Besteforeldre som ikke stiller opp

[Kattugla]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når det er sagt så har jeg mange gode minner fra tiden med min bestemor og bestefar som også jobbet mye, men som likevel hadde meg på besøk ofte. Det er vel og en av grunnene til at jeg synes det er rart at min mor kanskje har glemt hvordan det var for henne. 

Anonymkode: 9fb25...d5c

Jeg tror ikke det er nødvendigvis så rart. At du var mye hos besteforeldrene dine kan også bety at din mor er en av de som er rett og slett ikke så opptatt av barn og at det handlet kanskje like mye om avlastning for henne, som at du skulle få tett forhold til besteforeldrene? Da er det logisk at hun foretrekker å tilbringe tid med barnet i lag med dere voksne, selvom hun utvilsomt er veldig glad i barnebarnet også. Det er også fullt mulig at hun kommer mer på banen når barnet er blitt litt eldre. 

[AnonymBruker]

Men ts, og noen av dere andre - synes dere blander to ting her!

1) Mye tid og god kontakt med barnebarnet

2) Være barnevakt for barnebarnet

Hvorfor tror dere ikke at det går an å oppnå 1), selv om man unngår 2)?

Jeg hadde skjønt det om ts klaget på at bestemor ikke ønsket å tilbringe tid med barnebarnet. Men utgangspunktet her er jo at bestemor inviterer familien til middag nesten ukentlig, og jeg antar at ts også inviterer en del tilbake. Det er jo ikke mengden samvær som er problemet - det er det at ts vil at bestemor skal ha barnet alene.

Greit nok, men jeg skjønner ikke at alenesamvær skal være avgjørende for et godt forhold mellom barnebarn og bestemor...

Anonymkode: 2e397...6d1

[AnonymBruker]

8 timer siden, Fru Uperfekt skrev:

Som sagt før, du som skjuler deg bak anonymknappen, så betyr det ikke at det vil være slik for all fremtid.

Men for all del fortsett å kverulere om det gjør dagen din bedre.

Det er da virkelig du som kverulerer her. Vi må ta utgangspunkt i det som pressanteres av fakta i tråden! At du finner opp fremtidige scenarioer der bestemor kommer mer på banen er da helt urelevant.

Per dags dato legger ikke bestemor grunnlaget for et nært og tett forhold med sitt barnebarn, det er det vi må forholde oss til. Alt annet er rene spekulasjoner. 

Anonymkode: 1bf9d...28e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ts, og noen av dere andre - synes dere blander to ting her!

1) Mye tid og god kontakt med barnebarnet

2) Være barnevakt for barnebarnet

Hvorfor tror dere ikke at det går an å oppnå 1), selv om man unngår 2)?

Jeg hadde skjønt det om ts klaget på at bestemor ikke ønsket å tilbringe tid med barnebarnet. Men utgangspunktet her er jo at bestemor inviterer familien til middag nesten ukentlig, og jeg antar at ts også inviterer en del tilbake. Det er jo ikke mengden samvær som er problemet - det er det at ts vil at bestemor skal ha barnet alene.

Greit nok, men jeg skjønner ikke at alenesamvær skal være avgjørende for et godt forhold mellom barnebarn og bestemor...

Anonymkode: 2e397...6d1

Nå vet ikke jeg hvordan disse middagene utspiller seg, men jeg ser ikke helt hvordan nr. 1 skal oppnås gjennom middager et par. ganger i mnd.  med mor til stede. Det er kontakt på de voksnes premisser. Barnet vil alltid da søke hjelp, trøst, omsorg etc. hos sin forelder, man legger ikke grunnlaget for god nær kontakt på den måten..

Anonymkode: 1bf9d...28e

[Gjest Rosemoren]

14 timer siden, Fru Uperfekt skrev:

 

Mener du f.eks at farmoren på 85 skal passe min minste? (Snart 1 år)

Hvis hun vil, hvorfor ikke?

Jeg er ofte på et "eldresenter" (bokollektiv for eldre) der selv 90-åringer finner på ærender de voksne besøkende kan gjøre, slik at de selv kan få 10-20 minutter alene med sine barnebarn/oldebarn.  Det er ikke så lett å skjemme bort de små når foreldrene er der, og de vil så gjerne vise frem sine små til vennene sine uten at foreldrene henger over dem. 

 

Jeg må fortelle den søteste historien.

En mann på 93 år skulle få besøk av barnebarnet og oldebarnet sitt. Oldebarnet var da 10 mnd.  På forhånd hadde han avtalt med en venn som bodde i nærheten av fellesstuen at vennen skulle ha en saftis liggende klar.  Da de besøkende kom, fikk han overtalt barnebarnet til å hjelpe ham med noe i leiligheten, og sette igjen barnevognen med oldebarnet i fellesstuen hos ham.  

Kameraten fulgte med, og i det sekundet barnebarnet rundet hjørnet kom han med isen.

Da barnebarnet kom tilbake noen minutter senere satt barnet og oldefar godt fornøyde, dekket av saftis begge to.  De lo og koste seg, og hadde hatt noen fantastiske minutter sammen.

Han ønsket noen minutter alene med barnet, og han ordnet det slik at han fikk ønsket oppfylt.

Endret 23. januar 2017 av Rosemoren

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet ikke jeg hvordan disse middagene utspiller seg, men jeg ser ikke helt hvordan nr. 1 skal oppnås gjennom middager et par. ganger i mnd.  med mor til stede. Det er kontakt på de voksnes premisser. Barnet vil alltid da søke hjelp, trøst, omsorg etc. hos sin forelder, man legger ikke grunnlaget for god nær kontakt på den måten..

Anonymkode: 1bf9d...28e

Merkelig konklusjon. Så hvis besteforeldrene er litt for gamle eller har litt for dårlig helse til å ha barnebarn alene, evt bor såpass langt vekk at familien drar dit sammen, er det umulig å få god og nær kontakt? De kan gi opp de altså? 

Anonymkode: 2e397...6d1

[Gjest Rosemoren]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

På mange av svarene her virker det svart/hvitt, det er alt eller ingenting.

Kanskje bestemor kunne sagt: " nå skal du og jeg dekke middagsbordet mens mamma og pappa hviler litt før vi skal spise". Bestemor har da uttrykt et ønske om alenetid med barnet, og gjort en innsats for å skape en god relasjon, selv om det bare er 5 minutter.

Det er ikke så mye som skal til. Jeg er enig med trådstarter, det viktigste er ønsket og viljen.

[Fru Uperfekt]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da virkelig du som kverulerer her. Vi må ta utgangspunkt i det som pressanteres av fakta i tråden! At du finner opp fremtidige scenarioer der bestemor kommer mer på banen er da helt urelevant.

Per dags dato legger ikke bestemor grunnlaget for et nært og tett forhold med sitt barnebarn, det er det vi må forholde oss til. Alt annet er rene spekulasjoner. 

Anonymkode: 1bf9d...28e

Les 

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men ts, og noen av dere andre - synes dere blander to ting her!

1) Mye tid og god kontakt med barnebarnet

2) Være barnevakt for barnebarnet

Hvorfor tror dere ikke at det går an å oppnå 1), selv om man unngår 2)?

Jeg hadde skjønt det om ts klaget på at bestemor ikke ønsket å tilbringe tid med barnebarnet. Men utgangspunktet her er jo at bestemor inviterer familien til middag nesten ukentlig, og jeg antar at ts også inviterer en del tilbake. Det er jo ikke mengden samvær som er problemet - det er det at ts vil at bestemor skal ha barnet alene.

Greit nok, men jeg skjønner ikke at alenesamvær skal være avgjørende for et godt forhold mellom barnebarn og bestemor...

Anonymkode: 2e397...6d1

Det er ikke slik at om en er bv for bb så  vil bf og bb bli distanserte 

[AnonymBruker]

Mine foreldre er også sånn! Spør ALDRI, da mener jeg aldri, om å få ha barnebarna hos seg. Viser overhodet ingen interesse for å passe dem, noen sinne. De svarer ja hvis vi spør. 

De har hentet i barnehagen 1 gang, det var da jeg skulle føde minstemann. Da måtte de liksom. Ser mange andre besteforeldre henter barna i barnehagen, men mine er som dine.. nei! 

Vi bor 10 meter unna hverandre. 

Anonymkode: cc098...619

[Fru Uperfekt]

2 timer siden, Rosemoren skrev:

Hvis hun vil, hvorfor ikke?

Jeg er ofte på et "eldresenter" (bokollektiv for eldre) der selv 90-åringer finner på ærender de voksne besøkende kan gjøre, slik at de selv kan få 10-20 minutter alene med sine barnebarn/oldebarn.  Det er ikke så lett å skjemme bort de små når foreldrene er der, og de vil så gjerne vise frem sine små til vennene sine uten at foreldrene henger over dem. 

 

Jeg må fortelle den søteste historien.

En mann på 93 år skulle få besøk av barnebarnet og oldebarnet sitt. Oldebarnet var da 10 mnd.  På forhånd hadde han avtalt med en venn som bodde i nærheten av fellesstuen at vennen skulle ha en saftis liggende klar.  Da de besøkende kom, fikk han overtalt barnebarnet til å hjelpe ham med noe i leiligheten, og sette igjen barnevognen med oldebarnet i fellesstuen hos ham.  

Kameraten fulgte med, og i det sekundet barnebarnet rundet hjørnet kom han med isen.

Da barnebarnet kom tilbake noen minutter senere satt barnet og oldefar godt fornøyde, dekket av saftis begge to.  De lo og koste seg, og hadde hatt noen fantastiske minutter sammen.

Han ønsket noen minutter alene med barnet, og han ordnet det slik at han fikk ønsket oppfylt.

Mine svigerforeldre bor hjemme uten avlastning.

Ingen av de er lenger raske nok om noe alvorlig skulle hende.

Syns egentlig de har hatt nok de er tross alt foreldre-besteforeldre-oldeforeldre og tippoldeforeldre.

Ja de koser seg med de minste når vi er der og vi holder oss i bakgrunnen men helt alene uten meg, min mann eller eldre søsken lengre unna enn i hagen er de ikke.

Det er nok lite is og brus hos de men de får kanskje en appelsin e.l om de har i hus.

 

 

Endret 23. januar 2017 av Fru Uperfekt

[lalaB]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig konklusjon. Så hvis besteforeldrene er litt for gamle eller har litt for dårlig helse til å ha barnebarn alene, evt bor såpass langt vekk at familien drar dit sammen, er det umulig å få god og nær kontakt? De kan gi opp de altså? 

Anonymkode: 2e397...6d1

Det handler jo om evnen og viljen til å skape en god relasjon. Den kommer ikke av seg selv, og besteforeldrene må jobbe for å få en god relasjon til barnebarna sine. Hvis barnet hele tiden kan søke til mamma eller pappa når det er noe, får ikke barnet muligheten til å oppleve den tryggheten besteforeldrene kan gi, fordi foreldrene alltid vil være førstevalget hvis de er i nærheten. 

Ytre faktorer som helsesituasjon og avstand vil jo selvfølgelig gjøre det litt vanskeligere enn det burde være i ts sitt tilfelle (og alle andre besteforeldre som bor i umiddelbar nærhet til barnebarna sine), men det kommer an på hva besteforeldrene gjør ut av det. Har de hele familien på besøk langveisfra går det an å tilrettelegge for en times tid alene med barna i løpet av en helg. 

Det er ingen som sier at besteforeldre MÅ noe som helst, men er de ikke interessert eller ser verdien i et godt forhold til barnebarna sine, så kan de ikke regne med å få noe igjen den dagen de ønsker at barnebarna skal ta kontakt. 

[Gjest Rosemoren]

27 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Mine svigerforeldre bor hjemme uten avlastning.

Ingen av de er lenger raske nok om noe alvorlig skulle hende.

Syns egentlig de har hatt nok de er tross alt foreldre-besteforeldre-oldeforeldre og tippoldeforeldre.

Ja de koser seg med de minste når vi er der og vi holder oss i bakgrunnen men helt alene uten meg, min mann eller eldre søsken lengre unna enn i hagen er de ikke.

Det er nok lite is og brus hos de men de får kanskje en appelsin e.l om de har i hus.

 

 

Det blir litt vanskelig å diskutere når du ikke leser det som står, og i tillegg henger deg opp i detaljer men overser poenget.

Poenget med historien var at der det er vilje, er det alltid en vei. Det er som sagt så lite som skal til.

Vil de ha litt alenetid sammen er det mange måter å få til det på. 5 minutter historietid, bygging med Lego, eller tegning, mens foreldrene gjør noe annet i et annet rom. Det er slikt som skaper gode minner, og gode relasjoner.

Men er ikke ønsket der er det lite å gjøre med det.

Endret 23. januar 2017 av Rosemoren

[AnonymBruker]

Her var det sånn at famor&farfar var veldig ivrige etter kontakt med barnebarna da de var små, men ikke sånn at de meldte seg frivillig, ba om å få ha dem med på turer, eller på overnatting. Det var mest sammen med oss. De var alltid veldig imøtekommende når vi spurte om barnevakt, og viste at de mer enn gjerne passet dem. Moren min har aldri tatt initiativ, men har syntes det har vært hyggelig de gangene vi kom dit med barna. Jeg har sjelden spurt henne om å sitte barnevakt, fordi jeg visste at hun syntes det var veldig slitsomt. 

Nå er jeg selv 50, og kommer sikkert før eller siden til å bli bestemor. Vi har fortsatt yngstemann boende hjemme, og kommer nok til å ha det i sikkert 4-5 år til. Mellomste flyttet akkurat ut, mens eldste har bodd for seg selv en god stund. Jeg kan ikke si at jeg ser fram til å tilbringe en hel masse tid med fremtidige barnebarn, altså. Jeg kommer nok ikke til å bli en sånn bestemor som ber om å få hente i barnehagen eller ha ungen med på helgetur. Det er for mange ganske kort tid siden de kunne gi slipp på ansvaret og arbeidet med egne barn, og da har man faktisk lyst til å hvile litt på laurbærene. Selv tenker jheg i hvert fall sånn. Vi har hatt vårt, og det har i perioder vært vanvittig slitsom. Når yngstemann flytter ut vil vi ha hatt barn rundt oss i nærmere 30 år. Da synes jeg det er vår tur, både til å senke skuldrene, nyte tosomheten, og følelsen av alltid å måtte være der for noen, uavhengig av egne behov. Besøk av barnebarn og foreldre, ja takk, gjerne, og barnevakt en gang i mellom også, så klart, men jeg vil ha mitt eget liv også, og ikke føle at jeg må stille opp på eget initiativ for å være en "bra nok" bestemor. Alt har sentrert seg om egne barn siden vi var i begynnelsen av 20-årene, så den oppgaven overlater vi lett til neste generasjon når den tid kommer.

Anonymkode: 82789...aa7

[lalaB]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg jobbet 100% hadde det ikke falt meg inn å passet barnebarn eller tenkt tanken på at jeg skulle ha det alene noen timer. Jeg hadde forventet at foreldrene selv forsto at barnebarn skal være en glede og ikke en plikt. Hadde gjort som mor din og bedt på middag en eller to ganger i mnd og følt at det hadde vært mer enn nok!!! Hadde det blitt krise ( sitte fast i kø, alvorlig sykdom etc) hadde jeg hentet i barnehage og passet til noen andre kom og hentet ungen. Din mor har dere på middag 2- 3 ganger pr mnd og det er OFTE. Slutt å klage og deg av avkommet ditt selv.

Anonymkode: 83692...302

Ikke vær redd for det. Det kommer aldri til å bli en glede for barnebarna dine å besøke deg, når du har de holdningene til dem! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, lalaB skrev:

Ikke vær redd for det. Det kommer aldri til å bli en glede for barnebarna dine å besøke deg, når du har de holdningene til dem! 

Det er det dummeste jeg har hørt. Min egen mor har aldri stilt opp på eget initiativ, men selvsagt vært glad for å ha barna rundt seg når vi har tatt dem med til henne, eller hun har vært hos oss. Hun har ikke sittet barnevakt ofte, fordi vi har merket at det ikke akkurat har vært noe hun har higet voldsomt etter. Og jeg skjønner det. Første barnebarnet kom mens de yngste barna fortsatt bodde hjemme, og hun har søren meg hatt sitt, med unger rundt seg i mange, mange år. At hun er sliten nå, og helst bare vil ha gleden, og ikke arbeidet, skjønner jeg veldig godt. Selvsagt har ungene likevel et godt forhold til bestemoren sin! Hun har vært en ekte bestemor gjennom alle år, med et romslig fang, spennende fortellinger fra gamledager, blåsing på skrubbsår og servering av hjemmebakst. Og vi ser og vet at hun er kjempeglad i alle barnebarna sine. At samværet stort sett har foregått sammen med oss har da ikke gjort henne til en dårligere bestemor enn de som har overskudd og tid til å stille opp i hytt og pine.

Anonymkode: 82789...aa7

[lalaB]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det dummeste jeg har hørt. Min egen mor har aldri stilt opp på eget initiativ, men selvsagt vært glad for å ha barna rundt seg når vi har tatt dem med til henne, eller hun har vært hos oss. Hun har ikke sittet barnevakt ofte, fordi vi har merket at det ikke akkurat har vært noe hun har higet voldsomt etter. Og jeg skjønner det. Første barnebarnet kom mens de yngste barna fortsatt bodde hjemme, og hun har søren meg hatt sitt, med unger rundt seg i mange, mange år. At hun er sliten nå, og helst bare vil ha gleden, og ikke arbeidet, skjønner jeg veldig godt. Selvsagt har ungene likevel et godt forhold til bestemoren sin! Hun har vært en ekte bestemor gjennom alle år, med et romslig fang, spennende fortellinger fra gamledager, blåsing på skrubbsår og servering av hjemmebakst. Og vi ser og vet at hun er kjempeglad i alle barnebarna sine. At samværet stort sett har foregått sammen med oss har da ikke gjort henne til en dårligere bestemor enn de som har overskudd og tid til å stille opp i hytt og pine.

Anonymkode: 82789...aa7

Høres ikke ut som du er samme AB som jeg siterte, for dette her er helt andre holdninger enn hun som aldri kunne tenke seg å innvestere i kvalitetstid med barnebarna sine. Som skulle invitere på middag og hadde gjort sin plikt mer enn nok da. 

Det handler om vilje til å etablere en god relasjon til barnebarna sine, og det virker det som din mor har, men det virket ikke å være tilfelle hos AB jeg siterte, som aldri i verden ville tenke tanken på å stille opp for barnebarna sine. 

[AnonymBruker]

1 time siden, lalaB skrev:

Det handler jo om evnen og viljen til å skape en god relasjon. Den kommer ikke av seg selv, og besteforeldrene må jobbe for å få en god relasjon til barnebarna sine. Hvis barnet hele tiden kan søke til mamma eller pappa når det er noe, får ikke barnet muligheten til å oppleve den tryggheten besteforeldrene kan gi, fordi foreldrene alltid vil være førstevalget hvis de er i nærheten. 

Ytre faktorer som helsesituasjon og avstand vil jo selvfølgelig gjøre det litt vanskeligere enn det burde være i ts sitt tilfelle (og alle andre besteforeldre som bor i umiddelbar nærhet til barnebarna sine), men det kommer an på hva besteforeldrene gjør ut av det. Har de hele familien på besøk langveisfra går det an å tilrettelegge for en times tid alene med barna i løpet av en helg. 

Det er ingen som sier at besteforeldre MÅ noe som helst, men er de ikke interessert eller ser verdien i et godt forhold til barnebarna sine, så kan de ikke regne med å få noe igjen den dagen de ønsker at barnebarna skal ta kontakt. 

Jeg skjønner nesten ikke at du krangler videre på dette.

Du mener fortsatt at det er avgjørende for forholdet mellom besteforeldre og barnebarn at besteforeldrene tar initiativ til å være på tomannshånd jevnlig?

Tenker bare at dette kommer av seg selv jeg, uten at man må krysse av i kalenderen for "en time alene med Sofie, tok initiativ selv". Som en annen sier, kanskje bestemor og Sofie har et supert forhold med fortellinger fra gamle dager og et varmt og trygt fang, selv om mor eller far er i samme hus mens forholdet bygges. Vi er jo flokkdyr.....høres rart ut at man MÅ være på tomannshånd med de andre utenfor en radius på så og så mange meter....

Anonymkode: 2e397...6d1

[lalaB]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner nesten ikke at du krangler videre på dette.

Du mener fortsatt at det er avgjørende for forholdet mellom besteforeldre og barnebarn at besteforeldrene tar initiativ til å være på tomannshånd jevnlig?

Tenker bare at dette kommer av seg selv jeg, uten at man må krysse av i kalenderen for "en time alene med Sofie, tok initiativ selv". Som en annen sier, kanskje bestemor og Sofie har et supert forhold med fortellinger fra gamle dager og et varmt og trygt fang, selv om mor eller far er i samme hus mens forholdet bygges. Vi er jo flokkdyr.....høres rart ut at man MÅ være på tomannshånd med de andre utenfor en radius på så og så mange meter....

Anonymkode: 2e397...6d1

Leser du ikke hva jeg skriver? Jeg skriver at VILJEN til å skape en god relasjon er avgjørende. 

Det spiller ingen rolle om du krysser av for "en time alene med Sofie", hvis du egentlig ikke har brydd deg om den timen, for det gjennomskuer barnet fort. Men hvis du får 20 minutter med Sofie på fanget, mens moren hennes lager mat på kjøkkenet, så har du fått verdifull alenetid med barnebarnet. Var det farlig å være alene med henne i 20 minutter? Hva tapte du på det?

Allikevel tror jeg at dersom barnet kun er møter med besteforeldrene mens mor og far er tilstede, uten å få komme på overnatting eller uten å få finne på noe gøy alene med bestemor eller bestefar igjennom hele oppveksten, ikke har like god kontakt med sine besteforeldre, som de som får det. Jeg har skjønt at du, og mange andre i denne tråden er i mot meg, men det spiller egentlig ingen rolle. Jeg er evig takknemlig for at hun som blir bestemor til mine barn allerede viser den viljen og engasjerer seg i barnebarna sine. 

[Arabella]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette skrev jeg i innlegg nr. 63:

Dette må du være så snill å forklare for meg. Hvilke plikter har man som besteforelder?

Dette svarer du, uten å vite noe som helst om meg:

Som jeg har skrevet før, så må du ingen ting, du kan gi f i barn, barnebarn, samboer og alle i din nærhet om det er det du vil fram til. Jeg prater om hva jeg oppfatter som normalt. I alle slike roller har vi et sett av forventninger, enten du er mor, far, søster, bestemor eller onkel. Så lenge helsen er grei, så oppfatter jeg det som helt normalt at man hjelper også voksne barn og at man ønsker seg et nært forhold til sine barnebarn. For å hjelpe dine barn og for å få et godt forhold til sine barnebarn så ser jeg det som helt normalt og vanlig at man viser interesse for barnebarnet og at man bidrar med å gi foreldrene en pustepause i blant. Både i min nærmeste familie og i storfamilien rundt meg så stiller man opp for hverandre, uten at jeg oppfatter min familie som spesiell av den grunn. 

Anonymkode: 187b3...88a

Jeg spør igjen: Hvilke plikter mener du man har som besteforelder? Du går utifra at jeg gir f*** i alle i min nærhet, ene og alene av den grunn at jeg stiller deg et spørsmål. I desember var jeg noen dager sammen med et av mine mange barnebarn, fordi foreldrene skulle på en velfortjent miniferie. Da jeg skulle reise hjem, oppdager jeg at det ligger en stor blomsterbukett i passasjersetet i bilen min. Jeg åpner den da jeg kommer hjem. Nydelige blomster av flere slag, julebukett. På kortet som var festet på, leser jeg følgende: "Kjære (mitt navn)! Ha en riktig god jul! Takk for alt du stiller opp for oss for! Klem fra (svigersønn)".

Endret 23. januar 2017 av Arabella

[Maleficenta]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var det sånn at famor&farfar var veldig ivrige etter kontakt med barnebarna da de var små, men ikke sånn at de meldte seg frivillig, ba om å få ha dem med på turer, eller på overnatting. Det var mest sammen med oss. De var alltid veldig imøtekommende når vi spurte om barnevakt, og viste at de mer enn gjerne passet dem. Moren min har aldri tatt initiativ, men har syntes det har vært hyggelig de gangene vi kom dit med barna. Jeg har sjelden spurt henne om å sitte barnevakt, fordi jeg visste at hun syntes det var veldig slitsomt. 

Nå er jeg selv 50, og kommer sikkert før eller siden til å bli bestemor. Vi har fortsatt yngstemann boende hjemme, og kommer nok til å ha det i sikkert 4-5 år til. Mellomste flyttet akkurat ut, mens eldste har bodd for seg selv en god stund. Jeg kan ikke si at jeg ser fram til å tilbringe en hel masse tid med fremtidige barnebarn, altså. Jeg kommer nok ikke til å bli en sånn bestemor som ber om å få hente i barnehagen eller ha ungen med på helgetur. Det er for mange ganske kort tid siden de kunne gi slipp på ansvaret og arbeidet med egne barn, og da har man faktisk lyst til å hvile litt på laurbærene. Selv tenker jheg i hvert fall sånn. Vi har hatt vårt, og det har i perioder vært vanvittig slitsom. Når yngstemann flytter ut vil vi ha hatt barn rundt oss i nærmere 30 år. Da synes jeg det er vår tur, både til å senke skuldrene, nyte tosomheten, og følelsen av alltid å måtte være der for noen, uavhengig av egne behov. Besøk av barnebarn og foreldre, ja takk, gjerne, og barnevakt en gang i mellom også, så klart, men jeg vil ha mitt eget liv også, og ikke føle at jeg må stille opp på eget initiativ for å være en "bra nok" bestemor. Alt har sentrert seg om egne barn siden vi var i begynnelsen av 20-årene, så den oppgaven overlater vi lett til neste generasjon når den tid kommer.

Anonymkode: 82789...aa7

Men du ønsket jo de barna du har. Det er ikke deres feil at du fikk det slitsomt fordi du fikk barn. De slutter ikke å være barna dine selv om de blir voksne