Zaphirre Skrevet 13. oktober 2004 #181 Skrevet 13. oktober 2004 Hold på ham! Ta vare på ham! Og vis ham at han er mannen i ditt liv.. Vet jeg taler for døve ører, men det bør bli vanskeligere for par med barn å skille lag, det var det utgangspunktet her var..
Polly Ester Skrevet 13. oktober 2004 #182 Skrevet 13. oktober 2004 Vet jeg taler for døve ører, men det bør bli vanskeligere for par med barn å skille lag, det var det utgangspunktet her var.. Døve ører, ja... Jeg kan også huske at jeg har spurt et par ganger her: Syns du virkelig man skal holde sammen for enhver pris for barnas skyld? Selv om det går ut over barna? Jeg tenker ikke bare på fyll eller vold, men det hender faktisk at noen krangler litt mer enn det som er holdbart også. Og barn blir skadelidende av å oppleve krangel og bråk gjennom oppveksten. Skal mor da bare bite tenna sammen og finne seg i det for barnas skyld? Eller er det bedre for barna å ha foreldre i to hjem der begge er fornøyd og barna slipper å gå på tå hver gang det er hjemme?
Gjest gjest1 Skrevet 13. oktober 2004 #183 Skrevet 13. oktober 2004 Hold på ham! Ta vare på ham! Og vis ham at han er mannen i ditt liv.. Vet jeg taler for døve ører, men det bør bli vanskeligere for par med barn å skille lag, det var det utgangspunktet her var.. Og da hadde kanskje ikke du hatt din mann heller?
Gjest Vintage Skrevet 13. oktober 2004 #184 Skrevet 13. oktober 2004 Jeg har lest hele tråden og jeg er oppgitt over at samfunnet i dag ikke har kommet lenger i sitt syn på aleneforsørgere. Jeg skjønner ikke at andre tror det er så lukrativt å være aleneforsørger og at man blir "rik". Man blir ikke alene med barn for å få mer penger. For det får man faktisk ikke. Man er alene om å bære alle utgiftene. At det tilfaller noen ekstra kroner inntil barnet er blitt tre år er så sin sak, men mange blir alene med større barn. Har prøvd livet som aleneforsørger og samboer og det er to forskjellige verdener. Nå er vi to voksne som bærer utgiftene og det merkes godt. Men vi er også to som er der for ungene, vi er to om husarbeid, vi har noen å dele tanker og frustrasjoner med. Det er så uendelig mye mer man får ved å være to. Som kommer både barn og voksne tilgode. Til Mysan og alle andre som har skjønt at livet ikke er A4
Zaphirre Skrevet 13. oktober 2004 #185 Skrevet 13. oktober 2004 De som krangler kan unngå det, det er bare å svelge noen karameller! Av og til er det godt å krangle og! Tror ekteskapet og "familien" med to foreldre er på vei ut, i hvertfall hvis en følger det dere sier.. Nettopp nå så er jeg dritlei av å diskutere dette! Jeg kjenner mange som snylter, og dere vil ikke innrømme at det er flere enn dere tror. Jeg skal i hvertfall aldri ha noen skilsmissebarn! Det er mitt bidrag til samfunnet! Ta min tante f.eks. Hun følte ikke at hun fikk realisert seg i ekteskapet, så så snart minstemann var 18 år, så flyttet hun ut! Det kaller jeg flott dame, som lar barnas beste gå foran sitt eget!
Polly Ester Skrevet 13. oktober 2004 #186 Skrevet 13. oktober 2004 De som krangler kan unngå det, det er bare å svelge noen karameller! Av og til er det godt å krangle og! Uff, jeg fikk en ekkel flashback her... svelge noen karameller... De som krangler kan unngå det... selvfølgelig - du er nusselig naiv, da... Det er som de som gjør noe galt ellers og det da - man kan bare unngå å gjøre det... Det er aldri godt for et barn at voksne krangler, selv om det mellom de voksne kan rense luften en gang i blant med krangling...
Gjest Anonymous Skrevet 13. oktober 2004 #187 Skrevet 13. oktober 2004 Ta min tante f.eks. Hun følte ikke at hun fikk realisert seg i ekteskapet, så så snart minstemann var 18 år, så flyttet hun ut! Det kaller jeg flott dame, som lar barnas beste gå foran sitt eget! Tror du at barna ikke merket noe til dette? Det er godt mulig at de merket stemningen hjemme og kunne hatt det bedre hos 2 foreldre som bodde hver for seg. Ikke alle foreldre som er skilt fungerer dårlig. Jeg syns litt synd på deg om du ikke skal få realisert deg før du er tja, kanskje 50? Om du skulle få problemer i ekteskapet da vel og merke, som du blir i for enhver pris så lenge barna er under 18.
Zaphirre Skrevet 13. oktober 2004 #188 Skrevet 13. oktober 2004 Får du barn så må du kanskje ta følgene av det og! Tror ikke de merket noe til det, barna vokste opp til å bli to fantastiske personer. Og fremdeles feirer de jul sammen!
Gjest Vintage Skrevet 13. oktober 2004 #189 Skrevet 13. oktober 2004 Jeg skal i hvertfall aldri ha noen skilsmissebarn! Det er mitt bidrag til samfunnet! Du er virkelig naiv. Det er faktisk ikke noe du bestemmer alene. Du bestemmer kun at du aldri vil skille deg. Du kan ikke bestemme hva mannen din skal gjøre. Og du kan heller ikke spå hva fremtiden vil bringe. Hverken for deg, din mann eller barn.
Gjest gjest1 Skrevet 13. oktober 2004 #190 Skrevet 13. oktober 2004 Får du barn så må du kanskje ta følgene av det og! Tror ikke de merket noe til det, barna vokste opp til å bli to fantastiske personer. Og fremdeles feirer de jul sammen! Det å ikke få realisert seg selv i ekteskapet og det å leve med stadige krangler og misnøye er to forskjellige ting. Hva om kjærligheten dør? Det skjer de beste og er ikke noe man kan forutse. Hva om man da ikke har et vennskap i bunnen av forholdet - hvordan tror du det vil fungere? Hvor lenge har du vært sammen med/bodd sammen med kjæresten din? Jeg sier ikke at ikke veldig mange klarer å leve sammen hele livet, men det jeg ser er at veldig mange flytter sammen for tidlig, før de i det hele tatt har hatt tid til å se om det hele bare var en forelskelse. Min foreldregenerasjon (les: Kvinnene) svelget nok ganske mange kameler for husfredens skyld. De var jo prisgitt mannen. Er det sånn vi vil ha det? Vil vi ha tilbakeskritt? La oss ta tilbakeskrittet fullt ut da, og si at får man barn bør man også være hjemme med dem, og ikke bare i tre år. DET ville spare trygdeutgifter det!!
Gjest Anonymous Skrevet 13. oktober 2004 #191 Skrevet 13. oktober 2004 Får du barn så må du kanskje ta følgene av det og! Tror ikke de merket noe til det, barna vokste opp til å bli to fantastiske personer. Og fremdeles feirer de jul sammen! Da hadde de kanskje feiret jul sammen om de hadde skilt lag før også...Og, man kan vokse opp til å bli flotte personer selv om de merker at mor og far ikke har det tipp topp! Jeg hører hva du sier, men jeg personlig, syns du har en litt naiv holdning. Ikke det at jeg selv ikke ville prøvd å holde sammen som sønnen vår sin skyld, men ikke for absolutt enhver pris.
Polly Ester Skrevet 13. oktober 2004 #193 Skrevet 13. oktober 2004 Det heter da gode og onde dager! Ja, når man er voksen, ja... Men, skal man virkelig la barna lide for at et par voksne mennesker sa ja til hverandre og leve sammen i gode og onde dager?! Liker du i det hele tatt barn?
Gjest gjest1 Skrevet 13. oktober 2004 #194 Skrevet 13. oktober 2004 Ja, når man er voksen, ja... Men, skal man virkelig la barna lide for at et par voksne mennesker sa ja til hverandre og leve sammen i gode og onde dager?! Liker du i det hele tatt barn? Hun har visst en stesønn som hun egentlig ikke liker så godt..... correct me if I'm wrong.. Tror forresten ikke hun egentlig tenker på barna, men på hva det koster samfunnet at noen velger å skille seg.
Gjest Anonymous Skrevet 13. oktober 2004 #195 Skrevet 13. oktober 2004 Det heter da gode og onde dager! Dette innlegget bekrefter vel egentlig det jeg har ment om dine innlegg hele tiden, de er fryktelig naive. Men, tror nok ikke vi blir enige her.
Zaphirre Skrevet 13. oktober 2004 #196 Skrevet 13. oktober 2004 Liker ikke MOREN så godt.... Men jeg tror faktisk at samboer min hadde holdt ut med henne hvis ikke det var hun som kom og ville gå. Dette pga sønnen, og hans drøm om en kjernefamilie. Beklage hvis jeg synes at det blir latterlig gjest, men du sier jo selv, blir ikke enige. Synes jeg er naiv og umoden? Er dessverre ikke det, skulle ønske jeg var det.. Da hadde jeg sluppet å vite det jeg vet. Jeg er en foretrukket samtalepartner blant mine filosofiske kamerater. Er du det?
Gjest Anonymous Skrevet 13. oktober 2004 #197 Skrevet 13. oktober 2004 Du er virkelig naiv. Det er faktisk ikke noe du bestemmer alene. Du bestemmer kun at du aldri vil skille deg. Du kan ikke bestemme hva mannen din skal gjøre. Og du kan heller ikke spå hva fremtiden vil bringe. Hverken for deg, din mann eller barn. Zaphirre Du valgte jo glatt å overse dette da
Gjest Anonymous Skrevet 13. oktober 2004 #198 Skrevet 13. oktober 2004 Liker ikke MOREN så godt.... Men jeg tror faktisk at samboer min hadde holdt ut med henne hvis ikke det var hun som kom og ville gå. Dette pga sønnen, og hans drøm om en kjernefamilie. Beklage hvis jeg synes at det blir latterlig gjest, men du sier jo selv, blir ikke enige. Synes jeg er naiv og umoden? Er dessverre ikke det, skulle ønske jeg var det.. Da hadde jeg sluppet å vite det jeg vet. Jeg er en foretrukket samtalepartner blant mine filosofiske kamerater. Er du det? Hva er det som blir latterlig? Jeg syns du virker naiv og jeg innser at vi ikke blir enige. Det ene utelukker ikke det andre. Og, ang. at dine filosofiske kamerater...det blir litt for "pappaen min er sterkere enn pappaen din" for meg. Men, kanskje det er på tide å lytte litt til andre også? Som du sikkert har sett så er det faktisk endel her som ser noen av poengene dine, mens du hardnakket påstår at det du mener er fasit.
Gjest gjest1 Skrevet 13. oktober 2004 #199 Skrevet 13. oktober 2004 Min mor er fortsatt gift med min far kun av økonomiske årsaker. De har vært gift i 42 år og den gang jeg var tenåring snakket hun mye om at hun ønsket å skille seg. Men hun forble i ekteskapet for hun hadde ingen mulighet til å klare seg selv. Hun har aldri klart å hevde seg overfor min far som er av den gamle sorten hvor mannen er sjefen i huset. Jeg skulle ha ønsket at hun hadde hatt mere "guts" den gangen for mange år siden for da hadde vi kanskje hatt et bedre familieforhold idag. Å leve sammen kun av økonomiske årsaker er ødeleggende for begge parter, så fremt ikke begge parter er innstilt på at det er slik og lever separate liv innenfor rammen av ekteskapet. Mener nå jeg da. Jeg fant denne på Familie og samliv. Altså skrevet av en som har vært barn oppi det hele...
Gjest gjest1 Skrevet 13. oktober 2004 #200 Skrevet 13. oktober 2004 Liker ikke MOREN så godt.... Men jeg tror faktisk at samboer min hadde holdt ut med henne hvis ikke det var hun som kom og ville gå. Dette pga sønnen, og hans drøm om en kjernefamilie. Litt av en kjernefamilie det hadde vært, hvis hun hadde blitt mot sin egen egentlig vilje, fordi de på død og liv skulle ha en kjernefamilie. Tror du ikke? Han ville levd et lite tilfredsstillende liv og kanskje vært misfornøyd og etter hvert også bitter, istedet for å kunne leve sammen med deg som faktisk lar ham vite at han er mannen i ditt liv, og den eneste du vil ha.... Beklage hvis jeg synes at det blir latterlig gjest, men du sier jo selv, blir ikke enige. Synes jeg er naiv og umoden? Er dessverre ikke det, skulle ønske jeg var det.. Da hadde jeg sluppet å vite det jeg vet. Jeg er en foretrukket samtalepartner blant mine filosofiske kamerater. Er du det? Hva har dette med noen ting å gjøre?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå