Leviora's engler og demoner

[Leviora]

Rydding og vasking står på planen i dag også. Kjenner jeg savner å ha en 70m2 leilighet  En evig runddans, så fort hele huset er rent og ryddig går man tilbake til start. 😒

Jeg merker at jeg har startet en ny psykisk prosess og hodet føles tomt og stappfullt på samme tid. Jeg har begynt å tillate meg selv å føle og tenke på alt som måtte dukke opp og bli mer bevisst på hvordan jeg opplever disse tankene/følelsene. Det er noe nytt. Før ville jeg kjempet i mot, fortrengt og forbannet meg selv for å føle meg sånn. Det er en del av denne «acceptance»-greia. Har tillit til teorien og lar meg selv bruke den tiden jeg trenger.

Min første opplevelse av angst var så tidlig som i 4 eller 5-klasse. Husker det varte LENGE. Har fått høre at det dreide seg om generalisert angst, samme som nå, men at det raskt utviklet seg til angst for selve angsten. Det utartet seg som kraftig kvalme, hjertebank og svimmelhet, og jeg husker hvor fortvilt og irritert foreldrene mine var fordi det «åpenbart» ikke fantes årsak til det, og at det kom så brått rett før jeg skulle til skolen, møte venner eller spise middag borte. Dette var bare noe tull jeg fant på for å unngå ting jeg ikke hadde lyst til. Jeg fikk kvalmestillende, og opplevde sjeldne bivirkninger som forvirring og hallusinasjon, en forferdelig «ut av kroppen»-opplevelse som skremte livet av meg. Jeg var ikke mer enn 10 år og trodde jeg var i ferd med å miste kroppen min og leve i en slags parallell virkelighet. Dét var betydelig verre enn kvalme, så jeg løy og sa at kvalmen var borte. Forventet bare enda mer fortvilelse og irritasjon over hvor håpløs jeg var, så da var det lettest å late som at alt var greit.

Jeg har lært at jeg burde skamme meg over smerten jeg bærer på. Jeg har lært at jeg er en byrde for de rundt meg. Jeg har lært at det er min egen skyld.

Det går en faen i meg når jeg tenker på det. Det er så urettferdig. Nok en gang blir sinne et driv, noe som får meg til å reise meg og stå med beina plantet godt ned på jorda, heve brystet og si «DET ER NOK!!» 

Skulle ønske det motiverte meg like mye til å ta frem bøtta og moppen  

[Leviora]

Hjemme alene igjen. Denne gangen ikke fullt så frivillig. Resten av gjengen har reist på fjellet, og for første gang på lenge tenkte jeg det hadde vært fint å bli med. Men akkurat nå trenger jeg nok alenetid mer enn noen gang. Huset har vært helt stille, jeg har skrudd av varmepumpa, latt være å sette på den bråkete oppvaskmaskinen og bare ligget i sofaen i stillhet og vært 100% tilstede i meg selv. Latt meg selv kjenne på det som dukker opp. Kjent på hvordan en katastrofetanke får pulsen til å stige, og pusten stoppe i brystet. Kastet et nytt lys over tanken og konfrontert meg selv; hvordan skal jeg klare å kontrollere noe ukontrollerbart? Kan jeg lære meg selv å leve med tvil og usikkerhet? Kan et nytt prosjekt være å godta urettferdighet? Jeg kan for eks. ønske at jeg var frisk, men ikke kreve det.

Kortsiktige mål. Langsiktige mål. Strategi og handling. Tålmodighet. Nøkkelord for bedring. Så enkelt, men så vanskelig.

[Leviora]

Jeg fikk besøk av barndomsvenninnen min i går kveld  Vi spiste en god middag og satt senere i sofaen mens vi nippet til en flaske vin hver og pratet om alt og ingenting. Da klokka ble 4 på morgenen innså vi at vi kanskje burde legge oss  To flasker vin var tomme og jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne drikke opp ei hel flaske uten å bli full. Men det har vel noe å gjøre med hvor lang tid det tok 😅 Åh, det var koselig. Beste dama!

Etter hun dro ble jeg plutselig nedfor igjen. Kjenner jeg er ekstremt sliten etter all grublingen, og pga. at jeg har stått på skikkelig med å vaske og rydde i helga. I morgen skal jeg sove leeenge! Kjenner det trengs   

[Leviora]

Jo mer jeg leser selvhjelpsbøker, jo mer frustrert og deprimert blir jeg. Typisk meg  Nå har jeg lest om, og blitt fortalt sikkert hundre ganger om hva jeg trenger å gjøre for å endre meg til det bedre. Men så får jeg det ikke til! Jeg får det trødd opp i trynet om hvor slem jeg er med meg selv som vet løsningen på alle problemer, uten evne til å faktisk ta grep og gjøre det rette. Vanvittig frustrerende.

Det blir interessant å se legen på nytt denne uka. «Takk for et godt boktips, men nei. Mine indre demoner ler hånlig av «kognitiv terapi»-tullet og jeg skal hilse fra dem og si at du kan putte visse teorier opp hvor sola aldri skinner.» 

Dagen her kan ikke beskrives med ord. Beste jeg kan komme på er «blææhr». Jeg har vært nedfor og potte sur. Stakkar telefonselgeren som ville ha meg til å bytte mobilabonnement. De burde kanskje sette opp en varseltrekant ved siden nr mitt. «Sliten, ung tobarnsmor fra Trøndelag med kronisk PMS. Høy stemmebruk og kreativt ordforråd som kan få en lofotværing til å løpe hjem med halen mellom beina.» Jeg er ikke så glad i frekke telefonselgere  

Det var godt å få hjem barna, da. Selv om det ble krangling, gråt og hyling allerede før vi kom oss i hus. Toåringen ser ut til å nå toppen av trassalderen. Damn if you do, and damn if you don’t! Vi hadde dekket på bordet til kveldsmaten og plutselig gikk det helt i stå for Lillebror. For han skulle IKKE ha prim på brødskiva! Forstår ikke helt den tankegangen siden ingen hadde tilbudt ham prim  Toåringer, ass. 

[Leviora]

Bruker KG som en avledning for intens migrene OG mageknip. Føler jeg har skikkelig flaks som fikk begge samtidig nå. Godt jeg skal på sykehuset for å bli klokere ang. magen i morgen. Den, i likhet med migrenen, klarer jeg aldri å bli helt klok på  Virker som om den plutselig bestemmer seg for å slå seg vrang en dag. Litt som toåringen. Bare synd at magen ikke lar seg bestikke av å spille Bukkene Bruse-sangen på repeat.

NAV-møtet er om en uke og jeg er temmelig ambivalent over hele greia. Kanskje blir det bestemt at jeg skal søke ufør. Kanskje blir jeg kastet ut i arbeidsutprøving for ørtende gang. Jeg er veldig redd for at alt fokus blir rettet mot migrenen, da den kun er tippen av et svært isberg, og at jeg må hale ut tiden på AAP med utprøving av medisiner mot en sykdom jeg lett har kunnet leve med om det ikke hadde vært for alt annet.

Tenker tilbake til da jeg var liten, da migreneanfallene var sjeldne og min største bekymring var om vi skulle ha laks til middag. Det var tider, det.

[Leviora]

Takk og lov for at det finnes snille, omtenksomme, nysgjerrige, åpne og reflekterte leger der ute! Ikke at fastlegen min er en tverr gråstein av en fyr, men vikaren som jeg har snakket med de siste to gangene har vært helt fantastisk. Laid back, uhøytidelig, seriøs, men humoristisk, og klarer utmerket å balansere mellom empati og konfrontasjon. Sist grein jeg som en foss, i dag fortalte vi (mørke!) vitser og lo godt  Jeg skal få prøve en ny medisin og fikk satt opp ny time om to uker for å se an formen og i tilfelle det går skeis med seponering av den forrige. Tommel opp for god oppfølging! 

Etterpå dro jeg på sykehuset for en ny legetime. Der møtte jeg en fyr som ELSKER mage/tarmsystemet!  Jeg kom inn, og så lyste han opp som om jeg var et splitter nytt puslespill han ikke klarte å vente med å legge sammen. En hel klokketime satt jeg i et intervju hvor jeg så vidt rakk å få ordet før han koblet én og én bit sammen. «Mhmm! Ja! Jasså? Kuttet ut laktose på eget initiativ? Nei, så FANTASTISK!»  Etter et kvarter følte jeg at jeg satt i en forelesning om fordøyelseskanalen, og ikke i en konsultasjon 🤔😅 Jeg måtte ha vært et spennende prosjekt, for han skulle helst ha gjort en gastroskopi på meg i går. Men jeg (han?) måtte visst «dessverre» vente i kø. Jaja. Jeg har all tid i verden. Gruer meg til gastroskopi, da  

To fantastiske legetimer på rappen. Nå snakker jeg mest for meg selv, men dét tror jeg er en sjeldenhet

Elsker å møte sånne fine, rare mennesker!

[miore]

Gastroskopi er IKKE moro  Koz å brekke seg kontinuerlig med en slange ned halsen mens noen roter rundt i magen din. Litt... fascinerende er det da, spesielt hvis de skal ta biopsi og "napper" i magesekken eller tolvfingertarmen. Det føles ut som om man har en alien der inne  Men hvis de finner ut av noe er det verdt det!

[Leviora]

3 minutter siden, miore skrev:

Gastroskopi er IKKE moro  Koz å brekke seg kontinuerlig med en slange ned halsen mens noen roter rundt i magen din. Litt... fascinerende er det da, spesielt hvis de skal ta biopsi og "napper" i magesekken eller tolvfingertarmen. Det føles ut som om man har en alien der inne  Men hvis de finner ut av noe er det verdt det!

Ånei  Jeg brekker meg lett og har en million katastrofetanker gående. Alien  Han var veldig snill som skulle få ordne time på akkurat det sykehuset, hvor de har mulighet til å gi mer bedøvelse og bruke et tynnere skop laget for barn  Det hadde de visst ikke i byen  En positiv ting er at man kommer fastende, da er det ikke så farlig hvis man brekker seg litt  Uffameg.

[miore]

1 minutt siden, Leviora skrev:

Ånei  Jeg brekker meg lett og har en million katastrofetanker gående. Alien  Han var veldig snill som skulle få ordne time på akkurat det sykehuset, hvor de har mulighet til å gi mer bedøvelse og bruke et tynnere skop laget for barn  Det hadde de visst ikke i byen  En positiv ting er at man kommer fastende, da er det ikke så farlig hvis man brekker seg litt  Uffameg.

Tror de er vant til det, for å si det sånn! Jeg har lagt igjen en del magesyre på lakenene deres i løpet av årene, men som du sier er man fastende, så det er ikke allverdens som kommer ut. Men sexy er det ikke. Jeg brekker meg også uhyre lett  Heldigvis går det relativt raskt. 

Og barneskop høres bra ut! Jeg har alltid måttet ta til takke med voksenskop  

[Leviora]

8 minutter siden, miore skrev:

Tror de er vant til det, for å si det sånn! Jeg har lagt igjen en del magesyre på lakenene deres i løpet av årene, men som du sier er man fastende, så det er ikke allverdens som kommer ut. Men sexy er det ikke. Jeg brekker meg også uhyre lett  Heldigvis går det relativt raskt. 

Og barneskop høres bra ut! Jeg har alltid måttet ta til takke med voksenskop  

Nei, huff! Det er god trøst i å vite at de mest sannsynlig har opplevd litt av hvert og hjelper en stakkar til å slappe av. Tenker tilbake til den gangen jeg tok avstøpning av tennene da jeg skulle få regulering. Ante ikke hva jeg hadde i vente. Det var helt forferdelig, men langt i fra en traumatisk opplevelse  Skal huske å droppe sminken. Det gjorde jeg ikke den gangen, og jeg angret  

[miore]

11 minutter siden, Leviora skrev:

Nei, huff! Det er god trøst i å vite at de mest sannsynlig har opplevd litt av hvert og hjelper en stakkar til å slappe av. Tenker tilbake til den gangen jeg tok avstøpning av tennene da jeg skulle få regulering. Ante ikke hva jeg hadde i vente. Det var helt forferdelig, men langt i fra en traumatisk opplevelse  Skal huske å droppe sminken. Det gjorde jeg ikke den gangen, og jeg angret  

Jeg har glemt å droppe sminken én gang, og da var det maskara og gris på puta i tillegg til syre  Jeg prøver å betrygge deg og ikke å skremme deg, men merker at jeg ikke er så flink til dette  Forteller bare for at du ikke skal være bekymret for å brekke deg eller ikke være veldig fresh, for det er jeg bombesikker på at gjelder absolutt alle!

[Leviora]

2 minutter siden, miore skrev:

Jeg har glemt å droppe sminken én gang, og da var det maskara og gris på puta i tillegg til syre  Jeg prøver å betrygge deg og ikke å skremme deg, men merker at jeg ikke er så flink til dette  Forteller bare for at du ikke skal være bekymret for å brekke deg eller ikke være veldig fresh, for det er jeg bombesikker på at gjelder absolutt alle!

Joda! Det hjelper absolutt å vite at jeg ikke er den eneste  Nå krisemaksimerer jeg til den store gullmedalje, da. Liker å heller bli positivt overrasket. Heldigvis er det en kortvarig undersøkelse!

[Leviora]

Nå begynner det å gå opp for meg at møtet med NAV vil skje i neste uke. Jeg har blitt så redd og engstelig at bare tanken på å sette foten inn døra der gjør meg skikkelig kvalm og uvel. Er redd for hva utfallet blir. Jeg går med på hva enn NAV sier jeg må gjøre, men frykter at nok en stressende og krevende periode som leder til skuffelse vil treffe meg hardere enn noen gang.

I helga er det duket for hele to bursdagsselskap. Et med nærmeste familie og et annet med vilt fremmede mennesker. Greit å tvinge seg ut for å ikke innsnevre en allerede liten komfortsone. I dag hadde jeg en dårlig dag og jeg brukte sikkert en halvtime på å vurdere og analysere en kommentar fra en forelder i barnehagen. Kom frem til at det bare var forsøk på smalltalk, men den halvtimen får jeg aldri tilbake, og jeg blir flau over å ha brukt tiden min til noe så patetisk.

Hakuna matata. Lettere sagt enn gjort.

[Leviora]

Forkjølelse nr 2 på bare et par uker. Liker ikke. Synes jeg er slapp nok fra før 🙈 Det ble derfor bare med den ene bursdagsfeiringen, og det var like greit. Jeg ble nemlig utslitt etter lørdagen pga. lydnivået og oppførselen til noen eldre unger  Barneselskap er nok ikke helt min greie.

I dag blir det kåpejakt. Har alltid ønsket meg en ullkåpe, men har aldri funnet en jeg liker. Spent på om jeg finner en i dag  Jeg er glad for å ha noe å gjøre, spesielt når jeg kan kjøre mye bil. Da får jeg tankene over på noe annet. Tror jeg bare skal vandre rundt på kjøpesenteret og se på fine ting  Alt for å ikke sitte hjemme og synes synd på meg selv.

[Leviora]

I det siste har jeg grublet fælt om genetikk. Hva arver vi fra mor og far, og hva skal til for å bli som vi er? Grunnen er at jeg trodde jeg ville få barn som ser helt annerledes ut på grunn av gener. Men så ble de ikke sånn likevel! Sett langt i fra ser de helt like ut, men det er mye som er forskjellig likevel.

For noen dager siden fant jeg et hårstrå på toppen av Lillebrors hode. I blant de lyse lokkene vokste det et mørkt hårstrå! Vil Lillebror bli mørk med årene, mon tro?

Mannen er blond, men har blitt noe mørkere med årene, og har blå øyne. Han har en hudtype helt ulik min. Han får skille i nakken i måneskinn, det er jeg sikker på  Jeg blir så bleik på vinteren at jeg blir blå, blir for det meste kun solbrent, men er mørk med grønne øyne. Storesøster har min hudtype, og er lys med blå øyne. Lillebror har mannens hudtype, og er lys med grønne øyne. Jeg var så stolt i sommer, da det viste seg at selv jeg kunne lage et nytt menneske med mulighet for å bli skikkelig brun  

Jeg får google litt mer. Fare for at jeg blir liggende til langt på natt med et sånt tema å fordype seg i. Er det faktisk mulig å skifte til motsatt hårfarge med alderen? 🧐🤨

[Leviora]

Nattens grublerier resulterte i nye fakta i kunnskapsbanken. Den hårfargen barna får etter de mister babyhåret, er visstnok en slags «basefarge» som vil endre seg med tiden. Ofte vil den bli mørkere rundt pubertetsalder, og så mister man pigment når man blir gammel. Å bli fort gråhåret er genetisk og det stemmer! Min svarthårede bror er langt i fra svarthåret lenger. Han ble hvit i sidene som tjueåring, i likhet med pappa. Jeg må farge håret snart, for det begynner å bli vanskelig å plukke de grå fort nok  Mine barn som nå er blonde kan nok bli noe mørkere, men aldri helt mørk, om jeg har forstått det rett  Interessant!

 

I dag er tydeligvis en dag hvor ting ikke går min vei. Dårlig tidspunkt, for jeg er allerede «on edge» på grunn av all engstelsen for morgendagens møte med NAV 

Storesøster startet dagen kl 5 og som selverklært dronning nektet hun å ta ordre og bestemte like greit å ta styringen over hele familien. Lillebror måtte opp til tross for at han gråt i protest. Skjønner ham godt, jeg hadde også lyst til å gråte da jeg ble vekket av at noen ropte «STÅ OOOOPP!» for full hals to centimeter i fra øret  Da ingen av oss rørte oss åpnet hun like greit verandadøra på soverommet så vi fikk litt frisk luft. 2 grader og sur vind er definitivt oppskriften på å få noen opp av senga  Enda bedre: katten hørte at døra gikk opp og så en fortreffelig mulighet til å fortære sitt ferske bytte i et varmere klima. «Pus har fanget MUS! ÆSJ!!» Opp og hopp!

Katt og mus ble sendt ut på nytt. Så klarte jeg å sparke foten i dørstokken til badet, snublet inn og slo like gjerne hodet i dusjdøra i samme slengen. Frokost ble inntatt delvis. Halvparten endte i gulvet og melka fløt over bordet da Storesøster slo koppen ut av henda til lillebror fordi hun mente han ikke kunne drikke før han hadde spist opp maten 🙃 

Et par tusen «NEI!» og «NÅ GJØR DU SOM JEG SIER» etterpå var det tid for påkledning. 2 grader og sur vind skrek «fôrede votter» lang vei, men de hadde plutselig forduftet. Inn på kottet for å lete. Skallet i ei hylle. Fant et par votter. Sendte mann og barn ut. Puh!

Opp for å tenne i ovnen. Snille mannen som hentet ved for meg. Men... så viste det seg at han hadde stablet hele sekken full fra den dungen med ved jeg hadde lagt til side, fordi veden var åpenbart for lang og måtte kappes. Ned med vedsekken, og ut i 2 grader og nå striregn for å hente et nytt lass.

NÅ. Fyr i ovnen med ved i rett lengde. Varme rundstykker, te og ullpledd. Håper uhellet har snudd og at dagen blir fin 🤞🏻

[Leviora]

Møte med NAV unnagjort. Var pissnervøs før jeg gikk inn. Det gikk som det måtte gå, og i kjent stil velger NAV å ikke lese mellom linjene av rent prinsipp. Fastlegen hadde som vanlig ikke orden på noe annet enn to epikriser fra andre hold. Men! Alt gikk ikke ad undas. Jeg må ut i nytt tiltak, og det er jeg med på. Kjenner bare at jeg er veldig nervøs for at jeg skal gå på en skikkelig smell igjen, som de siste 3 gangene jeg var med på noe sånt. Men nå blir det visst andre boller, og jeg gleder meg egentlig til å komme meg mer ut. Dama fra NAV prøvde først å skyve meg i en bestemt retning. "Vi kan søke der, for der har de mange fine arbeidsoppgaver som passer damer-"

WAIT, WHAT? Jeg og fastlegen fyrte på likt, men jeg rakk å få ordet først. Jeg er faen så lei av å bli diskriminert og dømt ut i fra kjønn og hvordan jeg ser ut! "-Åja! Men hvor er det fine arbeidsoppgaver for MENN, da? Jeg kan da for i svarte trives godt, om ikke bedre med "manneoppgaver"!" smalt det fra meg, som diskuterte med mannen senest i går om hvor kult det hadde vært å være bilmekaniker  <rant>Hun skulle ha tatt turen hit og sett på arbeidsfordelingen, for her står kaill'n på kjøkkenet og lager middag mens fruen klipper plen og vasker bil. Om jeg tar oppvasken etterpå? Nope, mannen der også. Hvem som hogger og stabler ved? Ja, det er hun som liker å sminke seg, dra på seg kåpa og støvlettene og klikk-klakke seg bort til våpen-avdelingen på sportsbutikken og spør om haglpatroner. Gjør vi dette fordi den ene er mer maskulin/feminin? Nei. Vi gjør det vi har lyst til.</rant> 

Legen sa seg enig i at det var stygt, diskriminerende og en fryktelig dum måte å få folk til å komme seg i arbeid på. Da krympet hun plutselig noen centimeter i stolen og begynte å ro seg i land. "Selvfølgelig dømmer man ikke ut i fra kjønn, nei da". But you did, though 😜 

Planen er fremdeles å satse på god "egeninnsats" frem til det blir plass på tiltak. Jeg mediterte i 5 minutter før jeg dro i dag. Det må jeg gjøre oftere, kjenner jeg. Var ikke særlig mindfulness-aktig å koke over som jeg gjorde   

Endret 18. september 2019 av Leviora

[Leviora]

Hmm. Dette har vært en rar dag. Eller... jeg bør vel følge alle råd jeg har lest om de siste ukene og være ærlig med meg selv, og slutte å prøve å feie alt under teppet gjøre alt for å holde det skjult. Dagen har ikke vært rar. Den har vært tung, deprimerende og motløs. Ikke rar i det hele tatt. 

Jeg føler meg overveldet av sorg, svik og skuffelse, og har vært i kjelleren i dag, mildt sagt. Det føles umulig å legge fortiden bak meg, og gå videre med en slags aksept. Å kunne se tilbake uten å drukne i vonde følelser. Jeg ser meg selv i tårer utenfor skolegården, og gjenopplever skammen, ydmykelsen og ensomheten. Jeg ser meg selv på jenterommet i tårer foran mammaen min, og føler igjen på skammen, ydmykelsen og ensomheten.

Jeg klarer ikke å gå videre. Jeg sitter fast i en tid hvor jeg lengtet etter en hånd å holde i. En hånd eller to som holdt rundt meg de gangene jeg trengte det mest. Som den gangen jeg kunne ha sovnet for godt. Jeg var redd da jeg fortalte om den hendelsen. Men ingen hånd da heller.

Midt i alt dette fant jeg unntaket som bekreftet regelen. For da jeg var heldig og faktisk våknet etter den natten, dro jeg sanseløs ut og lette etter en annen hånd å holde i, om så for en liten stund. I dag holder han den like sterkt. 

Skulle bare ønske det var nok.

Det er et sår som aldri vil gro, og jeg begynner å bli temmelig desperat etter å finne rette botemiddel.

[Leviora]

Kjenner det er fint å skrive ned tankene og lette litt på trykket. I går følte jeg meg bedre  Fortsatt en del tungsinn, men jeg har ikke grått en eneste gang og dagens gjøremål har ikke føltes som et slit. Det var to smørblide unger som møtte meg i barnehagen og vi klarte å komme oss hjem uten sure miner. Dét er ikke verst med en to- og fireåring kl 16 på en fredag  Begge avsluttet leken uten protest og påkledningen var en drøm. Lillebror brukte bare 2 minutter fra døra til porten og gikk strake veien inn i bilen uten å styre rett vest mot sølepyttene. Det var virkelig en drømmehenting i bhg 😅 Skulle ønske det var sånn oftere.

Har tydeligvis gått inn i en ny migreneperiode nå. Anfall hver dag og våkner med intens spenningshodepine. Det kunne jeg ha klart meg uten. Begynner å lure på om det er fordi jeg seponerer den forebyggende medisinen jeg ikke trodde hadde noe virkning på migrenen  Får se hvordan det går. Er ikke veldig begeistret for et nytt smertemaraton  

Skal prøve å rydde og gjøre det beboelig nede på tv/lekestua i dag. Den har blitt brukt som lagring- og roterom det siste året  Tror det blir fint for ungene å få ordnet i stand og lagt til rette for leking igjen  

[Leviora]

Jeg har bestilt min første strikkepakke!  Har lenge hatt lyst til å lære meg å strikke, men har så langt bare tatt frem noen pinner, lagt opp masker og strikket uten mål og mening. Nå skal jeg for første gang gå løs på et prosjekt som jeg garantert kommer til å få masse glede av, om resultatet blir bra  Etter mye leting fant jeg denne genseren, og jeg elsker sånne oversized strikkegensere/kjoler. Det ser også ut som den vil være relativt lett å strikke, jeg tror ikke det er lurt å starte med mønster når jeg så vidt mestrer glattstrikk  Pinne nr 7 er også et stort pluss, da jeg helt sikkert blir utålmodig og mister motivasjonen om det går for sakte  Svigermor er en mester med strikkepinnene, så jeg har heldigvis noen å gå til om det blir vanskelig. Håper bare hun ikke er like elendig til å forklare som sønnen  

I helga har vi vært produktive og fått gjort ting vi har utsatt aalt for lenge. Til uka må jeg få huet ut av ræva og gjøre noe med de tre svære sekkene med klær som skal sorteres og selges. Får prøve å huske at det henger en stor gulrot i andre enden, for hvis jeg får solgt alt er det en del penger å tjene  

Endret 23. september 2019 av Leviora