Får ikke fri til begravelsen hva gjør jeg

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her er det altså ikke leder, men en kollega som har svart ts. 

Man er jo rett og slett et dårlig menneske og en bedriten kollega om man ikke gidder stille opp hvis en ringer og spør om  en kan jobbe fordi den personen skal i begravelse til en nær som har dødd. 

Anonymkode: 5adf1...31a

Det er da ikke en hvilken som helst kollega som har avgjort dette, men en kollega med lederansvar i leders fravær. Ærlig talt.

59 minutter siden, Kanutte skrev:

1. Ja du kan bli nektet fri til å gå i begravelse til tanten din
2. Det er uredelig om du tar en egenmeldingsdag. Jeg ville stilt spørsmålstegn ved denne.

Men, jeg synes det er dårlig personalpolitikk å ikke legge til rette for at de som ønsker å delta i en begravelse kan gjøre det. Jeg ville innvilget velferdspermisjon uten lønn i dette tilfellet. Og om det var sånn at det er krise med bemanningen ville jeg gjort et forsøk på å ordne det før jeg eventuelt sa at jeg ikke kunne innvilge permisjon. For meg er det ikke sånn at begravelser er noe man går i for moro skyld. Jeg ville også som kollega strukket meg langt for at noen skulle få delta i begravelse.

Veldig enig!

Anonymkode: 7f1ce...eb7

[AnonymBruker]

18 timer siden, vesla1985 skrev:

Min tante døde i ung alder denne uken. Det var et brått dødsfall. Desverre får jeg ikke fri til begravelsen noe jeg syns er veldig vondt. Hva gjør jeg? Begravelsen  er 3 timer unna så uansett hvordan jeg snur på det rekker jeg ikke vakten min. 

Vanligvis kan man søke om velferdspermisjon, opptil 70 timer pr år, med eller uten lønn. Hvis du er organisert i en fagforening, ta dette opp med din tillitsvalgt. Dessverre kan leder nekte hvis bemanningen gjør det vanskelig. 

Anonymkode: f2f81...06f

[AnonymBruker]

Jeg fikk faktisk ikke fri til å gå i min egen kjærestes begravelse (sommer, helsesektor, problemer med bemanning) fordi vi ikke var samboere eller gift og jobben mente han da ikke var "nær familie". Ordnet seg med at jeg ble sykemeldt. Håper det løser seg for deg TS ❤️ Ville brukt egenmelding om det ikke finnes annen løsning.

Anonymkode: 72051...06a

[AnonymBruker]

Har aldri hørt om noen gang, at noen ikke har fått ulønnet fri for å gå i en begravelse til et kjært familiemedlem. Heller ikke om det er bestevenninnen/bestekameraten. Uavhengig av hvor de jobber. 

Anonymkode: b84e4...269

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Si meg, har du lest tråden her?

Anonymkode: 3543a...1dd

Ja, et usedvanlig sjeldent tilfelle det ts opplever i det offentlige. 

Jeg hadde blodprosent på halvparten av det man skal ha, fikk blodoverføring og sjefen kommanderte meg tilbake på jobb dagen etter tross sykemelding jeg hadde fått på sykehuset. Syns ikke de som jobber i det offentlige har noe å syte over i det hele tatt. 

Anonymkode: 0746a...8ff

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, et usedvanlig sjeldent tilfelle det ts opplever i det offentlige. 

Jeg hadde blodprosent på halvparten av det man skal ha, fikk blodoverføring og sjefen kommanderte meg tilbake på jobb dagen etter tross sykemelding jeg hadde fått på sykehuset. Syns ikke de som jobber i det offentlige har noe å syte over i det hele tatt. 

Anonymkode: 0746a...8ff

Dette kan faktisk ikke lederen din gjøre, så dersom du stilte opp på jobb på tross av sykmelding så er det noe du absolutt ikke måtte gjøre. Ingen som er sykemeldte kan beordres på jobb. Ferdig snakka. En leder kan bestride en sykmelding, men det gjøres på en helt annen måte enn ved å beordre den ansatte tilbake på jobb. 

Anonymkode: 52712...cab

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan faktisk ikke lederen din gjøre, så dersom du stilte opp på jobb på tross av sykmelding så er det noe du absolutt ikke måtte gjøre. Ingen som er sykemeldte kan beordres på jobb. Ferdig snakka. En leder kan bestride en sykmelding, men det gjøres på en helt annen måte enn ved å beordre den ansatte tilbake på jobb. 

Anonymkode: 52712...cab

Eller så kan man føle et ekstremt ansvar på jobben og selv frivillig komme tilbake før sykemeldingen går ut, om man føler seg bedre. Det gjør man når man har en arbeidsgiver og kollegaer man er glad i.

Anonymkode: b84e4...269

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk faktisk ikke fri til å gå i min egen kjærestes begravelse (sommer, helsesektor, problemer med bemanning) fordi vi ikke var samboere eller gift og jobben mente han da ikke var "nær familie". Ordnet seg med at jeg ble sykemeldt. Håper det løser seg for deg TS ❤️ Ville brukt egenmelding om det ikke finnes annen løsning.

Anonymkode: 72051...06a

Det er faen meg helt sjukt! 😭 har ikke ord 

Anonymkode: 99bdd...8f4

[AnonymBruker]

Dette koker faktisk ned til at INGEN er uunværlig! For å ta det verst mulige ; om en arbeidstager havner på sjukehus sjøl eller dør, da MÅTTE jo bedriften like vel gått rundt! 

Jeg personlig hadde tatt fri for å gå i en slik begravelse. Og hvis jeg fikk sparken for det, så sa det så mye om bedriften at jeg kom til å se meg om etter en annen jobb. Vi er mennesker, ikke maskiner. Så skjønn må min arbeidsgiver kunne bruke. 

Anonymkode: 6bbd9...5a7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Permisjonsregelverket er utarbeidet for en grunn. Grensene er trukket opp, og det du anser for å være nær familie er kanskje fjern for andre. Tante er dessverre ikke nært nok i følge regelverket. Og kanskje jeg har et inderlig og nært forhold til min tremenning? Tremenningen føles kanskje nærmere meg enn mitt eget søsken? 

Som leder er det godt å ha et regelverk å forholde seg til. Selvsagt skal man utvise skjønn, og være fleksibel så langt det lar seg gjøre, og det må vi fa gå ut ifra at ts sin leder har vært? 

Det er ikke god personalpolitikk å beordre f.eks ferierende personell på jobb for å tre inn for en som har fått permisjon det ikke er grunnlag for i regelverket. Hadde en god kollega av meg i en slik situasjon spurt meg, og jeg ikke hadde vært bortreist, så hadde jeg dratt på jobb for at vedkommende kunne dratt i begravelsen. Men dessverre ikke for hvilken som helst av mine kolleger. 

Anonymkode: 7f1ce...eb7

Selvsagt må man ha noen grenser, men poenget var at det tross alt ikke er veldig ofte noen nære (en av de man anser som nære) dør på generelt grunnlag. Og da bør man som leder kunne utvise skjønn. For som skrevet, så  ville du som leder stått i akkurat samme bemanningssituasjon om TS f. eks. ble syk selv, så hvorfor ser du heller ikke på en uforsvarlig tynn bemanning? Før eller siden så vil en form for fravær oppstå (reelt fravær som arbeidstaker har krav på, uten sammenheng med begravelse for øvrig) og du vil stå i det likevel. 

Ja, det er det, men det som skiller en god og dårlig leder er evnen til å tolke regelverket ut fra sammenhengen, noe som også innebærer intensjonen bak et regelverk, og utøve lederskap ut fra det (Det er forskjell på å være sjef og leder hvis du leser litt ledelsesteori). 

Sikkert ikke, men som skrevet er det altså ganske sjelden at noen man anser som nær faller fra. Dessuten vil slike situasjoner uansett oppstå før eller siden av grunner som faller godt innenfor regelverket (bokstavelig tolket). Egen sykdom eller lignende skjer som regel langt oftere enn dødsfall. Det er heller ikke særlig god personalpolitikk å stille seg i en situasjon der man må ty til beordring hvis en eneste person må melde frafall, siden dette over tid vil slite på de som stadig blir beordret på jobb. Enden på den visa er som regel at de dyktige etterhvert slutter, og man sitter igjen med unnasluntrerne.

Anonymkode: 353b3...df0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt må man ha noen grenser, men poenget var at det tross alt ikke er veldig ofte noen nære (en av de man anser som nære) dør på generelt grunnlag. Og da bør man som leder kunne utvise skjønn. For som skrevet, så  ville du som leder stått i akkurat samme bemanningssituasjon om TS f. eks. ble syk selv, så hvorfor ser du heller ikke på en uforsvarlig tynn bemanning? Før eller siden så vil en form for fravær oppstå (reelt fravær som arbeidstaker har krav på, uten sammenheng med begravelse for øvrig) og du vil stå i det likevel. 

Ja, det er det, men det som skiller en god og dårlig leder er evnen til å tolke regelverket ut fra sammenhengen, noe som også innebærer intensjonen bak et regelverk, og utøve lederskap ut fra det (Det er forskjell på å være sjef og leder hvis du leser litt ledelsesteori). 

Sikkert ikke, men som skrevet er det altså ganske sjelden at noen man anser som nær faller fra. Dessuten vil slike situasjoner uansett oppstå før eller siden av grunner som faller godt innenfor regelverket (bokstavelig tolket). Egen sykdom eller lignende skjer som regel langt oftere enn dødsfall. Det er heller ikke særlig god personalpolitikk å stille seg i en situasjon der man må ty til beordring hvis en eneste person må melde frafall, siden dette over tid vil slite på de som stadig blir beordret på jobb. Enden på den visa er som regel at de dyktige etterhvert slutter, og man sitter igjen med unnasluntrerne.

Anonymkode: 353b3...df0

Godt skrevet. 

Anonymkode: b84e4...269

[Helgeline]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt må man ha noen grenser, men poenget var at det tross alt ikke er veldig ofte noen nære (en av de man anser som nære) dør på generelt grunnlag. Og da bør man som leder kunne utvise skjønn. For som skrevet, så  ville du som leder stått i akkurat samme bemanningssituasjon om TS f. eks. ble syk selv, så hvorfor ser du heller ikke på en uforsvarlig tynn bemanning? Før eller siden så vil en form for fravær oppstå (reelt fravær som arbeidstaker har krav på, uten sammenheng med begravelse for øvrig) og du vil stå i det likevel. 

Ja, det er det, men det som skiller en god og dårlig leder er evnen til å tolke regelverket ut fra sammenhengen, noe som også innebærer intensjonen bak et regelverk, og utøve lederskap ut fra det (Det er forskjell på å være sjef og leder hvis du leser litt ledelsesteori). 

Sikkert ikke, men som skrevet er det altså ganske sjelden at noen man anser som nær faller fra. Dessuten vil slike situasjoner uansett oppstå før eller siden av grunner som faller godt innenfor regelverket (bokstavelig tolket). Egen sykdom eller lignende skjer som regel langt oftere enn dødsfall. Det er heller ikke særlig god personalpolitikk å stille seg i en situasjon der man må ty til beordring hvis en eneste person må melde frafall, siden dette over tid vil slite på de som stadig blir beordret på jobb. Enden på den visa er som regel at de dyktige etterhvert slutter, og man sitter igjen med unnasluntrerne.

Anonymkode: 353b3...df0

Bra oppsummering. Takk!

I tillegg forstår jeg det slik at Ts ble oppringt av en kollega som sa at hun ikke kunne ta fri. Her må en leder på banen. Selv om sjefen har fri, er det noen som har ansvaret. Problemet kan være at vedkommende er usikker, kanskje ung, og ikke har de verktøy som trengs for å løse en slik sak på beste måte.

[AnonymBruker]

Ts, du må ta kontakt med din leders leder asap.

Anonymkode: 9c5c3...1fb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi arbeidsplassen må ha nok folk på jobb. Er ikke så jævlig forbanna vanskelig å skjønne? 

7 sider, og folk forstår det ikke enda...

Anonymkode: 22801...7b9

Tråder med engasjernede tema som skaper god debatt behøver nødvedigvis ikke være noe annet enn en tråd mange kaster seg over uten å være i nærheten av å kjenne til regelverket eller klare å ta med seg faktaopplysninger gitt i tråden.  

Og du som spør om egen begravelse kan gi rett til fri, da er du oppsagt med naturlig avgang og problemet løst før begravelsen er et faktum. 

Jeg venter nå på å se hvor mye som ryddes bort her, jeg. 

Anonymkode: 079a5...f75

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan faktisk ikke lederen din gjøre, så dersom du stilte opp på jobb på tross av sykmelding så er det noe du absolutt ikke måtte gjøre. Ingen som er sykemeldte kan beordres på jobb. Ferdig snakka. En leder kan bestride en sykmelding, men det gjøres på en helt annen måte enn ved å beordre den ansatte tilbake på jobb. 

Anonymkode: 52712...cab

Nei, sannsynligvis ikke, men ble truet med å miste goder om jeg ikke kom tilbake. Eller rettere sagt, ta fra meg det arbeidsutstyret jeg har og gi meg noe gammel ræl istedet. 

Anonymkode: 0746a...8ff

[EvaLena]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler sterkt på at det umiddelbart foreligger rettslig grunnlag til å gi noen sparken på dagen, for i mange tilfeller kan det være sammenheng mellom sorg og sykdom. Dersom arbeidstaker klarer å føre bevis for nettopp det, så ligger arbeidsgiver tynt an med tanke på å ha gitt direkte oppsigelse uten advarsler først. 

Men lykke til. Du skulle gjerne ha fått prøve deg med direkte oppsigelse ovenfor meg, så skulle det ha blitt en slitsom prosess i retten. Det skulle jeg ha lovet deg. 

Anonymkode: 353b3...df0

Det var ikke jeg som ga henne sparken, vi var bare kolleger. Jeg har ingenting med den avgjørelsen å gjøre.

[EvaLena]

4 timer siden, Fireflies skrev:

På dagen? Da bør det ha ligget andre ting til grunne, eller var det fare for liv og helse? Jeg jobber selv som personalleder og har sittet i drøftelsesmøter. Det er mye som skal til for å kunne si opp en person, langt mer skal til for å avskjedige en person.

Hun var ei som omtrent aldri var borte fra jobb, jobbet mye overtid og var blid/positiv jente.

Hun møtte ikke opp på jobb denne dagen hun hadde bedt om fri og hadde sagt hun var syk. Senere på dagen legger hun ut ett bilde på fb. Bildet var ikke fra noe fest eller fornøyelse. Ledelsen anså bilde som ett bevis på st hun hadde skulket.

Noe mer vet ikke jeg. For alt jeg vet kan det ligge andre årsaker tilgrunn. Jeg vet at ledelsen har satt veldig fokus på slikt fravær hvor arbeidstaker får avslag på søknad om fri, men som allikevel ikke møter opp og skylder på at de er syke.

Jeg jobber i ett av Norges største firmaer og sykefraværet er på ca 15% hver mnd og det er skyhøyt.

[EvaLena]

4 timer siden, Thyra skrev:

Så om noen ber om fri en dag og får avslag, for så å bli reellt syk den dagen, så får de sparken på dagen?!? Det er faktisk mulig å bli syk en dag man har bedt om fri, uavhengig av om man fikk fri eller ikke. Skal noen få sparken, må det i det minste bevises at det var skulk. Og i så fall bør vedkommende få en advarsel i første omgang. 

Som jeg har svart andre i tråden så er det ikke jeg som ga kollegaen min sparken. Jeg hadde ikke noe med det å gjøre.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette koker faktisk ned til at INGEN er uunværlig! For å ta det verst mulige ; om en arbeidstager havner på sjukehus sjøl eller dør, da MÅTTE jo bedriften like vel gått rundt! 

Jeg personlig hadde tatt fri for å gå i en slik begravelse. Og hvis jeg fikk sparken for det, så sa det så mye om bedriften at jeg kom til å se meg om etter en annen jobb. Vi er mennesker, ikke maskiner. Så skjønn må min arbeidsgiver kunne bruke. 

Anonymkode: 6bbd9...5a7

Som mange har vært inne på tidligere i tråden: er det sykdom, dødsfall eller andre særskilte ting, kan sjefen beordre ansatte inn for å dekke vakten. Det kan hun ikke gjøre i tilfeller som TS sitt, og avdelinga har en ansatt for lite.

Syns jeg hører sutringa her inne hvis noen hadde blitt beordret på jobb "bare fordi en kollega skulle i begravelsen til TANTA si!". Eller hvis noen ikke fikk adekvat behandling på sykehuset fordi det var for få på jobb.

Folk her er jammenmeg korttenkte. Jeg har forståelse for TS,  men minst like stor forståelse for hennes arbeidsgiver. 

Anonymkode: a64f2...87c

[Fireflies]

16 timer siden, EvaLena skrev:

Hun var ei som omtrent aldri var borte fra jobb, jobbet mye overtid og var blid/positiv jente.

Hun møtte ikke opp på jobb denne dagen hun hadde bedt om fri og hadde sagt hun var syk. Senere på dagen legger hun ut ett bilde på fb. Bildet var ikke fra noe fest eller fornøyelse. Ledelsen anså bilde som ett bevis på st hun hadde skulket.

Noe mer vet ikke jeg. For alt jeg vet kan det ligge andre årsaker tilgrunn. Jeg vet at ledelsen har satt veldig fokus på slikt fravær hvor arbeidstaker får avslag på søknad om fri, men som allikevel ikke møter opp og skylder på at de er syke.

Jeg jobber i ett av Norges største firmaer og sykefraværet er på ca 15% hver mnd og det er skyhøyt.

Hvis det er det eneste hun har gjort så kunne hun tatt saken videre. Det er dessverre mange arbeidsgivere som gjør som de vil, men oppsigelsesvernet er sterkt i Norge og en dags skulk skal ikke kunne gi sparken.

 

Dum avgjørelse av kollegaen, men en reprimande og advarsel burde holdt lenge.