Far vil ta meg til retten

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dersom

Dersom de ikke blir enige, går til mekling eller evt rettsak, så er dette scenarioet:

- Det hele kommer til å drøye i minst ett år. Kanskje mer.

- Advokatene smiler bredt fordi de har innkassert minst 100 000kr fra hver av foreldrene. Trolig mer.

- Forholdet mellom dem blir annspent, kranglete, og barnet har i allefall ikke godt av det. Ikke minst vil det tære på dem selv.

- Når denne saken er ferdig behandlet, så er barnet uansett gammelt nok til 50/50 deling. Dette blir mest sannsynlig utfallet også.

- De to har skapt seg fiender for livet. Alt dette vil bare gjøre det verre for dem begge. Aller mest vil det gå ut over barnet....

 

Hipp Hurra! En vakker eventyrhistorie! Derfor sier jeg at mor må imøtekomme far på en bedre måte og forstå at han har like mye rett på barnet som hun.  Og for barnets beste: Barnet har like mye behov for far som mor....

Anonymkode: 95d97...87b

Det er ikke far eller mor som har rett her! Det er barnet! Og psyken til et ett år gammelt barn tåler dårlig å flytte til nytt bosted annenhver uke. Et så lite barn skal ha fast base. 

Anonymkode: b0740...4ed

[AnonymBruker]

19 minutter siden, RoH skrev:

Har ikke far akkurat vært hjemme i pappaperm? Var tydeligvis ikke noe problem da. 

http://farskamp.blogg.no/1423432509_monotropi_et_falskt_p.html

Det at far har vært hjemme i permisjon betyr ikke at barnet ikke så mor på en hel uke. Barnet så vel mor da mor kom hjem fra jobb. I tillegg vet vi ikke om mor i det hele tatt var i jobb under farspermisjonen, siden hun skriver at hun er i ulønnet permisjon. Ser ut som bruddet er rimelig ferskt. 

Anonymkode: b0740...4ed

[AnonymBruker]

1 hour ago, Anonymus Notarius said:

Å true med rettssak er jo ikke akkurat hyggelig oppførsel, da. At han ønsker å ha barnet halvparten av tiden er jo helt rimelig det, men å true med rettsak legger jo ikke akkurat grunnlag for et godt samarbeid mellom foreldrene. 

Hva mener du han skal gjøre når mor nekter han skikkelig samvær og tid med barnet da? Han har ingen andre veier å gå enn til retten hvis mor nekter å sammarbeide.
 

1 hour ago, Arabella said:

Hvis faren vil ha barnet 50%, hvem skal ta vare på det når han er på arbeid?

Hvem skal ta vare på barnet når mor er på arbeid?

Anonymkode: f0418...072

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du han skal gjøre når mor nekter han skikkelig samvær og tid med barnet da? Han har ingen andre veier å gå enn til retten hvis mor nekter å sammarbeide.
 

Hvem skal ta vare på barnet når mor er på arbeid?

Anonymkode: f0418...072

Mor er i ulønnet permisjon, ergo har ikke barnet barnehageplass. 

Og "skikkelig samvær" med et barn på 14 mnd er ikke 50/50 ut fra BARNETS beste. 

Anonymkode: b0740...4ed

[RoH]

13 minutter siden, Handful skrev:

Ungen har vel ikke barnehageplass hvis mor går hjemme i ulønnet perm, sikkert for å utsette starten til barnets beste. Men hvis saken tar tid kan det jo hende hn starter i mellomtiden. 

Kunne ikke far hatt ettermiddag/ kveld og mor natt og formiddag til far kommer fra jobb evt?

Har en på 15 mndr selv og 50 / 50 hadde gått fint her da vi har nattavvent, ikke sikkert TS har gjort det da. Men vi ammer fortsatt på dagtid, men det kunne man jo kanskje tilrettelagt for. Synd for barnet at foreldrene ikke samarbeider, klart at far er like viktig. Men AB som skrev at barnet har best av en primæromsorgsperson i så ung alder har nok rett. Håper meklingen hjelper jeg. Sett barnet først. 

Hva mener du med primær omsorgperson. Tror du ikke barnet oppfatter at det har en far og en mor? Har far sluttet og være det fordi det passer inn i konflikten. 

Ut over det er jeg enig i at en løsning hvor barnet var på fast sted, og mor og far vekslet hadde vært det beste, det aller beste for barnet hadde vært om mor og far klarte og forsatt se på hverandre som likeverdige, men det skriver TS ikke noe om hvorfor hun ikke ønsker. 

32 minutter siden, Rotemor skrev:

Far har gått fra å enes om at TS skal gå hjemme et år til å kreve 50/50 Han er ikke fair, han er irrasjonell.

Jeg skjønner at han er redd for hva fremtiden bringer, men trusler og stahet hjelper ham ikke.

Så denne diskusjonen tror du ikke kommer opp igjen? Normale oppegående foreldre ønsker ikke og miste sitt barn. Et brudd 

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke så dum at du ikke ser forskjellen på at mor er på jobb i 8 timer i løpet av dagen, og at mor er borte fra barnet i 7 dager i strekk? 

Anonymkode: 62287...a3d

Jeg har nok erfaring med å se hvordan barn lider av manglende farsfigurer fordi mor tenker at far kan erstattes med en hun plukker opp igjen eller at hun tenker at dette fikser hun bra selv, barnet ender alt for ofte opp som  "hjemløs"  med et evig savn etter den som ikke er der. Du forutsetter at mor er bedre omsorgperson enn far, i de fleste tilfeller er hun ikke det, de er likeverdige i utgangspunktet. Kvinner har ingen problemer med å sette barn i BH fra ti mnd alder, hvor mennesker vi ikke kjenner inntrer som omsorgspersoner. Dette er en maktkamp på kvinners domene Heldigvis er pendelen i ferd med og svinge. Men din evne til å se at saker av denne typen har tre sider er tydeligvis begrenset. 

[AnonymBruker]

https://www.advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/uenighet-om-bosted-og-samvar/

For øvrig, se dette. Fra advokat som er kjent med rettspraksis på området. Retten kan UNNTAKSVIS dømme 50/50. 

Anonymkode: b0740...4ed

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hva mener du han skal gjøre når mor nekter han skikkelig samvær og tid med barnet da? Han har ingen andre veier å gå enn til retten hvis mor nekter å sammarbeide.
 

Hvem skal ta vare på barnet når mor er på arbeid?

Anonymkode: f0418...072

Nå må du lese innleggene før du svarer. Mor er i ulønnet permisjon før barnet eventuelt skal i barnehage. Det igjen betyr at barnet ikke har barnehageplass i barnehageåret 2018/2019, og noen må da nødvendigvis være hjemme med barnet og det er i dette tilfellet mor. 

Når det kommer til at mor nekter far skikkelig samvær så er det feil. Mor forholder seg til hva som er best for barnet, og det anbefales ikke 50/50 de første 3 leveårene. Det anbefales hyppige dagsamvær og så utvidelse til overnatting når barnet er klar for det, og det vil typisk være en til to overnatting i uken når barnet er inne i sitt 3 leveår. Fedre (og mødre) som er så opptatt av sine rettighetene tar totalt feil da verken mor eller far har rett til samvær, det er barnet som har rett til samvær på en slik måte at det blir minst mulig belastning for barnet.

Anonymkode: 62287...a3d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RoH skrev:

Hva mener du med primær omsorgperson. Tror du ikke barnet oppfatter at det har en far og en mor? Har far sluttet og være det fordi det passer inn i konflikten. 

Ut over det er jeg enig i at en løsning hvor barnet var på fast sted, og mor og far vekslet hadde vært det beste, det aller beste for barnet hadde vært om mor og far klarte og forsatt se på hverandre som likeverdige, men det skriver TS ikke noe om hvorfor hun ikke ønsker. 

Så denne diskusjonen tror du ikke kommer opp igjen? Normale oppegående foreldre ønsker ikke og miste sitt barn. Et brudd 

 

Jeg har nok erfaring med å se hvordan barn lider av manglende farsfigurer fordi mor tenker at far kan erstattes med en hun plukker opp igjen eller at hun tenker at dette fikser hun bra selv, barnet ender alt for ofte opp som  "hjemløs"  med et evig savn etter den som ikke er der. Du forutsetter at mor er bedre omsorgperson enn far, i de fleste tilfeller er hun ikke det, de er likeverdige i utgangspunktet. Kvinner har ingen problemer med å sette barn i BH fra ti mnd alder, hvor mennesker vi ikke kjenner inntrer som omsorgspersoner. Dette er en maktkamp på kvinners domene Heldigvis er pendelen i ferd med og svinge. Men din evne til å se at saker av denne typen har tre sider er tydeligvis begrenset. 

TS skriver ikke at hun har funnet ny kjæreste eller har planer om å flytte sammen med ny mann i overskuelig fremtid. Hun skriver heller ikke at hun ikke lar barnet se far. Det at barnet ikke er hos far 50 % betyr ikke at barnet vil mangle farsfigur.

Så slutt med kvinnehatet ditt. Har du selv prøvd å bo forskjellige steder annenhver uke? Og har du tenkt hvordan det er for et lite barn som har kort hukommelse? 

Anonymkode: b0740...4ed

[Snaskesnusken]

2 timer siden, GiftMann38 skrev:

For the record er jeg enig med deg. Jeg mener definitivt mor har en spesiell rolle de første 2 årene (kanskje 3 ) av et barns liv, men det er ikke feministene i statsadministrasjonen enig i. 

Hva med å se helsedirektoratets føringer? Å dra inn feminisme til en hver tid fordummer debatten da det bare skaper støy! 

[Snaskesnusken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden her, så vet ikke hva svar du har fått. Men her er hva som skjedde med meg. 

Etter brudd så tok far meg til retten for å ta barna.  Han ville ha daglig omsorg mens jeg skulle ha annenhver helg. 

Far endte opp med mindre samvær enn jeg anbefalte, og en usedvanlig høy utgift for min advokat, sin advokat og rettsaken. Dette fordi han tok steget og dro det til retten og ble den som tapte saken. 

Retten ser på boforhold, om du har nettverk (besteforeldre til barnet, tanter, onkler og søskenbarn), hvem som har best tid til barnet i jobbsammenheng, hvem som har fulgt barnet opp med tanker på helsestasjon, henting/levering barnehage..... 

Det beste er selvsagt å unngå domstolene, men blir du dratt dit så er det ikke noe du kan gjøre enn å følge på. 

Det blir jo ikke så god stemning etter en rettsak, da tapende part vil bli bitter. 

Min ex mente det "var en dritt dommer" men det vil jo alltid den tapende mene. Jeg gav min ex beskjed om å la være å sutre fordi "denne skiva smurte du selv". 

Jeg gav min ex mer samvær etterhvert. Men nå, flere år etterpå, har han minimalt med kontakt med barna, da han har fprr seg ny familie og har verken plass eller tid til dem. 

Bare trist. 

Anonymkode: c4dc2...967

Se her, Ts. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, RoH said:

Hva mener du med primær omsorgperson. Tror du ikke barnet oppfatter at det har en far og en mor? Har far sluttet og være det fordi det passer inn i konflikten. 

Ut over det er jeg enig i at en løsning hvor barnet var på fast sted, og mor og far vekslet hadde vært det beste, det aller beste for barnet hadde vært om mor og far klarte og forsatt se på hverandre som likeverdige, men det skriver TS ikke noe om hvorfor hun ikke ønsker. 

Så denne diskusjonen tror du ikke kommer opp igjen? Normale oppegående foreldre ønsker ikke og miste sitt barn. Et brudd 

 

Jeg har nok erfaring med å se hvordan barn lider av manglende farsfigurer fordi mor tenker at far kan erstattes med en hun plukker opp igjen eller at hun tenker at dette fikser hun bra selv, barnet ender alt for ofte opp som  "hjemløs"  med et evig savn etter den som ikke er der. Du forutsetter at mor er bedre omsorgperson enn far, i de fleste tilfeller er hun ikke det, de er likeverdige i utgangspunktet. Kvinner har ingen problemer med å sette barn i BH fra ti mnd alder, hvor mennesker vi ikke kjenner inntrer som omsorgspersoner. Dette er en maktkamp på kvinners domene Heldigvis er pendelen i ferd med og svinge. Men din evne til å se at saker av denne typen har tre sider er tydeligvis begrenset. 

Og der ble en videre diskusjon med deg lite matnyttig. Å diskutere med en person som viser en så liten respekt for kvinner, og så liten innsikt i hva som faktisk er barnets beste blir meningsløst da svaret ditt alltid vil farges av at du taler fars sak og ikke barnets sak. Det er ingen forutsetning i mine svar at mor er en bedre omsorgsperson enn far, mine svar farges av hvem som har hatt det meste av omsorgen for barnet siden barnet ble født, og i dette tilfellet er det hi. Hadde far vært den som tok det meste av permisjonen og gått i ulønnet permisjon nå, ville mitt svar til hi vært at far bør være den som har hovedomsorgen for barnet frem til barnet er så modent og robust at det ikke vil være til særlig stor ulempe for barnet å ha en 50/50 deling eller tilsvarende. Det samme ville en dommer også vektlagt, men i dette tilfellet er det mor og ikke far som har hatt størsteparten av omsorgen for barnet og vil dertil være den barnet er mest knyttet til i så ung alder. 

Anonymkode: 62287...a3d

[Snaskesnusken]

11 minutter siden, RoH skrev:

Hva mener du med primær omsorgperson. Tror du ikke barnet oppfatter at det har en far og en mor? Har far sluttet og være det fordi det passer inn i konflikten. 

Ut over det er jeg enig i at en løsning hvor barnet var på fast sted, og mor og far vekslet hadde vært det beste, det aller beste for barnet hadde vært om mor og far klarte og forsatt se på hverandre som likeverdige, men det skriver TS ikke noe om hvorfor hun ikke ønsker. 

Så denne diskusjonen tror du ikke kommer opp igjen? Normale oppegående foreldre ønsker ikke og miste sitt barn. Et brudd 

 

Jeg har nok erfaring med å se hvordan barn lider av manglende farsfigurer fordi mor tenker at far kan erstattes med en hun plukker opp igjen eller at hun tenker at dette fikser hun bra selv, barnet ender alt for ofte opp som  "hjemløs"  med et evig savn etter den som ikke er der. Du forutsetter at mor er bedre omsorgperson enn far, i de fleste tilfeller er hun ikke det, de er likeverdige i utgangspunktet. Kvinner har ingen problemer med å sette barn i BH fra ti mnd alder, hvor mennesker vi ikke kjenner inntrer som omsorgspersoner. Dette er en maktkamp på kvinners domene Heldigvis er pendelen i ferd med og svinge. Men din evne til å se at saker av denne typen har tre sider er tydeligvis begrenset. 

Primær omsorgsperson: den som barnet er mest knyttet til. I dette tilfellet er det mor da hun har hatt mest med barnet å gjøre. At en far i det hele tatt tenker på å dra mor til retten uten å tenke på konsekvensene for barnet vitner om en enorm egoisme. Delt omsorg kan skje etterhvert da barnets trygghet kommer først.

Anbefaler deg å lese om trygg- og utrygg tilknytning. 

 

[Snaskesnusken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og der ble en videre diskusjon med deg lite matnyttig. Å diskutere med en person som viser en så liten respekt for kvinner, og så liten innsikt i hva som faktisk er barnets beste blir meningsløst da svaret ditt alltid vil farges av at du taler fars sak og ikke barnets sak. Det er ingen forutsetning i mine svar at mor er en bedre omsorgsperson enn far, mine svar farges av hvem som har hatt det meste av omsorgen for barnet siden barnet ble født, og i dette tilfellet er det hi. Hadde far vært den som tok det meste av permisjonen og gått i ulønnet permisjon nå, ville mitt svar til hi vært at far bør være den som har hovedomsorgen for barnet frem til barnet er så modent og robust at det ikke vil være til særlig stor ulempe for barnet å ha en 50/50 deling eller tilsvarende. Det samme ville en dommer også vektlagt, men i dette tilfellet er det mor og ikke far som har hatt størsteparten av omsorgen for barnet og vil dertil være den barnet er mest knyttet til i så ung alder. 

Anonymkode: 62287...a3d

Så enig!

For enkelte kommer de voksnes behov før barnet. 

[Handful]

20 minutter siden, RoH skrev:

Hva mener du med primær omsorgperson. Tror du ikke barnet oppfatter at det har en far og en mor? Har far sluttet og være det fordi det passer inn i konflikten. 

 

Nei jeg mener vel mer en fast hovedomsorgsperson så barnet slipper å skifte frem og tilbake mye i så ung alder. Det kan være mor eller det kan være far.

AB skriver det bra i dette sitatet:

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Når det kommer til at mor nekter far skikkelig samvær så er det feil. Mor forholder seg til hva som er best for barnet, og det anbefales ikke 50/50 de første 3 leveårene. Det anbefales hyppige dagsamvær og så utvidelse til overnatting når barnet er klar for det, og det vil typisk være en til to overnatting i uken når barnet er inne i sitt 3 leveår. Fedre (og mødre) som er så opptatt av sine rettighetene tar totalt feil da verken mor eller far har rett til samvær, det er barnet som har rett til samvær på en slik måte at det blir minst mulig belastning for barnet.

Anonymkode: 62287...a3d

Jeg er ellers helt enig med deg RoH i at hvis far og barn mister kontakten eller far blir skjøvet ut i kulden er det bare trist og et vanvittig tap for barnet.

[Snaskesnusken]

3 minutter siden, Handful skrev:

Nei jeg mener vel mer en fast hovedomsorgsperson så barnet slipper å skifte frem og tilbake mye i så ung alder. Det kan være mor eller det kan være far.

AB skriver det bra i dette sitatet:

Jeg er ellers helt enig med deg RoH i at hvis far og barn mister kontakten eller far blir skjøvet ut i kulden er det bare trist og et vanvittig tap for barnet.

Selvfølgelig blir barnet den tapende part dersom far blir fryst ut, men jeg kan ikke se at Ts har hevdet at bf ikke skal ha samvær. Da faller vedkommendes argument ut da det ikke er relevant for tema.

[Handful]

3 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Selvfølgelig blir barnet den tapende part dersom far blir fryst ut, men jeg kan ikke se at Ts har hevdet at bf ikke skal ha samvær. Da faller vedkommendes argument ut da det ikke er relevant for tema.

Sant. Vi får håpe de klarer å samarbeide bra tilslutt.

[Snaskesnusken]

1 minutt siden, Handful skrev:

Sant. Vi får håpe de klarer å samarbeide bra tilslutt.

Ja 😊

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg ikke går med på 50/50 for vårt barn på 14 mnd😟

Jeg er hjemme i permisjon uten lønn med barnet. Far har hatt pappapermisjon, men er tilbake i jobb nå.

Han sier at hvis jeg ikke går med på lik deling så vil han ha daglig omsorg/fast bosted. Og «lykke til til meg, nå har jeg skaffet meg en uvenn for livet»...

Vi skal til mekling, men jeg antar det ikke fører noe sted. Får helt vondt i magen. Hvor lenge må man vente på evt rettsak?

Anonymkode: 06afc...696

Ett år kanskje mer kanskje mindre, helt avhengig av hvor du bor i landet og arbeidsmengden i domstolen. 

En rettssak skal aldri vinnere bare tapere, så det er skjelden en god løsning. I tillegg koster det mye penger. 

Hvorfor kan ikke far få 50 / 50 deling? Hvorfor fikk du barn med en mann for så kort tid siden når dere er så grunnleggende uenig om barnets beste? For dette handler om et barn ikke om foreldrene.

Anonymkode: 49608...e9c

[AnonymBruker]

50-50 er anbefalt, men på et så lite barn bør dere rullere med ett par dagers intervall .. 

Far gjør riktig i å ta det for retten, men trist at du ikke føyer deg og samarbeider slik at en rettsak ble unødig..

Anonymkode: c84b1...fe2

[Gjest Anonymus Notarius]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du han skal gjøre når mor nekter han skikkelig samvær og tid med barnet da? Han har ingen andre veier å gå enn til retten hvis mor nekter å sammarbeide.
 

Hvem skal ta vare på barnet når mor er på arbeid?

Anonymkode: f0418...072

Det er vel greit å vente til etter mekling før man evt. kommer med det...