Kollega sa at jeg stinker

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem skal redde meg nå (jeg vet meg selv). Jeg må bare ut med det derfor jeg skriver det her. 

Fått beskjed om at kollega har sykemeldt seg. Sjefen tok en alvorsprat. Sa hun hadde vært så ærlig og sagt at det psykososiale miljøet på jobb ble en for tung belastning akkurat nå og trengte en pause (og at det var greit for henne om han delte det med oss kollegaer), sjefen mente at hun siktet til meg og ba meg innstendig om å fortelle hva greia var. Jeg vet ikke om han tenker å fortelle det til alle sammen eller hva, på tidligere arbeidsplasser fikk vi vite det men da var det mer langvarige ting. Dette virket relativt kortvarig. Da vil alle tenke at det er pga meg.  

Jeg er fucked. 

TS

Anonymkode: 10506...b52

[AnonymBruker]

Kollegaen din høres jo ut som en psykopat! 

Anonymkode: c0921...a39

[AnonymBruker]

Hold ut, dette er kun et spill fra hennes siden. Og pass på å alltid ha opptak på telefonen, det finnes apper for det slik at det automatisk tas opp når det kommer lyd. Ikke gi deg!

Anonymkode: 68487...7ae

[Gjest Esperanza98]

2 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg fortalte dette til en kompis som har jobbet med mye rart i psykiatrien, og han sa at kollegaen muligens ikke lyver, fordi hun ikke husker at hun har sagt det, dvs at hun ikke er helt frisk. Men den teorien faller til bakken når hun faktisk klyper deg! Hun er jo enda verre enn en som gjør og sier ting man senere glemmer! Dette er med fullt overlegg!! Sjangsen for at du er den eneste på arbeidsplassen som har vært utsatt for hennes triks er ganske liten hvis hun har jobbet der lenge, det kan være lurt å huske på.

Jeg håper virkelig du kommer ut av dette uten å måtte bytte jobb! Kan du jobbe der uten å forholde deg til henne? Jeg digger at du tok det opp med sjefen, denne dama er garantert vant til at folk ikke tar ting videre, hun er vant til å manipulere som hun vil, så BRA du tok til forsvar!! Når ting ikke kommer opp i lyset, så kan sånne folk gjøre hva søren de vil, og det er ikke greit! Uansett hvor mye folk tror på henne, så er et lite frø av mistanke sådd, så hun skal ikke gjøre mye for å drite seg ut i årene fremover! Bare hun prøver seg på noe bittelite med en av deres kolleger, så kommer hun til å avsløre seg!

Ikke la dama ødelegge karrieren din! Kanskje det beste er å legge det bak seg, men likevel være klar til å ta kjapt opptak? 

Ja, når du skriver det så er det godt mulig at hun er syk (mer i psykotisk retning). Kanskje hun luktet noe som ikke var der (at hun hallusinerte), og at hun etterpå hadde glemt hele episoden. Det er ikke uvanlig at en person i psykose ikke husker hva som har skjedd i senere tid. 

[Ulla Ullsokk]

17 minutter siden, Esperanza98 skrev:

Ja, når du skriver det så er det godt mulig at hun er syk (mer i psykotisk retning). Kanskje hun luktet noe som ikke var der (at hun hallusinerte), og at hun etterpå hadde glemt hele episoden. Det er ikke uvanlig at en person i psykose ikke husker hva som har skjedd i senere tid. 

Nei, men da hadde hun ikke kløpet! Den handlingen avslører at hun driver et spill. Og så sykmelder hun seg og spiller offer, fy faen! Nei, jeg skulle ønske det gikk an å komme med et smart råd. Håper noen her inne som har litt peiling kan komme med noe lurt! 

 

[Aldrisur]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem skal redde meg nå (jeg vet meg selv). Jeg må bare ut med det derfor jeg skriver det her. 

Fått beskjed om at kollega har sykemeldt seg. Sjefen tok en alvorsprat. Sa hun hadde vært så ærlig og sagt at det psykososiale miljøet på jobb ble en for tung belastning akkurat nå og trengte en pause (og at det var greit for henne om han delte det med oss kollegaer), sjefen mente at hun siktet til meg og ba meg innstendig om å fortelle hva greia var. Jeg vet ikke om han tenker å fortelle det til alle sammen eller hva, på tidligere arbeidsplasser fikk vi vite det men da var det mer langvarige ting. Dette virket relativt kortvarig. Da vil alle tenke at det er pga meg.  

Jeg er fucked. 

TS

Anonymkode: 10506...b52

NÅ er tiden inne til å vise sjefen din denne tråden.

Du tar initiativ til et møte hvor dere setter dere ned og leser her fra begynnelse til slutt. I hvert fall er det viktig at han får sett ditt første innlegg med dato og det hele. 

Vær sterk nå TS og ikke la dette knekke deg. Ikke la denne kollegaen oppnå akkurat hva hun ville, nemlig å få deg vekk fra denne arbeidsplassen.

Lykke til - du klarer det! 

[Ulla Ullsokk]

4 minutter siden, Aldrisur skrev:

NÅ er tiden inne til å vise sjefen din denne tråden.

Du tar initiativ til et møte hvor dere setter dere ned og leser her fra begynnelse til slutt. I hvert fall er det viktig at han får sett ditt første innlegg med dato og det hele. 

Vær sterk nå TS og ikke la dette knekke deg. Ikke la denne kollegaen oppnå akkurat hva hun ville, nemlig å få deg vekk fra denne arbeidsplassen.

Lykke til - du klarer det! 

Jeg er enig! Du har ikke noe å tape på å vise denne tråden! Det har gått for langt, rett og slett! Jeg ville gjort det! Denne dama er skummel!

Endret 19. september 2017 av Ulla Ullsokk

[Eliza Doalot]

Først av alt; jeg skjønner at dette er en veldig ubehagelig situasjon!

Jeg tror likevel at du er mest tjent med å roe helt ned (ikke lett, jeg skjønner det), og la sjefen ta dette videre. Du har informert sjefen om din opplevelse, og det er opp til ham å finne en løsning på dette.

Ved å opptre overhyggelig og falsk, styre med hemmelige opptak osv ender du veldig fort med å eskalere situasjonen. Min erfaring er at kollegaer ikke ønsker konflikter på arbeidsplassen, og den parten som oppfattes som den som skaper/eskalerer konflikten, er den som taper - uavhengig av hvem som egentlig har skylda.

Mine råd til deg er:

- Vær normal og vennlig ovenfor alle, både motparten, sjefen og andre kollegaer

- Ikke involver andre kollegaer i dette. Dette er en sak mellom deg, henne og eventuelt sjefen. Ikke vær den som baksnakker og driver lobbyvirksomhet for egen sak i personalgruppa. Det er uredelig og slår fort tilbake på deg. Et unntak kan være å snakke med ham som luktet på deg, dersom han kan underbygge det du sier ovenfor sjefen.

- Fasthold historien din for sjefen. Forklar gjerne at du synes dette er ubehagelig, men at du rett og slett ikke visste hvordan du ellers skulle håndtere dette. Jeg tror også det kan være lurt å vise sjefen at du forstår at det er vanskelig for ham å se hvem som snakker sant. Når det gjelder kollegaens sykemelding så tror jeg at jeg ville sagt at du selvfølgelig beklager det, men at du ikke helt ser hva du kunne gjort anderledes. Jeg ville også presisert at det var hun - og ikke du - som gjorde dette til en sak for hele personalgruppa. Fra din side har dette kun vært en sak for de involverte + sjefen.  

 

Lykke til!

 

[Gjest Esperanza98]

16 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Nei, men da hadde hun ikke kløpet! Den handlingen avslører at hun driver et spill. Og så sykmelder hun seg og spiller offer, fy faen! Nei, jeg skulle ønske det gikk an å komme med et smart råd. Håper noen her inne som har litt peiling kan komme med noe lurt! 

 

Enig i det! 

[Ulla Ullsokk]

15 minutter siden, Eliza Doalot skrev:

Først av alt; jeg skjønner at dette er en veldig ubehagelig situasjon!

Jeg tror likevel at du er mest tjent med å roe helt ned (ikke lett, jeg skjønner det), og la sjefen ta dette videre. Du har informert sjefen om din opplevelse, og det er opp til ham å finne en løsning på dette.

Ved å opptre overhyggelig og falsk, styre med hemmelige opptak osv ender du veldig fort med å eskalere situasjonen. Min erfaring er at kollegaer ikke ønsker konflikter på arbeidsplassen, og den parten som oppfattes som den som skaper/eskalerer konflikten, er den som taper - uavhengig av hvem som egentlig har skylda.

Mine råd til deg er:

- Vær normal og vennlig ovenfor alle, både motparten, sjefen og andre kollegaer

- Ikke involver andre kollegaer i dette. Dette er en sak mellom deg, henne og eventuelt sjefen. Ikke vær den som baksnakker og driver lobbyvirksomhet for egen sak i personalgruppa. Det er uredelig og slår fort tilbake på deg. Et unntak kan være å snakke med ham som luktet på deg, dersom han kan underbygge det du sier ovenfor sjefen.

- Fasthold historien din for sjefen. Forklar gjerne at du synes dette er ubehagelig, men at du rett og slett ikke visste hvordan du ellers skulle håndtere dette. Jeg tror også det kan være lurt å vise sjefen at du forstår at det er vanskelig for ham å se hvem som snakker sant. Når det gjelder kollegaens sykemelding så tror jeg at jeg ville sagt at du selvfølgelig beklager det, men at du ikke helt ser hva du kunne gjort anderledes. Jeg ville også presisert at det var hun - og ikke du - som gjorde dette til en sak for hele personalgruppa. Fra din side har dette kun vært en sak for de involverte + sjefen.  

 

Lykke til!

 

Ja! Dette er lurt å høre på! Husk at det var HUN som spredde det, du holdt deg til sjefen! Det taler til din fordel!!

[Adalin]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som en perfekt historie. Jeg kjenner det i dag, det er stille før stormen. Ting er faretruende normalt. Rolig. Det er så ubehagelig stille. Jeg håper jeg tar feil! 

Kollegaen min var ikke på jobb i dag, og jeg var lettet. En vanlig arbeidsdag, hurra! Ikke sant. Men det er så trykket og rar stemning. Det er mulig jeg innbiller meg det, men jeg tror ikke det. Folk var hyggelige som vanlig, men det var noe i luften, litt avvikende blikk, litt mindre humor. 

Jeg tenker hele tiden nå "du må bare begynne å tenke på å finne ny jobb", men det innebærer også å flytte, hvor skal jeg flytte, hva med laget, hva med vennene jeg har fått her, fikser jeg å bosette meg nytt sted enda en gang, kan jeg flytte tilbake dit jeg bodde før, der får jeg jo bare en jobb som i grunn ikke fører meg noen steder, kommer jeg til å være heldig og få en sjanse som jeg fikk her igjen, får jeg en god attest/referanse. Det er for mye! Jeg vil ikke tenke på det. Jeg vil bo her jeg bor, ha den jobben jeg har. Men jeg ser ikke for meg at dette er noe jeg kommer til å gå "seirende" ut av, eller til hvilken pris. 

TS

Anonymkode: 10506...b52

Jeg blir så provosert!!! Det er så typisk at mobbesaker skal gå utover den som blir mobbet og ikke mobberen. Det er ikke du som burde se deg etter en ny jobb, det er henne! Hvorfor skal sjefen tro at du lyver om at kollegaen din har sagt til deg at du stinker? Jeg forstår det virkelig ikke.

(Beklager for lite utbrudd, jeg har fulgt tråden din siden du startet den men ikke helt visst hva jeg skulle skrive. Håper virkelig ting ordner seg og at du skal slippe å være den store stygge ulven her.)

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig hvordan du har det TS. jeg har selv vært i en lignende situasjon på jobb, men heldigvis ble jeg trodd av sjefen min til slutt. Jeg reagerte først ganske likt som deg, og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. 

Etter å ha sittet i tenkeboksen en hel helg og grått, så gikk jeg inn på sjefens kontor på mandag, og fortalte henne akkurat hva jeg følte om hele hendelsen. At dette gjorde det vanskelig for meg å jobbe der. jeg sa at jeg ikke nødvendigvis følte at min kollega hadde gjort alt dette for å være ond eller slem, men at det gikk veldig tungt innover meg. Jeg ga også klar tale på at jeg ikke ville akseptere å bli omtalt slik på en arbeidsplass uansett hva som hadde skjedd i forkant av hendelsen. Jeg sa jeg var villig til å samarbeide, finne kompromiss. Jeg fortalte at jeg ikke hadde løyet om noe som helst av det som hadde skjedd, og at det at jeg ikke ble møtt med forståelse og tillit også gjorde situasjonen min vanskeligere.

det jeg ville gjort hvis jeg var deg er å legge kortene på bordet til sjefen din. fortelle akkurat hvordan dette har gått inn på deg. fortell at du søkte råd, og vurderte å gå til lege for en prat. Fortell at du har følt på usikkerhet helt siden hun tok deg inn på det kontoret. For det er jo den gang slik at joda, folk kan si ting med gode intensjoner, men at eneste grunn til at du tok dette med sjefen din var fordi du følte at det var feil vei å gå. La for all del la henne få tvilen til gode. Si at det godt kunne vært sagt med bedre ord, men at intensjonen hennes må ha vært for å hjelpe. Fortell at du syntes det var utrolig ubehagelig at hun etter samtalen valgte å lage en stor scene ut av det foran alle andre. Fortell at du har prøvd å snakke med henne på tomannshånd, og fortell at hun har gjentatt "støttende ord" og at du syntes hele oppførselen fra hennes side har vært pussig. ikke fortell at hun kløyp deg, det er bedre å fortsette å legge fram saken saklig og med rom for tolkning til hennes intensjoner. hvis "hun er ute etter å ta meg" kortet blir spilt blir fort ting vanskelig, for det er en veldig sterk påstand, og er vanskelig for en leder å håndtere. Hvis du holder på ditt med at samtalen og spesifikt ordbruken var noe du oppfattet som vondt, men at du absolutt ikke ville lage en scene ut av dette, så blir du raskt mer troverdig. 

Anonymkode: 5c009...72f

[Eliza Doalot]

34 minutter siden, Adalin skrev:

Jeg blir så provosert!!! Det er så typisk at mobbesaker skal gå utover den som blir mobbet og ikke mobberen. Det er ikke du som burde se deg etter en ny jobb, det er henne! Hvorfor skal sjefen tro at du lyver om at kollegaen din har sagt til deg at du stinker? Jeg forstår det virkelig ikke.

(Beklager for lite utbrudd, jeg har fulgt tråden din siden du startet den men ikke helt visst hva jeg skulle skrive. Håper virkelig ting ordner seg og at du skal slippe å være den store stygge ulven her.)

Det er på generelt grunnlag ikke vanskelig å være enig med deg.

Problemet her er at det ikke er åpenbart for sjefen hvem som er mobber og hvem som blir mobbet her. Det kan, fra hans perspektiv, like gjerne være TS som kommer med falske beskyldninger mot kollegaen, og han har ingen måte han sikkert kan finne ut av det heller. 

[Cyndaquil]

Ikke vis sjefen tråden! Det kan slå dårlig tilbake på deg at du har utalt deg i det offentlige rom om en sak som i dere øyne hører hjemme på jobb. Sånn er det dessverre, det lønner seg ikke å uttale seg offentlig(selvom du skriver anonym)

[Jordbæra]

Det eneste det kan bevise med denne tråden er hvor lenge ts planla å ta kollegaen. Det er slik det kan bli vridd på! Ville ikke vist tråden i det hele tatt

[AnonymBruker]

Hvorfor mente kollegaen din at du slet psykisk? Det har jo ingenting med om du stinker. Jeg tror kollegaen din prøver å fryse deg ut. Det finnes psykopater, og de holder gjerne på slik.

Anonymkode: 13857...9f5

[Trolltunge]

Jeg kan forstå at det stilles spørsmål ved det, men jeg har selv vært utsatt for en slik person (ikke på jobb, men privat), og vet at virkeligheten noen ganger langt kan overgå fantasien. Jeg kunne ikke ha forestilt meg hva han kom til å finne på, og hver gang jeg trodde at nå kunne han ikke finne på mer- toppe det han allerede hadde funnet på- så klarte han det likevel. 

En venninne av meg sa en gang til meg "Du kan aldri fortelle historien din til noen xxxx, for ingen vil tro på deg. Selv vi som har fulgt deg hele veien og vet at alt er sant kan liksom ikke helt tro det, selv om vi var der og vet at det er sant. For slikt skal ikke skje! Det skal bare ikke det!"

Jeg føler det slik selv også. Som om jeg nesten ikke kan tro at de tingene faktisk skjedde. Det er for sprøtt! For urealistisk! For mye av alle bestanddeler! Slikt skjer bare ikke! 

Men det skjedde! Og jeg bærer ennå arr fra dette. Er aldri igjen blitt den trygge personen jeg engang var, for jeg vet at livet kan by på verre ting enn man overhodet kan forestille seg. Det setter en skrekk i deg.

Å bli utsatt for en slik person var som et mareritt som aldri tok slutt, og som stadig tok så sprø vendinger at man nesten ikke visste om man skulle le eller gråte. Det var fullstendig vanvittig! Jeg kunne aldri aldri ha trodd på at slike ting kunne skje, og hadde ledd av det om noen fortalte meg at slikt skulle skje meg. 

Jeg ble også mistrodd, selv om jeg tiet med de mest vanvittige tingene, fordi bare å si dem ville få MEG til å høres gal ut. Heldigvis dro til slutt den personen som utsatte meg for dette tingene for langt, og ble avslørt av alle de instansene som teller. Men det finnes sikkert ennå mennesker som har hørt hans versjon, og som tror på at jeg var (og er) fullstendig gal. Det må jeg for evig og alltid leve med, og det er ubehagelig. Jeg trøster meg med at alle de som kjenner meg og betyr noe for meg VET. Andre får jeg bare blåse i. 

Endret 23. september 2017 av Tekola

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Trolltunge skrev:

Jeg kan forstå at det stilles spørsmål ved det, men jeg har selv vært utsatt for en slik person (ikke på jobb, men privat), og vet at virkeligheten noen ganger langt kan overgå fantasien. Jeg kunne ikke ha forestilt meg hva han kom til å finne på, og hver gang jeg trodde at nå kunne han ikke finne på mer- toppe det han allerede hadde funnet på- så klarte han det likevel. 

En venninne av meg sa en gang til meg "Du kan aldri fortelle historien din til noen xxxx, for ingen vil tro på deg. Selv vi som har fulgt deg hele veien og vet at alt er sant kan liksom ikke helt tro det, selv om vi var der og vet at det er sant. For slikt skal ikke skje! Det skal bare ikke det!"

Jeg føler det slik selv også. Som om jeg nesten ikke kan tro at de tingene faktisk skjedde. Det er for sprøtt! For urealistisk! For mye av alle bestanddeler! Slikt skjer bare ikke! 

Men det skjedde! Og jeg bærer ennå arr fra dette. Er aldri igjen blitt den trygge personen jeg engang var, for jeg vet at livet kan by på verre ting enn man overhodet kan forestille seg. Det setter en skrekk i deg.

Å bli utsatt for en slik person var som et mareritt som aldri tok slutt, og som stadig tok så sprø vendinger at man nesten ikke visste om man skulle le eller gråte. Det var fullstendig vanvittig! Jeg kunne aldri aldri ha trodd på at slike ting kunne skje, og hadde ledd av det om noen fortalte meg at slikt skulle skje meg. 

Jeg ble også mistrodd, selv om jeg tiet med de mest vanvittige tingene, fordi bare å si dem ville få MEG til å høres gal ut. Heldigvis dro til slutt den personen som utsatte meg for dette tingene for langt, og ble avslørt av alle de instansene som teller. Men det finnes sikkert ennå mennesker som har hørt hans versjon, og som tror på at jeg var (og er) fullstendig gal. Det må jeg for evig og alltid leve med, og det er ubehagelig. Jeg trøster meg med at alle de som kjenner meg og betyr noe for meg VET. Andre får jeg bare blåse i. 

Det er da lydopptaker er er fin ting. Og joda, mange oss som her opplevd mye vet at enkelte personer kan finne på de mest vanvittige ting. Spørsmålet er da, hvor langt vil man gå for å forsvare seg selv? Husk at i krig og kjærlighet er alt tillatt. 

Anonymkode: 8fda4...314

[Lissygloss]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem skal redde meg nå (jeg vet meg selv). Jeg må bare ut med det derfor jeg skriver det her. 

Fått beskjed om at kollega har sykemeldt seg. Sjefen tok en alvorsprat. Sa hun hadde vært så ærlig og sagt at det psykososiale miljøet på jobb ble en for tung belastning akkurat nå og trengte en pause (og at det var greit for henne om han delte det med oss kollegaer), sjefen mente at hun siktet til meg og ba meg innstendig om å fortelle hva greia var. Jeg vet ikke om han tenker å fortelle det til alle sammen eller hva, på tidligere arbeidsplasser fikk vi vite det men da var det mer langvarige ting. Dette virket relativt kortvarig. Da vil alle tenke at det er pga meg.  

Jeg er fucked. 

TS

Anonymkode: 10506...b52

Huff, her er alt blitt overdrevet frytelig av din kollega. Jeg  forstår ikke hva hun får ut av dette, annet enn å sværte deg, såklart. Forhold deg rolig og saklig, kanskje ha en samtale med verneombudet og forklar alt fra start til slutt.. 

 

Lykke til!

[Trolltunge]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da lydopptaker er er fin ting. Og joda, mange oss som her opplevd mye vet at enkelte personer kan finne på de mest vanvittige ting. Spørsmålet er da, hvor langt vil man gå for å forsvare seg selv? Husk at i krig og kjærlighet er alt tillatt. 

Anonymkode: 8fda4...314

Lydopptaker var ikke like tilgjengelig da jeg ble utsatt for dette. Nå ville jeg nok hatt det klart på telefonen. 

MEN jeg er ikke helt enig i at ALT er tillat. Jeg tror det reddet meg som person at jeg aldri tillot meg selv å synke ned på samme nivå. Jeg har min integritet i behold, og det betyr noe for meg. Jeg vet ikke om det var du som foreslo å hviske trusler i øret hennes og lignende, men for min del hadde slikt blitt helt feil. Jeg ble utsatt for et galt umenneske, men jeg kan vite med meg selv at jeg selv ikke ble et umenneske, uansett hva han fant på. OG jeg vant på det i lengden! Da han dro ting for langt og ble avslørt, så sto min integritet fremdeles rakrygget, og jeg trengte ikke angre på ting jeg hadde gjort, eller skamme meg over det. Opplevelsene knuste meg som menneske på så mange måter, men da jeg gradvis reiste meg opp igjen var det min integritet, og stoltheten over den- det å vite at jeg aldri hadde sunket til samme nivå- som var min støtte og min ryggrad. Uten det tror jeg skammen hadde vært overveldende.