Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Det blir aldri bedre!! Aldri! det blir bare verre og verre. Vet ikke om jeg kommer meg igjennom Januar. 

Anonymkode: 79f48...0ca

[Anonymburker]

Jeg fungerer ikke. Hadde vært bedre å ikke være til.

[AnonymBruker]

Jeg har vært deprimert i 5 år. Vet ikke hvor mye lenger jeg holder ut. Får ikke medisiner pga tidligere selvmordsforsøk. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger 

Anonymkode: 016b0...4c3

[Anonymburker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært deprimert i 5 år. Vet ikke hvor mye lenger jeg holder ut. Får ikke medisiner pga tidligere selvmordsforsøk. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger 

Anonymkode: 016b0...4c3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Fornuftig-mann skrev:

❤️❤️ Vi kan godt bli venner

Anonymkode: 016b0...4c3

[Anonymburker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

❤️❤️ Vi kan godt bli venner

Anonymkode: 016b0...4c3

Det er bare å sende en melding😊

[AnonymBruker]

Jeg har virkelig ingenting å gjøre på denne jorda. Har ingenting å bidra med. Ingen utdannelse, giftig familie, så og si ingen venner, ingen å snakke med om personlige ting, en (eks)kjæreste som har sveket meg så til de grader at jeg lurer på om jeg blir testet. Har jeg vært et annet menneske i et annet liv? Et forferdelig grusomt menneske som får straffen sin gjennom det mennesket jeg er nå?

Jeg vet jeg er et genuint godt menneske, men møter alltid mennesker som vil meg vondt. Er jeg dumsnill? Naiv? Svak?

Stygt å si, men håper ofte jeg aldri våkner opp neste dag når jeg legger meg om kveldene....

Anonymkode: fcb4d...b4b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har virkelig ingenting å gjøre på denne jorda. Har ingenting å bidra med. Ingen utdannelse, giftig familie, så og si ingen venner, ingen å snakke med om personlige ting, en (eks)kjæreste som har sveket meg så til de grader at jeg lurer på om jeg blir testet. Har jeg vært et annet menneske i et annet liv? Et forferdelig grusomt menneske som får straffen sin gjennom det mennesket jeg er nå?

Jeg vet jeg er et genuint godt menneske, men møter alltid mennesker som vil meg vondt. Er jeg dumsnill? Naiv? Svak?

Stygt å si, men håper ofte jeg aldri våkner opp neste dag når jeg legger meg om kveldene....

Anonymkode: fcb4d...b4b

Samme her. Har blitt så grovt sviktet og mishandlet av de jeg har vært sammen med at det har ødelagt meg helt og fullt. Nå er jeg livredd menn og nære relasjoner. Det blir ganske ensomt gitt...

Vurderer å legge meg inn til helgen hvis det ikke roer seg i løpet av i morgen. Jeg ble traumetrigget i går da jeg møtte på eksen (var bare sammen i fire uker. Han var et monster og han drepte meg nesten) i går. Han fulgte etter meg inn på kiosken og latet som om han gikk inn dit tilfeldig. Igjen øker angsten og sinnet, begynner å tenke på alle mulige situasjoner hvor han kan skade meg og at jeg må beskytte meg selv. Begynner å få tanker om at jeg må drikke meg full og finne han og ta han før han kan ta meg. Sist jeg hadde disse tankene gikk det galt. Dro på byen med en liten skalpell og begynte å lete etter han. Det kom visst politiet for øre så de letet meg opp og jeg ble tatt med av de og så klart fikk bot for den skalpellen da...Det går til et punkt hvor jeg mister kontroll. Når traumene fra denne mannen trigges så trigges også traumene fra han jeg var med i 9 år. Alt blir så sterkt og så voldsomt og jeg rakner helt. Det går ikke bra hvis jeg mister kontroll. Så ja. Klarer jeg ikke lande i løpet av i morgen må jeg tilbringe helga på sykehuset.. Jeg har altså en avtale hvor jeg kan komme inn i slike situasjoner. Trenger ikke være akutt suicidal eller bli vurdert opp og ned av lege for å få komme inn. 

Det er så tungt for jeg har lyst til å la alt rakne, men konsekvensene er så store og alt blir egentlig verre av det. Det er bare så hardt å stå i mot alt..Tungt å sitte i ro når jeg vil hyle, skrike, banne og slå. 

Anonymkode: 8b918...12e

[Gjest supernova_87]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vurderer å legge meg inn til helgen hvis det ikke roer seg i løpet av i morgen. Jeg ble traumetrigget i går da jeg møtte på eksen (var bare sammen i fire uker. Han var et monster og han drepte meg nesten) i går. Han fulgte etter meg inn på kiosken og latet som om han gikk inn dit tilfeldig. Igjen øker angsten og sinnet, begynner å tenke på alle mulige situasjoner hvor han kan skade meg og at jeg må beskytte meg selv. Begynner å få tanker om at jeg må drikke meg full og finne han og ta han før han kan ta meg. Sist jeg hadde disse tankene gikk det galt. Dro på byen med en liten skalpell og begynte å lete etter han. Det kom visst politiet for øre så de letet meg opp og jeg ble tatt med av de og så klart fikk bot for den skalpellen da...Det går til et punkt hvor jeg mister kontroll. Når traumene fra denne mannen trigges så trigges også traumene fra han jeg var med i 9 år. Alt blir så sterkt og så voldsomt og jeg rakner helt. Det går ikke bra hvis jeg mister kontroll. Så ja. Klarer jeg ikke lande i løpet av i morgen må jeg tilbringe helga på sykehuset.. Jeg har altså en avtale hvor jeg kan komme inn i slike situasjoner. Trenger ikke være akutt suicidal eller bli vurdert opp og ned av lege for å få komme inn. 

Anonymkode: 8b918...12e

Det er ikke et nederlag å ta deg noen netter på psyk dersom det hjelper i en sånn krisesituasjon. Det er tvert i mot mestring! 

Hadde en sånn traumetrigger selv for noen uker siden og jeg vet ikke om det er sånn for deg men jeg sleit med det å gi meg tid til å reagere og ha det vondt pga det. "Nå blir jeg syk igjen sånn som før" tenkte jeg. Nå har det gått to uker og det er fortsatt et annet modus med dissosiasjon osv men føler meg tryggere på at om jeg gir meg tid så blir det ikke som før selv om det er verre en periode. Både med det som skjedde meg og den frykten du må ha følt når du møtte eksen så er det ikke rart at vi får det litt verre en periode. 

Heier på deg ❤

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Rainstorm skrev:

Det er ikke et nederlag å ta deg noen netter på psyk dersom det hjelper i en sånn krisesituasjon. Det er tvert i mot mestring! 

Hadde en sånn traumetrigger selv for noen uker siden og jeg vet ikke om det er sånn for deg men jeg sleit med det å gi meg tid til å reagere og ha det vondt pga det. "Nå blir jeg syk igjen sånn som før" tenkte jeg. Nå har det gått to uker og det er fortsatt et annet modus med dissosiasjon osv men føler meg tryggere på at om jeg gir meg tid så blir det ikke som før selv om det er verre en periode. Både med det som skjedde meg og den frykten du må ha følt når du møtte eksen så er det ikke rart at vi får det litt verre en periode. 

Heier på deg ❤

Takk. Det var fint å få en slik tilbakemelding. Det er kanskje ikke et nederlag nei. Jeg tenker på hvor kjipt det blir å sitte der, men samtidig hvis alternativet er at det går galt i helgen så er det vel best. 

Sant det du sier at det ikke er så rart vi får det verre. Føler det setter hele kroppen ut av balanse på en måte. Da jeg gikk ut av kiosken i går så var jeg helt forvirret rundt hvilken retning jeg og min venninne skulle gå i. Jeg klarte liksom ikke koble hjernen til hvor jeg var, gjorde og skulle. 

Skal kjenne godt etter i morgen og jeg trenger ekstra støtte i helgen slik at jeg evt. Drar dit i morgen eller fredags formiddag. Vil unngå å feks måtte dra på legevakta på lørdag fordi jeg kjenner det går feil vei. Eller enda verre. At det går feil vei. 

Anonymkode: 8b918...12e

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det var fint å få en slik tilbakemelding. Det er kanskje ikke et nederlag nei. Jeg tenker på hvor kjipt det blir å sitte der, men samtidig hvis alternativet er at det går galt i helgen så er det vel best. 

Sant det du sier at det ikke er så rart vi får det verre. Føler det setter hele kroppen ut av balanse på en måte. Da jeg gikk ut av kiosken i går så var jeg helt forvirret rundt hvilken retning jeg og min venninne skulle gå i. Jeg klarte liksom ikke koble hjernen til hvor jeg var, gjorde og skulle. 

Skal kjenne godt etter i morgen og jeg trenger ekstra støtte i helgen slik at jeg evt. Drar dit i morgen eller fredags formiddag. Vil unngå å feks måtte dra på legevakta på lørdag fordi jeg kjenner det går feil vei. Eller enda verre. At det går feil vei. 

Anonymkode: 8b918...12e

En ting jeg fikk spørsmål om en gang som hjalp meg litt var "hva må til for at du skal mestre denne dagen/helgen/krisen hjemme?" altså uten å bli innlagt. For ofte tenkte jeg at enten ble det fullmaks krise med innlegging og hele pakka eller så måtte jeg holde hjulene i gang som vanlig. Falt meg ikke inn at jeg kunne ha unntakstilstand hjemme også. Da var det bare å holde maska og stå på. Kunne liksom ikke slippe alle krav og behandle meg selv bra der. Har generelt problem med å vise meg selvomsorg. Men man kan jo det også.

Om du så ikke blir innlagt: hva kan du gjøre for at helgen skal bli litt bedre MED den situasjonen som er nå? For den ekstra støtten du trenger kanskje du kan få noe av den med deg selv også? 

[Missbehave]

Jeg har så vondt! har ennå ikke hørt noe. Er akkurat ferdig med julegaven hans som jeg har brukt over 100 timer på å lage. Det er meningsløst. Har så lyst til å kaste gaven hans ut vinduet. Det er jo omtrent det jeg gjør uansett. Slik det ser ut nå vil han jo ikke få det. 

Fikk tilbud om å feire jul sammen med eksens familie siden barnet mitt skal feire jul der. Jeg tror jeg gjør det - for barnets skyld. Går jo godt overens med eksen min og familien hans, så det blir ingen krangling eller dårlig stemning. Det eneste er jo at det koster en del å reise dit (for noen som er fattig) pluss at jeg bør kjøpe bursdagsgave til familien hans også siden jeg vil få gratis mat der. 

Stod opp kl 10. Har veldig lyst til å legge meg igjen. Jeg har ingen grunn til å være våken akkurat nå. Jeg er så sliten psykisk og fysisk. Igjen er behandlerne mine opptatt denne uken. Snart mister jeg det ene tilbudet fordi jeg har gått i to år uten tegn på bedring og de ikke har riktig type behandling for meg. Det føles som om de har gitt meg opp. Slik alle andre behandlere har. Jeg er ikke verd å hjelpe. Jeg er bare en ekstra utgift for samfunnet og til bry for de rundt meg (ikke at det er mange av dem...). Det hadde vært bedre om jeg ikke eksisterte 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Rainstorm skrev:

En ting jeg fikk spørsmål om en gang som hjalp meg litt var "hva må til for at du skal mestre denne dagen/helgen/krisen hjemme?" altså uten å bli innlagt. For ofte tenkte jeg at enten ble det fullmaks krise med innlegging og hele pakka eller så måtte jeg holde hjulene i gang som vanlig. Falt meg ikke inn at jeg kunne ha unntakstilstand hjemme også. Da var det bare å holde maska og stå på. Kunne liksom ikke slippe alle krav og behandle meg selv bra der. Har generelt problem med å vise meg selvomsorg. Men man kan jo det også.

Om du så ikke blir innlagt: hva kan du gjøre for at helgen skal bli litt bedre MED den situasjonen som er nå? For den ekstra støtten du trenger kanskje du kan få noe av den med deg selv også? 

Hvis jeg ikke legger meg inn så blir det trening (Det blir det uansett. Jeg MÅ trene 5-6 ganger i uken), kanskje ta en liten tur til mamma, men ellers er jeg nok alene. Tror den ene kompisen min her i byen har arbeidshelg og da liker han ikke være sosial. Det blir fryktelig mange timer, og det snur veldig fort fra å ha kontroll til at jeg mister den. Kan tro jeg har kontroll det ene øyeblikket, men en halvtime senere er jeg i oppløsning og handler på all destruktiviteten, angsten, sinnet og traumene jeg har. Så jeg er redd fordi når jeg er sånn her kan det bli ille. 

Så jeg må tenke nøye gjennom til i morgen når jeg har time til legen om jeg da skal be om innleggelse eller ikke. 

Jeg har heller ikke så god egenomsorg. Kan liksom ikke kjøpe potetgull og smågodt eller pepperkaker, tenne lys og sette på en god film på kvelden. Det er så masse kalorier i slikt og da ender jeg opp over doskåla og med masse selvforakt og stress over å legge på meg. Da må jeg trene enda mere. Framfor å la kroppen restituere seg slik den også trenger. 

Jeg vet egentlig ikke hva egenomsorg vil si. Altså jo, men jeg får det ikke til. 

Anonymkode: 8b918...12e

[AnonymBruker]

Faen så mye jeg hater å leve. Totalt sviktet av familie. Bedratt og sviktet av eksen. Takler snart ikke mer. Må leve med at kvinnen han lå med bor i samme by som meg, en jeg kan risikere å møte på når som helst. Prøver å snakke med familie, ingen støtte å få. Bare en giftig mor som drar meg ned ved hver mulighet hun har. Føler meg så ubrukelig som menneske.

Anonymkode: fcb4d...b4b

Tråden er ryddet for selvmordstanker. For tips om hjelpetelefoner, se ryddemeldingen. Perelandra, mod. 

Endret 15. november 2019 av Perelandra

[Gjest supernova_87]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faen så mye jeg hater å leve. Totalt sviktet av familie. Bedratt og sviktet av eksen. Takler snart ikke mer. Må leve med at kvinnen han lå med bor i samme by som meg, en jeg kan risikere å møte på når som helst. Prøver å snakke med familie, ingen støtte å få. Bare en giftig mor som drar meg ned ved hver mulighet hun har. Føler meg så ubrukelig som menneske.

Anonymkode: fcb4d...b4b

Tråden er ryddet for selvmordstanker. For tips om hjelpetelefoner, se ryddemeldingen. Perelandra, mod. 

Huff. Det er vondt å lese hvordan du har det. Godt å se at du kan sette ord på det her i alle fall! 

Jeg synes ikke at å be om hjelp er å være svak, tvert i mot at det krever styrke. Det er lett å sammenligne seg, jeg gjør det mye. Og så hater jeg når folk sier "men du vet ikke at andre er så innmari lykkelig", og det er sant: men jeg tror ikke alle går rundt og vil dø heller! Tenker jeg da. 

Er det verdt å prøve å søke hjelp før du tar ditt eget liv? 

om du vil ha!

Endret 15. november 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

2 timer siden, Rainstorm skrev:

Huff. Det er vondt å lese hvordan du har det. Godt å se at du kan sette ord på det her i alle fall! 

Jeg synes ikke at å be om hjelp er å være svak, tvert i mot at det krever styrke. Det er lett å sammenligne seg, jeg gjør det mye. Og så hater jeg når folk sier "men du vet ikke at andre er så innmari lykkelig", og det er sant: men jeg tror ikke alle går rundt og vil dø heller! Tenker jeg da. 

Er det verdt å prøve å søke hjelp før du tar ditt eget liv? 

om du vil ha!

Ja er det i hele tatt verdt det.. vet ikke hvordan en eventuelt psykolog kan hjelpe meg når jeg ikke vil være her.. alle jeg får et forhold til eller blir til noen jeg stoler på ender alltid opp med å såre meg, være illojale, misbruke godheten min osv... føler meg hjelpesløs og alene i denne store verden. Trodde alltid før at alle mennesker var gode innerst inne, men jeg har sett så mye ondt i mennesker at jeg gir opp. 

Anonymkode: fcb4d...b4b

[AnonymBruker]

Bestekompisen min tok livet av seg i forgårs. Faen så vondt det er å vite at han falt i døden uten at jeg fikk stoppet ham ..

Anonymkode: ef0b3...305

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bestekompisen min tok livet av seg i forgårs. Faen så vondt det er å vite at han falt i døden uten at jeg fikk stoppet ham ..

Anonymkode: ef0b3...305

Kondolerer så mye  💖

Anonymkode: e30b0...524

[Perelandra]

Tråden er ryddet for selvmordstanker. Husk at selv om man kanskje ikke beskriver tanker som gjelder akkurat nå, kan dette virke triggende på andre som også sliter. 

Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere dette å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no.  Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Med vennlig hilsen Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, Missbehave skrev:

Jeg har så vondt! har ennå ikke hørt noe. Er akkurat ferdig med julegaven hans som jeg har brukt over 100 timer på å lage. Det er meningsløst. Har så lyst til å kaste gaven hans ut vinduet. Det er jo omtrent det jeg gjør uansett. Slik det ser ut nå vil han jo ikke få det. 

Siden du har en kjæreste som ikke gidder å ta kontakt med deg eller bryr seg om deg, så er det vel ikke noe poeng i å fortsette forholdet? Det er ikke sånn et forhold skal være. Du fortjener bedre enn dette her. Synes ikke han behandler deg veldig bra. Skjønner du er glad i han og sånn, men uff 😕 Jeg ville ringt han og krevd å få en forklaring på hvorfor han oppfører seg sånn

Anonymkode: e30b0...524