Bør Downs og andre syndromer dø ut?

[boblevann]

Gidder ikke lese hele tråden. 

Downs er ikke en arvelig sykdom og vil derfor aldri dø ut. Downs er en kromosomfeil som i teorien kan ramme hvem som helst. Man kan aldri tvinge en dame til å ta abort - like lite som man kan tvinge henne til å beholde. Derfor vil Downs aldri dø ut. 

Positiv versus negativ påvirkning på samfunnet er en annen diskusjon, men man blir aldri kvitt barn med Downs og lignende syndromer. 

[Mari Y]

På 11.10.2016 den 11.45, jabx skrev:

Man får aldri elimintert alt, men i dag er det jo et hylekor uten like bare man våger seg på å foreslå at det er greit å fjerne syke fostre. Man får for eksempel latterlige svar som det AB kom med, om at man må drepe nyfødte og bla bla bla. Det er ikke en jævla kjeft som har tatt til orde for å drepe babyer, så AB og andre må klappe igjen med stråmannidiotien sin.

De trenger ikke klappe igjen, fordi de har ytringsfrihet😉. Jeg ser poenget ditt. Men samtidig må man se ting fra flere hold. Man er ikke syk om man har en psykisk utviklingshemning. Psykisk utviklingshemning er ikke en sykdom, men en nedsatt funksjonsevne. I hvert fall det jeg vet. Psykisk utviklingshemning er når man har en iq under 70, og en diagnose som stilles under utredning. Ergo er dette noe man kan risikere å oppdage senere, lenge etter at barnet er født. Jeg har i tillegg hørt noe om at problemer under selve fødselen kan medføre skader. Er ingen motstander av abort, men det er et argument som ikke bør ignoreres ift frykten for å få et barn med utviklingshemning: at en utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelse gjerne oppdages lenge etter at barnet er født. Det kan også komme som en konsekvens av andre ting: f eks en jeg kjenner utviklet en hjerneskade fordi han falt og slo hodet som barn. Så tror denne risikoen er noe man bør regne med at er der, uansett. Så kan man i tillegg øke kunnskap om hva som kan forårsake psykiske lidelser eller psykisk utviklingshemning. Innavl har f eks vært diskutert som en indirekte årsak til dysfunksjon i kroppen, bl a. Så er det jo dette at det ikke nødvendigvis behøver å være noen undergang at barnet har en utviklingshemming. I hvertfall en del av dem jeg kjenner bor jo i omsorgsbolig og jobber på tilrettelagte arbeidsplasser. Utover det gir de inntrykk av å klare seg ganske greit. Noen tror jeg i tillegg har 'vanlige' jobber. 

[Mari Y]

17 timer siden, boblevann skrev:

Gidder ikke lese hele tråden. 

Downs er ikke en arvelig sykdom og vil derfor aldri dø ut. Downs er en kromosomfeil som i teorien kan ramme hvem som helst. Man kan aldri tvinge en dame til å ta abort - like lite som man kan tvinge henne til å beholde. Derfor vil Downs aldri dø ut. 

Positiv versus negativ påvirkning på samfunnet er en annen diskusjon, men man blir aldri kvitt barn med Downs og lignende syndromer. 

Sant det. Jeg synes tvungen abort er uverdig, selv om jeg nesten av og til skulle ønske det var det(fordi så alt for mange idioter som setter barn til verden uten å tenke over barnets beste). 

Min oppfatning av psykisk utviklingshemmede(ikke bare folk med Downs), er at de er like forskjellige som folk flest, kanskje mer. Noen av de jeg kjenner har jobb, skole og bor i en bolig med tilrettelegging, men klarer seg godt selv. Andre bor hjemme, selv om de er godt voksne, av årsaker jeg ikke vet. Noen har en 'vanlig' jobb. Noen har kjærester, noen har barn. Andre har egen bil. Jeg kjenner ikke alle godt nok til å vite for mye. Men psykisk utviklingshemning er så mangt. Jeg tror ikke alltid det sier så mye om hvor godt en person er i stand til å klare seg, heller ikke dersom man bor i omsorgsbolig, fordi graden av hjelp man får i slike boliger varierer også. 

[Gjest made4u]

På 8.11.2015 den 10.06, AnonymBruker skrev:

Jeg vet dette er et sårt tema for mange og jeg mener ikke å tråkke folk på tærene. Jeg håper på en saklig diskusjon og uten personangrep. 

Dette er en ting jeg har tenkt på lenge. Jeg synes ikke mennesker med downs eller andre syndromer er mindre verdt, jeg behandler dem ikke dårlig eller ser ned på dem. Men jeg lurer på om det nødvendigvis er det beste for dem selv at de ble født? Stort sett så kan de ikke ta vare på seg selv, de har sjelden sjangs å være selvstendig eller stifte egen familie. Er ikke dette en livskvalitet alle burde få mulighet til?  Er det da virkelig det beste at mennesker med alvorlige syndromer blir født for å så leve et såpass begrenset liv? 

Jeg ønsker ingen vondt som er i livet, og er ikke for sjokkbehandlinger, andre tragiske påfunn som har blitt funnet på tidligere osv. Jeg mener bare at kanskje disse syndromene ikke skal bli født, at det blir påkrevdt abort når slike tilfeller blir oppdaget. Det må være vondt å leve så begrenset. 

Anonymkode: c27c0...80b

Jeg tar meg ofte i å misunne mennesker med f.eks. d.s. da mange av dem er mer smilende enn gjennomsnittet av oss som ikke har det, skulle gjerne hatt like barnslige gleder da for egen del står det såpass ille til at selv julestemningen ikke synker inn slik den burde. Missforstå meg riktig, jeg liker julehøytiden men skulle ønske at den vekket mer av de barnslige forventningene i meg enn det den gjør. For meg virker det som at dem med d.s. finner slike stemninger mye enklere.

[AnonymBruker]

På 11 October 2016 den 22.15, boblevann skrev:

Gidder ikke lese hele tråden. 

Downs er ikke en arvelig sykdom og vil derfor aldri dø ut. Downs er en kromosomfeil som i teorien kan ramme hvem som helst. Man kan aldri tvinge en dame til å ta abort - like lite som man kan tvinge henne til å beholde. Derfor vil Downs aldri dø ut. 

Positiv versus negativ påvirkning på samfunnet er en annen diskusjon, men man blir aldri kvitt barn med Downs og lignende syndromer. 

Takk for at du påpeker noe som er blitt sagt 7 ganger tidligere, og dermed gjør tråden unødvendig lengre for oss som gidder lese den.

Anonymkode: 6f231...871

[Mari Y]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du påpeker noe som er blitt sagt 7 ganger tidligere, og dermed gjør tråden unødvendig lengre for oss som gidder lese den.

Anonymkode: 6f231...871

Det er kanskje fordi at det trengs å påpekes i det uendelige, òg da😉

[Mari Y]

1 time siden, made4u skrev:

Jeg tar meg ofte i å misunne mennesker med f.eks. d.s. da mange av dem er mer smilende enn gjennomsnittet av oss som ikke har det, skulle gjerne hatt like barnslige gleder da for egen del står det såpass ille til at selv julestemningen ikke synker inn slik den burde. Missforstå meg riktig, jeg liker julehøytiden men skulle ønske at den vekket mer av de barnslige forventningene i meg enn det den gjør. For meg virker det som at dem med d.s. finner slike stemninger mye enklere.

Det er sikkert både opp og ned, blant dem, også. Jeg har hvel hatt både positive og negative erfaringer fra folk med Downs, eller andre funksjonshemninger. Jeg går likevel ut ifra at noen ganger er det en manglende emne til å forstå som gjør det. Til syvende og sist er de jo forskjellige som mennesker, de også. Dersom man tror at utviklingshemning er det samme som å være pleietrengende resten av livet, bør man kanskje prate litt mer med dem enn om dem. Jeg tror det er mange som ikke har møtt diverse folk man heller snakker om, fremfor med. Ser bare på hvor mye rart folk skriver om f eks innvandrere eller muslimer, noe som lett kan tyde på at folk har lett for å være dømmende 

[Gjest made4u]

8 minutter siden, Mari Y skrev:

Det er sikkert både opp og ned, blant dem, også. Jeg har hvel hatt både positive og negative erfaringer fra folk med Downs, eller andre funksjonshemninger. Jeg går likevel ut ifra at noen ganger er det en manglende emne til å forstå som gjør det. Til syvende og sist er de jo forskjellige som mennesker, de også. Dersom man tror at utviklingshemning er det samme som å være pleietrengende resten av livet, bør man kanskje prate litt mer med dem enn om dem. Jeg tror det er mange som ikke har møtt diverse folk man heller snakker om, fremfor med. Ser bare på hvor mye rart folk skriver om f eks innvandrere eller muslimer, noe som lett kan tyde på at folk har lett for å være dømmende 

Selv dømmer jeg dem ikke, som sagt misunner jeg tidvis sider ved dem... Vet at noen dømmer dem, ser dog ikke noe konstruktivt ved det. Dessuten kan de spre vell så mye glede som andre, jeg blir ofte i bedre humør av å omgås dem enn venner generelt, er to vidt forskjellige verdener ja men variasjon fryder.

[AnonymBruker]

På ‎08‎.‎11‎.‎2015 den 12.40, AnonymBruker skrev:

Du har ikke lest godt nok hva denne tråden handler om. 

Ikke våg å sammenligne mine tanker med hva Hitler gjorde. Jeg tenker ene og alene på livskvaliteten til de som er funksjonshemmet, ikke hvilken belastning samfunnet har eller at de er "uperfekte". Jeg skriver også at de ikke er mindre verdt, men at det må være forferdelig å ikke kunne leve livet slik det er ment å leve. 

Anonymkode: c27c0...80b

Wow. Du mener altså at DU vet hvordan andre mennesker opplever livene sine, og at DU kategorisk kan ramse opp hva livet er ment å inneholde for den enkelte, og at DINE tanker om hva som er ønskelig skal kunne legge føringer for hvem som skal leve og hvem som har det bedre (etter DIN tankegang) uten å bli født.

Det er så arrogant at jeg mister munn og mæle.

Anonymkode: 9a75e...eba

[Mari Y]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow. Du mener altså at DU vet hvordan andre mennesker opplever livene sine, og at DU kategorisk kan ramse opp hva livet er ment å inneholde for den enkelte, og at DINE tanker om hva som er ønskelig skal kunne legge føringer for hvem som skal leve og hvem som har det bedre (etter DIN tankegang) uten å bli født.

Det er så arrogant at jeg mister munn og mæle.

Anonymkode: 9a75e...eba

Mange av de jeg møter på, virker i alle fall fornøyd nok som det er. Mange er nok mer opptatt av det de vil ha, fremfor det de allerede har, her i samfunnet. Kan godt hende at en som er psykisk utviklingshemmet er flinkere til å være mer tilfreds over ting som samfunnet gjerne tar for gitt. 

[Calleia]

Jeg svarer kun på hovedinnlegget nå, og har ikke lest hele tråden..

 

Jeg syntes at det er viktig å ta vare på mangfoldet , og av den mener jeg at vi har behov for alle mennesker, ikke bare de som er "samfunnsperfekte".. 

Hvordan ville dere beskrevet det perfekte mennesket egentlig?

Er det utseende , intelligensen eller personligheten som teller mest?

Jeg har aldri møtt varmere mennesker enn de med DS. Uselviske og rause.. Jeg skulle ønske vi kunne tatt lærdom!

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mari Y skrev:

Mange av de jeg møter på, virker i alle fall fornøyd nok som det er. Mange er nok mer opptatt av det de vil ha, fremfor det de allerede har, her i samfunnet. Kan godt hende at en som er psykisk utviklingshemmet er flinkere til å være mer tilfreds over ting som samfunnet gjerne tar for gitt. 

Det tror jeg du har rett i.

Men uansett hvordan den psykisk (eller stekt fysisk) utviklingshemmede opplever livet sitt, så er deres opplevelse den eneste rette fasiten. Jeg blir skremt over at andre mener at de kan hevde at andre mennesker har det bedre ved å ikke bli født. Hvordan i all verden vet de det? Hvordan kan noen i ramme alvor innbille seg at de vet om Kari, Ola eller Petter "har det best hvis de slipper å bli født"??

Og hvorfor gjelder dette bare de med Downs? Hvis noen er så jævla allvitende at de vet hvordan framtiden vil bli for ufødte, ukjente mennesker kan de vel fjerne de som blir alvorlig deprimerte, kriminelle, osv osv i samme slengen, da. Det er ikke slik at psykisk utviklingshemming = ulykkelig liv, mens kognitiv normal = lykkelig liv. Nei, alle med Downs er ikke som i Tangerudbakken. Men alle "normale" er vel ikke som i Kardemommeby heller.

Jeg skal ikke si at TS problemstilling er tatt ut av det blå. Men måten det argumenteres på, som om du gjør et foster med Downs en tjeneste ved å abortere det, den henger ikke på greip.

Anonymkode: 9a75e...eba

[Gjest Naturbarn1]

De er jo ikke perfekte.

De er og et pengesluk for staten.

Så hva er best for samfunnet. 

Mor og fars ekte kjærlighet til et barn som ikke er 100 % funksjonsfrisk. Eller at samfunnet bør fremstå som 100 % perfekt?

Jeg mener at ......  Må bære barnet frem uansett om de har Downs eller ikke. Det er et liv. De gir masse EKTE  glede.

 

Endret 13. oktober 2016 av Naturbarn1

[Herandjetzt]

Selvsagt, der er snakk om syndromer som betyr sykdommer og utfordringer både for den som er rammet (barnet), familien og samfunnet.

 

[Gjest antbug]

Det høres iskaldt ut, men jeg mener at det av økonomiske grunner er best at det fødes så få mennesker med Downs som mulig. Kostnadene for livet til et menneske som er avhengig av at ansatte gjør det meste for dem, kanskje må bo på institusjon, trenger mye hjelp fra helsevesenet og ikke er i stand til å jobbe og betale skatt er enorme. Mennesker med Downs lever også forholdsvis lenge. Det blir veldig, veldig mye penger totalt. Jeg som de fleste andre synes de er skjønne og jeg tror mange av dem har gode liv selv om de ikke kan leve helt som oss andre, men jeg synes likevel ikke det er riktig gå inn for å jobbe aktivt med folks holdninger for å beholde Downs-menneskene som art. Noen vil alltid bli født, men de er jo forholdsvis enkle å oppdage allerede tidlig i svangerskapet, og fra et samfunnsøkonomisk perspektiv tror jeg vi skal være glade for at ikke alle blir født.

[AnonymBruker]

23 timer siden, Mari Y skrev:

De trenger ikke klappe igjen, fordi de har ytringsfrihet😉.

Men man kan be dem klappe igjen, fordi man har ytringsfrihet

Anonymkode: b763d...a5a

[Mari Y]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men man kan be dem klappe igjen, fordi man har ytringsfrihet

Anonymkode: b763d...a5a

Nei, har man ytringsfrihet er det ytringsfrihet for alle. Enkelt 

[Mari Y]

9 timer siden, Naturbarn1 skrev:

De er jo ikke perfekte.

De er og et pengesluk for staten.

Så hva er best for samfunnet. 

Mor og fars ekte kjærlighet til et barn som ikke er 100 % funksjonsfrisk. Eller at samfunnet bør fremstå som 100 % perfekt?

Jeg mener at ......  Må bære barnet frem uansett om de har Downs eller ikke. Det er et liv. De gir masse EKTE  glede.

 

Jeg er litt usikker på om de er så mye pengesluk som det folk antar. Dessuten tror jeg vi som samfunn taper ved å ikke ta hånd om de svake. Vi alle blir hvel gamle og syke en gang, må si jeg gremmes over tanken på at man blir syk og i tillegg havner på et hjem der jeg kanskje ikke blir godt nok ivaretatt. 

[Mari Y]

9 timer siden, Herandjetzt skrev:

Selvsagt, der er snakk om syndromer som betyr sykdommer og utfordringer både for den som er rammet (barnet), familien og samfunnet.

 

Nei, Downs er ikke en sykdom, men en kromosomfeil. Utfordringer bringer det nok mest sannsynlig med seg, men det betyr ikke at det er en sykdom. 

[Herandjetzt]

2 minutter siden, Mari Y skrev:

Nei, Downs er ikke en sykdom, men en kromosomfeil. Utfordringer bringer det nok mest sannsynlig med seg, men det betyr ikke at det er en sykdom. 

Utfallet er uansett det samme. Folk med down dør tidligere og har store utfordringer livet gjennom.