Bør Downs og andre syndromer dø ut?

[Gjest bruker83924]

Jeg er delvis enig med TS. Jeg mener selvsagt heller ikke at man skal ta livet av noen som alt er født, ei heller mener jeg at det skal innføres tvangsabort. Men jeg mener at utviklingshemminger som f.eks. Downs glorifiseres av en del og at livet med et utviklingshemmet barn (senere voksen) ikke nødvendigvis er bare smil og glede. Jeg hadde gjerne sett at de som velger abort pga. de ser for seg at livet med et utviklingshemmet barn blir mer enn de klarer å takle på en god måte opplever samme respekt som de som velger å bære fram barnet. Det er to forskjellige valg, men begge tas av dem som blir mest involvert og ut fra en vurdering av hva som blir best for både seg selv og øvrig familie.

Må bare skrive at jeg er enig med dette. Syns heller ikke at forskjellige syndrom skal utdryddes, men syns det har blitt en glorifisering av de forskjellige syndrommene. De fleste med down syndrom er ikke som gjengen fra Tangerudbakken, og det er svært krevende for foreldre å ha en 3-8 åring resten av livet. Så all respekt til foreldre som velger å få et barn med et syndrom, og til foreldre som klarer å se sine begrensninger og velger det vekk 

Endret 8. november 2015 av ElizabethTaylor

[AnonymBruker]

Du har ikke lest godt nok hva denne tråden handler om. 

Ikke våg å sammenligne mine tanker med hva Hitler gjorde. Jeg tenker ene og alene på livskvaliteten til de som er funksjonshemmet, ikke hvilken belastning samfunnet har eller at de er "uperfekte". Jeg skriver også at de ikke er mindre verdt, men at det må være forferdelig å ikke kunne leve livet slik det er ment å leve. 

Anonymkode: c27c0...80b

Og hvem er det som skal bestemme hvilken livskvalitet et annet menneske skal ha? Jeg kjenner mange med Downs og de lever et fullverdig liv fylt med glede, jobb, gode venner og en innholdsrik hverdag. Det er mennesket selv som skal bestemme over sitt liv. Ingen andre

Anonymkode: f678e...7c9

[AnonymBruker]

Anonymkode: 928e8...cc1

[AnonymBruker]

Jeg synes det burde være et tilbud om UL i uke 12 for å se etter DS. Så kan de som ønsker det abortere fosteret. 

Ser ingen grunn til å fremelske alvorlig sykdom. Men det får være opp til hver enkelt om de ønsker å føde et barn med alvorlig sykdom. At barnet senere kan få en alvorlig sykdom er jo så, det er en sjanse man må være villig til å ta når man får barn. 

Anonymkode: 03a6c...73c

[AnonymBruker]

Det bør være opp til de foreldrene det gjelder å bestemme, og ingen andre. Ingen skal presse noen til abort, og ingen andre skal "tvinge" noen til å få et barn med Downs syndrom.

Jeg kjenner for øvrig ei som var 19 år da hun fikk en sønn med Downs syndrom, så man har ingen garantier selv om man får barn i ung alder. 

Anonymkode: 1b68d...f78

[Mis(s)Understood]

Du har ikke lest godt nok hva denne tråden handler om. 

Ikke våg å sammenligne mine tanker med hva Hitler gjorde. Jeg tenker ene og alene på livskvaliteten til de som er funksjonshemmet, ikke hvilken belastning samfunnet har eller at de er "uperfekte". Jeg skriver også at de ikke er mindre verdt, men at det må være forferdelig å ikke kunne leve livet slik det er ment å leve. 

Anonymkode: c27c0...80b

Med hvilken rett mener du at du kan bestemme at andre menneskers livskvalitet ikke vil være 'bra nok' til at de skal bli født?

Vet du noe om hvordan f.eks. mennesker med Downs opplever at det livet de lever er godt, gir dem glede og kvalitet?

Jeg opplever det du bringer til torgs som enten et veldig ungt og uerfarent menneskes begynnende lek med innledende tanker til filosofiske betraktninger, eller alternativt som noe svært ubehagelig übermench relatert oppgulp.

Å gå inn i andre menneskers private avgjørelser på det vis du gir inntrykk av å ønske, - fordi disse ufødte barna vil begrense livskvaliteten til den familien de fødes inn i... Jeg mener beslutningen om å bære frem eller avslutte svangerskapet må tilhøre dem det gjelder, og ikke bestemmes av alle andre.

Neste trinn ville jo være gentest og tvangssterilisering av dem som bar gener med 'programfeil' som kan føre til sykdommer som 'begrenser livskvaliteten' etter fødsel.

[Blod]

Mange med downs syndrom føler ikke på det å ikke få stifte egen familie, eller det at de alltid har tilsyn. De som er høytfungerende kan jo tenke over dette såklart, men de er jo også forholdsvis oppegående. De som ikke er er jo oftest de lykkeligste menneskene uten bekymringer. Å ikke la dem få leve basert på hva de ikke har muligheten til er et dårlig argument.

[AnonymBruker]

Derfor er jeg glad for å bli mamma i en alder av 23. Lavere sjanse for å få barn med forskjellige sykdommer. Jeg har jobbet med mennesker med forskjellige sykdommer (CP, utviklingshemming, Downs syndrom) og priser meg lykkelig hver dag for at jeg selv er frisk og kan ta vare på meg selv.

Anonymkode: 55d13...cea

Jeg kan hvertfall ta vare på meg selv men trenger noe hjelp (men kan alltids bestille tjenester osv og finne løsninger selv som gjør at jeg kan klare meg så bra som mulig), men ikke alle kan det - spørs hvor hardt rammet en er. Er veldig veldig glad for det  Kan både gå (med hjelpemidler og uten hvis jeg er godt trent) og kan snakke. Jeg ble født med det, men var absolutt ikke meningen at jeg skulle få det. Men herregud!! Lever et utrolig godt liv og ser på meg selv som helt oppegående selv om jeg sliter litt mer enn andre. 

Så har du de som er så skadet i hjernen (er egentlig veldig hardt skadet selv, men stikkordet for å klare seg best var for meg å trene, trene og atter trene og derfor har jeg klart meg bedre enn jeg utgangspunktet ville gjort pga skaden) at de hverken klarer å snakke eller gå.

Har sett noen som er så dårlige med samme skade som meg, og da tenker jeg: "Fy fader så heldig jeg er! Så heldig jeg er som har hatt noen som har trent meg knallhardt så jeg endelig kunne gå og snakke - men etter mange år for det var ingen selvfølge!" Synes så utrolig synd på multifunksjonshemmede og tenker mye på hva slags liv de har (er jo ikke alle som har noen rundt seg som er så ressurssterke som det jeg har eller som evner å lære seg det et menneske skal klare.) 

Har de vondt? Hvordan signaliserer de at de har vondt? Tenker de eller føler de noe? En del sånne spørsmål stiller jeg meg når jeg støter på multifunksjonshemmede. Har egentlig alltid tenkt på det og tenker igjen at jeg er så ufattelig heldig som har klart meg så bra. Ja, jeg blir sint og lei meg hvis det er ting jeg ikke fikser pga funksjonshemmingen, men skal virkelig ikke klage!!

Anonymkode: 46b5e...c33

[AnonymBruker]

Jeg kan hvertfall ta vare på meg selv men trenger noe hjelp (men kan alltids bestille tjenester osv og finne løsninger selv som gjør at jeg kan klare meg så bra som mulig), men ikke alle kan det - spørs hvor hardt rammet en er. Er veldig veldig glad for det  Kan både gå (med hjelpemidler og uten hvis jeg er godt trent) og kan snakke. Jeg ble født med det, men var absolutt ikke meningen at jeg skulle få det. Men herregud!! Lever et utrolig godt liv og ser på meg selv som helt oppegående selv om jeg sliter litt mer enn andre. 

Så har du de som er så skadet i hjernen (er egentlig veldig hardt skadet selv, men stikkordet for å klare seg best var for meg å trene, trene og atter trene og derfor har jeg klart meg bedre enn jeg utgangspunktet ville gjort pga skaden) at de hverken klarer å snakke eller gå.

Har sett noen som er så dårlige med samme skade som meg, og da tenker jeg: "Fy fader så heldig jeg er! Så heldig jeg er som har hatt noen som har trent meg knallhardt så jeg endelig kunne gå og snakke - men etter mange år for det var ingen selvfølge!" Synes så utrolig synd på multifunksjonshemmede og tenker mye på hva slags liv de har (er jo ikke alle som har noen rundt seg som er så ressurssterke som det jeg har eller som evner å lære seg det et menneske skal klare.) 

Har de vondt? Hvordan signaliserer de at de har vondt? Tenker de eller føler de noe? En del sånne spørsmål stiller jeg meg når jeg støter på multifunksjonshemmede. Har egentlig alltid tenkt på det og tenker igjen at jeg er så ufattelig heldig som har klart meg så bra. Ja, jeg blir sint og lei meg hvis det er ting jeg ikke fikser pga funksjonshemmingen, men skal virkelig ikke klage!!

Anonymkode: 46b5e...c33

Vil også, for å svare på debatten, legge til noe. 

I utgangspunktet tenker jeg at det er fint at alle får leve og at vi ikke har et A4 samfunn hvor alle er like. Samtidig legger jeg igjen til grunn det jeg har sagt om multifunksjonshemmede - jeg stiller meg spørsmålet om de faktisk har et godt liv når de ikke klarer, eller i liten grad klarer det. Da synes jeg det heller er bedre at foreldrene ønsker å ta abort for å være helt ærlig. Jeg tror dette handler om at foreldre blir både psykisk og fysisk slitne av dette, og jeg vil mye heller at en skal slippe disse belastningene. Til enkelte ting kan det være jeg trenger mye hjelp, og da føler jeg meg rett og slett som en byrde, men stort sett går det bra, og jeg klarer det aller meste selv. Funksjonsfriske er funksjonsfriske. Men de er faktisk mennesker de også, og det å hjelpe en som er funksjonshemmet i det daglige utover fylte 18 år kan jeg tenke meg at er enormt krevende - selv om det er snakk om datteren din, sønnen din, moren din, faren din eller andre familiemedlemmer som står deg nære.

Dette er virkelig ikke for å være slem, men hvis foreldrene mine hadde visst at jeg ble født med en funksjonshemming før fødselen og det ikke bare ble helt plutselig kasta på dem som det ble med meg, så synes jeg de burde tatt abort. Det handler ikke bare om at jeg har det vondt og vanskelig, men også om pårørende. (Så har jeg blitt endel mobbet, som har vært veldig veldig vondt og da har jeg tenkt for meg selv at jeg ikke er verdt en dritt og ikke fortjener å leve fordi jeg jo ikke er "normal" som alle andre. Men tror igjen at dette handler om usikkerhet, for jeg tror grunnen til at mange har mobbet meg er fordi de ikke vet hvordan de skal spørre om ting eller hvordan de skal forholde seg til meg generelt pga funksjonshemmingen, selv om jeg ser på meg selv helt oppegående)

Anonymkode: 46b5e...c33

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er et sårt tema for mange og jeg mener ikke å tråkke folk på tærene. Jeg håper på en saklig diskusjon og uten personangrep. 

Dette er en ting jeg har tenkt på lenge. Jeg synes ikke mennesker med downs eller andre syndromer er mindre verdt, jeg behandler dem ikke dårlig eller ser ned på dem. Men jeg lurer på om det nødvendigvis er det beste for dem selv at de ble født? Stort sett så kan de ikke ta vare på seg selv, de har sjelden sjangs å være selvstendig eller stifte egen familie. Er ikke dette en livskvalitet alle burde få mulighet til?  Er det da virkelig det beste at mennesker med alvorlige syndromer blir født for å så leve et såpass begrenset liv? 

Jeg ønsker ingen vondt som er i livet, og er ikke for sjokkbehandlinger, andre tragiske påfunn som har blitt funnet på tidligere osv. Jeg mener bare at kanskje disse syndromene ikke skal bli født, at det blir påkrevdt abort når slike tilfeller blir oppdaget. Det må være vondt å leve så begrenset. 

Anonymkode: c27c0...80b

Så du mener at jeg med aspergers syndrom ikke burde bli født og dø? Du er et ondt menneske...

Anonymkode: 2d6ee...aa5

[AnonymBruker]

Så du mener at jeg med aspergers syndrom ikke burde bli født og dø? Du er et ondt menneske...

Anonymkode: 2d6ee...aa5

Jeg ønsker ikke at mennesker som er født skal dø. Aspergers oppdages heller ikke på UL, så det kan ikke gjøres noe med.

Jeg tenker på alvorlige fysisk og psykiske utviklingshemmet. Personer som sitter i rullestol, uten evne til å snakke, spise selv, går konstant på smertestillende og andre medisiner. De kan ikke ha det noe godt. Jeg hadde vært ond hvis jeg ønsket de vondt, syntes de var en belastning, og sa vi må ta alle levende, men det er jo ikke det jeg skriver. Jeg ønsker at alle skal få leve etter en viss standard, ha muligheten til å stifte familie, gjøre ting selv, uttrykke sine følelser osv. Det gjør meg ikke ond. 

Anonymkode: c27c0...80b

[AnonymBruker]

Med hvilken rett mener du at du kan bestemme at andre menneskers livskvalitet ikke vil være 'bra nok' til at de skal bli født?

Vet du noe om hvordan f.eks. mennesker med Downs opplever at det livet de lever er godt, gir dem glede og kvalitet?

Jeg opplever det du bringer til torgs som enten et veldig ungt og uerfarent menneskes begynnende lek med innledende tanker til filosofiske betraktninger, eller alternativt som noe svært ubehagelig übermench relatert oppgulp.

Å gå inn i andre menneskers private avgjørelser på det vis du gir inntrykk av å ønske, - fordi disse ufødte barna vil begrense livskvaliteten til den familien de fødes inn i... Jeg mener beslutningen om å bære frem eller avslutte svangerskapet må tilhøre dem det gjelder, og ikke bestemmes av alle andre.

Neste trinn ville jo være gentest og tvangssterilisering av dem som bar gener med 'programfeil' som kan føre til sykdommer som 'begrenser livskvaliteten' etter fødsel.

Det handler absolutt om livskvalitet, ikke den "belastningen det fører for samfunnet"-tankegangen som enkelte skal pålegge meg. 

Det er et sårt tema, det har jeg poengtert mye. Men det er synd at det ikke kan bli stilt spørsmål om livskvaliteten uten å bli omtalt som Hitlers avkom. Vi er på to helt forskjellige skalaer og har forskjellige syn, jeg avstår totalt fra hva han gjorde og måten han skulle fremme et perfekt samfunn. Jeg stiller spørsmål på om noen med multihandikapp, som ikke har vekslet et ord siden fødsel, har det så bra med seg selv som enkelte skal ha det til. 

Anonymkode: c27c0...80b

[AnonymBruker]

Mange som gjør denne diskusjonen til å omhandle noe den ikke gjør. Det er ingen her som snakker om å avlive mennesker eller at enkelte er mindre verdt enn andre. Sammenligne ts med Hitler?  Skjerp dere! 

Det er en diskusjon om man skal abortere foster hvor det oppdages ALVORLIG funksjonshemming eller sykdommer. Personlig mener jeg at det får være opp til foreldrene. Jeg synes man skal ha like rett til å ville fjerne fosteret som til å beholede det, uten at andre skal moralisere. Kan godt tenke meg at hun som er mor til en med Downs lenger opp i tråden,  er typen til å si at det som har valgt å abortere, er "onde". Det er heller ikke riktig. Dette må være valget til den enkelte. 

Anonymkode: 10df4...506

[AnonymBruker]

Det er en interessant tanke. Med tanke på framtiden hvor den nok vil bli matmangel og klimakatastrofer i verden, kan det dessverre gå delvis tilbake til "survival of the fittest". Foreldre må forsørge sine egne selv og for mange vil da de med funksjonshemming være en stor belastning. Tidligere "kvittet man seg" med disse barna, noe jeg så klart ikke er for. Men å kunne og å velge å abortere fosteret burde være en mulighet. 

Anonymkode: 41144...8d8

[shoppedilla]

For meg var det uaktuelt å få vite om eventuelle syndromer tidlig i svangerskapet. Jeg var så heldig og fikk bli gravid, dersom barnet er ment å leve så overlever det. Nå som terminen begynner å nærme seg er jeg litt redd for at noe skal være galt med barnet. Ikke fordi jeg kommer til å elske barnet noe mindre eller fordi jeg angrer på at jeg ikke sjekket(noe jeg ikke gjør!). Men fordi jeg er redd for å miste barnet mitt! Jeg har også jobbet med multifunksjonshemmede. Mange av de lever flotte liv! En person som har det grusomt smiler ikke og ler ikke. Får vi et barn med downs er ikke det ille! Det finnes andre syndromer som er verre. Uansett ville jeg aldri valgt bort den jeg bærer i magen! Jeg valgte å bli gravid selv når jeg hva som finnes av syndromer og når jeg vet hvor fæl verden kan være. Verden kan være fæl for et helt friskt barn og!

Hadde noen tvunget meg på ul i uke 12 for å finne ut at her kan det være noe så her fjerner vi alt! Da hadde jeg kanskje droppet å bli gravid! De hadde ikke fått meg til å ta abort frivillig.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke mennesker med Downs eller andre syndromer er mindre verdt

Jo, naturligvis er mongoloide mindre verdt, det er udiskutabelt. De fleste jobber kan de ikke klare, og dermed er deres verdi for arbeidsgiver null (eller endog negativ, om de må passes på). Stort sett forsytes de på krakken og gjør ingenting, eller har lekejobber som for samfunnet er netto utgifter. 
Fordi få jenter nå for tida får barn i den gunstigste alder for slikt, fra 15-16 og noen år framover, vil det dannes uforholdsmessig mange fostre med Downs syndrom. Heldigvis vil flere av disse oppdages og drepes. Abortordningen er meget tvilsom etisk sett, men en stor fordel med den er at en større andel av dem som faktisk blir født, er friske og vil komme til å bidra positivt til felleskassen. Downs syndrom vil ikke utryddes, for ingen foreslår å ta livet av dem som likevel blir født, men det fødes atskillig færre med slik lidelse nå enn for noen år tilbake, så vidt jeg vet. Og det er jo bra.

Anonymkode: 94a95...f8f

[AnonymBruker]

Denne type diskusjoner er egentlig helt håpløse, fordi de i stor grad er basert på føleri og lite fakta. Tråden er et klassisk eksempel ved at Ts stiller et hypotetisk spørsmål og generaliserer menneskegruppen som er involvert, og får svar av enkeltpersoner som er eller kjenner noen som kan tas med i menneskegruppen og svarer på vegne av seg selv eller den de kjenner. Da er ikke svaret lenger mulig å generalisere.

Jeg stiller spørsmål til hvordan Ts kan si at personer med multifunksjonshemning og/eller alvorlige sykdommer vil ha dårlig livskvalitet. Hva vet man egentlig om dette? Kan det tenkes at de som er rammet "definerer" sitt eget liv ut fra de rammene de kjenner til? Hvis ja, da vil de ikke savne verken det ene eller andre, fordi de ikke vet at det er bor å savne. 

Anonymkode: 02519...edb

[AnonymBruker]

Downs syndrom må være den eneste sykdommen/syndromet så mange ønsker at barna sine/andres barn skal få. For det er jo så flott med mangfold, ikke sant? Da er det greit å ofre noen barn som skal tvinges til å leve med dette syndromet og alt det grusomme det ofte fører med seg gjennom et helt liv.

Anonymkode: dfa55...48f

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å få til en god debatt på slike tema som dette her på KG da absolutt alle some kjenner noen / vet om noen med denne typen lidelse går rett i forsvarsmodus og demoniserer den som vil debattere dette og da blir en konstruktiv debatt umulig.

Anonymkode: 18314...70c

[Mis(s)Understood]

Det handler absolutt om livskvalitet, ikke den "belastningen det fører for samfunnet"-tankegangen som enkelte skal pålegge meg. 

Det er et sårt tema, det har jeg poengtert mye. Men det er synd at det ikke kan bli stilt spørsmål om livskvaliteten uten å bli omtalt som Hitlers avkom. Vi er på to helt forskjellige skalaer og har forskjellige syn, jeg avstår totalt fra hva han gjorde og måten han skulle fremme et perfekt samfunn. Jeg stiller spørsmål på om noen med multihandikapp, som ikke har vekslet et ord siden fødsel, har det så bra med seg selv som enkelte skal ha det til. 

Anonymkode: c27c0...80b

Mitt poeng er spørsmålet om hvordan du mener "noen andre" skal frata det ufødte barnets foreldre retten til å selv bestemme over sine liv og sine ufødte barns rett til å leve?

Hvordan det ville bli mer forsvarlig å gjeninnføre en abortnemd av motsatt type til den som tidligere eksisterte? - den hvor enhver kvinne som ønsket abort måtte søke om lov og hvor nemnden avgjorde om hun skulle få lov til å ta abort.

Hvordan mener du at et tvangsopplegg med ultralys og fostervannsprøve ville være i tråd med internasjonalt aksepterte menneskerettigheter? (ikke frivillig ultralys g/eller forstervannsprøver, men under tvang for å avdekke hvem som var bar på et barn som etter dine meninger skulle tvangsaborteres).

Enten du liker det eller ikke så minner det veldig om de tiltak som ble satt i verk i forbindelse med tvangssterilisering av romfolk (tatere) i Norge fra 1934 til 1977. Og slike tanker  har en ubehagelig likhet med rasehygiene, - uansett hvor mye du gjentar at det er ikke det du mener.

Det sier jeg fordi, - enhver tanke om å sette i verk tvangstiltak for å hindre at en spesifikk type mennesker fødes og vokser opp, baserer seg på en forestilling om at "alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre".

 

Endret 29. november 2015 av Mis(s)Understood