Gå til innhold

Livet med lille K ☺


maja87

Anbefalte innlegg

Den 17.8.2016 at 11.40, Chandra skrev:

Så bra at det fungerte! Satser på at det fortsetter. :)

Skjønner akkurat hva du mener med disse gledene. Husker jeg ble såå glad for tissebleier i starten da det tok litt tid før de kom og jeg trodde noe var galt. 

Deilig å være hjemme? 

Ja, kjempedeilig å være hjemme! Gjør ikke så mye enda, men godt bare å være hjemme med egen seng, klær, mat og ro 😊 I går var jeg en kjapp tur på butikken og vi trillet en bitteliten tur på kvelden. Jeg kan rett og slett ikke gå spesielt langt eller fort så vi tar små doser med ting. Er tross alt bare en uke siden keisersnittet 👍 

---

Mye smerter om natten når jeg skal snu meg og amme. Håper jeg ved et fremtidig svangerskap slipper keisersnitt.. 

I dag får vi hjemmebesøk av jordmor. Bebien skal veies, vi er helt sikre på at denne tøtta har lagt på seg 😂

Må spøre om råd for å få henne til å ta det andre brystet også. Den er innovervendt (mindre nå en før da) og blir mye større så hub sliter med den, selv med skjold gir hun fort opp. Men melk det er det der i hvertfall! Renner og renner (den klesvasken alle snakke om er med mine klær her 😂 Kjøpte melkeoppsamlere i går 😉), har også begynnende tette melkeganger så pumper for å lette på trykket. Ømt å ligge på den siden.. Håper å slippe brystbetennelse! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her går det i amming, amming og byssing ☺ Hu er til tider en skikkelig hissigpropp 😉

Jormor syns hun så frisk og rask ut. Vekten var kun ørlite opp siden hjemreise, men hun var ikke bekymret i og med at vi har gått fra mme til mm, da var det egentlig vanlig med nedgang. Men vi fikk låne vekten i helgen slik at vi skal veie henne i ettermiddag. Hun ga oss en vekt som mål og skulle ringe dersom den ikke var nådd. Håper så inderlig hun har gått opp det hun skal så jeg/vi kan senke skuldrene mtp om hun får nok mat...

Håper også humøret stabiliserer seg snart... Mye tårer om dagen..eller de kommer helst på kvelden og natta da 😕 

Kjenner på det at vi bor veldig langt unna min familie. De ringer og spør etter bilder hele tiden, mens samboer sin familie har vært her innom et par ganger, men de er så travle og stressende at det ikke er noe koselig 😕 Foruten to ørsmå visitter av hans foreldre har vi ikke hatt noe besøk.. Jeg ønsket ikke noe renn av folk, men hadde vært litt stas om noen kom for å se henne og oss ☺ Er jo sååå stolt av henne 😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det også i amming, amming og litt byssing på dagen. Ikke minst i bleieskift og skifting av tøy pga gulping osv. Det er godt å lese at man ikke er alene om det, for det er til tider tøft selv om det er fantastisk! Her er det ekstra på natten og dagen mens ettermiddag/kveld er mye roligere.

Jeg skrev det vel i dagboken min, men jeg syntes at humøret mitt stabiliserte seg litt etter et par uker. Eller det blir fremdeles tårer. Måtte gråte en skvett i natt da jeg var trøtt og sliten og bare ville sove samtidig som jeg får dårlig samvittighet fordi jeg er så glad i henne at det nesten gjør vondt. Noen ganger må jeg også gråte litt fordi hun er så hjelpesløs. Jeg gråter egentlig aldri så dette er veldig uvant for meg. :P

Så leit at familien din bor langt unna. Her er det litt motsatt, men det kan jo gå begge veier. I går i bursdag tok søsteren til mannen over ungen med en gang vi kom ut av bilen og da kjente jeg at jeg ble litt irritert. Jeg vil jo helst vise frem ungen min selv til hele familien! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første tiden er virkelig en berg- og dalbane altså. Enn så lenge er det vel normalt at man er litt i hormonell ubalanse. Men for all del - søk hjelp om det fortsetter. Eller kanskje helsesøster følger deg opp? Jeg fikk fødsesldepresjon og slet i ukesvis, men ingen fanget det opp på helsestasjonen. Det var helt j..... Alle andre ble fulgt opp av sine helsesøstre, men min sviktet. 

Det med barselbesøk er veldig vanskelig, noen vil ha besøk - andre vil ikke. Man blir jo oppfordret til å ikke presse seg på. Kanskje de må få et hint om at dere er klare for besøk? I mitt tilfelle ønsket jeg helst å være alene da jeg var så deprimert og slet med å få til ammingen. 

Høres ut som ammingen heldigvis går ganske greit da, heier på deg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Chandra skrev:

Her går det også i amming, amming og litt byssing på dagen. Ikke minst i bleieskift og skifting av tøy pga gulping osv. Det er godt å lese at man ikke er alene om det, for det er til tider tøft selv om det er fantastisk! Her er det ekstra på natten og dagen mens ettermiddag/kveld er mye roligere.

Jeg skrev det vel i dagboken min, men jeg syntes at humøret mitt stabiliserte seg litt etter et par uker. Eller det blir fremdeles tårer. Måtte gråte en skvett i natt da jeg var trøtt og sliten og bare ville sove samtidig som jeg får dårlig samvittighet fordi jeg er så glad i henne at det nesten gjør vondt. Noen ganger må jeg også gråte litt fordi hun er så hjelpesløs. Jeg gråter egentlig aldri så dette er veldig uvant for meg. :P

Så leit at familien din bor langt unna. Her er det litt motsatt, men det kan jo gå begge veier. I går i bursdag tok søsteren til mannen over ungen med en gang vi kom ut av bilen og da kjente jeg at jeg ble litt irritert. Jeg vil jo helst vise frem ungen min selv til hele familien! 

Helt enig med deg, skjønner at du ville vise frem bebien selv! Håper berg- og dalbanen går over..dessverre ikke nå ser det ut til 😕

19 minutter siden, Carouselle skrev:

Den første tiden er virkelig en berg- og dalbane altså. Enn så lenge er det vel normalt at man er litt i hormonell ubalanse. Men for all del - søk hjelp om det fortsetter. Eller kanskje helsesøster følger deg opp? Jeg fikk fødsesldepresjon og slet i ukesvis, men ingen fanget det opp på helsestasjonen. Det var helt j..... Alle andre ble fulgt opp av sine helsesøstre, men min sviktet. 

Det med barselbesøk er veldig vanskelig, noen vil ha besøk - andre vil ikke. Man blir jo oppfordret til å ikke presse seg på. Kanskje de må få et hint om at dere er klare for besøk? I mitt tilfelle ønsket jeg helst å være alene da jeg var så deprimert og slet med å få til ammingen. 

Høres ut som ammingen heldigvis går ganske greit da, heier på deg :klem:

Ammingen går åpenbart ikke greit for den lille sin del. Vi veide nå for en time siden etter avtale med jordmor.Ikke nok med at hun ikke hadde oppgang, hun hadde nedgang. Så nå er jeg så langt nede som jeg tror jeg ikke har vært før. Der føles uendelig tungt ut å vite at jeg "sulter" henne.. Samboer måtte ta telefonen til jordmor. Vi skulle gi litt tillegg etter hver amming og veie igjen i morgen.

Selv har jeg aller mest lyst til å gi opp og gi erstatning. Da kan vi være sikker på at hun får i seg nok. Det siste døgnet har jeg sikkert ammet 8-10 timer, tydeligvis bruker hun så mye energi på å suge at vinninga går opp i spinninga...

Jeg så så frem til å se målet på den vekta. Gledet meg til å kunne senke skuldrene og bare kose meg med henne. Nå skjærer det i hjerte mitt å se henne og vite at hun ikke får nok mat 😭

Jormora hadde visst sagt på telefon at hun får i seg noe, hvis ikke ville hun ha gått enda mer ned. Det trøster meg nada! 

Tror absolutt jeg skal ha alarmklokke på med tanke på fødseslsdepresjon her. Akkurat nå føler jeg meg så hjelpesløs at jeg bare vil vekk.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer:

Håper det løser seg. Har ikke noe smart å komme med annet enn at jeg tenker på dere og skjønner at det er tøft nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den Tuesday, August 16, 2016 at 15.49, maja87 skrev:

Takk for det ☺ Vi står som du ser i innlegget over fremdeles på (om du orka lese en klagestil 😂). Jeg ønsker så inderlig å amme. Både av hensynet til bebien, meg selv og ikke minst med tanke på hvor mye mer praktisk det er! Er allerede lei av å montere og sterilisere pumpe/flaske.. 

Håper det går bra med deg og 👍 Henger ikke helt med i dagbøkene om dagen.. 

Jeg har selvfølgelig lest alt :klem: Jeg føler virkelig med deg angående ammingen altså. Håper virkelig det løser seg :klemmer: Anbefaler Ammegruppen og Ammehjelpsgruppen på facebook hvis du ikke er der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble svaret mitt borte, jaja.. Beklager at jeg rotet til i dagboken din! 

Føler så med deg på hva du går gjennom. Jeg opplevde litt av det samme, Mini hadde ikke ønsket vektoppgang. Jeg var innom ammepoliklinikken to ganger for å få hjelp, men de sa at jeg gjorde alt rett - men etter endt amming hadde hun bare fått i seg 10 gram melk. Langt mindre enn man burde. Jeg prøvde også å amme hele dagen (opp til flere ganger i timen hele døgnet), uten at hun la på seg av den grunn. Så helsestasjonen var litt forundret til det hele. Til slutt var det vel ingen som hjalp meg, og sakte men sikkert gikk vi over til MME - samtidig som jeg pumpet for harde livet og forsøkte å få i Mini mat ved amming. Det var jo noen andre ting som spilte inn i mitt tilfelle (blant annet stort blodtap ved fødsel) som kan ha gjort det ekstra utfordrende. Men det kom altså ikke nok melk hos meg, samme hvor mye jeg prøvde å pumpe og amme. Etter 5-6 uker ga jeg opp ammingen, men fortsatte å pumpe til Mini var 2 måneder. Jeg leste meg grønn på Ammehjelpen sine sider og Gro Nylander sine bøker, og det gjorde meg bare enda mer frustrert og hjelpesløs. For hos begge de to så skal ALLE få til å amme - det står liksom bare på egeninnsatsen. Og den holdningen er ekstremt sårende når man er deprimert og sliter. Så kjære deg, ikke la deg knuse av dette. Om du ikke får det til så er det sårt, men ikke verdens undergang. Men man er som mamma alltid den siste til å veive det hvite flagget! Og det må de rundt deg akseptere. I ettertid har familie og venner ment at jeg strevde altfor lenge, men sånn er det når man ønsker barnet sitt det beste og man er den eneste som kan gjøre noe med det. 

Når det er sagt så har jeg en venninne som strevde litt i begynnelsen og hun ga bittelitt MME innemellom for å stilne den verste sulten. Jeg var sikker på at det skulle bety slutten for ammingen, men hun klarte å ta opp ammingen igjen. Så det kan jo være at det kan være noe å forsøke? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Carouselle skrev:

Da ble svaret mitt borte, jaja.. Beklager at jeg rotet til i dagboken din! 

Føler så med deg på hva du går gjennom. Jeg opplevde litt av det samme, Mini hadde ikke ønsket vektoppgang. Jeg var innom ammepoliklinikken to ganger for å få hjelp, men de sa at jeg gjorde alt rett - men etter endt amming hadde hun bare fått i seg 10 gram melk. Langt mindre enn man burde. Jeg prøvde også å amme hele dagen (opp til flere ganger i timen hele døgnet), uten at hun la på seg av den grunn. Så helsestasjonen var litt forundret til det hele. Til slutt var det vel ingen som hjalp meg, og sakte men sikkert gikk vi over til MME - samtidig som jeg pumpet for harde livet og forsøkte å få i Mini mat ved amming. Det var jo noen andre ting som spilte inn i mitt tilfelle (blant annet stort blodtap ved fødsel) som kan ha gjort det ekstra utfordrende. Men det kom altså ikke nok melk hos meg, samme hvor mye jeg prøvde å pumpe og amme. Etter 5-6 uker ga jeg opp ammingen, men fortsatte å pumpe til Mini var 2 måneder. Jeg leste meg grønn på Ammehjelpen sine sider og Gro Nylander sine bøker, og det gjorde meg bare enda mer frustrert og hjelpesløs. For hos begge de to så skal ALLE få til å amme - det står liksom bare på egeninnsatsen. Og den holdningen er ekstremt sårende når man er deprimert og sliter. Så kjære deg, ikke la deg knuse av dette. Om du ikke får det til så er det sårt, men ikke verdens undergang. Men man er som mamma alltid den siste til å veive det hvite flagget! Og det må de rundt deg akseptere. I ettertid har familie og venner ment at jeg strevde altfor lenge, men sånn er det når man ønsker barnet sitt det beste og man er den eneste som kan gjøre noe med det. 

Når det er sagt så har jeg en venninne som strevde litt i begynnelsen og hun ga bittelitt MME innemellom for å stilne den verste sulten. Jeg var sikker på at det skulle bety slutten for ammingen, men hun klarte å ta opp ammingen igjen. Så det kan jo være at det kan være noe å forsøke? 

 

Tusen takk for at du tok deg tiden til å dele den erfaringen. Begynte å gråte da jeg leste det 😉 Det føles så håpløst ut fordi alle får det til, og kun noen ytterst få har for lite melk sies det. Da føler man seg rimelig mislykket. Og hvor lenge skal man prøve liksom.. Hun er bare 10 dager og jeg føler meg hjelpesløs allerede 😕

Akkurat nå føles det ut som om all gleden overskygges av dette amme- og matemaset. Vi har vekket henne to ganger i natt for amming og litt mme. Skjærer oss begge i hjerte å vekke en sovende og tilfreds bebi.. Hun har mange bæsje og tissebleier I døgnet, og er veldig våken når hun er våken. Det er liksom bøkenes sjekkliste for om bebien får nok. Hadde vi ikke veid ville vi trodd alt var såre vel...... 

Vi skal veie igjen ved tretiden. Dersom hun nok en gang har gått ned tror jeg virkelig at jeg vil overveie å gi opp, selv om det er tidlig. 

Svigermor maser om at vi ikke må gi opp. Mens mamma sa på melding i morges at du og dine tre søsken er mme-barn og var knapt syke, er ikke overvektige eller har allergier. Hun rådet meg til å gi opp før stresset tok overhånd. Jeg vet at det er riktig. Men så er det all den ammepropagandaen overalt, og det praktiske omkring det 😯

Nå gjør vi som venninen du omtaler, og kanskje er det veien å gå, delamming, til eventuell produksjon tar seg opp. Pumping vet jeg rett og slett ikke om jeg orker styre med. Vil heller sitte med en tilfreds bebi i armene en en skrikende pumpe 😉

---

Ellers må jeg jo si som alle andre at vi begge er fullstendig forelsket i dette lille miraklet vårt 😍 Vurderer å ta ut sprinkelsengen fra soverommet igjen da, tror ikke hun skal ut fra senga med en gang 😉 Av utstyr tror jeg vi traff godt, ingenting vi føler vi mangler enda. Det vil si vi hadde litt lite i 50, men fikk noe i gave så nå har vi 👍 Går bare i bodier da.. bodie og teppe er stilen til lille K 😃 Mitt tips er å ha noen flere helsetepper/bomullstepper, de er gul. Så mye lettere å pakke henne inn i stedet for mye klær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi! Da har lille K lagt på seg ☺Hun har lagt på seg hele 70 gram, så hu får helt klart noe gjennom amming. Er så glad 😊

Endret av maja87
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

[1] Category widget

Så gode nyheter :hoppendeglad:

Sender deg også en cyberklem :klem:Det er utrolig hva vi mødre skal gruble og bekymre oss over. Men husk at du gjør ditt beste som mor og ingen kan kreve mer enn det! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle hurrarop 😊 Akkurat vært på ny kontroll, kun litt opp siden i går, men det var opp 👍 Så vi fortsetter med amming + litt tillegg etter hver gang. Nytt hjemmebesøk torsdag så da ser vi hvordan det går videre ☺ 

Hu virker i hvertfall veldig sugevillig og jeg ser jo det kommer melk, spørsmålet er bare hvor mye 😯

Har tatt stiftene etter keisersnittet i dag også, håper det lugger litt mindre etter det. 

Og i ettermiddag kommer ei venninne på besøk 😃😃 Hun som spurte om hun snart kunne komme😆 Gledet seg så til å hilse på ☺ Håper lille K viser seg eksemplarisk 😉

Ellers er det lite spennende som skjer. Amming og byssing. Koselig, men som flere nevner er det jo ikke suuuperspennende! Samboer fikk i oppgave å kjøpe en sjokolade til meg fra butikken nå også, så ser frem til den 😉

Nå er det vel bare å gå inn i weebs sin dagbok å lese om man skal holde seg oppdatert mellom slagene her 😂

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(advarsel: mye vektsyting..det som opptar med om dagen (og natta)). 

Her ammes det og håper på vektøkning 😉☺ Vi ammer hver tredje time og gir tillegg etterpå. Det vil si, vi lar det gå litt lengre på natten da (ønsker at hun skal våkne av seg selv, næ i natt tok det fem timer). Det er bo når de sover at de vokser 👍 Pumpet meg på det ene brystet flere ganger i går, sørgelig lite der 😕 Det er sjelden hun suger av det, lettere på det andre (og forhåpentligvis mer melk der også!). Kjenner det skal holde hardt å vente helt til torsdag med å få veie henne igjen... Hva om hun har gått ned?! 

Hadde besøk av ei venninne i går. Kjempe koselig ☺ Var ganske godt å dele med henne hvordan ting er 😊 

I morgen har jeg ingen planer annet enn å fortsette å jobbe med amming. Prioriterer det nå frem til torsdag så får jeg/vi avgjøre veien videre alt ettersom resultatet da 👍

Siden jeg advarte om vektinnlegg kan jeg jo legge til at jeg snart er nede i startvekt igjen, mangler 3 kg. Og det er helt uten noen innsats.. Jeg har vel til sammeb ikke gått en kilometer en gang i løpet av nå tolv dager. 

Forresten; i går hadde lille K termin 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...