Far vil ta meg til retten

[AnonymBruker]

Dersom

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En unge på 14 mnd skal ikke ha 50/50 bosted..

Anonymkode: 19f20...745

Dersom de ikke blir enige, går til mekling eller evt rettsak, så er dette scenarioet:

- Det hele kommer til å drøye i minst ett år. Kanskje mer.

- Advokatene smiler bredt fordi de har innkassert minst 100 000kr fra hver av foreldrene. Trolig mer.

- Forholdet mellom dem blir annspent, kranglete, og barnet har i allefall ikke godt av det. Ikke minst vil det tære på dem selv.

- Når denne saken er ferdig behandlet, så er barnet uansett gammelt nok til 50/50 deling. Dette blir mest sannsynlig utfallet også.

- De to har skapt seg fiender for livet. Alt dette vil bare gjøre det verre for dem begge. Aller mest vil det gå ut over barnet....

 

Hipp Hurra! En vakker eventyrhistorie! Derfor sier jeg at mor må imøtekomme far på en bedre måte og forstå at han har like mye rett på barnet som hun.  Og for barnets beste: Barnet har like mye behov for far som mor....

Anonymkode: 95d97...87b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden her, så vet ikke hva svar du har fått. Men her er hva som skjedde med meg. 

Etter brudd så tok far meg til retten for å ta barna.  Han ville ha daglig omsorg mens jeg skulle ha annenhver helg. 

Far endte opp med mindre samvær enn jeg anbefalte, og en usedvanlig høy utgift for min advokat, sin advokat og rettsaken. Dette fordi han tok steget og dro det til retten og ble den som tapte saken. 

Retten ser på boforhold, om du har nettverk (besteforeldre til barnet, tanter, onkler og søskenbarn), hvem som har best tid til barnet i jobbsammenheng, hvem som har fulgt barnet opp med tanker på helsestasjon, henting/levering barnehage..... 

Det beste er selvsagt å unngå domstolene, men blir du dratt dit så er det ikke noe du kan gjøre enn å følge på. 

Det blir jo ikke så god stemning etter en rettsak, da tapende part vil bli bitter. 

Min ex mente det "var en dritt dommer" men det vil jo alltid den tapende mene. Jeg gav min ex beskjed om å la være å sutre fordi "denne skiva smurte du selv". 

Jeg gav min ex mer samvær etterhvert. Men nå, flere år etterpå, har han minimalt med kontakt med barna, da han har fprr seg ny familie og har verken plass eller tid til dem. 

Bare trist. 

Anonymkode: c4dc2...967

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Rettsak er alltid en påkjenning for normalt oppegående. Mange fedre er ikke normalt oppegående...

Anonymkode: c5b52...038

Mener du med dette å si at mødre er normalt oppegående i en lignende situasjon?

Nei du, den må du lengre ut på landet med. Mødre er flinke til å bruke barn som «våpen» for å få det som de vil.

Dette går begge veier, men jeg skjønner at dette er vanskelig å forstå på et angivelig forum for oppegående kvinner.

Anonymkode: 678f3...14e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden her, så vet ikke hva svar du har fått. Men her er hva som skjedde med meg. 

Etter brudd så tok far meg til retten for å ta barna.  Han ville ha daglig omsorg mens jeg skulle ha annenhver helg. 

Far endte opp med mindre samvær enn jeg anbefalte, og en usedvanlig høy utgift for min advokat, sin advokat og rettsaken. Dette fordi han tok steget og dro det til retten og ble den som tapte saken. 

Retten ser på boforhold, om du har nettverk (besteforeldre til barnet, tanter, onkler og søskenbarn), hvem som har best tid til barnet i jobbsammenheng, hvem som har fulgt barnet opp med tanker på helsestasjon, henting/levering barnehage..... 

Det beste er selvsagt å unngå domstolene, men blir du dratt dit så er det ikke noe du kan gjøre enn å følge på. 

Det blir jo ikke så god stemning etter en rettsak, da tapende part vil bli bitter. 

Min ex mente det "var en dritt dommer" men det vil jo alltid den tapende mene. Jeg gav min ex beskjed om å la være å sutre fordi "denne skiva smurte du selv". 

Jeg gav min ex mer samvær etterhvert. Men nå, flere år etterpå, har han minimalt med kontakt med barna, da han har fprr seg ny familie og har verken plass eller tid til dem. 

Bare trist. 

Anonymkode: c4dc2...967

Kanskje dette svaret TS bør sette mest lit til. Ett godt eksempel på hvordan det hele kan utvikle seg. Og hvem går det mest ut over? Jo barne selvsagt....

Trist ja... Håper det går bedre nå!

Anonymkode: 95d97...87b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Typisk eksempel der kvinnen setter seg selv i første rekke... Skyld gjerne på meg, men ja, du er egoistisk!

 Altså, hva får deg til å tro at du har mer rett på barnet enn far? Hva får deg til å tro at barnet har det bedre om det får mer tid sammen med deg enn med faren? Barnet trenger en far! Faren er jo glad i barnet, og vi absolutt knytte bånd til deg, være en del av oppveksten, være sammen med barnet, leke, pleie når det er sykt, kjøpe leker.. ja du skjønner. DERFOR vil han ha barnet like mye som deg.

50/50 deling er helt vanlig. i allefall når barnet har passert 1. året.

Jeg synnes du bare er egoistisk, og du tenker kun på deg selv her. Du tenker ikke på barnet i første rekke. Har du noen gang tenkt på at barnet TRENGER og har BEHOV for en far like mye som en mor?

Og lykke til med advokaten. det vil koste dere begge dyrt, og vil mest sannsynlig havne på 50/50 utfall uansett.

Anonymkode: 95d97...87b

Å hjelpes meg, kan ikke folk vite hva de snakker om før de går inn i en diskusjon.

Nei, 50/50 er ikke vanlig på barn under 3 år, det er heller ikke anbefalt 50/50 for et barn som er under 3 år.

Dette er kopiert fra Bufdir sine sider angående hva som anbefales i forhold til samvær for barn mellom 1 - 3 år.

"Etter hvert kan både lengre dagsamvær og overnattinger være gode løsninger. Dette bør ikke gå ut over stabiliteten i barnets liv. Samværsovernattinger over flere netter bør utsettes til barnet er mellom 2 og 3 år. En slik samværsordning vil fungere best dersom det er gode samarbeidsforhold med tett kontakt mellom omsorgsgiverne, og barnet er tilstrekkelig modent for det. Det er svært viktig at det tas individuelle hensyn, avhengig av barnets robusthet, sårbarhet og tilknytning til foreldrene når omfanget av overnattingssamvær vurderes."

Når det kommer til at far har like stor rett til barnet som mor så er det en sannhet med store modifikasjoner da det er barnet som har rett på samvær med mor og far, ikke mor og far. Barnet har rett på samvær med mor og far på en slik måte at det blir til minst mulig belastning for barnet. I dette tilfellet har Hi hatt den største delen av permisjonen, og ikke minst hun har ulønnet permisjon for å ta seg av barnet nå og det er helt åpenbart at Hi regnes som primær hovedomsorgspersonen for barnet, og det er et faktum en eventuell rettsak ville tillagt stor vekt. Mao vil ikke far få idømt en samværsordning på 50/50 ved et så lite barn med de forutsetningen som ligger i Hi sin sak, og Hi har ingen grunn til å være urolig for en eventuell rettsak. 

Når det kommer til advokatutgifter så vil det bli en meget dyr affære for far ettersom han er i jobb, men Hi vil mest sannsynlig få fri rettshjelp da hun ikke har inntekt og til syvende og sist vil far kaste pengene sine ut av vinduet da han aldri vil få en rettskraftig dom som sier 50/50 på et så lite barn.

 

 

 

Anonymkode: 62287...a3d

[AnonymBruker]

TS SE HER. DETTE ER ALT DU BEHØVER Å VITE

Ts, det blir ikke 50/50 for en unge før den er minst tre så la han kjøre deg til retten.

Han får heller ikke omsorgen siden du er primær omsorgsperson. 

Han kan heller ikke ta fra deg ungen om du er en egnet omsorgsperson. Dvs så tar ingen fra deg ungen så lenge du ikke er narkis,  bedriver vold, sulter ungen eller seksuelle overgrep eller sånne grove greier.

Han truer deg og prøver å skremme deg. Dra i mekling med ro i magen.

Og ikke spør om sånt på kg. Det er så mange kvinnehatende menn her og folk som ikke vet hva de prater om så du får mye feilinfo.

Anonymkode: f4518...d3b

[AnonymBruker]

1 hour ago, RoH said:

Det tar fort vekk et år før denne saken er kommet opp.

Da har TS brukt 100 000 på adv. 

Mannen det samme. 

I tillegg har forholdet mellom dem blitt ytterligere forsurer fordi mor ikke er villig til og imøtegå far. Mor går rett i offerrolen, har jeg krav på fri rettshjelp, han er urimelig osv. 

Jeg foreslår at mor tenker tanken på at far overtar 80% av omsorgen, hun går tilbake i jobb, betaler far 5000-6000 i mnd i barnebidrag slik at far kan jobbe 80% og bli en bedre omsorgsperson for barnet. 

 

 

Så det du foreslår er å ta fra barnet sin primær hovedomsorgsperson for at far skal få muligheten til å utvikle seg til en bedre omsorgsperson for barnet? Hvor i dette scenariet mener du man setter barnets beste i fokus, noe som faktisk er pri 1 i en barnefordelingssak? 

Anonymkode: 62287...a3d

[Gjest GiftMann38]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva baserer du det på? Om forelderen har barnet nær og viser det omsorg, hvorfor skulle det spille noen rolle for barnet om det er mor eller far som holder det? 

Anonymkode: 9c5a4...925

Erfaring. 

[Kattugla]

Jeg er ikke av den mening at det er "kun mamma som gjelder" fra barna er født til de flytter ut og det er absolutt positivt at far er engasjert og ønsker å ha barnet mest mulig (såfremt han ikke har en baktanke om å straffe mor). 

Men jeg tror også det kan utløse en ganske stor krise for et så lite barn å bli atskilt fra sin mor i en hel uke av gangen, hvis hun har vært den primære omsorgspersonen hittil i barnets liv. Jeg ser ikke 50/50 deling som positivt for en ett-åring og her bør far svelge kameler og sette sine behov bak barnets beste. Ts har uansett sagt at hun på sikt er åpen for 50/50, m.a.o er det noe hun og far kan komme til enighet om når barnet er blitt mer selvstendig og med bedre forståelse for omgivelsene. 

Endret 13. august 2018 av Kattugla
Skriveleif

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er selv en kvinne som er gravid nå, og kunne ALDRI nektet faren til barnet tid! Jeg har jo ikke laget barnet alene.

Anonymkode: 1ab42...ed8

Vent til barnet er født med å være så bastant. Hva hvis faren finner seg en annen når barnet er rundt 1 år, og forlater deg for å flytte sammen med sin nye kjæreste? Hva sier fu da hvis han krever 50/50 for ett-åringen som du har gått hjemme med i et år? 

Anonymkode: ada96...733

[AnonymBruker]

1 time siden, GiftMann38 skrev:

50/50 er relativt vanlig fordeling i disse dager.

Skjer ikke at retten idømmer 50/50 for en på 14 mnd. Det kan jeg omtrent garantere, uten å kjenne saken nærmere.

Anonymkode: cd3d4...71b

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Men har har noen valg da? Moren vil tydligvis ikke imøtekomme han, selv om han er helt fair og tilbyr 50/50.. hva annet kan faren gjøre?

Anonymkode: 95d97...87b

Far er ikke fair i det hele tatt, far tar kun hensyn til sine egne ønsker og behov og det vil være veldig negativt for han i en eventuell rettsak også. Hvis det hadde vært slik at Hi hadde hatt lite permisjon og far hadde tatt det meste av permisjonen samt gått i ulønnet permisjon ville det vært far som ble vurdert som den som primært har hatt hovedomsorgen, og da ville Hi hatt en meget svak sak til tross for at hun er mor. Men realiteten i denne saken er at Hi er den som primært har hatt omsorgen for barnet i barnets levetid, og da barnet kun er 14 måneder så er det ikke til barnets beste å ta fra barnet den som primært har hatt hovedomsorgen. Du kan gjerne prøve å gjøre dette til en mor/far kamp, men det er ikke fokuset i det hele tatt i en barnefordeling. Fokuset er på hvem som har hatt den primære hovedomsorgen, og det er den som har hatt det (uavhengig av om det er mor eller far) som vil få tilkjent hovedomsorgen for et så lite barn. Det vil også være utfallet om rettsaken drar ut ett år frem i tid da barnet fortsatt er veldig lite.

Anonymkode: 62287...a3d

[Rotemor]

Far har gått fra å enes om at TS skal gå hjemme et år til å kreve 50/50 Han er ikke fair, han er irrasjonell.

Jeg skjønner at han er redd for hva fremtiden bringer, men trusler og stahet hjelper ham ikke.

Endret 13. august 2018 av Rotemor

[RoH]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det du foreslår er å ta fra barnet sin primær hovedomsorgsperson for at far skal få muligheten til å utvikle seg til en bedre omsorgsperson for barnet? Hvor i dette scenariet mener du man setter barnets beste i fokus, noe som faktisk er pri 1 i en barnefordelingssak? 

Anonymkode: 62287...a3d

Har ikke far akkurat vært hjemme i pappaperm? Var tydeligvis ikke noe problem da. 

http://farskamp.blogg.no/1423432509_monotropi_et_falskt_p.html

[Handful]

1 time siden, Anonymus Notarius skrev:

Da er vel ungen i barnehage?

Ungen har vel ikke barnehageplass hvis mor går hjemme i ulønnet perm, sikkert for å utsette starten til barnets beste. Men hvis saken tar tid kan det jo hende hn starter i mellomtiden. 

Kunne ikke far hatt ettermiddag/ kveld og mor natt og formiddag til far kommer fra jobb evt?

Har en på 15 mndr selv og 50 / 50 hadde gått fint her da vi har nattavvent, ikke sikkert TS har gjort det da. Men vi ammer fortsatt på dagtid, men det kunne man jo kanskje tilrettelagt for. Synd for barnet at foreldrene ikke samarbeider, klart at far er like viktig. Men AB som skrev at barnet har best av en primæromsorgsperson i så ung alder har nok rett. Håper meklingen hjelper jeg. Sett barnet først. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Og jeg som er i ulønnet perm. Kan jeg få fri rettshjelp tro? Får vel bare kontakte en advokat.. tror ikke han kommer til å ville samarbeide med mindre han får det som han vil☹️

Anonymkode: 06afc...696

Så la han få det som han vil da. Det er like mye hand barn. Egoistisk av deg å ikke la barnet få se far like mye som deg

Anonymkode: c4a66...fcb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svar fra en mann og far: Jeg skjønner egentlig ikke hva du er ute etter? Herregud han er jo FAR til barnet! Det er hans barn også! Og han tilbyr deg egentlig en ganske fair deal, altså 50/50. Hvorfor skal du som mor ha mer rett på barnet???

Jeg kan skjønne om barnet nylig er født, og du ammer osv osv. Men nå er ungen 14 mnd. Vet ikke om du ammer fortsatt, om ungen skal i barnehage og slikt? Men om du ikke ammer lenger, så ser jeg ingen grunn til at du ikke skal gå med på 50/50!

Ja det er tungt å "miste" ungen sin. Med miste så mener jeg at barnet er med faren 50% av tiden og ikke sammens med deg. Men du må forstå at barnet har også en FAR og du må de på barnets beste! Altså tenk på barnets følelser i første rekke! Barnet har absolutt behov for en far som er tilstede!

 

Dessuten er 50/50 deling helt normalt om andre ting ikke ligger til grunn.

 

Anonymkode: 95d97...87b

Det er ikke anbefalt for barn å ha delt bosted til de er nærmere skolealder. Disse "men jeg er jo faaar" - utsagnene viser bare at dere setter deres egen interesse foran barnets. Prøv selv å flytte annenhver uke, og så prøver du å tenke hvordan det er for et barn som akkurat har fylt året. 

Anonymkode: b0740...4ed

[AnonymBruker]

12 minutter siden, RoH said:

Har ikke far akkurat vært hjemme i pappaperm? Var tydeligvis ikke noe problem da. 

http://farskamp.blogg.no/1423432509_monotropi_et_falskt_p.html

Du er ikke så dum at du ikke ser forskjellen på at mor er på jobb i 8 timer i løpet av dagen, og at mor er borte fra barnet i 7 dager i strekk? 

Anonymkode: 62287...a3d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så la han få det som han vil da. Det er like mye hand barn. Egoistisk av deg å ikke la barnet få se far like mye som deg

Anonymkode: c4a66...fcb

Det er snakk om barnets beste. Ingen barnepsykologer anbefaler at barn har delt bosted før ca skolealder. Samvær handler ikke om mors eller fars rett på å se barnet, men BARNETS (!) rett på å se begge foreldrene på BARNETS (!) premisser. 

Anonymkode: b0740...4ed

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke så dum at du ikke ser forskjellen på at mor er på jobb i 8 timer i løpet av dagen, og at mor er borte fra barnet i 7 dager i strekk? 

Anonymkode: 62287...a3d

En som viser til en blogg som heter farskamp har mest sannsynlig ikke barnets beste i tankene. 

Anonymkode: b0740...4ed