Støtte til alenemødre?

[opera]

Jeg vil være ond jeg også!

[Zaphirre]

Dere er naive som tror at vi kommer til å få den samme støtten som dagens pensjonister, det blir nok mer amerika-tilstander her etterhvert...

Rett og slett fordi enkelte snylter...

Og vi andre har ikke råd til å betale for de..

Et tegn på dette er jo at Staten prøver å kvitte seg med dagens belastning på sykemeldte...

Det rammer nok alenemødre og snart..

[Gjest Gjest]

Gleder meg til den dagen du blir gammel, og må ha hjelpe fra samfunnet. Ja, nå er jeg ond, men det får bare være.

Mitt drømmesamfunn blir nok ikke en realitet i min levetid gitt, men vi kan jo håpe! Ønsker at sykehjemsplassene skal finansieres av en helseforsikring, så jeg ville nok ikke ha slitt

[Gjest gjest1]

Man er i mot at enslige får hjelp i en overgangssituasjon.

Er man også i mot at man mottar sykelønn dersom man blir syk i mer enn fjorten dager som arbeidsgiver betaler for?

Eller hva om man blir arbeidsufør?

Og at man etter å ha jobbet og slitt i førti år kan motta pensjon?

At vi har gratis sykehusordninger her i landet? Og kun betaler en liten egenandel hos legen?

Hva om man mister jobben? Skal man da sitte der uten inntekt? Begrepet "sikker arbeidsplass" eksisterer ikke lenger..

Er det en uting at man slipper unna med å betale bare egenandelen på blå resept også, istedet for å betale full pris på flere tusen kroner i enkelte tilfelle?

At det finnes en del sykehjemsplasser som man ikke behøver å betale full pris for. De tar i forhold til pensjonen og evt salg av eiendom til å dekke oppholdet.

Om deres gamle mor ble syk og måtte ha pleie døgnet rundt, enten på et sykehjem eller hjemme - skulle dere selv ha tatt dere av det, eller skulle dere betalt regningen??

Dere som er så i mot velferdsstaten, som faktisk gjør det mulig for folk å klare seg selv om de ikke har valgt en lang høyskoleutdannelse, og selv om maks uflaks gjør deg arbeidsledig eller ufør etter en bilulykke - hvordan ville det ideelle samfunn være bygget opp for dere?

Nå er jeg veldig spent!!

[Gjest gjest1]

Skremmende at JEG må betale skatt som skal gå til støtte for ANDRE mennesker som går fra hverandre synes nå jeg...

Kjipt at mine foreldre og sikkert jeg også har betalt skatt sånn at du har fått mer eller mindre gratis skolegang ass..... f*** og!

[Gjest gjest1]

Endelig noen som skjønner poenget.

Og de fleste aleneforsørgere er jo late, og lener seg bare tilbake og mottar penger fra samfunnet. Akkurat som Carl I. påstod for noen år tilbake. jada!!!

Og dette fra mennesker som tydelig gir inntrykk av å ha høy utdannelse (utifra skattenivå så må jo lønna være god)!!

[Gjest gjest1]

Du får endel skattefradrag som alenemor. Husker ikke helt men det er mye!

Dette er en sannhet med modifikasjoner er jeg redd.

Min bror som tjener ca hundretusen mer enn meg, er gift med min svigerinne som tjener ca to hundre tusen mer enn meg. De har to små barn, jeg har tre tenåringer - og to av dem teller ikke fordi de er over atten. Min bror og svigerinne har nok ikke så veldig mye mer lån enn meg, men han og jeg har lik skatt!! Og jeg er alene....

[Gjest gjest1]

Det er så sinnssykt smålig å kritisere støtteordninger til aleneforsørgere når samfunnet er innrettet slik at det er de fattigste og de "i midten" som finansierer de rikeste prosentene i landet... Og mer nå framover om budsjettet går gjennom: Du og jeg må betale mer moms, mer egenandel hos legen og får ikke satt ned barnehageutgiftene - for at de rikeste skal få betale mindre skatt.

Hvis dere skal kritisere "snyterne" som ikke bidrar - ta heller rikingene som flytter pengene sine ut av landet! Ta fotballproffene og rallykongene som har fått velferdstjenester og skolegang betalt av staten (som vi alle får) - for så, når de begynner å tjene masse, flytter pengene sine og ikke gidder betale skatt til Norge. Det er sånne som ikke bidrar, ikke en og annen aleneforsørger som får overgangsstønad til å utdanne seg etpar år...

En siste ting - til de som mener man går ut av forhold pga. økonomi: Man har her i landet heldigvis økonomiske støtteordninger som gjør at folk ikke MÅ bli i et forhold av økonomiske grunner. Det er et gode! Men dere må også huske på, i all harmen over de enorme summene offentligheten øser utover late aleneforsørgere - at endel faktisk har opplevd at medforeldren dør fra dem...

Det er tydelig forskjell på folk som har levd en stund og de som fremdeles ser verden i sort og hvitt, sånn som Tvilling76 og Sapphire.... maken til uvitenhet...

Veldig bra innlegg anonym! Der fikk du satt ord på det meste av mine tanker i hvert fall!

[Gjest gjest1]

Nei, jeg synes folk burde ha det du kaller en holdningsforandring til hverandre, og slutte å tenke så egoistisk.

Men det er så fundamentalt at det ikke fungerer, så jeg tipper at det er en god start det å gjøre slik at alle samboerskap/giftemål ender opp i delt omsorg, til det motsatte er bevist.

Du sier du har tre venninner som velger å være alene med barn fordi det er så økonomisk lukrativt. Ikke fatter jeg hvilken verden de jentene lever i. I min verden er det ikke lukrativt.

Greit nok, så er jeg enig med deg i at mange skiller seg for lett i våre dager. Så snart det kommer en dump i veien så skal de gå hver til sitt, men det finnes også de som går fordi det ikke finnes andre alternativer.

Da jeg var gift og hadde små barn, ble jeg i et håpløst ekteskap fordi jeg ikke så noen annen mulighet. Jeg ville ikke klart meg alene med tre barn, jeg var avhengig av en mann med en god inntekt. Selvfølgelig kunne jeg valgt å gå allikevel, med det oppbruddet det ville vært for ungene. Jeg hadde ikke hatt råd til å bli sittende med leiligheten, jeg måtte ha solgt bilen selvfølgelig, vi måtte sannsynligvis ha leid en trang liten leilighet langt fra det miljøet ungene hadde skole og venner i. Vi hadde blitt en del av de som går under betegnelsen fattige i dag. Det finnes nemlig fattige i Norge, og de aller fleste er uføretrygdede og enslige med barn. Skyldes denne fattigdommen at det er så lukrativt å være alene med barn? Neppe - det er nok ikke så fantastisk som du tydelig har fått inntrykk av. Dine tre venninner har kanskje fått barna sine med menn som betaler maks bidrag? I såfall kan det jo bli greit med penger, men vit at dette ikke gjelder de fleste - like lite som de fleste velger å snylte på godene vi har her i landet.

Dere må slutte og se verden i svart/hvitt - det er en million gråtoner i den også..

[Tvilling76]

Det er tydelig forskjell på folk som har levd en stund og de som fremdeles ser verden i sort og hvitt' date=' sånn som Tvilling76 og Sapphire.... maken til uvitenhet...[/quote']

Hva vet du om det? Hadde du lest hele diskusjonen hadde du sett at jeg kommer fra en familie med en alenemor til 3 barn. Min far har heller aldri betalt barnebidrag. Mamma har måttet jobbe for å forsørge oss, istedenfor å gå på sosialen eller motta stønader som alenemor.

[Gjest gjest1]

Og det gjør de aller aller fleste! Akkurat som jeg også gjør det!

Det vil alltid finnes noen som utnytter systemet - betyr det at systemet ikke fungerer?

Hva med de med virkelige høye inntekter som trekker fra i hue og rævva og ikke betaler en krone i skatt - men som allikevel nyter fruktene av at vi bor i et land med ok system. Er ikke dette hakket verre???

[Gjest gjest1]

Nullskatteyterne er de virkelige snylterne!

[Silfen]

Gi opp, mysan, du snakker til veggen.

[Gjest gjest1]

Jeg vet det stjernefisk, men det er så vanskelig å la det være.....

Men nå har jeg bedt de to frøknene om å komme opp med en skisse på det perfekte samfunn slik det ville være hvis de fikk bestemme - og det svaret er jeg meget spent på.

[Zaphirre]

Det finnes ikke et perfekt samfunn, men snyltere, og nullskatteytere er de virkelige fiendene mot et harmonisk samfunn. Siden jeg er i den aldersgruppen jeg er, så kjenner jeg bare mange alenemødre.

Så det er kunn den kategorien jeg har erfaring fra å uttale meg om.

Kjennsgjerningen er at staten nå øker egenandelen hos legen, pga at de ikke har råd til det.

De øker og bidraget fra bedriften når det gjelder sykemeldte. Noe som vil si at flere langtidssykemeldte vil finne seg uten jobb.

Det virker som om mange alenemødre, idet de skiller seg, spør: HVOR MYE FÅR JEG!

Er det et perfekt samfunn?

Løsning?

Delt omsorg...

[Zaphirre]

Da må du, selv om du etter et ONS blir gravid, dele omsorgen med en barnefar du knapt kjenner?

Er det prevansjon eller?

[Gjest gjest1]

Det finnes ikke et perfekt samfunn, men snyltere, og nullskatteytere er de virkelige fiendene mot et harmonisk samfunn. Siden jeg er i den aldersgruppen jeg er, så kjenner jeg bare mange alenemødre.

Så det er kunn den kategorien jeg har erfaring fra å uttale meg om.

Har du nevnt hvilken aldersgruppe du tilhører? Og når du som du sier kun kan uttale deg angående denne kategorien, så må du også kunne ta til deg argumentasjon fra oss som kanskje har levd både ti og tjue år eldre, og som sitter med egne erfaringer, ikke bare venninneerfaringer. Eller??

Kjennsgjerningen er at staten nå øker egenandelen hos legen, pga at de ikke har råd til det.

De øker og bidraget fra bedriften når det gjelder sykemeldte. Noe som vil si at flere langtidssykemeldte vil finne seg uten jobb.

Og det synes vel du er en grei ting? Hvem tror du det blir hardest for? Jo, de eldre og kronisk syke/de med kronisk syke barn.

Det virker som om mange alenemødre, idet de skiller seg, spør: HVOR MYE FÅR JEG!

Og hvorfor stiller man det spørsmålet? For å forsikre seg om at man skal kunne klare å forsørge seg og ungene.

Jeg stilte meg også dette spørsmålet da jeg levde med en mann som aldri burde hatt familie. Svaret tilsa at jeg fortsatte å leve sammen med ham.

Er det et perfekt samfunn?

Løsning?

Delt omsorg...

Delt omsorg. Er det svaret på problemene?

Noen går fra partneren sin på grunn av vold eller fyll/rusmisbruk. (Flere enn du aner) Er delt omsorg en bra løsning i såfall? Ville du overlatt barnet ditt til en mann med rusproblemer annenhver uke?

Noen har ingen interesse av å delta i sine barns oppvekst etter et brudd. Tro det eller ei, men det skjer det også. Skal barna påtvinges en far/mor som egentlig ikke vil ha noe mer med dem å gjøre?

Noen dør. Hvem deler man her omsorgen med?

Noen er så karriereopptatte at de blir skilt fordi de aldri er hjemme og tar del i livet i familien. Tror du delt omsorg er noen løsning for disse?

Enkelte mødre er bitre og lite samarbeidslystne fordi de er blitt forlatt til fordel for en ny dame. Tror du delt omsorg er lett å få til i den situasjonen?

Det er så mye som spiller inn, det er så mange skjebner. Det finnes ingen enkle løsninger, men jeg kan love deg at den dagen du står der uten jobb selv, til tross for at du har lang og god utdannelse, eller du faktisk må slutte i jobben din fordi du har et kronisk sykt barn, og det bare ikke kan kombineres med alenemortilværelsen, så er du sjeleglad for at du lever i Norge med den levestandarden og det helsevesenet vi tross alt har.

[Zaphirre]

Tror størsteparten går fra en helt rasjonell, koselig, litt kjedelig mann...

Så nå må du slutte å krisemaksimere..

Du høres jo ut som verden kommer til å gå under...

Et fåtall går fra en mann som behandler dem dårlig, visste du at det er flere menn enn kvinner som blir mishandlet i ekteskapet?

psykisk og fysisk...

Tror du har levd i 10-20 år i en alenemor verden, der du bare synes synd på ALLE som har det vondt, uten å ta hensyn til de snille som finnes der ute.. Skam deg..

[Gjest gjest1]

Tror størsteparten går fra en helt rasjonell, koselig, litt kjedelig mann...

Så nå må du slutte å krisemaksimere..

Du høres jo ut som verden kommer til å gå under...

Et fåtall går fra en mann som behandler dem dårlig, visste du at det er flere menn enn kvinner som blir mishandlet i ekteskapet?

psykisk og fysisk...

Tror du har levd i 10-20 år i en alenemor verden, der du bare synes synd på ALLE som har det vondt, uten å ta hensyn til de snille som finnes der ute.. Skam deg..

Jeg er ikke den som applauderer folks hurtige flukt fra ekteskapet, hvis det er det du tror. Når de gifter seg står de og lover "I gode og onde dager", men så rømmer de så snart de onde dagene kommer, eller de begynner å kjede seg. Men mener du altså at kvinner som velger å gå ut av et ekteskap, uansett grunn, skal ta konsekvensene av det og måtte klare seg uten hjelp? Da er vi tilbake til min mors generasjon, hvor du faktisk ikke hadde noe valg.

Og igjen:

Selvfølgelig vil det alltid finnes snyltere som karer til seg goder de sikkert kunne greid seg uten - men dette forsvarer da vel ikke at godene inndras?? Hva med de som faktisk trenger dem? Snylterne er i mindretall!

Og som en dame litt tidligere i tråden påpekte: En overgangsstønad er noe du får til barnet er fylt tre år, i en overgang, slik at du kan komme tilbake til samfunnet som en bidragsyter. Og vil ikke en enslig mor som har fått en utdannelse kunne bidra mer til fellesskapet enn ei som er nødt til å ta til takke med en vaskejobb? Høyere lønn = større bidrag til statskassa (med mindre mann er en av lønnstoppene her i landet og slipper all skatt).

Så sier du: Men burde ikke utdannelse være noe du sørget for å få før du fikk barn?

Joda, i en verden hvor alle gjør de "riktige" valgene hele tiden, selv når de er seksten år, så kan du vel si det sånn. Men sånn er det ikke!!

Det er så mange tilfeldigheter som spiller inn. Alle er ikke mål- og karrierebevisste. De aller aller færreste er det faktisk.

Mange tar også utdannelser som ikke gir så veldig god inntekt, men de regner da med å være to når de finner mannen i sitt liv. Man regner ikke med å bli skilt etter noen år, og dermed bli avhengig av bare sin egen inntekt. Så må man kanskje ta etterutdanning, påfyllingskurs etc.

Mange har kanskje prioritert å være hjemme med barna også, sånn som meg. Da er det ikke bare bare å bli alene plutselig da. Man må omstilles.

Du ser fremdeles tingene i sort hvitt du, selv om du mener selv at siden moren din oppdro deg og to søsken pluss faren din (eller var det tvilling som sa det?) så vet du hva du snakker om. Tror du ikke moren din også hadde fått et lettere liv den gangen dersom hun hadde kommet inn under en støtteordning? Hadde hun en utdannelse slik at hun tjente bra, eller jobbet hun i butikk, som vaskehjelp..etc. Dette er jo også vesentlig. Og OM hun jobbet som vaskehjelp, ville det ikke hjulpet henne betraktelig å kunne motta stønad i et par år og fått seg en utdannelse som kanskje hadde doblet lønna hennes og bidraget til staten?

Selv om du har tre venninner som sier at det er så lukrativt å være alene med unger for de får så mye penger, så gjelder ikke det alle. De aller fleste som blir alene med barn jobber og forsørger seg selv og ungen(e). Du får det til å høres ut som om de fleste er snyltere. hvor får du den oppfatningen fra? Jeg for min del kjenner ingen som har blitt alene og satt seg på rompa for å få penger av staten, og det er mer enn én av mine venninner som har blitt skilt i løpet av vår tid som voksne og foreldre.

[Gjest gjest1]

En liten ting til forresten....

En høy utdannelse er heller ingen garanti for jobb i våre dager. Jeg er i en jobbsøkersituasjon selv om dagen - ikke arbeidsledig men snart - og i firmaet hvor jeg søker jobb, vil de ikke under noen omstendighet ha en ung kvinne med små barn eller uten barn fordi de da regner med at hun vil bli borte igjen. Enten mye fravær pga av barn, eller en eller flere fødselspermisjoner. Dette er blitt et lite problem i enkelte firmaer, og kan nok gå utover en del enslige mødre.