Den store depresjonstråden

[Missbehave]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du har en kjæreste som ikke gidder å ta kontakt med deg eller bryr seg om deg, så er det vel ikke noe poeng i å fortsette forholdet? Det er ikke sånn et forhold skal være. Du fortjener bedre enn dette her. Synes ikke han behandler deg veldig bra. Skjønner du er glad i han og sånn, men uff 😕 Jeg ville ringt han og krevd å få en forklaring på hvorfor han oppfører seg sånn

Anonymkode: e30b0...524

Godt poeng. Har alltid unnskyldt ham fordi han jobber mye. Det er bare at vi klikker så bra når vi er sammen, men når han er borte på jobb, er det ikke lenger noe forhold. Og så får han fri da, og da er det som om det ikke var noe opphold i det hele tatt. Akkurat nå anser jeg meg som singel (én uke i dag siden jeg hørte noe, og jeg vet han har fri i morgen), men jeg går ikke etter noen andre - jeg vil ikke ha noen andre. 

Jeg vil aldri finne noen andre som liker meg for den jeg er. Jeg er stygg, rotete, surrete, klønete (fysisk og sosialt), egoistisk, humørsyk, pessimistisk, overdramatiserende, null selvtillit, eier ikke humor... Listen kan fortsette i det uendelige. Det finnes ikke noe ved meg selv jeg er fornøyd med, ikke et eneste hårstrå engang. Og jeg vet at ingen vil være sammen med sånne som meg 😭

[AnonymBruker]

Jeg føler at behandleren min er litt lei av at det ikke går fremover. Det er jo jeg også, men jeg merket det særlig i starten av forrige time. Det ble bedre mot slutten av timen etter at jeg hadde gjort som han han ba om. Det sitter bare veldig langt inne å gjøre det, og er redd for at han oppfatter det som at jeg ikke vil jobbe for å bli bedre. 

Anonymkode: 887d6...1c6

[AnonymBruker]

Fikk innleggelse og ros for at jeg kom og ba om det. Kanskje litt merkelig, men jeg kjenner på mestringsfølelse for at jeg ba om innleggelse. Trodde jeg skulle kjenne på nederlag, men den gode fastlegen min sørget for å få meg til å føle at jeg gjorde noe veldig bra.

Håper jeg skal klare å roe meg ned i løpet av helgen. Blir til mandag eller tirsdag tenker jeg. Får max bli fem dager så kan i teorien bli til onsdag, men satser på at jeg ikke behøver det. 

Anonymkode: 8b918...12e

[Missbehave]

Jeg gikk og la meg i 12-tiden på grunn av migrene (merker de kommer hyppigere for tiden). Våknet for en halvtime siden full av tårer fordi jeg drømte om ham. Nå er jeg på samme sted som forrige helg igjen - lysten til å leve eksisterer ikke, jeg vil bare ligge og gi blanke i alt. Slik jeg gjorde fra fredag til tirsdag. Dusjet ikke, klarte ikke spise eller drikke. Og nå er jeg der igjen. Det er ikke greit. 

Livslysten har vært borte veldig lenge, og jeg kjenner ikke at det vil komme tilbake igjen. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Missbehave skrev:

Jeg gikk og la meg i 12-tiden på grunn av migrene (merker de kommer hyppigere for tiden). Våknet for en halvtime siden full av tårer fordi jeg drømte om ham. Nå er jeg på samme sted som forrige helg igjen - lysten til å leve eksisterer ikke, jeg vil bare ligge og gi blanke i alt. Slik jeg gjorde fra fredag til tirsdag. Dusjet ikke, klarte ikke spise eller drikke. Og nå er jeg der igjen. Det er ikke greit. 

Livslysten har vært borte veldig lenge, og jeg kjenner ikke at det vil komme tilbake igjen. 

Har du forsøkt en planlagt innleggelse for å komme deg mer ovenpå? Det går jo ikke at du skal ha det sånn her...Og han "kjæresten" din fortjener ikke deg. 

Anonymkode: 8b918...12e

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Missbehave skrev:

Jeg gikk og la meg i 12-tiden på grunn av migrene (merker de kommer hyppigere for tiden). Våknet for en halvtime siden full av tårer fordi jeg drømte om ham. Nå er jeg på samme sted som forrige helg igjen - lysten til å leve eksisterer ikke, jeg vil bare ligge og gi blanke i alt. Slik jeg gjorde fra fredag til tirsdag. Dusjet ikke, klarte ikke spise eller drikke. Og nå er jeg der igjen. Det er ikke greit. 

Livslysten har vært borte veldig lenge, og jeg kjenner ikke at det vil komme tilbake igjen. 

Men kan jeg spørre hvorfor du ikke ringer han å spør rett ut hvorfor han ikke tar kontakt og overser deg? Går ikke an å skylde på jobb, med mindre han jobber 24/7, som han ikke gjør.  Vil du virkelig ha en kjæreste som ikke gidder å bruke tid sammen med deg? Ser ikke poenget og da er det nesten bedre å være singel 

Anonymkode: e30b0...524

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg, depresjon og angst. For en kombo. Jeg er forlatt, latterliggjort og blitt bedratt av eksen. Måten han tror at å være utro mot meg er ok. Plager meg med meldinger, ringer meg, og skriver at han elsker meg og føler seg litt idiot. Har blokkert han så han får ikke direkte kontakt med meg, men jeg leser alt. For han er dette bare et lite problem, for meg har han satt meg i en så forferdelig posisjon at jeg nesten ikke takler hverdagen. Jeg føler meg så nede, i sorg, forbanna, latterliggjort... han har ødelagt en del av meg og brutt tilliten min totalt, respekt er ingenting for han. 

Var akkurat på butikken og klarer nesten ikke se folk i øya. Er livredd for at en av de skal være jenta han lå med. At det går folk der ute å vet at jeg er jenta som ikke visste, som de ler av, som gikk rundt å trodde at forholdet var ok, mens bak ryggen min ble jeg bedratt. Angsten min er så ille nå at jeg får panikkanfall ved å gå ut med hunden min. Depresjonen er sterkere enn aldri før. Jeg gråter av å se meg i speilet, tanker som at "er hun bedre enn meg, er hun penere, tynnere, finere pupper, bedre i senga, smartere, hadde de bedre kjemi, hva er galt med meg" dukker opp hver eneste gang..

Anonymkode: fcb4d...b4b

[Missbehave]

På 15.11.2019 den 14.43, AnonymBruker skrev:

Har du forsøkt en planlagt innleggelse for å komme deg mer ovenpå? Det går jo ikke at du skal ha det sånn her...Og han "kjæresten" din fortjener ikke deg. 

Anonymkode: 8b918...12e

Nei, det har jeg ikke fordi det kun er én enhet i nærheten av der jeg bor og jeg orker ikke tanken på å dra timevis unna der jeg bor.

På 15.11.2019 den 15.29, AnonymBruker skrev:

Men kan jeg spørre hvorfor du ikke ringer han å spør rett ut hvorfor han ikke tar kontakt og overser deg? Går ikke an å skylde på jobb, med mindre han jobber 24/7, som han ikke gjør.  Vil du virkelig ha en kjæreste som ikke gidder å bruke tid sammen med deg? Ser ikke poenget og da er det nesten bedre å være singel 

Anonymkode: e30b0...524

Jeg burde gjort det. Jeg frykter bare svaret. Har ennå ikke hørt noe fra ham og jeg takler ikke tanken på avvisning, så derfor lar jeg også være å ta kontakt. Jeg vet det ikke gir mening i det hele tatt, men jeg tror det at om jeg tar kontakt og blir avvist, så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva som skjer i forhold til depresjonen.

[AnonymBruker]

1 time siden, Missbehave skrev:

 

Jeg burde gjort det. Jeg frykter bare svaret. Har ennå ikke hørt noe fra ham og jeg takler ikke tanken på avvisning, så derfor lar jeg også være å ta kontakt. Jeg vet det ikke gir mening i det hele tatt, men jeg tror det at om jeg tar kontakt og blir avvist, så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva som skjer i forhold til depresjonen.

Mtp han enda ikke har tatt kontakt med deg, så vil jeg si det er avvisning i seg selv. Vil du virkelig ha en "kjæreste" som ikke gidder å ha noe med deg å gjøre? Han høres ut som en drittsekk

Har du vurdert psykolog?

Anonymkode: e30b0...524

[AnonymBruker]

Jeg sliter med så smerter i kroppen pga tilbakevendte betennelser, gjør vondt hele tiden dag og natt. På jobb får jeg beskjed om at jeg ikke kan sykmelde meg forde det går utover kollegaer og driften. Jeg sover ikke om natten, gruer meg til stressende jobb og kravstore kollegaer. Føler jeg har gitt alt så lenge, for alle og ingen for meg, de forventer mer og mer og lese et over på meg, og sjefen det samme. Nå er jeg på bristepunktet, tror jeg er i ferd med å gå på den berømte veggen.. i tillegg ser jeg etter annen type jobb. Jeg får dårlig samvittighet over at jeg ikke strekker til på jobb, enda jeg gjør alt jeg egentlig skal. Svir i magen, får mye magesyre av stress, vondt i hodet, trett, men får ikke sove. Det er vel ikke slik det skal være?? Alle andre blir sykmeldte i tid til annen for det jeg vil si er småtteri og ting som har skjedd på fritiden, jeg blir syk av selve jobben. Bør jeg oppsøke lege? Tenker jeg kan se an et par mnd, for å komme over på nyttår, men mer makter jeg ikke... Føler mitt liv står på vent forde jobben trenger meg. Hater den følelsen, det spiser meg innvendig!! Det er søndag, og jeg gråter og har hjertebank forde jeg gruer meg til jobb.. 

Anonymkode: 678af...b79

[Gjest supernova_87]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med så smerter i kroppen pga tilbakevendte betennelser, gjør vondt hele tiden dag og natt. På jobb får jeg beskjed om at jeg ikke kan sykmelde meg forde det går utover kollegaer og driften. Jeg sover ikke om natten, gruer meg til stressende jobb og kravstore kollegaer. Føler jeg har gitt alt så lenge, for alle og ingen for meg, de forventer mer og mer og lese et over på meg, og sjefen det samme. Nå er jeg på bristepunktet, tror jeg er i ferd med å gå på den berømte veggen.. i tillegg ser jeg etter annen type jobb. Jeg får dårlig samvittighet over at jeg ikke strekker til på jobb, enda jeg gjør alt jeg egentlig skal. Svir i magen, får mye magesyre av stress, vondt i hodet, trett, men får ikke sove. Det er vel ikke slik det skal være?? Alle andre blir sykmeldte i tid til annen for det jeg vil si er småtteri og ting som har skjedd på fritiden, jeg blir syk av selve jobben. Bør jeg oppsøke lege? Tenker jeg kan se an et par mnd, for å komme over på nyttår, men mer makter jeg ikke... Føler mitt liv står på vent forde jobben trenger meg. Hater den følelsen, det spiser meg innvendig!! Det er søndag, og jeg gråter og har hjertebank forde jeg gruer meg til jobb.. 

Anonymkode: 678af...b79

Det er ikkje jobb som bestemmer om man blir sykemeldt eller ikke, det er legen og ikkje egentlig han en gang: men helsa. 

Hvorfor vil du se an et par måneder? En ting er at du ytterst nødvendig KAN, men det betyr ikke at du SKAL. Det sier psykologen min til meg "det er mye du KAN klare, men det betyr ikke at du skal gjøre det likevel". Hva vil være annerledes om noen måneder som gjør det mer OK å ta hensyn til seg selv og egen helse da? 

Jeg håper du ringer legekontoret i morgen den dag og får en legetime. Si gjerne at det haster. Du fortjener at noen tar deg på alvor: først og fremst deg selv! Du er den eneste som alltid er der til å sette deg først, så gjør det.

Forresten: når du sier du får mye magesyre er det pga sure oppstøt du sier det eller pga magesmerter? Magesmerter kan likesågodt være det man kaller stressmage. Forskning viser at det oppleves mer smertefullt enn magesår. 

 

[AnonymBruker]

Holder på å gå på veggen. Er en tikkende bombe. Jeg orker ikkeeee...Har kjempet så hardt for å holde hodet over vannet de siste ukene. Så topper det seg forrige uke og etter mye fram og tilbake velger jeg å legge meg inn. Noe jeg får veldig ros for at jeg gjorde. Så får kroppen puste litt. Og BAM jeg mister all energi, angsten flyr opp i taket og jeg kjenner plutselig så mye mer tydelig hvor mye energi jeg har brukt på å holde meg oppegående de siste 4-5 ukene. Som da er den tiden jeg har vært hjemme siden sist innleggelse. Og før den innleggelsen hadde jeg dagen før blitt skrevet ut fra et ett års langt opphold på institusjon. Disse 4-5 ukene er det lengste jeg har gått uten verken selvskading, rus, selvmordsforsøk eller innleggelse på tre år. Og det har kostet fryktelig mye. Jeg er jo helt håpløs. Man kan vel på en måte kalle det framgang, men herlighet nå føler jeg meg helt ødelagt. Jeg vil ikke være her, men ser ikke hvordan det skal gå å dra hjem senere i uken...

Føler ikke jeg har noen god framtid i vente. Alt kjennes bare mørkt ut...

Anonymkode: 8b918...12e

[Missbehave]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mtp han enda ikke har tatt kontakt med deg, så vil jeg si det er avvisning i seg selv. Vil du virkelig ha en "kjæreste" som ikke gidder å ha noe med deg å gjøre? Han høres ut som en drittsekk

Har du vurdert psykolog?

Anonymkode: e30b0...524

Går til behandling to ganger ukentlig allerede.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Rainstorm skrev:

Det er ikkje jobb som bestemmer om man blir sykemeldt eller ikke, det er legen og ikkje egentlig han en gang: men helsa. 

Hvorfor vil du se an et par måneder? En ting er at du ytterst nødvendig KAN, men det betyr ikke at du SKAL. Det sier psykologen min til meg "det er mye du KAN klare, men det betyr ikke at du skal gjøre det likevel". Hva vil være annerledes om noen måneder som gjør det mer OK å ta hensyn til seg selv og egen helse da? 

Jeg håper du ringer legekontoret i morgen den dag og får en legetime. Si gjerne at det haster. Du fortjener at noen tar deg på alvor: først og fremst deg selv! Du er den eneste som alltid er der til å sette deg først, så gjør det.

Forresten: når du sier du får mye magesyre er det pga sure oppstøt du sier det eller pga magesmerter? Magesmerter kan likesågodt være det man kaller stressmage. Forskning viser at det oppleves mer smertefullt enn magesår. 

 

Grunnen til at jeg ville vente er forde da er julen over, og jeg vil ikke at det skal virke som om jeg skulker å jobbe i julen. 😞 Jeg vet du har rett, og at jeg bør gjøre det. Føler jeg er helt fucka i hodet nå.

Magesyre og magesmerter, ikke oppstøt merkelig nok. Og ja, det er så vondt at det kjennes ut som at magen revner! 

Anonymkode: 678af...b79

[Missbehave]

I dag har jeg så vondt i hele kroppen. Klarer ikke spise, tårene triller, får ikke sove selv om det er alt jeg vil akkurat nå. Klarer ikke gjøre noe. Vurderer å avbestille timen til behandling i morgen. Får ikke noe ut av det uansett.

[Missbehave]

Flott. Regninger ble trukket fra konto med én gang de kom inn kl 16. Sitter igjen med 7 kr på konto til mat de neste to ukene før det samme skjer på nytt. Jeg hater livet. Hater å leve. Har grått i hele går og i hele dag og nå får jeg dette på toppen. Hvor mye skal en tåle? 

[Gjest supernova_87]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg ville vente er forde da er julen over, og jeg vil ikke at det skal virke som om jeg skulker å jobbe i julen. 😞 Jeg vet du har rett, og at jeg bør gjøre det. Føler jeg er helt fucka i hodet nå.

Magesyre og magesmerter, ikke oppstøt merkelig nok. Og ja, det er så vondt at det kjennes ut som at magen revner! 

Anonymkode: 678af...b79

Har det egentlig så mye å si om det virker som at du skulker i julen når du og legen vet at du er dårlig? Jeg tror det ville vært godt for deg å ha deg selv på laget ditt, og at du satt helsa di først. 

Hvis du vet at du bør gjøre det, hva kunne hjulpet deg slik at du faktisk klarte å ikke bare vite det men gjennomføre det også? 

Jeg har slitt med mye magesmerter og trodde også at det var magesår, magesyre osv. Endte opp med gastroskopi (usj) men magen min var helt fin den. Leste om stressmage og psykosomatiske magesmerter og tror det er det jeg sliter med. 

[Gjest supernova_87]

1 time siden, Missbehave skrev:

Flott. Regninger ble trukket fra konto med én gang de kom inn kl 16. Sitter igjen med 7 kr på konto til mat de neste to ukene før det samme skjer på nytt. Jeg hater livet. Hater å leve. Har grått i hele går og i hele dag og nå får jeg dette på toppen. Hvor mye skal en tåle? 

Ta kontakt med NAV og be om nødhjelp. Du kan ikke greie dei på 7 kr i to uker. Og forresten har du søkt om bostøtte? Kan hende du allerede har alt dette, men jeg er enig så mye skal man ikke måtte tåle. 

[Missbehave]

Akkurat nå, Rainstorm skrev:

Ta kontakt med NAV og be om nødhjelp. Du kan ikke greie dei på 7 kr i to uker. Og forresten har du søkt om bostøtte? Kan hende du allerede har alt dette, men jeg er enig så mye skal man ikke måtte tåle. 

Jeg klarer faktisk ikke gå ut. Jeg var på NAV for noen uker siden og leverte søknad om supplerende livsopphold og jeg makter ikke tanken av å bli dømt av folkene som jobber der. Det er slik hver gang jeg har vært der. Får stygge blikk om at jeg ikke har kontroll på økonomien, men det har jeg. Det er bare høsten fram til og med januar er det utgifter på utgifter. Får litt bostøtte, men har ikke mottatt vedtak fra oktober, så vet ikke om jeg får denne måneden. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Missbehave skrev:

Jeg klarer faktisk ikke gå ut. Jeg var på NAV for noen uker siden og leverte søknad om supplerende livsopphold og jeg makter ikke tanken av å bli dømt av folkene som jobber der. Det er slik hver gang jeg har vært der. Får stygge blikk om at jeg ikke har kontroll på økonomien, men det har jeg. Det er bare høsten fram til og med januar er det utgifter på utgifter. Får litt bostøtte, men har ikke mottatt vedtak fra oktober, så vet ikke om jeg får denne måneden. 

Men kjære deg, du kan jo ikke leve på 7 kroner i 2 uker. Det går jo ikke. Prøv å ikke bry om hva de på NAV måtte tenke og mene om deg. Vet det er vanskelig, men du er ikke alene om dette. Økonomien min er også ræva og suger å være avhengig av NAV. Men må man så må man. I krisesituasjoner må NAV hjelpe deg. Jævlig kjip situasjon å være i

Anonymkode: e30b0...524