- Jeg glemmer aldri følelsen av å sitte skrubbsulten på rommet

[Gjest Blomsterert]

Jeg hadde aldri sent barn som var på besøk hos mine barn for å vente mens vi spiste. Akkurat det skjønner jeg virkelig ikke at noen har hjerte til å gjøre. Og å skylde på økonomi, blir for tynt. Da mine barn var små, var jeg alenemor og student, så jeg hadde ikke akkurat all verden med penger. Mitt hjem har i alle år vært samlingsplass for barnas venner, og det kunne ikke falt meg inn å ikke gi dem mat når de var på besøk. Det trenger jo ikke være full middag hvis man ikke har nok mat, men en brødskive for å stille den verste sulten, det har alle råd til å spandere. Jeg tror dette må være et veldig særnorsk fenomen. Aldri i livet om man hadde opplevd dette andre steder i verden. Til og med lutfattige stammer i Afrika serverer gjestene sine mat, og er heller sultne selv.

 

Hadde man sendt voksne gjester på stua for å vente mens man selv spiste middag, uten å by dem noe som helst?

Å,takk for at du og noen til her har peiling på gode manerer,oppdragelse og å ikke bare tenker på seg selv!

Blir så glad :-) Er pinlig å lese de av motsatt mening her,for det handler ikke om å dytte i seg selv det en kan,men å dele! Det er poenget,å være litt sjenerøs. Tenke at gleden ved å tilby og dele veier mer enn at en selv blir stapp mett. Takk!! :-D

[Frk.K]

Godt mulig det var vanlig hos de fleste folk. Men jeg kan aldri huske å opplevd det.. Om jeg hadde besøk av venner så fikk de alltid i seg mat, uansett om de ville eller ei, min mor mente at de måtte spise uansett fordi at de enten hadde vært på besøk så lenge eller fordi at hun rett å slett synes det er en uting at folk skal høre / se at andre spiser mat. 

 

Men igjen, min mor har det med å tvinge mat i alle folk å fe om hun har laget mat.  

 

Må nevnes at mor var alenemor for 3 og student på tiden, så økonomien var ikke å skryte stort av, men vi har aldri manglet noe, verken jeg eller gjester.  

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ganske forstyrrende å ha masse fremmede unger rundt middagsbordet hver dag. Får aldri fred og føler meg fullstendig innvandert.

Har 3 mindre søsken som alltid har med seg 1-2 venner hjem. Går ikke en hel uke uten å få middagen slukt opp av de kjære gjestene.

 

Her lages det middag til oss. Men har søskene besøk så får de ta av middagen. Slik at det blir mindre på alle sammen. Dette er ganske urettferdig for min del da jeg ikke har invitert noen til å forsyne seg av min middagsporsjon. Spesielt når det er gode middager med max antall kjøttstykker, pizzastykker og laks. 

Da burde heller alle i familien fått lik porsjon hver, og de som hadde besøk fikk dele sin egen porsjon i to eller tre.. Kjedelig å få en halv kotelett.

Anonymous poster hash: fcd3d...fd3

[Wilma89]

Fra du var 7 år? Fremmelig jente du, da .

Jepp. Mye pølse og pomfritt for å si det sånn. Hadde ikke foreldre som var i stand til å gjøre det

[Gjest Sprettballen]

Å,takk for at du og noen til her har peiling på gode manerer,oppdragelse og å ikke bare tenker på seg selv!

Blir så glad :-) Er pinlig å lese de av motsatt mening her,for det handler ikke om å dytte i seg selv det en kan,men å dele! Det er poenget,å være litt sjenerøs. Tenke at gleden ved å tilby og dele veier mer enn at en selv blir stapp mett. Takk!! :-D

Og jeg blir sjokkert over arrogansen og uvitenheten som kommer frem hos enkelte i denne tråden, og ikke mist alle negative personkarakteristikker som blir brukt om de som ikke er like ressurssterke som en selv.

 

Jeg VET vi er priviligerte som har hatt mulighet til å gi mange av våre små besøkende mat, som sagt etter avtale med foreldrene, men jeg ser da likevel ikke ned på de som ikke har hatt samme mulighet som oss.

 

Det er skremmende å se hvor mange voksne som mener at det er en selvfølge at barn som kan få mat hjemme, også skal bevertes hos venner, også når de ikke er inviterte.

Det å være fattig er stigmatiserende nok i seg selv, men når fattigdommen benektes, folk bruker egen standard som en fasit på hva andre bør klare ("Når jeg kan, kan alle andre også", og bevertning blir et krav fra omgivelsene, vil dette være et hinder for at fattige barn kan ta med seg venner hjem,

Endret 19. august 2015 av Sprettballen

[AnonymBruker]

Litt rart å lese om alle de som ikke har penger nok til ekstra tallerken av makaroner. Hustandets økonomi skal gå over ende tydeligvis. Bestemora mi hadde alltid syltetøy til alle barn som lekte ved hennes hus. Og barna visste det og kom ofte innom for å spørre om ei skive mens de lekte. Det gjorde hun helt frem til hun døde 73 år gammel,enda hennes barn flyttet ut for lenge siden. Og ja,hun hadde 5 barn. Nei,ingen andre barn gikk ut av hennes hus sultne,enda hun hadde sine barn i ww2 og etterpå. Trist lesing her! Jeg ville heller spist ei skive,som voksen person,enn å la et barn gå sulten.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[AnonymBruker]

Hva med å spise litt mindre,så alle kan få? Er så glad jeg har venner fra andre land når jeg leser dette og noen andre her.Det kunne ikke ramle inn folk fra andre kulturer å ikke servere,dele på det de har.Det kunne ikke falt meg inn heller,jeg hadde krympet meg om det satt en gjest,barn eller voksen og ventet uten mat mens vi spiste! Eier dere ikke dannelse og gode manerer?? Blir jaggu flau av å lese ditt og andres totale mangel på evnen til å dele,være gjestfri,ha normal oppdragelse. Ikke nok til alle altså? Nei,hiv innpå,en må jo bli god og mett. Fyflate!  Gremmes.

 

Jeg kommer fra en annen kultur, og jo det kunne ramle inn folk å ikke servere. Da jeg vokste opp på 80-tallet var det helt vanlig å vente på rommet eller bli sendt hjem om middagsbesøket ikke var avtalt.

 

I dag hvor familiene er enda mindre sammen er jo middagsstuden desto viktigere, så det å ønske å ha 30 minutter i løpet av en dag som familie er ikke for mye forlangt.

Anonymous poster hash: 4fb34...843

[Sannerlig]

Jeg gjentar bloggerens påstand:

 

Dette er en påstand du har sagt deg enig i.  Og selv om du har moderert deg i senere innlegg, kommer du stadig med små stikk til de som ikke evner å dele sin mat med besøkende barn.

 

 

Jeg satte ting på spissen, som jeg også skrev, for at du kanskje skulle forstå at økonomi i mange tilfeller kan være en faktor.  Jeg prøver å belyse det faktum at det behøver ikke være snakk om manglende vilje, dårlig folkeskikk, eller manglende empati, men manglende evne.

Det å sette ting på spissen for å få frem et poeng er ikke å krisemaksimere.

 

Men, jeg kan prøve en annen innfallsvinkel.

Er du klar over at nesten 100 000 barn lever under fattigdomsgrensen i norge? (Tall fra 2014 sier 78 200, dette økte til 84 000 i 2015).

Er du klar over at mange av disse må få hjelp fra organisasjoner som Fattighuset og Frelsesarméen for i det hele tatt å ha mat på bordet?

Og er du klar over at noen av disse kan være dine naboer, selv om de ikke er "åpent" fattige?

 

Når artikkelforfatteren da sier at hun nekter å tro at dette ikke handler om økonomi, tar hun feil.  For mange handler det om nettopp økonomi.  Mange har ikke ressurser til å be nabobarna bli til middag.

Ikke når det handler om enkle besøk, noe du ikke evner fatte at jeg beskriver. Ellers hadde jeg ikke sagt at om noen kom hver dag, så ville jeg spurt hvorfor?

 

Alle har råd til å dele mat en gang i blandt, og denne fattigdomsgrensen i norge er ikke som i et Uland om du innbiller deg det.

 

Skal vanvittig mye til når man ikke kan be et barn som er på besøk inn på deling av litt mat der familien spiser.

 

Man er rett og slett utrolig ignorant hvis man tror at "i våre dager" kan det ikke handle om økonomi.

Man er regelrett komplett idiot om man innbiller seg at man ikke kan dele mat med et sultent barn som i artikkelen, forutsatt at dette ikke er noe som skjer over tid, men enkle besøk.

 

Såpass fattig er neppe noen her til lands!

[Gjest Sprettballen]

Ikke når det handler om enkle besøk, noe du ikke evner fatte at jeg beskriver. Ellers hadde jeg ikke sagt at om noen kom hver dag, så ville jeg spurt hvorfor?

 

Alle har råd til å dele mat en gang i blandt, og denne fattigdomsgrensen i norge er ikke som i et Uland om du innbiller deg det.

 

Skal vanvittig mye til når man ikke kan be et barn som er på besøk inn på deling av litt mat der familien spiser.

 

Man er regelrett komplett idiot om man innbiller seg at man ikke kan dele mat med et sultent barn som i artikkelen, forutsatt at dette ikke er noe som skjer over tid, men enkle besøk.

 

Såpass fattig er neppe noen her til lands!

Jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv, så dette blir mitt siste bidrag i denne tråden:

 

Det er mange grunner til at folk ikke gir besøkende barn mat når det ikke er avtalt med foreldrene på forhånd.

 

1. Økonomi - dette er reelt, selv om du fortsetter å hevde at denne årsaken er konstruert.

2. Vennenes foreldre ønsker, av ulike årsaker, at deres barn skal komme hjem for å spise.

3. Ønske om familietid.

4. Andre årsaker

 

Jeg forstår at du snakker om når du har besøk av ett barn av og til, men det endrer likevel ingenting.

Er ikke bevertning avtalt med foreldrene bør det heller ikke forventes, da det som sagt kan være mange årsaker til at det ikke passer med en ekstra middagsgjest der og da.

 

Selv har jeg, som sagt flere ganger tidligere, hatt mange små middagsgjester til bords, men jeg dømmer da ikke andre som velger å gjøre ting annerledes enn meg selv.

Endret 19. august 2015 av Sprettballen

[Sannerlig]

Jeg begynner å bli lei av å gjenta meg selv, så dette blir mitt siste bidrag i denne tråden:

 

Det er mange grunner til at folk ikke gir besøkende barn mat når det ikke er avtalt med foreldrene på forhånd.

 

1. Økonomi - dette er reelt, selv om du fortsetter å hevde at denne årsaken er konstruert.

2. Vennenes foreldre ønsker, av ulike årsaker, at deres barn skal komme hjem for å spise.

3. Ønske om familietid.

4. Andre årsaker

 

Jeg forstår at du snakker om når du har besøk av ett barn av og til, men det endrer likevel ingenting.

Er ikke bevertning avtalt med foreldrene bør det heller ikke forventes, da det som sagt kan være mange årsaker til at det ikke passer med en ekstra middagsgjest der og da.

 

Selv har jeg, som sagt flere ganger tidligere, hatt mange små middagsgjester til bords, men jeg dømmer da ikke andre som velger å gjøre ting annerledes enn meg selv.

Alså, du gjentar deg selv som om du har et poeng, det har du ikke lenger, da alle disse forbehold er gitt av meg til deg fra før.

 

Jeg snakker sak, og her er det jeg som må gjenta meg selv, grunnet artikkelens forfatter og hennes situasjon.

 

Man kan fint få til en middag eller to for et slikt barn, men som sagt, det handler om situasjon, hvordan man legger opp.

At barn som forfatteren i artikkelen ikke blir sett av denne familien som ikke matet henne, skulle vert sendt hjem om de av en eller annen grunn ikke kunne bedt på en matbit, og gitt henne en mulighet for å komme tilbake, vel, det sier sitt om den familien.

 

Man bør som forelder kunne være oppegående til å sette også andre barns situasjon i sammenheng..

Endret 19. august 2015 av Sannerlig

[AnonymBruker]

Litt rart å lese om alle de som ikke har penger nok til ekstra tallerken av makaroner. Hustandets økonomi skal gå over ende tydeligvis. Bestemora mi hadde alltid syltetøy til alle barn som lekte ved hennes hus. Og barna visste det og kom ofte innom for å spørre om ei skive mens de lekte. Det gjorde hun helt frem til hun døde 73 år gammel,enda hennes barn flyttet ut for lenge siden. Og ja,hun hadde 5 barn. Nei,ingen andre barn gikk ut av hennes hus sultne,enda hun hadde sine barn i ww2 og etterpå. Trist lesing her! Jeg ville heller spist ei skive,som voksen person,enn å la et barn gå sulten.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

 

Alt er situasjonsbetinget. ETT barn i ny og ne- ja. Men som du har lest gjennom tråden her har enkelte av oss en hel gjeng med barn på besøk daglig. da er det ikke så lett lengre.

Anonymous poster hash: 5c0d8...c97

[AnonymBruker]

Alt er situasjonsbetinget. ETT barn i ny og ne- ja. Men som du har lest gjennom tråden her har enkelte av oss en hel gjeng med barn på besøk daglig. da er det ikke så lett lengre.

Anonymous poster hash: 5c0d8...c97

Jeg er egentlig for at alle barn skal være i huset sitt i middagstiden og middagstiden er omtrent 16-18h. Men om ett barn er i mitt hus så det skal enten tilbys mat eller gå hjem for å spise...for det er tid til middag hjemme eller hos oss. Som sagt,bestemora mi hadde 5 barn og alle hadde sine venner. De fikk spise siden også visste at enkelte av de ikke hadde noe å spise hjemme. Jeg må nevne også at hun hadde ett foreldreløs barn(krigstiden) boende hos henne helt frem til barnet nådde alder til hun skulle gifte seg. Jeg ser ikke for meg at vi har det så dårlig i dag. Kanskje vi skal minnes om hvor lite vi trenger for å være lykkelig. Jeg gjentar,middagstid skal alle barna være hjemme.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[Gjest Blomsterert]

Og jeg blir sjokkert over arrogansen og uvitenheten som kommer frem hos enkelte i denne tråden, og ikke mist alle negative personkarakteristikker som blir brukt om de som ikke er like ressurssterke som en selv.

 

Jeg VET vi er priviligerte som har hatt mulighet til å gi mange av våre små besøkende mat, som sagt etter avtale med foreldrene, men jeg ser da likevel ikke ned på de som ikke har hatt samme mulighet som oss.

 

Det er skremmende å se hvor mange voksne som mener at det er en selvfølge at barn som kan få mat hjemme, også skal bevertes hos venner, også når de ikke er inviterte.

Det å være fattig er stigmatiserende nok i seg selv, men når fattigdommen benektes, folk bruker egen standard som en fasit på hva andre bør klare ("Når jeg kan, kan alle andre også", og bevertning blir et krav fra omgivelsene, vil dette være et hinder for at fattige barn kan ta med seg venner hjem,

Du har ikke skjønt poenget. Å dele. Det er veldig få som ikke har råd til ris og spaghetti. Det går an å servere mer av det,og litt ved siden av. Bruk litt fantasi. Regner ikke med at det er så mange ekstra alle dager! De mest gjestfrie,og de som deler mest,er etter min erfaring de som er/har hatt vært fattige. Nemlig.

[Alkymist]

Forstår ikke at det er så vanskelig å forstå at det ikke alltid passer, alltid er nok eller at man alltid har råd. Planlagte besøk ja, men her er det alltid minst en unge innom daglig. Jeg har hatt så dårlig råd at det har vært vanskelig, og den ene dagen i uka vi spanderte på oss rent kjøtt ville vi ha middagen for oss selv om det ikke var planlagt besøk.

Jeg har alltid kunnet tilby noe annet, eple eller en skive. Ja kunne som noen nevner til og med servert makaroni. Men da synes jeg det er best å la være. Jeg hadde ikke satt pris på at mitt barn satt å spiste kun det fordi det absolutt må fattes et poeng. Så sulten er ikke ungene mine at det er esensielt å få dette servert hos noen andre når det er Max 10 min hjem.

Og nå som ting er greit økonomisk handler vi og planlegger alle måltider for en uke. Noe mat kan enkelt deles, noe ikke. Kan vi dele og ikke har andre planer for middagen gjør vi det. Dvs besøk av annen familie eller noe som skal diskuteres. Noen dager er det faktisk bare middagen vi har sammen alle sammen. Da vil vi gjerne benytte den tiden som en familie også. Og når vi er 5 på en pakke med laks er det ikke mye igjen å dele på. Men et eple eller kald gulrot kan tilbys om det er et barn som vil vente. Eller kanskje noe å drikke.

Mine barn har også som hovedregel å spise hjemme. Og noen dager så enkelt som; kom hjem når du er sulten. Om mitt barn kom hjem fra venner utsultet gang på gang tenker jeg at vi enten må lage avtaler med aktuelle foreldre, eller ha klarere regler på når det er tid for å komme hjem å spise. Jeg vil ikke kritisere foreldrene for at de ikke ser det som en plikt og selvfølge å sørge for at mitt barn spiser regelmessig. Det er da virkelig ikke dems ansvar, men mitt. Ville heller reagert på at et barn ikke kan komme hjem til seg selv å få mat, men må gå sulten om de vil ut å leke.

Selv føler jeg det er vanlig at det ikke alltid passe, og har lite med å være uhøflige eller lite generøs. Det må da være like uhøflig å nærmest kreve at ungene alltid skal bli bedt på middag? Generøs kan man jo være på mange måter, men her på KG eier jeg tydeligvis ikke skam i livet dersom jeg sier; nei i dag passe desverre ikke.

[AnonymBruker]

At hun i innlegget ikke klarte å prioritere å gå hjem for å spise når hun tydligvis var SÅ sulten, kan man ikke skylde vennenes foreldre for. Er man skrubbsulten så går man faktisk hjem for å spise, man blir ikke igjen for å leke. Husker når jeg selv var liten, så var det vanlig at de som bodde så nært at de kunne gå hjem, vanligvis ikke fikk middag med mindre annet var avtalt med foreldrene. Venner som bodde lengre unna avtalte vi gjerne med da vi måtte bli kjørt til/fra hverandre, og da fikk vi middag hos hverandre etter avtale. Om barn kommer uanmeldt synes jeg det er riktig å kunne be dem om å vente eller gå hjem. Her i hus lager vi iallefall bare akkurat nok mat til oss som skal spise cirka, og dersom det flere dager i uka da er et barn på besøk så måtte man jo beregnet mat til en ekstra person nesten hver dag, noe jeg mener er feil da barn heller kan spise hjemme. Hadde heller ikke likt om mine barn stadig spiste hos andre, jeg mener de skal komme hjem. 

Anonymous poster hash: 28fcd...5f3

[AnonymBruker]

Om det ikke passer med barn på middag da passer det ikke med barn på besøk heller. Da ville jeg bedt mitt barn om å ikke ha med seg besøk siden vi har familiemiddag.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

[Sirah]

Jeg syntes også det er litt forskjell på en 7 åring som kanskje spiser en potet og et lite stykke kjøtt og en 12 åring som i noen tilfeller spiser større porsjon enn en voksen mann. 

 

Den yngste kan man som regel ha ekstra mat til uten at det krever planlegging, mens 12 åringen kan (missforstå meg riktig) velte hele middagen dersom han eller hun dukker opp uanmeldt.

[Alkymist]

Om det ikke passer med barn på middag da passer det ikke med barn på besøk heller. Da ville jeg bedt mitt barn om å ikke ha med seg besøk siden vi har familiemiddag.

Anonymous poster hash: 079b2...fb7

Om vi skal spise sammen og diskutere noe som ikke andre trenger å delta på. Eller det bare er akkurat de 30 min vi er sammen alle samnen før far skal på trening og to av ungene på fritidsaktiviteter. Alle har nettopp kommet hjem og etter aktiviteter så er det kanskje noen små som må legge seg. Og man rekker ikke samles mer hele bunten. Så kan vel den siste som ikke har noe den dagen få leke før og etter middag med venner likevel? Og da ser jeg ikke problemet med at kameraten venter med et glass saft og et eple, mens han spiller eller ser på tv oppe om han har lyst til det. Så får familien en liten stund for seg selv før dagen durer videre. Ukene er faktisk ganske stressende og fylt opp. Alle her i huset har sitt.

Edit; skrivefeil.

Endret 19. august 2015 av Alkymist

[sophh]

Da jeg var liten, pleide mamma alltid avtale med foreldrene til de jeg skulle til senest dagen før. Da ble det avtalt når jeg skulle hjem og om jeg skulle ha middag der eller ikke. Dro jeg til venninner på dagen i helgene så forventet jeg ikke å få middag, det er jo bare frekt? Det var helt normalt at jeg satt på rommet og ventet til de spiste opp.

 

Har man avtalt på forhånd at man kan spise der så er det bare koselig, men det at noen forventer at man skal få middag synes jeg er litt rart. De fleste lager bare akkurat så det holder til familien, naturligvis. Da blir det for dumt om man må spise mindre eller ta seg en brødskive fordi Kari plutselig var på besøk og ikke kunne spise hos sin egen familie.

[Bringebærgele]

Forstår ikke at det er så vanskelig å forstå at det ikke alltid passer, alltid er nok eller at man alltid har råd. Planlagte besøk ja, men her er det alltid minst en unge innom daglig. Jeg har hatt så dårlig råd at det har vært vanskelig, og den ene dagen i uka vi spanderte på oss rent kjøtt ville vi ha middagen for oss selv om det ikke var planlagt besøk.

Jeg har alltid kunnet tilby noe annet, eple eller en skive. Ja kunne som noen nevner til og med servert makaroni. Men da synes jeg det er best å la være. Jeg hadde ikke satt pris på at mitt barn satt å spiste kun det fordi det absolutt må fattes et poeng. Så sulten er ikke ungene mine at det er esensielt å få dette servert hos noen andre når det er Max 10 min hjem.

Og nå som ting er greit økonomisk handler vi og planlegger alle måltider for en uke. Noe mat kan enkelt deles, noe ikke. Kan vi dele og ikke har andre planer for middagen gjør vi det. Dvs besøk av annen familie eller noe som skal diskuteres. Noen dager er det faktisk bare middagen vi har sammen alle sammen. Da vil vi gjerne benytte den tiden som en familie også. Og når vi er 5 på en pakke med laks er det ikke mye igjen å dele på. Men et eple eller kald gulrot kan tilbys om det er et barn som vil vente. Eller kanskje noe å drikke.

Mine barn har også som hovedregel å spise hjemme. Og noen dager så enkelt som; kom hjem når du er sulten. Om mitt barn kom hjem fra venner utsultet gang på gang tenker jeg at vi enten må lage avtaler med aktuelle foreldre, eller ha klarere regler på når det er tid for å komme hjem å spise. Jeg vil ikke kritisere foreldrene for at de ikke ser det som en plikt og selvfølge å sørge for at mitt barn spiser regelmessig. Det er da virkelig ikke dems ansvar, men mitt. Ville heller reagert på at et barn ikke kan komme hjem til seg selv å få mat, men må gå sulten om de vil ut å leke.

Selv føler jeg det er vanlig at det ikke alltid passe, og har lite med å være uhøflige eller lite generøs. Det må da være like uhøflig å nærmest kreve at ungene alltid skal bli bedt på middag? Generøs kan man jo være på mange måter, men her på KG eier jeg tydeligvis ikke skam i livet dersom jeg sier; nei i dag passe desverre ikke.

Så enig!!!