Slo ungen

[AnonymBruker]

Ja, helt enig

Unger tar ikke skade av å få litt fysisk korreksjon av sine foreldre.

Jeg legger meg ikke opp i andres folks oppdragelse av unger

unger. Hadde ungen blitt banket til blods hadde jeg kanskje gjort noe, men jeg så jo jenta etterpå, hun hadde altså guts nok til å komme ut av senga og stå og sutre i trappa senere på kvelden selv om faren hadde gjort det temmelig klart at hun skulle bli i senga.

Anonymous poster hash: 55bb3...b5b

Dette er den verste tråden jeg har sett. Hva faen, TS?! Du hadde kanskje reagert om barnet ble slått til blods, men ikke ellers? Så et blåmerke fra eller til er ikke så farlig heller? Med en sånn holdning som din, lurer jeg på hvordan du ble oppdratt.

 

Hvorfor opprettet du tråden i det hele tatt når du ikke er villig til å gjøre det eneste riktige i denne situasjonen – å melde fra til barnevernet? Skam deg!

Anonymous poster hash: 1d339...39c

[AnonymBruker]

Får håpe andre i barnets omgangskrets gjør noe.. hva med mor?? hun må da vite hva som foregår? 

Anonymous poster hash: 4f39e...a2d

[AnonymBruker]

Ja, helt enig

Unger tar ikke skade av å få litt fysisk korreksjon av sine foreldre.

Jeg legger meg ikke opp i andres folks oppdragelse av unger

unger. Hadde ungen blitt banket til blods hadde jeg kanskje gjort noe, men jeg så jo jenta etterpå, hun hadde altså guts nok til å komme ut av senga og stå og sutre i trappa senere på kvelden selv om faren hadde gjort det temmelig klart at hun skulle bli i senga.

Anonymous poster hash: 55bb3...b5b

Hva slags menneske er det som kan se på sånt? For det første så er det forbudt ved lov med legemsbeskadigelse, dessuten så var jenta lei seg og gråt... HUN ER 3 ÅR!!!!!!!!!!!!!! Nå får du jammen meg ta deg sammen...

Anonymous poster hash: 7f388...b3e

[Gjest supernova_87]

Pleier ikke folk flest å oppføre seg best mulig når de har besøk? Og spesielt når man ikke kjenner besøket så godt? Hvis han behandler barnet sånn med besøk, hvordan behandler han barnet når det ikke er noe besøk der...

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste av oss hadde hatt godt av å lese litt om vitnepsykologi, tenker da på at TS er 100 prosent sikker på at faren slo jentungen selv om hun ikke var tilstede i rommet.

Anonymous poster hash: 8f263...b9f

[Oppgitt78]

Jeg tror de fleste av oss hadde hatt godt av å lese litt om vitnepsykologi, tenker da på at TS er 100 prosent sikker på at faren slo jentungen selv om hun ikke var tilstede i rommet. Anonymous poster hash: 8f263...b9f

Du har er godt poeng her..

[AnonymBruker]

Skal innrømme at jeg ikke tror at dette slaget fant sted, for som TS skriver, ungen stod i enden av trappen og gråt videre, etter at faren skulle ha vært så sint at han slo til ungen, så jeg foreslår at folk roer seg litt ned. Selv om TS skrev startinnlegget på en dramatisk måte så tror jeg de fleste av oss kan kjenne oss igjen i at det bobler en smule over og at vi kan bli sinte når et av barna nekter å legge seg selv etter gjentatte forsøk på å roe det ned, og få det til å sove.

Anonymous poster hash: 8f263...b9f

[AnonymBruker]

 

Skal innrømme at jeg ikke tror at dette slaget fant sted, for som TS skriver, ungen stod i enden av trappen og gråt videre, etter at faren skulle ha vært så sint at han slo til ungen, så jeg foreslår at folk roer seg litt ned. Selv om TS skrev startinnlegget på en dramatisk måte så tror jeg de fleste av oss kan kjenne oss igjen i at det bobler en smule over og at vi kan bli sinte når et av barna nekter å legge seg selv etter gjentatte forsøk på å roe det ned, og få det til å sove.

Anonymous poster hash: 8f263...b9f

 

Poenget er jo ikke bare at det hørtes ut som faren slå henne. Men han gikk også fra henne i sinne, og hun gråt veldig. Man gjør bare ikke sånt mot et barn. Hva sa moren da? Rart at i alle fall ikke hun grep inn, det virker jo helt tafatt.

Anonymous poster hash: 7f388...b3e

[AnonymBruker]

 

Poenget er jo ikke bare at det hørtes ut som faren slå henne. Men han gikk også fra henne i sinne, og hun gråt veldig. Man gjør bare ikke sånt mot et barn. Hva sa moren da? Rart at i alle fall ikke hun grep inn, det virker jo helt tafatt.

Anonymous poster hash: 7f388...b3e

 

 

Moren var ikke der. 

Anonymous poster hash: 76eec...776

[Kittykat]

Ja, helt enig

Unger tar ikke skade av å få litt fysisk korreksjon av sine foreldre.

Jeg legger meg ikke opp i andres folks oppdragelse av unger

unger. Hadde ungen blitt banket til blods hadde jeg kanskje gjort noe, men jeg så jo jenta etterpå, hun hadde altså guts nok til å komme ut av senga og stå og sutre i trappa senere på kvelden selv om faren hadde gjort det temmelig klart at hun skulle bli i senga.

Anonymous poster hash: 55bb3...b5b

Dette må være tull. Hvis ikke så virker du rett og slett kald (rett på meg hvis jeg tar feil). 

 

Dette er en liten jente det er snakk om. Hun skal stå opp igjen hele tiden, det er sånn barn er. Mine barn har gjort det samme selv om de fikk beskjed om å være i sengen. Men jeg hevet ikke hånden min selv om!

 

Denne mannen er rett og slett feig som slår barnet sitt og du og mannen din virker enda feigere som ikke sier ifra til barnevernet! Det er din plikt å si ifra.

[AnonymBruker]

 

Poenget er jo ikke bare at det hørtes ut som faren slå henne. Men han gikk også fra henne i sinne, og hun gråt veldig. Man gjør bare ikke sånt mot et barn. Hva sa moren da? Rart at i alle fall ikke hun grep inn, det virker jo helt tafatt.

Anonymous poster hash: 7f388...b3e

 

Jeg har da gått fra et barn i sinne mens det gråt uten at man kan kalle det mishandling av den grunn. Det er noen barn som tør å strekke grensene svært langt,og når man har holdt på i det som føles som timesvis med å få barnet til å roe seg for natten, kan selv en voksen bli utmattet og sint, så akkurat den biten tror jeg ikke du skal bry deg så mye om, da er det i såfall veldig mange foreldre som har " syndet".

Anonymous poster hash: 8f263...b9f

[Gjest Belle âme]

Eg får heilt vondt inni meg av denne tråden! Tenk så ødelagt dinna jenta blir, og tanken på at alle rundt ho svikter ho...

Det er hjerteskjærende å lese 😭

[AnonymBruker]

 

Jeg har da gått fra et barn i sinne mens det gråt uten at man kan kalle det mishandling av den grunn. Det er noen barn som tør å strekke grensene svært langt,og når man har holdt på i det som føles som timesvis med å få barnet til å roe seg for natten, kan selv en voksen bli utmattet og sint, så akkurat den biten tror jeg ikke du skal bry deg så mye om, da er det i såfall veldig mange foreldre som har " syndet".

Anonymous poster hash: 8f263...b9f

 

Uansett er det utrolig stygt gjort, samme hvor mye det forsvares. Kan bare ikke tro at TS ikke gjorde noe, om ikke der og da, så i etterkant. Jeg hadde i alle fall kontaktet moren (det tafatte mennesket var vel en kjæreste det da).... Kjenner jeg blir så sint og fortvilet altså, håper at dette bare er tull!

Anonymous poster hash: 7f388...b3e

[Lou Salome]

Men TS: vær så snill: kan du ikke i det minste svare oss på hvorfor du opprettet denne tråden? Hvis dette overhodet ikke gikk inn på deg, du syns ikke synd på barnet i den grad at du en gang ble videre sjokkert der og da, du bare tenkte ditt.

Hvorfor skrev du så inn her i ettertid? Snakke med far, snakke med mor, snakke med egen mann, kontakte barnevern er ikke aktuelt, ei heller nå når du tenkt over saken.

Trøste barnet, konfrontere faren, eller reagere på noen som helst måte der og da skjedde ikke.

Men det var ikke fordi du (og din mann) ble satt ut de og da og har kommet på bedre tanker etterpå, fordi nå etterpå syns du tydeligvis ikke i etterpåklokskapens lys at du burde reagert annerledes, eller gjøre noe som helst nå.

Så hvorfor fortalte du det her? Har du ingen dårlig samvittighet? Hva er greia med å skrive det her, helt uten å be om råd?

[Gjest Kaffelattn]

Kanskje barnet ble klaska til på handa? De dør jo ikke av et lite slag på hendene. Min far pleide å gi et lite klask på hendene når vi ikke ikke oppførte oss selv om vi ble bedt om det flere ganger. Jeg døde ikke av det, ei heller mine søsken. 

 

I Frankrike så stirrer jo folk på deg om du ikke gir barnet ditt et lite klask om h*n ikke oppfører seg... 

Anonymous poster hash: 40184...7e0

Frankrike om det. Jeg stirrer på en person som klasker/slår sine barn, fransk eller ei, og forhåpentligvis sier jeg ifra.

Dessverre tror jeg ikke folk som slår sine barn slutter med det bare fordi noen sier ifra.

[Epleskall]

Jeg og mannen var hjemme hos en kollega på middag. Kona hans var ikke hjemme.

 

Datteren hans på 3 år surret rundt på kjøkkenet uten at noen brøy seg nevneverdig. Hun forsøkte å få oppmerksomhet av faren mens han lagde mat men han ignorerte henne. Greit nok.

 

Så skulle vi spise og at gikk opp i annen etasje med barnet, han la henne fort i seng og kom ned igjen. Da var klokks nærmere 22-23 så ungen virket overtrøtt. Vi satte oss til bords også hørte vi at jenta begynte å gråte høyt oppe.

 

Faren ble tydelig kjempe sint, masjerte opp i annen etasje. Så ble det helt stille før vi hørte det smalt høyt. Vi hørte tydelig at faren klasket til jenta. Så hørte vi hun hyl skrike.

 

De Så kom han ned og vi spiste videre. Vi kunne høre jenta gråt lenge etterpå.

 

Det ble en rar stemning. Jeg og mannen viste ikke helt hva vi skulle si og forlot middagen tidligere enn planlagt.

 

Det var litt ubehagelig. Jeg er ikke vant med barn så jeg vet ikke hvordan de pleier å oppføre seg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55bb3...b5b

Her har dere et ansvar om å si ifra til barnevernet, slik at de kan undersøke saken. Når han gjør dette med dere i huset, så kan man jo lure på hva han gjør når dere ikke er i huset. På bare en kveld klarer han å ignorere barnet sitt, legge henne altfor sent, skremme henne, slå, og igjen - ignorere henne når hun åpenbart er kjemperedd, er lei seg og sannsynligvis også har vondt. 

Egentlig helt utrolig at dere ikke foretok dere noe i situasjonen, men virkelig helt ufattelig hvis dere ikke melder dette til barnevernet. 

[Epleskall]

Jeg er ikke så ofte innom på kg. Stikker bare innom engang i blant.

 

Hendelsen er helt reel.

 

Grunnen til at jeg også vet helt sikkert at ungen ble slått er uttrykket mannen hadde da han gikk opp i annen etasje. Han var dritt lei skrikingen og var celdig sint i blikket. Ungen selv hadde vel behov for nærhet eller noe, ikke vet jeg.

 

Jeg så barnet etterpå, hun stod i trappen og gråt.

 

Det var som sagt ubehagelig. Men i svært mange land er det helt normalt å smekke til unger, det er bare i Norge det er ulovlig å knipse ungen på fingern.

 

Det er første og siste gang vi drar på middag dit. Det er som sagt en kollega som vi ikke kjenner godt

 

 

Anonymous poster hash: 55bb3...b5b

Jeg oppfatter dette svaret som veldig ignorant. For det første er det ikke "bare i Norge det er ulovlig" å slå barn, og det at du bagatelliserer vold mot barn ved å gi et flåsete eksempel om å "knipse ungen på fingeren", får det til å høres ut som vi bør ta lett på dette. 

Det er helt riktig at det var vanlig å slå barn før som en del av oppdragelsen, og at dette dessverre fortsatt praktiseres i andre kulturer og i enkelte familier. Men det er mye vi har gjort før, som vi ikke lenger gjør, fordi vi nå har mer kunnskap om risikofaktorer og konsekvenser. Vi kan ikke stilltiende rettferdiggjøre urett i dag, fordi denne uretten har blitt begått tidligere. 

Det har kommet frem utrolig mye forskning de senere årene om hvor skadelig vold mot barn er for barns nevrobiologiske, psykologiske og sosiale/relasjonelle utvikling. Dette gjelder ikke bare grov vold, men også et å få såkalte "oppdragende klaps" og å være vitne til vold mellom foreldrene. Fra hjerneavbildningsstudier kan man se helt tydelige avvik og endringer i hjerneområder involvert i følelseregulering, selvregulering, kognitive evner og språkutvikling. Vi vet også at barn kan bli svært tilbaketrukne og ha økt risiko for å utvikle spisevansker, angst og depressive lidelser dersom de opplever dette. Vi ser også at barn som har blitt utsatt for vold eller fysisk avstraffelse som en del av en "oppdragende irettesettelse" for større vansker med å regulere sine egne følelser og sin atferd, og heller ikke lærer andre strategier for å håndtere vansker. De har dermed også økt risiko for å utøve vold mot andre jevnaldrende, og i sin tur mot egne barn når den tid kommer. 

Dette vet vi fra forskning. Selv om noen kan vise til anekdotiske eksempler på noen som ikke har tatt betydelig skade av det, så kan vi ikke bare satse på at det vil gjelde i denne saken her. Du så jo med dine egne øyne at hun stod og gråt i trappen. Altså; hadde slaget og den skremmende atferden fra far fungert, så hadde jo hun roet seg ned og vært tilfreds, og sovet godt med et smil om munnen. Du fikk jo se med egne øyne, at hun ikke får hjelp til å regulere sine egne følelser, hun får ikke trøst, men blir møtt med sinne, slag og trusler. 

Ærlig talt, når du som VOKSEN synes dette var ubehagelig å HØRE, hvordan tror du det da er for en liten jente å oppleve dette? Hun er 3 år, hjernen er under utvikling, og hun blir utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Og din plan er å "ikke spise middag der flere ganger".

Jeg begriper ikke at du kan lukke øynene dine, og være mer opptatt av å skåne deg selv for ytterligere ubehag, og mindre opptatt av denne jentas forutsetninger for å utvikle seg til å bli en trygg, glad og velfungerende jente. 

[Epleskall]

må si det er skummelt og si du er 100 prosent sikker på at han slo, om du ikke så det. bare hørte... lyder kan høres anderledes ut enn det faktisk var pga inntrykk, som at du så han var veldig sinna..... 

så du burde ha spurt.... ringe barnevernet pga du tror, er ikke bra nok. for det er det du gjør,når du ikke så med egne øyne hva som faktisk skjedde.... 

Det du sier her er ikke riktig, og uheldig at du formidler i denne sammenhengen. Det er når man TROR man kan kontakte barnevernet. Så er det opp til fagfolkene å VITE, det er de som skal spørre, TS har ikke noe ansvar om å komme til bunns i saken, hennes ansvar er å melde fra. Sakser dette fra Bufdir.no: 

"Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg,  bør du melde fra til barnevernet.

Din bekymringsmelding kan være viktig for barnet eller ungdommen det gjelder.

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Har du en magefølelse på at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet. Det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn og unge som har det vanskelig.

Hvis du ønsker råd om du bør melde en sak, kan du ringe til barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt."

[AnonymBruker]

Uff..jeg blir trist av å lese dette. Mest pga de fordømmende kommentarene. Er det galt av meg?

Jeg husker når jeg var guttunge så hadde jeg gjort noe veldig galt noe. Noe som førte til at jeg fikk skikkelig ris på baken av faren min. Det var første og eneste gang. Min far måtte siden heve stemmen noen ganger. Til et nivå og strenghet som det utifra mange her nesten skulle virke som å kvalifisere til psykisk mishandling.

I dag er jeg veldig takknemlig for at jeg hadde en far som var streng når jeg gjorde dumme ting. Hvis han ikke hadde vært streng er jeg redd jeg ville sklidd helt ut og bært galt av sted her i livet (kriminell, NAV-klient, rusmisbruker etc).

Må for ordens skyld nevne at min far ga meg masse kjærlighet opp gjennom oppveksten. Og er en person jeg i dag setter utrolig høyt. Jeg er veldig glad i han, og tør ikke tenke på den dagen han skulle gå bort.

Så derfor blir jeg trist når jeg leser kommentarene her. Utifra flesteparten her så virker det som om at det faktum at min far ga meg ris på baken og var streng så kvalifiserer det nærmest til at han er et ondt menneske og at barnevernet skulle vært koblet inn den gangen. 

Folk her virker jo helt sinnsyke og er gått fullstendig fra sans og samling. Noen barn må en være strengere med enn andre. Ellers vil det skli ut og de vokser opp til å bli bortskjemte, viljeløse og i verste fall kriminelle.

Anonymkode: a43ab...7a6

[AnonymBruker]

Uff..jeg blir trist av å lese dette. Mest pga de fordømmende kommentarene. Er det galt av meg?

Jeg husker når jeg var guttunge så hadde jeg gjort noe veldig galt noe. Noe som førte til at jeg fikk skikkelig ris på baken av faren min. Det var første og eneste gang. Min far måtte siden heve stemmen noen ganger. Til et nivå og strenghet som det utifra mange her nesten skulle virke som å kvalifisere til psykisk mishandling.

I dag er jeg veldig takknemlig for at jeg hadde en far som var streng når jeg gjorde dumme ting. Hvis han ikke hadde vært streng er jeg redd jeg ville sklidd helt ut og bært galt av sted her i livet (kriminell, NAV-klient, rusmisbruker etc).

Må for ordens skyld nevne at min far ga meg masse kjærlighet opp gjennom oppveksten. Og er en person jeg i dag setter utrolig høyt. Jeg er veldig glad i han, og tør ikke tenke på den dagen han skulle gå bort.

Så derfor blir jeg trist når jeg leser kommentarene her. Utifra flesteparten her så virker det som om at det faktum at min far ga meg ris på baken og var streng så kvalifiserer det nærmest til at han er et ondt menneske og at barnevernet skulle vært koblet inn den gangen. 

Folk her virker jo helt sinnsyke og er gått fullstendig fra sans og samling. Noen barn må en være strengere med enn andre. Ellers vil det skli ut og de vokser opp til å bli bortskjemte, viljeløse og i verste fall kriminelle.

Anonymkode: a43ab...7a6

Her er det TS som gjetter, hun så jo ingenting og vitnepsykologi viser at man ofte tar feil og informerer om at man har sett noe man faktisk ikke har sett, her blir det gjetning utifra noen lyder som TS har hørt. Den norske kulturen er uansett veldig hysterisk når det kommer til fysisk " vold", uansett hvor bagatellmessig den er. Det er den samlede belastning som betyr noe for et barn, et barn i Norge som blir utsatt for GJENTATT vold, enten den er fysisk eller psykisk vil ofte oppleve andre belastninger som generell omsorgssvikt. Jeg skriver " et barn i Norge" fordi barn som for eksempel blir utsatt for fysisk avstraffelse i kulturer hvor dette er en vanlig normalt ikke opplever generell omsorgssvikt i tillegg. Hvorfor? Fordi fysisk og psykisk vold mot barn i Norge er straffbart og generelt veldig fordømt blant befolkningen, dermed vil foreldre som utfører slik vold gjerne ha psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser i tillegg.

Anonymkode: f6717...b39