- Jeg glemmer aldri følelsen av å sitte skrubbsulten på rommet

[Alkymist]

Jeg respekterer det du skriver men jeg mener at da er det ikke på plass å ha venner. Om du planlegger besøk av dine venner,du skal ikke be dem komme om det ikke passer. Og om det er tid for middag for dine barn da er det tid for middag for andre barna også. Hvordan kan du mene at ditt barn er sultent og hun kan spise og bli god og mett men venninna kan godt sitte sulten slik at barnet ditt har kamerat å leke med etter at hun blir god og mett. Altså,venninna skal hjem for å spise eller spise med ditt barn.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

Det er jo litt av poenget. De er ikke bedt om å komme. Derfor har jeg ikke handlet inn ekstra. Men det betyr ikke at det ikke kommer noen slengende innom. Jeg har hatt venninner på besøk uten at de har fått middag også jeg. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg ofte tilbyr noe annet. En voksen ville fått kaffe eller te. Kan godt smøre noe også om de er sultne. Barn får kanskje saft og frukt. Men jeg gir ikke fra meg middagen min hver gang. Ikke tilbyr jeg spagetti mens vi spiser laks. Og ja, noen ganger sender jeg dem hjem. Voksen som barn. Og noen ganger, som oftest i mitt tilfelle uten at det er sånn for alle, så kan vi klare å invitere inn en ekstra.

Ikke alle spiser samtidig heller og da må det være ok å vente.

Ellers er jo logikken at hvis du har dårlig råd, noen er syke i familien eller ikke alltid har en ekstra middag på lur, så kan du ikke ha venner heller. Det er tull.

[AnonymBruker]

Da er det maks 10 min unna til middag. Barna må jo spise,de er like sultne som dine barn. Hvordan kan du mene at ditt barn er sultent men ikke andres?

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

 

Et barn sulter ikke om de må gå 5-10 minutter for å spise middag hjemme hos seg selv, når det ikke er planlagt at de spiser hos noen de stakk innom for å leke med.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

[AnonymBruker]

Et barn sulter ikke om de må gå 5-10 minutter for å spise middag hjemme hos seg selv, når det ikke er planlagt at de spiser hos noen de stakk innom for å leke med.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

Ja,akkurat! Da skal barnet ikke sitte på rommet til kameraten,men gå hjem.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[AnonymBruker]

Ellers er jo logikken at hvis du har dårlig råd, noen er syke i familien eller ikke alltid har en ekstra middag på lur, så kan du ikke ha venner heller. Det er tull.

Jeg skjønner heller ikke denne logikken.

 

Det som indirekte blir sagt er jo at barn av slitne, syke og fattige ikke skal få ha venner på besøk, fordi da må vennenes familie selv gi sine barn mat.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

[AnonymBruker]

Ja,akkurat! Da skal barnet ikke sitte på rommet til kameraten,men gå hjem.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

Ja?

Det er jo en av de tingene som kritiseres sterkt i denne tråden.

At barn blir sendt hjem fordi det ikke passer med en ekstra person ved middagsbordet.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

[AnonymBruker]

Det er jo litt av poenget. De er ikke bedt om å komme. Derfor har jeg ikke handlet inn ekstra. Men det betyr ikke at det ikke kommer noen slengende innom. Jeg har hatt venninner på besøk uten at de har fått middag også jeg. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg ofte tilbyr noe annet. En voksen ville fått kaffe eller te. Kan godt smøre noe også om de er sultne. Barn får kanskje saft og frukt. Men jeg gir ikke fra meg middagen min hver gang. Ikke tilbyr jeg spagetti mens vi spiser laks. Og ja, noen ganger sender jeg dem hjem. Voksen som barn. Og noen ganger, som oftest i mitt tilfelle uten at det er sånn for alle, så kan vi klare å invitere inn en ekstra.

Ikke alle spiser samtidig heller og da må det være ok å vente.

Ellers er jo logikken at hvis du har dårlig råd, noen er syke i familien eller ikke alltid har en ekstra middag på lur, så kan du ikke ha venner heller. Det er tull.

Det er litt annerledes med barna likevel. Jeg,som voksen,er ikke villig å sitte hos venninna mens jeg er sulten. På den andre siden vil jeg ikke komme i middagstid hos venninna siden jeg vet hun har mer enn nok å gjøre på den tiden. Altså jeg snakker om uavtalt besøk. barna har ennå ikke lært hva som er riktig oppførsel og i tillegg er de mer villige til å gå sultne bare for å leke. De glemmer seg. Da er det vel vår jobb til å lede dem,for å spise og lære seg når det passer og ikke passer.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[AnonymBruker]

Ja?

Det er jo en av de tingene som kritiseres sterkt i denne tråden.

At barn blir sendt hjem fordi det ikke passer med en ekstra person ved middagsbordet.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

Det som kritiseres her er at noen er villige til å la et sultent barn sitte på rommet mens andre spiser mat. Jeg forstårikke hvordan kan du spise mat mens du vet noen er sultent i naborommet? Da er det vel mer riktig å fordele maten.eller gi barnet ditt beskjed at hun ikke kan ha besøk til alle barna er mett.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke denne logikken.

Det som indirekte blir sagt er jo at barn av slitne, syke og fattige ikke skal få ha venner på besøk, fordi da må vennenes familie selv gi sine barn mat.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at rundt middagstid er det ingen på besøk. Kan ikke barna leke kl18?

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[Alkymist]

Jeg skjønner heller ikke denne logikken.

Det som indirekte blir sagt er jo at barn av slitne, syke og fattige ikke skal få ha venner på besøk, fordi da må vennenes familie selv gi sine barn mat.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

For meg er i allefall ikke hvilken evne jeg har til å mate gud og hvermann som kommer innom, det som avgjør om jeg har venner eller ikke. Hvis det var et kriterie er det kanskje best å ikke ha de som venner.

Man må da kunne anerkjenne at folk kan ha grunner man ikke kjenner til. Og om et barn spiser to timer senere kan h*n fint vente med et eple e.l. hos oss mens vi spiser.

Og nok en gang. Det er forelderen som må passe på at ungen får mat.

I det opprinnelige blogginnlegget som er bakgrunnen til diskusjonen, så synes jeg moren er mer kritikkverdig enn foreldrene til venninne. Hvis det var så ille at bloggeren nå nærmest er traumatisert, så burde faktisk moren tatt noen grep. Ikke sendt henne avgårde gang på gang.

[Alkymist]

Det som kritiseres her er at noen er villige til å la et sultent barn sitte på rommet mens andre spiser mat. Jeg forstårikke hvordan kan du spise mat mens du vet noen er sultent i naborommet? Da er det vel mer riktig å fordele maten.eller gi barnet ditt beskjed at hun ikke kan ha besøk til alle barna er mett.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

Gjennom denne tråden er det like kritisert å sende barnet hjem. Mange mener de skal ha mat der de er uansett.

[AnonymBruker]

Det som kritiseres her er at noen er villige til å la et sultent barn sitte på rommet mens andre spiser mat. Jeg forstårikke hvordan kan du spise mat mens du vet noen er sultent i naborommet? Da er det vel mer riktig å fordele maten.eller gi barnet ditt beskjed at hun ikke kan ha besøk til alle barna er mett.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

Det er den ene tingen som kritiseres, den andre tingen er at barn sendes hjem, og ikke blir tilbudt å spise sammen med familien.

 

Og dette handler ikke om meg.  Jeg spiser ikke mens jeg har besøk hvis ikke gjestene får mat samtidig.  Jeg venter til de har dratt hjem.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

[Alkymist]

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at rundt middagstid er det ingen på besøk. Kan ikke barna leke kl18?

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

Det kommer da veldig an på. Alder på barnet. Om de er hjemme rett etter skole i 13-14 tiden eller ikke. For de minste her i huset er det kvelden kl 19.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at rundt middagstid er det ingen på besøk. Kan ikke barna leke kl18?

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

Jeg lurer egentlig på hva du krangler med Alkymisten og meg for.

Med dette innlegget virker det som om du mener at barn skal spise midddag hjemme hos seg selv når ikke noe annet er avtalt, og det er det både Alymisten og jeg sier.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

[Alkymist]

Det er litt annerledes med barna likevel. Jeg,som voksen,er ikke villig å sitte hos venninna mens jeg er sulten. På den andre siden vil jeg ikke komme i middagstid hos venninna siden jeg vet hun har mer enn nok å gjøre på den tiden. Altså jeg snakker om uavtalt besøk. barna har ennå ikke lært hva som er riktig oppførsel og i tillegg er de mer villige til å gå sultne bare for å leke. De glemmer seg. Da er det vel vår jobb til å lede dem,for å spise og lære seg når det passer og ikke passer.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7 [/acronym

Nettopp det er anderledes. De har mer tid å fylle med lek enn jeg har med å skravle med venninner. Har flere som ikke har barn som fint kan holde meg med selskap på kjøkkenet mens jeg lager middag. Tror ikke de sitter å sulter av den grunn. Hva som passer og ikke må kunne vurderes av hver enkelt.

Men ungene leker jo hvert minutt de har anledning. Og mine vil ut å finne noen å leke med selv om det er mindre enn en time til middag.

[Sirah]

Det kommer da veldig an på. Alder på barnet. Om de er hjemme rett etter skole i 13-14 tiden eller ikke. For de minste her i huset er det kvelden kl 19.

 

Så klart kommer dette ann på alderen på barnet. Den ser jeg veldig godt.

 

Men personlig forventer jeg aldri middag om jeg skulle slumpe innom hos en venninne rundt middagstider. Nå har jeg også folkeskikk nok til å kjenne min besøkstid... Jeg skjønner jo at ikke barn har dette.

[AnonymBruker]

Det er flere løsninger til denne problemstillingen og den verste er vel å la et barn blir sulten fordi foreldrene til venninna ikke gidder å se at noen i huset er sultne. Eller gir faen siden det ikke er deres barn. Når det gjelder mine barn så skal de ikke ha besøk eller gå på besøk når det er tid til middag. Middag for meg er veldig viktig samlingspunkt. Det ville vært noe å tenke på om et barn,gang på gang,er i mitt hus og ikke i sitt når det er middag. Eller foretrekker å være hos meg. Da kan det være noe galt hos dem.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[absinthia]

Da er det maks 10 min unna til middag. Barna må jo spise,de er like sultne som dine barn. Hvordan kan du mene at ditt barn er sultent men ikke andres? Anonymous poster hash: 079b2...fb7

Vi må nesten regne med at barnet går hjem, når det er middag hos dem selv. Det har ihvertfall jeg lært mine barn.

Om min sønn kommer hjem med en kompis rett etter skoletid, så går de gjerne begge hjem til kompisen, når det er tid for å spise hos dem, mens barnet mitt venter... og så kommer de hit etterpå, mens kompisen venter - så leker de etterpå. Sånn har det igrunn vært med alle de tre største barna.

For vår del, er det ikke det økonomiske som gjør at vi ikke alltid ber besøkende barn på middag. Grunnen er at jeg regner med at foreldrene stort sett vil at de skal spise hjemme og det at middagsbordet er det eneste samlingspunktet vi har fast som familie. Da diskuterer vi hva vi har gjort, hva vi skal gjøre og en hel rekke andre ting. Det er godt å kunne snakke helt fritt og uforstyrret, uten at man er nødt til å tenke på at man sier ting som ikke er ment for alles ører. Naboungen har ikke noe med at gamle tante " Olga" begynner å bli litt senil, eller at storesøster synes at læreren har vært litt mye sur i det siste.

[AnonymBruker]

Jeg lurer egentlig på hva du krangler med Alkymisten og meg for.

Med dette innlegget virker det som om du mener at barn skal spise midddag hjemme hos seg selv når ikke noe annet er avtalt, og det er det både Alymisten og jeg sier.

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49

Jeg krangler ikke,vi diskuterer. Det er flere situasjoner ikke bare svart-hvitt.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[Alkymist]

Det er flere løsninger til denne problemstillingen og den verste er vel å la et barn blir sulten fordi foreldrene til venninna ikke gidder å se at noen i huset er sultne. Eller gir faen siden det ikke er deres barn. Når det gjelder mine barn så skal de ikke ha besøk eller gå på besøk når det er tid til middag. Middag for meg er veldig viktig samlingspunkt. Det ville vært noe å tenke på om et barn,gang på gang,er i mitt hus og ikke i sitt når det er middag. Eller foretrekker å være hos meg. Da kan det være noe galt hos dem.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

En enkel samtale kan føres til at man får masse informasjon. Bra å være obs på at noe kan være galt, men ofte spiser unger der de blir tilbudt bare for at de har lyst.

[Alkymist]

Vi må nesten regne med at barnet går hjem, når det er middag hos dem selv. Det har ihvertfall jeg lært mine barn.

Om min sønn kommer hjem med en kompis rett etter skoletid, så går de gjerne begge hjem til kompisen, når det er tid for å spise hos dem, mens barnet mitt venter... og så kommer de hit etterpå, mens kompisen venter - så leker de etterpå. Sånn har det igrunn vært med alle de tre største barna.

For vår del, er det ikke det økonomiske som gjør at vi ikke alltid ber besøkende barn på middag. Grunnen er at jeg regner med at foreldrene stort sett vil at de skal spise hjemme og det at middagsbordet er det eneste samlingspunktet vi har fast som familie. Da diskuterer vi hva vi har gjort, hva vi skal gjøre og en hel rekke andre ting. Det er godt å kunne snakke helt fritt og uforstyrret, uten at man er nødt til å tenke på at man sier ting som ikke er ment for alles ører. Naboungen har ikke noe med at gamle tante " Olga" begynner å bli litt senil, eller at storesøster synes at læreren har vært litt mye sur i det siste.

Helt enig i med deg. Man inkluderer hvis det passer seg sånn. Men det er ikke alltid. Så enkelt. Man tenger ikke være dårlig, slem eller gjerrig av den grunn.