"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

Hei igjen, TS  Jeg kommer tilbake for å gi deg atter en oppdatering.

Jeg og denne nye fyren jeg har falt for har snakket oss gjennom en del nå. Enda er det likevel ett eller annet som ligger mellom oss... Det har vært en del turbulens, fordi han har holdt tilbake, men samtidig virket som han ønsker å ha meg. Siden sist jeg oppdaterte har vi glidd litt fra hverandre, selv om han i løpet av denne tiden også har sagt at han er interessert og ønsker et forhold på sikt. Mine følelser har vært de samme, men jeg har jo kjølnet litt og følt meg forberedt på at det kanskje ikke går veien. Han har jo tatt mindre kontakt, og det har vært ett eller annet mellom oss, noe mer negativt. I går sa han at det er den store avstanden mellom oss er hovedproblemet, for det er ikke snakk om litt avstand heller. Skal det være håp for oss, at det skal bli oss, så ønsker han at jeg skal bo med ham, hvis jeg har muligheten til det. Jeg har det, og jeg er villig til det, men det blir i så fall et stort offer fra min side på enkelte områder, selv om jeg også har mye å vinne på det. Det er som om dette haster, at jeg må ta et valg: Et nytt liv med ham, eller uten ham. Det er realiteten, det sier i alle fall magefølelsen min.

Det er vel bare jeg som vet svaret på hva jeg virkelig bør gjøre; hva som er lurt... Jeg vet at jeg ønsker å være med ham, men samtidig er jeg usikker på om han virkelig vil ha meg så mye som han må ønske, hvis vi skal få dette til å fungere. Det vil jo være et helt nytt liv for foran meg hvis jeg satser så hardt at jeg flytter til ham, og det vil være mange nye utfordringer.

Ser du noe her? Er dette mannen jeg bør satse alt på, som min nye kjæreste, på ordentlig? Er han bare en av mine beilere, eller en som det kan bli veldig seriøst med? Bør jeg flytte på meg?

Jeg har ingenting som holder meg tilbake, er ikke etablert per nå. Jeg føler at den mannen jeg satser på fremover, nå som jeg snart blir 26 år, er den som bør bli den jeg vil ha på sikt og bygge mitt nye livet med. Derfor er det så mye som står på spill.  

Ellers håper jeg det står bra til med deg, får i likhet med flere andre litt dårlig samvittighet for å mase på deg når du har det tungt. Så du svarer jo når du makter og vil, det er jeg klar fullt klar over. Setter veldig pris på deg ❤️ Du har hjulpet meg mye.

 

- Psykologistudenten

Anonymkode: 72267...114

[AnonymBruker]

Kjære Oppreist. Kanskje du kan hjelpe meg litt også om du har tid og krefter. Skjønner at du har å stri med du også, og ønsker deg alt godt❤️ Jeg har stått i veiskillet mitt i årevis. Jeg har hatt denne sterke følelsen av at livet skal endre seg, men jeg har ikke skjønt hvordan, eller hvilken vei jeg skulle gå. Jeg har ventet og ventet på at noe skulle gi meg et tegn på hva som skulle skje. Og så kom HAN. Veldig langt i fra mine tidligere menn, men det er noe ved han. Det tok et år før jeg skjønte eller ville erkjenne at jeg hadde følelser for denne mannen. Han utfordrer meg, og jeg føler at han har åpnet øynene mine. Og nå, etter at jeg lot meg rive med, faller mer og mer på plass for meg. Som om at det var dette jeg var ment å gjøre. Er jeg på rett vei Oppreist, eller er det et blindspor? Hele meg sier ja, men tør jeg stole på det? Det betyr voldsomme omveltninger å følge denne veien, men det føles samtidig rett, selv om det betyr at mange hindringer må beseires.

Hva mener du?

Anonymkode: 11a65...7ac

[AnonymBruker]

Kvinne, 26. 

Er snart ferdig med utdanningen og skal straks begynne å søke jobb. Det er få jobber og mange søkere. Ser du når jeg vil få meg jobb? 

Anonymkode: 358ee...2da

[AnonymBruker]

Hei ts, håper du kan hjelpe meg litt. Jeg har begynt å trene, eller gå en halvtimes rask tur hver dag. Holdt på i en og en halv måned. Men jeg føler ikke at jeg blir i bedre form, turen blir aldri lettere...har tatt alt av blodprøver, alt er bra. Hva gjør jeg feil?

Anonymkode: 7b8b2...18e

[AnonymBruker]

Hei ts,

Om dette virker må du klare å gi oss tallene for vikinglotto i kveld, samt lørdagens lotto.

Ellers er det bare bullshit.

Anonymkode: 8b930...22b

[AnonymBruker]

Hei, kvinne 47 her. 💚Går veldig bra i mitt nye forhold. Men vanskelig å samarbeide med eks mann, mange damer hsr også kontaktet meg å fortalt han har prøvd seg på de mens vi var gift. Dette har jeg konfrontert han med. Han setter eldste opp mot meg. 

Anonymkode: 9d50f...b28

[AnonymBruker]

Kvinne 32. Står overfor en del valg med tanke på boligkjøp osv. Ser du dette i nær framtid? Tar vi riktig valg for vår familie?

Anonymkode: d6876...d16

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei ts, håper du kan hjelpe meg litt. Jeg har begynt å trene, eller gå en halvtimes rask tur hver dag. Holdt på i en og en halv måned. Men jeg føler ikke at jeg blir i bedre form, turen blir aldri lettere...har tatt alt av blodprøver, alt er bra. Hva gjør jeg feil?

Anonymkode: 7b8b2...18e

Hva med å spørre en trenings/kostholdsekspert? Eller lege?🙈🙊

Anonymkode: d6876...d16

[Rulleren]

Jeg har hatt et  veldig tungt år,av mange grunner/årsaker, men særlig følelsesmessig, etter brudd med kjæresten...kan du si noe om hvordan ting kommer til å være på ''kjærlighetsfronten'' fremover? kan et vennskap med eksen kunne fungere?

Glemte å fortelle at jeg er 38 år.

 

Endret 29. januar 2020 av Rulleren

[AnonymBruker]

Hei

Takk for ditt tidligere svar. Har blitt bedt ut på date av en fyr nå, Kjenner han ikke noe stort, men lurer på om du får opp noe på situasjonen?

 

Anonymkode: c3106...1f5

[AnonymBruker]

Ts er du her?

Anonymkode: d281d...381

[AnonymBruker]

På 13.1.2020 den 0.26, Oppreist skrev:

Husker deg godt, og kan sette meg veldig inn i situasjonen din. Jeg vil råde deg til følgende....denne mannen ønsker å ha deg i sitt liv. Det er det ikke tvil om. Han virket noe ambivalent tidligere, men han ønsker i bunn og grunn ikke å slippe deg helt, derfor får du stadig små livstegn fra han. Er det lurt? antakelig ikke. kan det bli dere to på sikt...ja, men det er disse hindringene, som du vet om, og som jeg tror overvinnes med tiden....Jeg vil si dette - at dersom du virkelig kjenner at du er glad i denne mannen og skulle ønske det kunne bli dere på sikt, så ikke gi han helt opp - da er det verdt å kjempe. Det som er mellom dere er spesielt, men så er timingen ikke helt god, du vet hva jeg mener. Jeg syns dere igjen skal snakke sammen om dette, hva tenker du selv om det? Klarer du slippe ham? Klarer er dessuten en ting...men vil du? 

Hold meg oppdatert. Alt godt ❤️ 

Tusen takk for enda ett svar, leste det for en stund siden men har ikke føltes riktig å svare før nå.

Har prøvd å være helt ærlig med meg selv den siste tiden, og sannheten er at jeg ikke vil gi slipp på han. Jeg vet at situasjonen er vanskelig og at det ikke er lurt, men jeg klarer ikke gi opp uten å vite om det kunne blitt noe mellom oss. Det er mulig jeg begår en feil ved å ikke gi opp, og det er mulig jeg blir såret. Du skriver at du tror at hindringene overvinnes med tiden, og jeg håper du har rett. Det er vanskelig å vite hva som skjer i fremtiden, men jeg tenker likevel at jeg blir å angre om jeg gir opp på han nå. Er fortsatt usikker på følelsene hans, i og med at det virker som om han holder de tilbake. Tror du han har følelser for meg, eller at han muligens undertrykker de?
Om du får noe opp angående situasjonen så kan du gjerne svare meg på dette, men om ikke så kan jeg oppdatere deg igjen etterhvert! 

 

Anonymkode: 6ad79...4cd

[AnonymBruker]

TS, dersom du har tid! 

Stemmer det at alle mennesker er forbunde gjennom energi (eller noko anna?) og at det er derfor du kan lese andre mennesker? 😊

Anonymkode: b9896...fd2

[AnonymBruker]

Ts, jeg trenger hjelp. Hva skjer m kjæresten min? 

Anonymkode: d281d...381

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, dersom du har tid! 

Stemmer det at alle mennesker er forbunde gjennom energi (eller noko anna?) og at det er derfor du kan lese andre mennesker? 😊

Anonymkode: b9896...fd2

Jeg er ikke TS, men nå har jeg kommunisert telepatisk med en jeg har et nært bånd med. Han fikk beskjeden min hver gang, for det tok ikke mange minuttene/timene før han sa og gjorde det jeg sa til han at jeg skulle ønske han gjorde.

Anonymkode: 03e89...fd7

[AnonymBruker]

Oppdaterer deg igjen, TS:

Jeg og han "nye" er vel avsluttet (i går), fordi han ikke vil ta det videre. Vi forstår ikke hverandre helt, eller; han forstår i alle fall ikke meg, og tror at jeg mener ting negativt når jeg egentlig ikke gjør det. Vi kunne være så nær og forstå hverandre så godt - ha gode samtaler - og så snudde alt plutselig igjen... and so on. Han var alt for frem og tilbake, og virket redd for å satse... Han leter liksom etter feil med meg. Da tenker jeg at jeg kan neppe være den rette, uansett. Men han vil likevel ikke gi slipp på meg og ville ha meg som venn, men jeg sa at det fungerer ikke for meg. Dette er fordi jeg vet at det fort vil bli sånn at vi fortsetter som før, men uten noe mål om å komme videre. Han får ikke i pose og sekk med meg. Han sa at han er glad i meg og virket lei seg. Det føles ikke rett at vi er over, som om vi kanskje ikke helt er det. Men jeg kan ikke fortsette med dette, når det ikke fører noen vei. 

Jeg gir opp menn! Her følte jeg at han var den rette, og ... det føler jeg på noen måter fortsatt. Nå er jeg møkklei og ønsker ikke å satse på noen igjen, per nå. Det er jo som om den store kjærligheten bare er en slags illusjon - som om den rette ikke eksisterer for meg. Her jeg bor nå (hjemstedet mitt) finnes den hvert fall ikke, men etter sommeren tenker jeg å flytte videre igjen. Jeg orker ikke flere meningsløse beilere og å falle for folk som egentlig ikke er RETT. Det gjør meg så oppgitt og lei meg.

Det finnes selvfølgelig verre ting i livet, dette er bagateller, og jeg har mye bra å glede meg over i mitt liv. Jeg skal ikke sitte her å klage og se svart på alt, for det har jeg vel ingen grunn til. Men nå står jeg på "bar bakke", på en måte... Samboeren jeg hadde er borte, "den nye kjærligheten" forsvant ... Nærmest for første gang i livet (voksenlivet) skal jeg klare meg alene - praktisk og emosjonelt. Jeg aner ikke hvor jeg ender opp fremover, eller hvem jeg ender opp med.

Har du noen gode råd til meg fremover for hvordan jeg skal "skille klinten fra hveten" når det kommer til mannfolk? Finnes den store kjærligheten jeg leter etter der fremme? Hvordan vet jeg i så fall at det er kjærlighet, og ikke blir lurt? Må jeg bort herfra for å finne den? Ser du noe positivt, eller har noen råd ellers, tar jeg imot med åpne armer. 

Ha det godt så lenge, TS ❤️ Hilsen Psykologistudenten.

Anonymkode: 72267...114

[AnonymBruker]

Hei. Kvinne 38. Ble nylig slutt etter et vanskelig forhold. Men har blitt spådd tidligere av en klarsynt at vi både skal flytte sammen og få baby... Nå ser jeg ikke akkurat at det kommer til å skje da han har vært både utro og kommet med trusler. Tomme sådane men jeg har blitt helt ødelagt av det og utroskapet hans. Så hva vil skje fremover? 

Anonymkode: 2c1b2...558

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei. Kvinne 38. Ble nylig slutt etter et vanskelig forhold. Men har blitt spådd tidligere av en klarsynt at vi både skal flytte sammen og få baby... Nå ser jeg ikke akkurat at det kommer til å skje da han har vært både utro og kommet med trusler. Tomme sådane men jeg har blitt helt ødelagt av det og utroskapet hans. Så hva vil skje fremover? 

Anonymkode: 2c1b2...558

Må legge til at han prøver og prøver å få meg tilbake til tross for hva han har gjort, som å være utro og skrive åpent på Facebook at han elsker henne og kaller henne kjæresten sin. Samme dagen som det ble.skutt mellom oss to, så det er tydelig at det har vært noe over tid bak ryggen min... Det er dog over mellom de to men jeg føler at jeg har kastet vekk nesten fire år på en bedrager. Han prøver det han kan, sier alt for å få meg tilbake nå, men han er som han er...

Anonymkode: 2c1b2...558

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppdaterer deg igjen, TS:

Jeg og han "nye" er vel avsluttet (i går), fordi han ikke vil ta det videre. Vi forstår ikke hverandre helt, eller; han forstår i alle fall ikke meg, og tror at jeg mener ting negativt når jeg egentlig ikke gjør det. Vi kunne være så nær og forstå hverandre så godt - ha gode samtaler - og så snudde alt plutselig igjen... and so on. Han var alt for frem og tilbake, og virket redd for å satse... Han leter liksom etter feil med meg. Da tenker jeg at jeg kan neppe være den rette, uansett. Men han vil likevel ikke gi slipp på meg og ville ha meg som venn, men jeg sa at det fungerer ikke for meg. Dette er fordi jeg vet at det fort vil bli sånn at vi fortsetter som før, men uten noe mål om å komme videre. Han får ikke i pose og sekk med meg. Han sa at han er glad i meg og virket lei seg. Det føles ikke rett at vi er over, som om vi kanskje ikke helt er det. Men jeg kan ikke fortsette med dette, når det ikke fører noen vei. 

Jeg gir opp menn! Her følte jeg at han var den rette, og ... det føler jeg på noen måter fortsatt. Nå er jeg møkklei og ønsker ikke å satse på noen igjen, per nå. Det er jo som om den store kjærligheten bare er en slags illusjon - som om den rette ikke eksisterer for meg. Her jeg bor nå (hjemstedet mitt) finnes den hvert fall ikke, men etter sommeren tenker jeg å flytte videre igjen. Jeg orker ikke flere meningsløse beilere og å falle for folk som egentlig ikke er RETT. Det gjør meg så oppgitt og lei meg.

Det finnes selvfølgelig verre ting i livet, dette er bagateller, og jeg har mye bra å glede meg over i mitt liv. Jeg skal ikke sitte her å klage og se svart på alt, for det har jeg vel ingen grunn til. Men nå står jeg på "bar bakke", på en måte... Samboeren jeg hadde er borte, "den nye kjærligheten" forsvant ... Nærmest for første gang i livet (voksenlivet) skal jeg klare meg alene - praktisk og emosjonelt. Jeg aner ikke hvor jeg ender opp fremover, eller hvem jeg ender opp med.

Har du noen gode råd til meg fremover for hvordan jeg skal "skille klinten fra hveten" når det kommer til mannfolk? Finnes den store kjærligheten jeg leter etter der fremme? Hvordan vet jeg i så fall at det er kjærlighet, og ikke blir lurt? Må jeg bort herfra for å finne den? Ser du noe positivt, eller har noen råd ellers, tar jeg imot med åpne armer. 

Ha det godt så lenge, TS ❤️ Hilsen Psykologistudenten.

Anonymkode: 72267...114

Vil legge til en ting jeg synes høres litt for sykt ut, men som jeg nå begynner å lure på om det faktisk er noe i ... Det er ikke sikkert du kan svare på det, men jeg sier det nå likevel. Når jeg begynte å gå fra samboeren min høsten 2019, i den perioden jeg holdt på med denne "annerledes"-fyren, så hørte jeg for første gang i livet en "stemme" som kommer med "advarsler" og "beskjeder" (mens jeg sover/er på vei til våkne). Avfeide det først som drømmer, eller underbevisstheten som prøver å fortelle meg noe. I ettertid ser jeg at de tingene jeg har hørt har stemt og skjedd, selv om jeg ikke forsto det der og da. Hørte det så klart og tydelig, derfor la jeg også merke til det. Jeg har bare hørt det tre eller fire ganger til sammen, det har ofte gått lang tid mellom hver gang. Er jeg helt skrullete, eller er dette en slags indre hjelper? I så fall tror jeg at jeg må begynne å lytte.

 

// Psykologistudenten

Anonymkode: 72267...114

[Smulix]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppdaterer deg igjen, TS:

Jeg og han "nye" er vel avsluttet (i går), fordi han ikke vil ta det videre. Vi forstår ikke hverandre helt, eller; han forstår i alle fall ikke meg, og tror at jeg mener ting negativt når jeg egentlig ikke gjør det. Vi kunne være så nær og forstå hverandre så godt - ha gode samtaler - og så snudde alt plutselig igjen... and so on. Han var alt for frem og tilbake, og virket redd for å satse... Han leter liksom etter feil med meg. Da tenker jeg at jeg kan neppe være den rette, uansett. Men han vil likevel ikke gi slipp på meg og ville ha meg som venn, men jeg sa at det fungerer ikke for meg. Dette er fordi jeg vet at det fort vil bli sånn at vi fortsetter som før, men uten noe mål om å komme videre. Han får ikke i pose og sekk med meg. Han sa at han er glad i meg og virket lei seg. Det føles ikke rett at vi er over, som om vi kanskje ikke helt er det. Men jeg kan ikke fortsette med dette, når det ikke fører noen vei. 

Jeg gir opp menn! Her følte jeg at han var den rette, og ... det føler jeg på noen måter fortsatt. Nå er jeg møkklei og ønsker ikke å satse på noen igjen, per nå. Det er jo som om den store kjærligheten bare er en slags illusjon - som om den rette ikke eksisterer for meg. Her jeg bor nå (hjemstedet mitt) finnes den hvert fall ikke, men etter sommeren tenker jeg å flytte videre igjen. Jeg orker ikke flere meningsløse beilere og å falle for folk som egentlig ikke er RETT. Det gjør meg så oppgitt og lei meg.

Det finnes selvfølgelig verre ting i livet, dette er bagateller, og jeg har mye bra å glede meg over i mitt liv. Jeg skal ikke sitte her å klage og se svart på alt, for det har jeg vel ingen grunn til. Men nå står jeg på "bar bakke", på en måte... Samboeren jeg hadde er borte, "den nye kjærligheten" forsvant ... Nærmest for første gang i livet (voksenlivet) skal jeg klare meg alene - praktisk og emosjonelt. Jeg aner ikke hvor jeg ender opp fremover, eller hvem jeg ender opp med.

Har du noen gode råd til meg fremover for hvordan jeg skal "skille klinten fra hveten" når det kommer til mannfolk? Finnes den store kjærligheten jeg leter etter der fremme? Hvordan vet jeg i så fall at det er kjærlighet, og ikke blir lurt? Må jeg bort herfra for å finne den? Ser du noe positivt, eller har noen råd ellers, tar jeg imot med åpne armer. 

Ha det godt så lenge, TS ❤️ Hilsen Psykologistudenten.

Anonymkode: 72267...114

Kjære psykologistudenten.

Det er jo vanskelig å ikke legge merke til andre som også skriver jevnt i denne tråden. Jeg har lest oppdateringene dine og kjenner at jeg har lyst å svare deg. Jeg har opparbeidet meg noen erfaringer i livet når det kommer til forhold og kjærlighet. Jeg har vært i flere dårlige og det siste varte i 10 år. Hver eneste dag forsøkte jeg å finne løsninger for å få det til å fungere. Jeg veide mine meninger hit og dit og gjorde vurderinger hele tiden. Opp og ned og i mente. Nå er jeg alene, livet er superutfordrende med 2 barn, studier, jobb, ingen familie i nærheten og en økonomi som ligger langt under fattigdomsgrensa. Jeg drømmer om å møte en mann, men jeg leter ikke. Jeg vet nemlig det at en dag kommer han. Jeg vet også at jeg kommer til å velge rett på første forsøk, fordi nå vet jeg hva jeg vil ha - nemlig noen som gir meg en følelse av ro. Jeg tror veldig sterkt at roen i hjertet vil være med å løse alle "hvis, om og men" som melder seg i starten av et forhold. Det høres nok litt klisje ut, men poenget mitt er at du som studerer et såpass tungt teoretisk fag også nok tenker teoretisk og funksjonelt på mange andre området. La hjernen hvile og kjenn etter, så treffer du nok riktig du også ❤