Beccy - Lever livet med mann og to tette

[Beccy87]

Noen ganger så tenker jeg mye. 
Frustrerende og forvirrende tanker. 
Tanker jeg egentlig ikke tørr å dele med andre, men kanskje jeg kan dele noen her? 

Jeg er ikke innom så veldig mange under-forum her inne, bortsett fra dagbøkene så holder jeg meg unna det meste.
Men innimellom er jeg innom 'barn og familie' og 'graviditet, spedbarn og babytiden'.. I en av de kom jeg nå over en tråd hvor man skulle forklare morsfølelsen og morskjærligheten man følte ovenfor barnet sitt....
De som har lest her inne en stund vet at jeg har slitt litt (en del) med akkurat det når det kommer til Trollet. 

Jeg er blitt veldig glad i Trollet mitt nå, men det har tatt tid, og jeg føler fortsatt ikke at jeg helt er på samme side som alle andre som forteller om forelskelse og hjerter på utsiden av kroppen og alt det der.. Men jeg tar meg selv i å savne han når han ikke er her (eller når han sover), jeg smelter helt når han smiler og ler, i barnehagen så er det ingen av de andre barna som er like fine som han og jeg får vondt langt, langt inni meg når han har det vondt eller vanskelig så jeg regner med jeg er ca der jeg burde være. 
Men så er jeg litt bekymret da, for hvordan det skal bli med Bølla. 
På den ene siden er jeg redd for at jeg skal føle like lite for henne som jeg gjorde for Trollet i starten. 
På den andre siden er jeg nesten mer redd for at jeg skal føle så uendelig mye mer. 
Tenk om jeg ender opp med å bli hodestups forelsket (og alle de andre følelsene det snakkes så mye om) i denne nye babyen og så ender det opp med å overskygge alt jeg føler for Trollet? 

Det har vært så mye annet som har skjedd dette året, graviditeten var jo i seg selv et lite sjokk og jeg har ikke hatt tid til å føle og være gravid på samme måte nå som jeg var med Trollet. Når jeg gikk med han så prøvde jeg i alle fall å skape et forhold til det vesenet som var inni meg ved å kose med magen og synge litt osv.. Det har jeg ikke gjort nå.. 
Ultralydbildene fra TULen med Trollet var bakgrunnsbildet på mobilen min i 6 måneder, Bøllas bilder ligger fortsatt i konvolutten vi fikk dem i... 
I natt ble mannen liggende å holde om oss og det var veldig fint å kjenne at han nyter sparkene samtidig som jeg får dårlig samvittighet for at jeg ikke nyter dem på samme måte. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget... 
Kanskje jeg sletter det igjen senere.. 
Føler bare behov for å tømme hodet litt, noen ganger blir det bare alt for mange tanker inni der på en gang... 

 

[LilleMy1989]

 

Tror ikke det er unormale tanker og følelser du sitter med. Jeg kan nok ikke relatere meg til dem annet enn at jeg aldri har kjent den der overveldende lykken som folk snakker om. Hverken nå eller ved fødsel... Men jeg kjenner det verker i meg når han ikke er inntil, og jeg elsker han mer enn noe annet. Han er rett og slett det vakreste i hele verden.  Men jeg har ikke kjent den lykken og følelsene for han har tatt tid å utvikle, de vokser liksom for hver dag  

En venninne av meg fortalte at hun følte det samme som meg første gangen hun fikk barn. Andre gangen så kom følelsene og lykken ved fødsel fordi hun visste hva det innebar  

[Porcelain]

Okei, nå skal jeg prøve å skrive noe fornuftig (?), men er på mobilen så må være litt kort.  

Jeg har bare et barn, men jeg tror det er naturlig å ha de tankene.  Jeg tror også at barn nummer to ikke blir en repetisjon av nummer en, men noe nytt. Derfor er det kanskje naturlig at ting ikke er helt likt. 

[Beccy87]

Takk for ord @LilleMy1989 og @Porcelain!  
Jeg får slå meg til ro med at jeg er ganske normal det er bare at alle disse tankene noen ganger blir litt for mange, skumle og overveldende. 

Har andre ting å tenke på i dag heldigvis; vi får nemlig besøk av Svigermor i morgen og ingenting har gått etter planen denne uka! 
Vi skulle jo få unna de siste kassene, ordnet til litt på Bøllas rom (siden det er der gjester må få sove) som for øyeblikket er overfylt av kasser og ting som skal ned i kjellerboden, liste ferdig gangen, pynte ferdig til jul og bake en liten haug med julegodt. 
Meeeeeeen så ble jo Trollet syk, også ble vi syk, også satte universet i gang en hel haug med rot på jobben til mannen som har resultert i at han har jobbet fra 8-9 om morgenen til 22-23 om kvelden hver dag denne uken. 
Ikke mye tid til fiksing her nei! 

Jeg har fri i dag og skal bare hente Trollet tidlig i barnehagen for å ta han med på den årlige julelunchen på jobb så jeg hadde planer om å få unnagjort en del i dag. 
Men så våknet Trollet kl 4 i dag tidlig og ville ikke sove igjen uten at jeg STOD og holdt ham så etter at mann og barn dro i barnehagen og på jobb så satte jeg på en maskin med klær, pakket ut to esker før jeg måtte ha meg en pause på sofaen fordi bekkenet ikke er så godt lengre og sovnet en time. 
Nå sitter jeg bare her og utsetter, jeg er trøtt, kald og lei... 
Vil mye heller ligge under dyna på sofaen og se på netflix hele helga enn å få besøk, og i hvertfall mye heller enn å rydde og vaske hele leiligheten! 

[Gjest Nori]

Jeg kjenner meg igjen i mange av tankene dine. Jeg tror de er veldig normale. Når det gjelder morskjærligheten så opplever jeg den på samme måte som du beskriver det og har aldri tenkt at det er noe mangelfullt eller galt med den. Jeg elsker barnet mitt høyere enn himmelen og jeg blir varm i hjertet av å tenke på han. Men sånn i det daglige vil jeg ikke beskrive følelsen som intens og som en forelskelse. Og heldigvis, for en forelskelse er jo direkte utmattende. 

Når det gjelder svangerskapet har jeg motsatt utfordring. Forrige gang gledet jeg meg ikke i det hele tatt. Var bare bekymret og gruet meg. Denne gangen derimot, er jeg full av forventning og gleder meg masse. Nettopp fordi jeg vet hva som venter meg. Men innrømmer at jeg kjenner på samvittigheten at S ikke fikk samme begeistring da han lå i magen. 

[Beccy87]

Takk @Nori, godt å vite at flere kjenner seg igjen. 

[Beccy87]

Trollet har alltid vært en morgenfugl og tar nok mer etter faren sin når det kommer til søvn, her går det ytterst sjelden mer enn 10 -11 timer søvn totalt på et døgn.
Men han har i alle fall hatt vett til å vite at morgen ikke starter før 05.30/06.00 (ok, 05.00 noen ganger), men de siste 3 morgenene har han våknet med et hyyyyyyl kl 4.00. 
Når jeg kommer inn på rommet så sitter eller står han i sengen med armene opp og hyyyyyler og gråter, jeg prøver å roe, hysje, stryke, klemme, legge ned men nei, han SKAL opp. 
Så jeg løfter han og holder ham og da tviiiiiii holder han rundt meg og spenner hele kroppen mens han gråter og er helt utrøstelig lenge, lenge, lenge. 
Det eneste som hjelper er å gå ut på kjøkkenet, på med lyset og starte dagen. 
Er det dette som er nattskrekk? 
Hva kan jeg gjøre for å få han til å sovne igjen?
Når han får roet seg så er han jo lys våken men kl 04.00 er aaaaaalt for tidlig!

[Porcelain]

Hjelper det ikke å ta han med inn i deres seng? 

[Beccy87]

8 timer siden, Porcelain skrev:

Hjelper det ikke å ta han med inn i deres seng? 

Nei 

[maja87]

Tror de følelsene du har her like normale som noe annet 😃 

[Beccy87]

Plutselig var det Tirsdag! 

Svigermor kom og dro og det gikk egentlig helt fint. Hun er mye ''mer'' når vi er på besøk hos henne så jeg ble faktisk positivt overrasket. Hun var nok innstilt på å bruke tiden best mulig for hun var mye mer oppmerksom (uten å være kritiserende) ovenfor Trollet og siden hun hadde med seg en pose med plastdyr og en bondegårdbok MED leketraktor når hun kom så ble hun tatt inn i varmen hos ham med en gang.  
Det er jo første gangen hun fikk se ny-leiligheten og klarte til og med å lire av seg et halv-kompliment i form av ''veldig fint med så stort kjøkken da'' (her tar vi alt vi kan få og alt som ikke er negativt er positivt) så vi sier oss godt fornøyd med besøket for denne gang. 
Neste som står for tur er svigersøster med familie som kommer andredag, men det orker jeg faktisk ikke tenke på nå, for DET blir stress det. 

I dag har jeg vært hos jordmor igjen og hadde egentlig planer om å få pratet ut litt om fødselen, men så ble mannen med så vi kunne få fylt ut farskapspapirene og selv om han hadde sagt på forhånd at han ikke orket å være det timen ut så ble han, og jeg tror han synes det var litt koselig.   
Fikk målt symfysemålet en gang til og det ligger høyre enn hva legen har målt, men følger i alle fall jms kurve så hun ville jeg skulle komme inn igjen om to uker for å se, hvis det stiger mye til da så blir jeg henvist til UL men det tror jeg nok vi slipper.  
Vi har fri sammen i dag mens Trollet er i barnehagen så planen var/er å få flyttet alle kassene som fortsatt står rundt om ned i kjellerboden, bygge pepperkakehus og pakke og få sendt julegaver og julekort (Ja, jeg vet det er 4 dager til jul og at de aldri kommer frem i tiden, men her er det faktisk ''bedre sent enn aldri'' som gjelder). Så nå må vi bare greie å stoppe prokrastineringen på samme tid så vi får satt i gang. Det er jo plutselig bare 2 timer igjen til mannen må dra å hente Trollet! 

[miore]

Vel overstått svigerbesøk Jeg merker det samme med mamma - det er veldig mye lettere å ha henne på besøk enn å være på hennes territorium. Da blir hun liksom ekstra mye, eh, seg selv. Ikke verst at det til og med vanket kvasikomplimenter  

[Beccy87]

Jeg kjøpte et pepperkakehusbyggesett for to uker siden. 
Planen var at jeg skulle kose meg med å bygge pepperkakehus for det har jeg nemlig ikke gjort siden jeg var i barneskolealder. 
Men så går tiden så fort også orker jeg bare mindre og mindre så det står enda på benken og venter. 
Var på butikken tidligere i dag og handlet karameller og pynt og nå lurer jeg på om jeg skal sette i gang - ene og alene fordi da har jeg en god unnskyldning til å spise pynt underveis... 

[Småkjekset]

Støtter deg i å spise pynt underveis - er det vi gjør Pepperkakehuset vårt seg ikke ut, men E storkoste seg med å pynte, grise med melis og spise så mye godteri hun klarte underveis

Jeg har hatt planer om å lage fudge. Lagde det i fjor til stor suksess, men har ikke kommet så langt i år. Lagde seigmenn også, men tanken på alt arbeidet (vaskingen etterpå) gjør at det nok utgår. 

[Beccy87]

3 timer siden, Småkjekset skrev:

Støtter deg i å spise pynt underveis - er det vi gjør Pepperkakehuset vårt seg ikke ut, men E storkoste seg med å pynte, grise med melis og spise så mye godteri hun klarte underveis

Jeg har hatt planer om å lage fudge. Lagde det i fjor til stor suksess, men har ikke kommet så langt i år. Lagde seigmenn også, men tanken på alt arbeidet (vaskingen etterpå) gjør at det nok utgår. 

Jeg hadde også planer om å lage fudge! Og minst tre sorter julekaker, nå når jeg har fått så stort kjøkken så skulle jeg skikkelig trå til i år. 
Nå er det 4 dager til jul og jeg har ikke begynt en gang, reduserer hele greia til riskrem og suksessterte som vi kan ha på julaften. 
Får komme sterkere tilbake neste år når jeg ikke er så sa**ns gravid! 

Ja også pepperkakehus da! 
Mannen synes fortsatt jul er like lite stas som jeg syntes før vi fikk barn så når jeg har gått rundt her og mast om at vi skal bygge hus sammen og kooooose oss så har han bare gryntet tilbake. 
Men jeg satte i gang og jammen kom han for å hjelpe til (og ikke bare for å sjekke om jeg brant karamellen, han er jo kokk og jeg er i overkant amatør og utålmodig på kjøkkenet så at jeg brenner noe der til hans store frustrasjon er ikke uvanlig) og han satte til og med på julemusikk til oss! 
Så da koste vi oss sammen i ca 5 minutter før han ble litt for ivrig og jeg ikke var enig i måten han gjorde ting på, så da ble jeg nødt til å kaste han ut av kjøkkenet for å unngå meningsløse frustrasjonstårer og heller fullføre på egenhånd.
Hva da hormontroll?! 

Det var fine 5 minutter da og huset ble veldig bra til slutt! 
Pyntingen får vi ta i morgen for nå er jo klokka blitt over 22.00 allerede og det er leeeenge etter leggetid for min del! 

[Chandra]

SÅ koselig med pepperkakehus!  Jeg har ikke bakt noen kaker eller noe i år. Lagde pepperkaker hos foreldrene mini men jeg og mannen har klart å spise opp alt.  Jeg syntes tiden går 4 ganger fortere nå som jeg har barn. Skjønner ingen ting jeg. Døgnet trenger flere timer. Tenk at det er 21. desember i morgen. Hjelpes! 

[LilleMy1989]

Herregud det er 3 dager til jul... Tiden flyyyyyr med små bebiser... rekker ikke glede oss en gang  

Så bra at det ble hus til slutt  du rekker nok å gjøre akkurat det du trenger å gjøre. Og alt som ikke blir gjort, vel det gjør nok ingenting  Å være s****s gravid er faktisk mer enn god nok unnskyldning  

[miore]

5 min julestemning er 5 min mer enn vi har hatt sammen her i huset!  Vi er vel muligens begge av det slaget som dere var før barn fremdeles... Grinch 1 og grinch 2 Foreløpig er det ikke så farlig, men neste år må vi sikkert ta oss sammen. 

[Mumsy]

 Innom for å legge igjen en hilsen. Har lest igjennom dagboka de. Burde helt sikkert brukt tiden på noe annet like før jul, men ble så revet med at jeg ikke klarte å stoppe  Tommel opp for at du overlevde besøk av svigermor, ikke verst!

[sitronkake]

Gratulerer med nytt pepperkakehus  Vi har også et ferdig byggesett liggende på kjøkkenbenken, tror det snart er fire uker siden mannen kjøpte det. Kaanskje vi får satt det sammen i kveld? Vi vurderte å gjøre det i går, men siden jeg hadde lest at smørbukk-karameller var the shit for å sette det sammen og mannen glemte å kjøpe det på butikken så utgikk det gitt. Kunne sikkert ha brukt sukker i stedet, men når gravid-hormonella først har bestemt seg for noe..  Lurer litt på hva mannen egentlig synes om å ha både en kone og en sønn i trassalderen