, kanskje også ubevisst kritisk, til noen menn. Men ikke alle er som han du har vært med. Det finnes en god mann som venter på å treffe akkurat deg. 

Jeg ser også at du hadde hatt godt av et pusterom, komme deg vekk en stund. Har du mulighet til det? og snakk, snakk, snakk om det vonde, så det ikke setter seg fast i deg. 

Ønsker deg alt godt - og se lyst på fremtiden, all grunn til det!

 

Joda, han var klarsynt og jeg skulle egentlig få baby men eksen drev meg til abort (Ved å true meg med ting og behandle meg så dårlig at jeg mista helt troa og ved å blokkere meg for så å ta opp kontakten etter at jeg gjennomgikk det der ((legen min var helt bestemt på at jeg skulle ta abort pga han)) og det var så imot mine ønsker og verdier men jeg klarte ikke å være alene med flere barn) og jeg tok han tilbake nok en gang etter alt det for jeg var for svak for han men han var utro hele veien så nå er jeg bare «glad» for å være alene i fred og ro med barnet jeg har fra før og kan være fri fra han. Det går ikke en dag uten at jeg sørger pga den lille som kunne ha vært...

Nei jeg skjønner nok ikke hvem det skulle være da det er vanskelig for meg å treffe folk da jeg stort sett bare er hjemme. Hvor treffer jeg han evt? Kjenner jeg han fra før? Blir det flere barn?

Ja, Jeg har ekstremt stort behov for å komme meg vekk en stund, da hver helg har gått med til å Passe alle andre sine barn, ha de på overnatting osv. Og nå i vinterferien det samme. Lengter etter å være fri fra mas og å være noen dager alene bare jeg og datteren min men vi har ikke muligheten før sent i mai pga økonomi, drømmer om å kunne trekke oss tilbake på en rolig hytte, med brettspill, bøker og gode samtaler, og å være ute i naturen.

Tusen takk for svar, håper på et lysere år enn det som var.

Anonymkode: 2c1b2...558

[AnonymBruker]

Hei ts, kvinne 53 her.

Jeg har ei datter som har fått seg en kjæreste med noen utfordringer i livet. På tross av dette virker det som disse to er sjelevenner, men jeg er litt bekymret. Har nok litt lett for å bli overbekymret.

Vil dette gå bra, vil han bli frisk? Er han den rette mannen for datteren min?

Anonymkode: 1a07f...418

[AnonymBruker]

Jeg vil prøve, hva skjedde med meg da jeg var yngre?

Mann, 21

Anonymkode: c9f40...026

[tussi680]

Da skal jeg fortelle litt mer. Ja, jeg har ikke kun en sykdom, men flere jeg sliter med. Bl.a. epilepsi og prolaps i ryggen samt isjias i høyre lår som kommer fra ryggprbl. Og ja, jeg har en bekymring her og nå som jeg har hatt i et år. Vi ønsker å flytte begge to, pga "prbl." mitt og det er en x jeg har vært sammen med i tidligere tider. Liker ikke at han bor så nære som han gjør nå, og dette har jeg sagt til min nåværende partner og han vet hvem det er fordi jeg er en åpen person og har fortalt det.  X plager meg ikke men jeg føler meg ikke vel pga dette når jeg skal ut en tur, mulig han møter meg og det er ubehagelig. Det var jeg som gjorde det slutt den gangen. Hvilket av disse prbl.vil løse seg, kan du se det?

[AnonymBruker]

Takk igjen for svar Oppreist 🙏🏼❤️ Har hørt om tankens kraft og skal prøve å tenke mer positivt heretter, for jeg må innrømme at det ikke har vært så mye av det i det siste. Dette har lagt en mørk skygge over tilværelsen min, men der har jeg skyld selv, da jeg tenker og fokuserer alt for mye på savnet av han og hva jeg ikke har i livet, akkurat nå, istedenfor alt jeg faktisk har og har oppnådd. Har sendt deg en pm.

Alt godt 💫

Kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

[AnonymBruker]

Føler at alt raser rundt meg. Vil det bli bedre? Kvinne 35❤️

Anonymkode: 95a80...c45

[AnonymBruker]

Jeg skrev litt lenger opp om det kunne sees noe på meg. 
Jeg har hatt en skikkelig deprimertperiode med selvskading. Måtte og må tvinge meg selv til å tenke positivt, og det har gått noe bedre ❤️Jeg er intens følelsesmessig, og det påvirkes kanskje mer av alt. 

Jeg lurer på om hvordan livet blir fremover? Vi mangler en «bit» i forholdet vårt- kan du se om den kommer på plass? 

Anonymkode: 800e6...d2c

[AnonymBruker]

Hei Ts! Kvinne 30 her, hva ser du i fremtiden for meg, og hva får du opp om fortiden? Hilsen blek, men fattet

Anonymkode: 5cf83...bc2

[AnonymBruker]

Kan noen av dere som har fått svar her si om svarene var rette? 

Anonymkode: b30e2...52d

[Rulleren]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan noen av dere som har fått svar her si om svarene var rette? 

Anonymkode: b30e2...52d

Er du Ts?

 

[Oppreist]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan noen av dere som har fått svar her si om svarene var rette? 

Anonymkode: b30e2...52d

 

3 timer siden, Rulleren skrev:

Er du Ts?

 

Ikke jeg som har bedt om tilbakemelding her, nei. 

Til deg som spør : veldig mange har gitt tilbakemelding. Bla deg litt bakover. Mange kommer tilbake med nye spørsmål. Antar at om jeg var helt på viddene, så hadde de droppet å spørre igjen 😉

Endret 24. februar 2020 av Oppreist