Kollega sa at jeg stinker

[Jordbæra]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oppdatering:

Jeg skal fortelle hvordan det gikk da jeg tok opp med sjefen min. Først vil jeg fortelle at jeg er i godt humør fordi etter treninga kom jeg i snakk med ei på laget og jeg nevnte dette med at jeg var litt ufokusert på grunn av noe på jobb, og fortalte til slutt alt, og hun gikk liksom nærmere og så "nja, du lukter faktisk litt nå", før hun lo, og sa at herregud, det hadde hun aldri merket noe av. At etter treningen luktet vi sikkert alle litt stramt, men hun hadde aldri kjent noen "eim" fra ånden min, og ja. Så etter bekreftelse fra henne og fra kollega (og sjefen) kjenner jeg meg sikker på at jeg ikke lukter vondt, selv om ... herlighet, jeg greier ikke helt å la det slippe? Er det helt sært eller hva? Men så snakket vi lenge da, og det at jeg tok opp dette gjør at jeg føler at vi er nærmere enn vi var før. Så kanskje jeg får et nærmere vennskap som jeg i fremtiden kan spørre om jeg lukter vondt med en gang?  Men det var i alle fall en positiv og oppløftende erfaring etter verdens verste dag på jobb. 

På jobb: 

Gikk til sjefen, og snakket med han på tomannshånd. Fortalte at jeg fra en kollega hadde blitt fortalt at jeg "stinker", og settingen rundt det, ca. noe slikt som jeg skrev her i første innlegg. Fortalte at dette hadde gjort meg svært usikker og at jeg hadde hatt det skikkelig dårlig siden da, sjekket opp i alle hygiene-rutinene mine, men ikke forstått hva det kunne være, før jeg fikk spurt noen og de avkreftet at jeg luktet vondt, og langt i fra stinker. Han sier noe sånn "nei, det har jeg aldri lagt merke til, og aldri hørt noen snakke om". Han ga uttrykk for at han synes dette var ufint, skjønte at jeg reagerte, og at dette ikke var ok atferd her. Spurte om hvem det var og spurte om jeg ville vi skulle ta en prat med henne med det samme, eller om han skulle snakke med henne alene først og så ta et fellesmøte. Ble enige om at han snakket med henne først (tenkte at hvis hun sliter med noe selv er kanskje sjefen mer tillitsskapende). 

Litt senere kommer hun mot meg mens jeg sitter ved pulten min i åpent kontorlandskap. Og lager en scene. Helt i hennes stil. Forståelsesfull, omtenksom, overbærende. Ikke noe hissig, men sånn at jeg regner med meg at de andre der fikk med seg alt. "Jeg får bare si at Pål (sjefen) sa jeg ikke skulle si noe til deg før senere, men jeg vil bare renske luften her, og ha alt på det rene. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor du har funnet på løgner om meg på den måten. Det ville aldri falt meg inn å si at du stinker, for et ord da! Jeg vet ikke hva som gjør til dette, men hvis du trenger noen å snakke med er vi mange her som bryr oss om deg, men det er ikke greit å spre slike løgner, det synes jeg er flaut av deg, og skaper skikkelig dårlig arbeidsmiljø." Så tar hun meg på skulderen og trykker litt med verdens mest medlidne uttrykk sier "Det ordner seg" og går. Kjenner pulsen øker bare jeg skriver det nå. 

Det ble ikke noe fellesmøte, men sjefen tok en liten prat med meg, fortalte at kollegaen min hadde nektet alt og virket svært overrasket, han visste ikke hva han skulle tro, og spurte meg om jeg hadde funnet det på, jeg sa nei, og han sa han fremdeles ikke visste hva han skulle tro. Uff, jeg hadde dyttet det litt unna etter den gode samtalen etter treninga, men får høy puls nå og kvalm av å tenke på det. Han tok dette svært på alvor sa han, og ville diskutere det med verneombudet før vi gjorde noe mer. 

Føler jeg er i et mareritt. Tenker at jo mer jeg insiterer jo mer virker jeg som den upålitelige. Hun er slu! Prøver å dytte tankene ut. Nå skal jeg ta et bad og prøve å tenke på at jeg kanskje har en ny venn i stedet. 

TS

Anonymkode: 10506...b52

Var det noen som så at du ble dyttet inn til et møte alene etter alle gikk ut av rommet den gangen hun tok det opp? 

Bare sier det sånn at dette er ei som vil ødelegge deg. Virkelig. Jeg har ingen verdens råd til deg nå. Har opplevd dette selv. Ble tilslutt sykemeldt pga psyken, vedkommende som gikk etter meg fikk både sjefen og ansatte mot meg. Følelsen av at alle kikket i gulvet da jeg kom til lunsj var ikke kult. Jeg sluttet der tilslutt. Etter hvert så finner sjefen ting på henne og, etter jeg dro. Men nå ble vi bare sett på som like ille 😂 tok helt av for min del. 

Se etter en annen jobb, for sånne damer er farlige.

[Trolltunge]

Les deg opp på narsissisme. Å få en slik person etter seg er ganske håpløst, men du stiller sterkere om du forstår hvordan de fungerer og "jobber" for å ødelegge andre. 

Bare dette at hun går direkte til deg i åpent landskap, og vil ha publikum når hun "sympatisk" konfronterer deg, er et veldig tydelig tegn på narsissisme. Hadde du løyet om noe slikt ville vedkommende blitt sinna, lei seg og frustrert, og enten styrt unna deg, som du var gal, eller bedt deg om en enesamtale. At hun tilsynelatende takler dette så sympatisk og bra burde være et tydelig tegn for alle som kjenner til narsissister. Heldigvis gjør ikke så mange det, men det er uheldig for deg i denne situasjonen. 

"Min narsissist" kunne skru av og på tårer der det passet seg for å få sympati, og var så omtenksom og medfølgende at det nesten ikke var grenser for det, når det passet seg. Svakheten deres er at alt er et skuespill, og ettersom det ikke er ektefølt overdriver de gjerne litt den reaksjonen de tror oppnår best resultat. Det er alltid litt for mye, om det er kritikk, tårer eller sympati, og siden de må ta et bevisst valg av strategi, og ikke reagerer spontant slik normale mennesker gjør, så bommer de innimellom. 

Jeg vil si at hun bommet litt da hun var så medfølende og sympatisk mot deg da hun kom ut fra sjefen. Å opptre slik ville ikke vært den naturlige reaksjonen for de fleste, men hun har et bilde av seg selv som snill hun ville opprettholde, og dermed valgte hun den strategien. Hadde folk tenkt seg litt om ville de ha stusset over dette, og over at hun nå garantert lirer av seg negative ting om deg, pakket inn i "bekymring". Dessverre tror de fleste godt om mennesker, og kjøper det, men å vite hva du står overfor er likevel til hjelp for deg. For slikes viktigste våpen er at andre begynner å tvile på seg selv og sine reaksjoner. Dersom du klarer å slå fast for deg selv at det er hun som er riv ruskende gal, så mister hun dette våpenet. Det vil likevel være ubehagelig, men å vite det kan være differansen mellom å komme seg ut av dette uten varige skader, og å bli fullstendig ødelagt. 

Jeg vil likevel råde deg til å søke andre jobber, og komme deg bort. Er hun narsissist er ikke dette slutten på historien. Nå lurer sjefen litt på hvem av dere han kan stole på. Det kan ikke en narsissist akseptere. Hun/han MÅ vinne helt. MÅ eie "sannheten". Så lenge en eneste lurer vil hun ikke kunne slå seg til ro med det. 

Kom deg bort! 

Endret 15. september 2017 av Trolltunge

[AnonymBruker]

På 12.9.2017 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Jeg må faktisk skryte av din kollega og si at hun tok det på en bra måte. Hun annonserte det ikke foran hele arbeidsplassen men tok det med deg privat. Det er det ikke alle som gjør, og det kunne ha blitt mye mer ubehagelig. 

Gå til legen, noe er galt. Sliter du med utflod og at dette kan være noe av årsaken til lukt? 

Anonymkode: d4adb...074

Det er ikke en bra måte å gjøre det på når noen sier at en annen stinker. Da har du ikke håndtert det å gi tilbakemelding på en god måte. Skal man først si en negativ tilbakemelding, så må man være konkret. Å si at noen stinker holder rett og slett ikke, da må man si hva det lukter. "Det lukter litt svettelukt av det, kanskje du burde vurdere å skifte deoderant?" eller noe i den duren. Og i tillegg antyde at ts er psykisk syk.. Da har du virkelig bommet på det å gi tilbakemeldinger til andre.

Anonymkode: f4742...3d1

[AnonymBruker]

Har dere tillitsansvarlig på jobb? Er du med i en fagforening? Jeg ville dratt inn noen som vet dine krav hvis sjefen blir å tro på henne.

Også syns jeg det er rart at sjefen ikke tror på deg. Hvem kommer til sjefen og sier at man har had det dårlig fordi en kollega har sagt at man stinker. Og at du har gått igjennom hygiene rutinene dine. Huff høres ikke som en god sjef. Også at hun tok det opp i fellesskap er ikke bra!

Ta det opp når dere skal ha felles møte dere tre. Også kanskje kreve at tillitsvalgte er med på møte.

Og ikke trekk deg unna! Heller vær mer sosial med de andre! 

Lykke til! Jeg heier på deg!

Anonymkode: 7ad2c...715

[jabx]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du... Vær glad noen turte å si det til deg.

Hvis du leser tråden så vil du se at hun ikke lukter. Psykopaten av en kollega sa det for å psyke henne ut.

[jabx]

9 timer siden, MissPierce skrev:

Dette gikk akkurat sånn jeg trodde det skulle gå. At hun kom til å nekte, og bruke det mot deg. 

Lydopptak, lydopptak, lydopptak. Ta opptak av samtaler. Prøv å få psykopaten til å si noe, for eksempel på tomannshånd. Så har man bevis.

[AnonymBruker]

Oi! 

Jeg har vært borti en slik person som kollegaen din, dog i mine yngre dager og ikke i jobb-sammenheng (var ekkel mot meg på tomannshånd og når hun ble konfrontert med det nektet hun og vinklet det slik at det var jeg som var slem med henne og vant all sympati med sin triste og "sympatiske" væremåte. Det endte faktisk flere ganger med at jeg fikk tilsnakk fra felles venner fordi jeg hadde vært "slem" med henne når det var hun som var ekkel med meg) Jeg har dessverre ikke noe råd, da for meg var løsningen å kutte ut både henne og resten av venneflokken hun var en del av, men det er jo ikke så lett når det dreier seg om en kollega på jobb. Jeg ville sett meg om etter en annen jobb dersom jeg var deg, samt vært ærlig med sjefen om at denne kollegaen og hennes oppførsel er årsaken. 

Anonymkode: cd630...45d

[Lutetium 71]

På 14.9.2017 den 22.05, Heisann1234 skrev:

Hu virker ikke normal :O 

Ikke normal? Tidenes underdrivelse. Det høres ut som en klassisk psykopat.

Løp, TS, LØP!

[MissPierce]

4 timer siden, jabx skrev:

Lydopptak, lydopptak, lydopptak. Ta opptak av samtaler. Prøv å få psykopaten til å si noe, for eksempel på tomannshånd. Så har man bevis.

Jeg er dronninga av sjermdump og lydopptak. I don't trust no one 😉

[AnonymBruker]

Så denne tråden hjalp synes du? 

Anonymkode: 9d0f8...d10

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg lovte jeg skulle komme med en oppdatering. Jeg får unnskylde "rantingen" min i natt. Jeg hadde vært ute. Ellers så står jeg for det meste av det. Hvis man først skal anklage noen for å kødde med blotting, og voldtekt og alskens, og anklager meg for å krenke og mobbe så synes jeg man skal ha guts til å stå for meningene sine og begrunne dem.

På jobb: 

Jeg får allerede høyere puls får jeg har skrevet et ord. Sjefen tok meg og kollega inn på kontoret, verneombudet var der også. Ga uttrykk for at det var vanskelig siden vi ga motstridende historier. De tok saken på alvor, men de var usikker på hvem som var offeret og hvem som var ansvarlig. Håpte vi kunne snakke sammen og komme frem til en løsning som var god for alle. Det var mye som ikke ga mening. Kollegaen min inntok fra første sekund en sånn mine, sånn lene seg tilbake og se overbærende på, som at vi var kallet inn på rektors kontor og alle visste at det var jeg som hadde kasta steinen. Der sitter sjefen og sier at de er usikre, og hun bare antar at alle likevel er på hennes lag, og tror på henne. Jeg prøver å beholde den samme sinnsroen, hadde med meg en del i hodet det dere skrev her i lunsjen min i går. Prøvde å være helt rolig, og snakke godt for meg. Sa noe om hvor merkelig skulle det ikke være for meg å gå til sjefen for å lyve om en kollega. Alle er enige om det, og så sier kjerringa "Ja, det er merkelig, så klarer du å si hvorfor du gjorde det?". Holdt på å snappe. Når jeg tenker på det så er det liksom som sånn på film, der du sitter og ser på TV-en og skriker "herregud, gjennomskuer dere ikke henne!?" eller "NEI, ikke gjør det!", og jeg kjente det boblet inni meg med holdt fast i at å bli opprørt og krevende bare satt meg i et dårlig lys. Jeg sa at jeg aldri hadde gjort det. Jeg synes hele situasjonen var svært vanskelig, også det å ikke bli trodd. Kollega parerte med noe av det samme. Sjefen konstaterer det åpenbare at en av oss må lyve. Verneombudet prøver å røske opp i om det er noe uoppgjort mellom oss, og kollega sier neidaneida, hun har alltid hatt sansen for meg. (Nei!). Jeg sier ærlig at jeg aldri har følte meg likt av henne, at det har vært vanskelig å komme skikkelig inn i gruppa, men det siste halve året har det blitt mye bedre, og at denne sommeren følte jeg virkelig at jeg fikk nære kollegaer og at det kunne ha noe med at jeg og kollega var på forskjellige ferie-gruppe. Kollega sier "Å, er det fordi du ikke føler at jeg liker deg at du prøver å sette meg i dårlig lys?" hele tiden med den ... vet ikke hva jeg skal si ekle holdningen! Men må ikke de to andre se hvor hun lyver? Vi kommer ingen vei i samtalen. Og jeg sitter og vet helt ærlig ikke hvem av oss de tror på. Blablabla, de tar det på alvor og vil ha et arbeidsmiljø som er bra for oss begge, og ta tak i dette, men uten å vite hva som egentlig er saken så er det vanskelig å vite hva man skal gjøre, han håper at en av oss finner ut at dette er det ikke verdt og står frem med sannheten, blir brysk og sier en del om at dette overhodet ikke er ok. Det er jo bra. For jeg vet at han synes det hun gjorde er galt, men det er ikke sikkert han synes det for det er ikke sikkert han tror hun gjorde det. Er det ikke åpenbart at hun er den som har noe å vinne på det her, og ikke jeg med å finne opp en slik historie for å ta det opp med sjefen? Han foreslår at jeg kan få "slippe" et av de store prosjektene vi holder på med fremover, og heller gjøre noe annen jobb, hvis jeg synes det er bedre, takker nei til det. Sier at vi kan snakke en og en med verneombudet om vi vil og så tar vi nytt møte neste uke og ser om vi har "fått tenkt oss om". Så ja, det gikk ikke akkurat bra. 

Senere på dagen tok jeg en prat med kollegaen min i enerom. Tok opptak, prøvde sånn helt ydmykt å spørre hvorfor, sa at vi vet jo begge hva som faktisk har skjedd, og at jeg synes dette blir for dumt, hva hun ønsker å oppnå. Hun nektet. Var overstrømmende, omtenksom, skjønte ikke hvorfor jeg holdt opp denne løgnen i når det bare var oss. Håpte jeg hadde noen andre å snakke med, og at hva enn det var jeg sleit med så kunne det ikke være lett. Jeg blir så sint av å tenke på det. Og så når jeg snudde meg for å gå kløp hun meg. Serr hun kløp meg. Men det også nektet hun for. Jeg vet da faen hva som skjer jeg, det virker jo mest som at hun visste at jeg tok opptak. Bortkastet i alle fall. 

Men hva er end gamet hennes? Hva nå? Jeg har tenkt i alle fall og som dere sier jeg skal søren ikke trekke meg tilbake fra det sosiale, eller bli usikker på meg selv. Paranoian for om jeg lukter vondt har gitt seg. Jeg kjenner meg stressa, men også besluttsom, som en av dere sa jeg er ikke fanget i fellen hennes med mindre jeg lar meg selv være offer. Og jeg er jo offer, men jeg har ikke tenkt å la noen ødelegge livet mitt. Sykt langt skrevet, terapi nesten å skrive ut litt. 

TS

Anonymkode: 10506...b52

[Jordbæra]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg lovte jeg skulle komme med en oppdatering. Jeg får unnskylde "rantingen" min i natt. Jeg hadde vært ute. Ellers så står jeg for det meste av det. Hvis man først skal anklage noen for å kødde med blotting, og voldtekt og alskens, og anklager meg for å krenke og mobbe så synes jeg man skal ha guts til å stå for meningene sine og begrunne dem.

På jobb: 

Jeg får allerede høyere puls får jeg har skrevet et ord. Sjefen tok meg og kollega inn på kontoret, verneombudet var der også. Ga uttrykk for at det var vanskelig siden vi ga motstridende historier. De tok saken på alvor, men de var usikker på hvem som var offeret og hvem som var ansvarlig. Håpte vi kunne snakke sammen og komme frem til en løsning som var god for alle. Det var mye som ikke ga mening. Kollegaen min inntok fra første sekund en sånn mine, sånn lene seg tilbake og se overbærende på, som at vi var kallet inn på rektors kontor og alle visste at det var jeg som hadde kasta steinen. Der sitter sjefen og sier at de er usikre, og hun bare antar at alle likevel er på hennes lag, og tror på henne. Jeg prøver å beholde den samme sinnsroen, hadde med meg en del i hodet det dere skrev her i lunsjen min i går. Prøvde å være helt rolig, og snakke godt for meg. Sa noe om hvor merkelig skulle det ikke være for meg å gå til sjefen for å lyve om en kollega. Alle er enige om det, og så sier kjerringa "Ja, det er merkelig, så klarer du å si hvorfor du gjorde det?". Holdt på å snappe. Når jeg tenker på det så er det liksom som sånn på film, der du sitter og ser på TV-en og skriker "herregud, gjennomskuer dere ikke henne!?" eller "NEI, ikke gjør det!", og jeg kjente det boblet inni meg med holdt fast i at å bli opprørt og krevende bare satt meg i et dårlig lys. Jeg sa at jeg aldri hadde gjort det. Jeg synes hele situasjonen var svært vanskelig, også det å ikke bli trodd. Kollega parerte med noe av det samme. Sjefen konstaterer det åpenbare at en av oss må lyve. Verneombudet prøver å røske opp i om det er noe uoppgjort mellom oss, og kollega sier neidaneida, hun har alltid hatt sansen for meg. (Nei!). Jeg sier ærlig at jeg aldri har følte meg likt av henne, at det har vært vanskelig å komme skikkelig inn i gruppa, men det siste halve året har det blitt mye bedre, og at denne sommeren følte jeg virkelig at jeg fikk nære kollegaer og at det kunne ha noe med at jeg og kollega var på forskjellige ferie-gruppe. Kollega sier "Å, er det fordi du ikke føler at jeg liker deg at du prøver å sette meg i dårlig lys?" hele tiden med den ... vet ikke hva jeg skal si ekle holdningen! Men må ikke de to andre se hvor hun lyver? Vi kommer ingen vei i samtalen. Og jeg sitter og vet helt ærlig ikke hvem av oss de tror på. Blablabla, de tar det på alvor og vil ha et arbeidsmiljø som er bra for oss begge, og ta tak i dette, men uten å vite hva som egentlig er saken så er det vanskelig å vite hva man skal gjøre, han håper at en av oss finner ut at dette er det ikke verdt og står frem med sannheten, blir brysk og sier en del om at dette overhodet ikke er ok. Det er jo bra. For jeg vet at han synes det hun gjorde er galt, men det er ikke sikkert han synes det for det er ikke sikkert han tror hun gjorde det. Er det ikke åpenbart at hun er den som har noe å vinne på det her, og ikke jeg med å finne opp en slik historie for å ta det opp med sjefen? Han foreslår at jeg kan få "slippe" et av de store prosjektene vi holder på med fremover, og heller gjøre noe annen jobb, hvis jeg synes det er bedre, takker nei til det. Sier at vi kan snakke en og en med verneombudet om vi vil og så tar vi nytt møte neste uke og ser om vi har "fått tenkt oss om". Så ja, det gikk ikke akkurat bra. 

Senere på dagen tok jeg en prat med kollegaen min i enerom. Tok opptak, prøvde sånn helt ydmykt å spørre hvorfor, sa at vi vet jo begge hva som faktisk har skjedd, og at jeg synes dette blir for dumt, hva hun ønsker å oppnå. Hun nektet. Var overstrømmende, omtenksom, skjønte ikke hvorfor jeg holdt opp denne løgnen i når det bare var oss. Håpte jeg hadde noen andre å snakke med, og at hva enn det var jeg sleit med så kunne det ikke være lett. Jeg blir så sint av å tenke på det. Og så når jeg snudde meg for å gå kløp hun meg. Serr hun kløp meg. Men det også nektet hun for. Jeg vet da faen hva som skjer jeg, det virker jo mest som at hun visste at jeg tok opptak. Bortkastet i alle fall. 

Men hva er end gamet hennes? Hva nå? Jeg har tenkt i alle fall og som dere sier jeg skal søren ikke trekke meg tilbake fra det sosiale, eller bli usikker på meg selv. Paranoian for om jeg lukter vondt har gitt seg. Jeg kjenner meg stressa, men også besluttsom, som en av dere sa jeg er ikke fanget i fellen hennes med mindre jeg lar meg selv være offer. Og jeg er jo offer, men jeg har ikke tenkt å la noen ødelegge livet mitt. Sykt langt skrevet, terapi nesten å skrive ut litt. 

TS

Anonymkode: 10506...b52

Hvis du trekker deg tilbake fra det sosiale vil det se ut som om du er skyldig og i tillegg "vinner" hun. Du må bare stå sterkt og vite hvem du er, stole på deg selv og fortsette det sosiale som før 😊

[Jordbæra]

Siden "alle andre" mistror ts, vil jeg gi ts muligheten til å fortsette temaet med meg på pm for tips, råd og støtte. Var gjennom mobbing i voksen alder i ca 2.5 år, dette kan snart klassifiseres som mobbing fra kollega til ts.

[Jordbæra]

Eventuelt kan kollegaens motiv rett og slett være at hun ville sjekke om ts befant seg på kg, at hun ikke hadde regnet med det ville gå til sjefen. Og at hun derfor "visste" om muligheten for opptak.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jordbæra skrev:

Siden "alle andre" mistror ts, vil jeg gi ts muligheten til å fortsette temaet med meg på pm for tips, råd og støtte. Var gjennom mobbing i voksen alder i ca 2.5 år, dette kan snart klassifiseres som mobbing fra kollega til ts.

Snilt av deg. Ja det er utrolig mange paranoide brukere i denne tråden, er flere som burde vurdere å oppsøke hjelp for det for det er virkelig ikke normalt :O Det er jo ikke noe merkelig at man opplever sånne folk i arbeidslivet, er utrrolig mange rare mennsker der ute. 

Foreslår også til de som sutrer om at dette er trolling etc: gå heller UT av tråden og finn på noe annet! 

Anonymkode: 86d3c...bc2

[Jordbæra]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Snilt av deg. Ja det er utrolig mange paranoide brukere i denne tråden, er flere som burde vurdere å oppsøke hjelp for det for det er virkelig ikke normalt :O Det er jo ikke noe merkelig at man opplever sånne folk i arbeidslivet, er utrrolig mange rare mennsker der ute. 

Foreslår også til de som sutrer om at dette er trolling etc: gå heller UT av tråden og finn på noe annet! 

Anonymkode: 86d3c...bc2

Får så vondt av slik oppførsel uansett hvor det kommer fra. 

[AnonymBruker]

Det er iallefall én ting du vet nå TS, det er at du ikke lukter vondt, du har ikke gjort noe som helst galt, og alt ligger på denne kollegaen din. Hun er den syke her i denne situasjonen, og ikke du.

Og selv om jeg skjønner 100 % at det er jævlig å ikke bli trodd av andre, så vet iallefall du og kollegaen din sannheten. Du vet du har rett, og hun vet at hun tar feil. Prøv å trøst deg med det, om ikke mye annet. Spesielt når hun sitter der og later som ingenting, spiller uskyldig og søt... Prøv å hold hodet ditt hevet høy, for begge dere to vet sannheten, og begge vet at hun er den som er tullete her.

Nå har jeg aldri jobbet på noe kontor av noe slag selv, så jeg vet ikke hvordan ting fungerer der, men er det noen overvåkningskamera noen steder? Kan noe av denne oppførselen ha blitt fllmet? (Da tenker jeg spesielt det at hun tok deg til side etter møtet, eller at hun kløp deg når dere snakket på tomannshånd.) Kunne kanskje noen ha sett at dere snakket på tomannshånd etter møtet?

Og har du kunne snakket litt mer med denne mannlige kollegaen som var villig til å lukte på deg? Kan du ta det opp på en litt sånn hverdagslig måte, der dere snakker sammen om forskjellige ting? Si at du synes situasjonen her på jobb er helt sær, og kanskje på den måten finne ut litt om hva de andre synes om situasjonen hvis de har fått den med seg?

Nå husker jeg ikke om du fortalte alt til denne mannlige kollegaen din om hvorfor han måtte sjekke om du luktet, men kanskje er det mulig å gjøre det nå? Kanskje kan han være et slags "vitne" på at du har lurt på dette en stund, før du tok det opp med ledelsen, og dermed være et slags bevis? Kanskje har andre lagt merke til rare ting om denne gale kollegaen din tidligere? Kanskje har hun sagt eller gjort sære ting mot flere enn mot deg? Det kan iallefall være et godt poeng å ta opp, når ledelsen prøver å finne ut hvem som har rett.

Det er mange i denne tråden som tror på det du skriver, TS. Prøv å la de som ikke tror på deg bare snakke for seg selv, de er ikke verdt å svare. Haters gonna hate.  

Anonymkode: d3526...af5

[Forundret..]

Men ts..

Som jeg nevnte tidligere i denne tråden så kan du faktisk vise den til sjefen eller verneombudet. 

Datoen fra den ble startet står der. Tråden blir som et vitne på et vis.

[AnonymBruker]

30 minutes ago, Forundret.. said:

Men ts..

Som jeg nevnte tidligere i denne tråden så kan du faktisk vise den til sjefen eller verneombudet. 

Datoen fra den ble startet står der. Tråden blir som et vitne på et vis.

Uenig i at TS bør vise dette til sjefen... Blir for sært å vise frem en tråd man har startet på kvinneguiden forum som et bevis for sin sak.. Det har null troverdighet og vil bare fremstå useriøst.

Syns TS har gjort det hun kan akkurat nå. Jeg ville tatt et steg tilbake nå, fokusert på å gjøre en god jobb og ha en god tone og være sosial med kollegaer. Jeg ville også behandlet den fæle kollegaen så normalt som mulig, i hvertfall tilsynelatende.Vært litt overhyggelig og falsk. Det tror jeg kan forvirre og irritere hun litt. I skjul hadde jeg fortsatt å bruke lydopptak i alle tilfelle dere har med hverandre å gjøre. Plutselig en dag skjer det igjen og da har du bevis, ordentlig bevis. Om det ikke skjer med deg skjer det nok med en annen kollega, og da viser det seg jo som et mønster uansett, som jo styrker din sak. 

Anonymkode: 02aa7...399

[AnonymBruker]

TS, sannsynligheten er stor for at du har med en psykopat eller en person med sterke psykopatiske trekk å gjøre. Det er ingen som kan sette diagnoser, men oppførselen du beskriver, ved at hun "kaller deg inn til tomannshånd" for å fremsette en påstand i hensikt i å vippe deg av pinnen/gjøre deg usikker for deretter å benekte dette slik at du fremstår som en løgner er et klassisk trekk. Dette med at hun tok opp dette av "sympati" i kontorlandskapet i påhør av andre, samt der hun kløp deg der du snakket med henne etter å ha hatt samtale med henne, verneombudet og sjefen indikerer at hun driver et psykopatisk spill. Heretter skal du ta opp alle samtaler med henne, særlig de som foregår på tomannshånd. Hun virker veldig utspekulert og du må passe deg slik at du ikke fremstår som konfliktskaperen og den som sitter igjen med svarteper, for det er faktisk dit du er på vei nå, med en sjef som ikke tror på deg. Han tror kanskje ikke på henne heller ennå, men tro meg, en psykopat kan utmerket også fange sjefen i sitt nett og få han på psykopatens side. 

Dette med at hun kløp deg syntes jeg for så vidt er en alvorlig opptrapping av konflikten. Her ligger det an til at det kan bli fysisk etterhvert, så du bør også ta et valg angående denne arbeidsplassen. Enten må du ha guts nok til å stå i det og bruke de virkemidlene som skal til for å vinne over en psykopat eller så bør du slutte. Du må være klar over at dette med stor sannsynlighet dreier seg om en psykopat som har begynt sitt korstog mot deg, og det krever sin mann/kvinne for å overkomme dette. Du må være slu som slangen i paradiset selv. Ta opp alle samtaler. Anskaff deg i tillegg et lite spionkamera eller to som du også kan feste på kroppen, slik at du fanger opp ikke verbal oppførsel som at hun klyper. I tillegg finnes det mange psykiske teknikker man kan bruke hvis du leser deg opp på machiavellisk teori. Er du f. eks. beredt til å hviske alvorlige trusler i øret hennes uten at andre ser hvis dere er på tomannshånd? Er du beredt til langvarig konflikt der dere til stadighet forsøker å psyke hverandre ut? Husk at en psykopat i utgangspunktet ikke har empati og kan drive spillet lenge. Det kan ikke nødvendigvis en "normal" person, så du må velge om du tror du kan stå i det og om denne jobben er verdt det. 

Anonymkode: 8fda4...314