- Jeg glemmer aldri følelsen av å sitte skrubbsulten på rommet

[Sirah]

Tanker om denne?

 

http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1599843.ece

 

Bare slett tråden dersom den allerede er delt

[AnonymBruker]

Jeg synes unger skal gå hjem til sin egen familie når det er middag, med mindre det er avtalt med foeldrene at f eks:   I  dag spiser Lotte hos oss.

Da min datter vokste opp, så var det under middagen vi snakket om hva som hadde skjedd på skolen i løpet av dagen, hvor mye lekser det var til neste dag og andre saker som bare angikk vår familie.

Det var da ikke min plikt å lage middag til en ekstra fordi det ikke var noe system i venners familie.

Det er en uting etter min mening, at familier ikke samles til middag.

Mener det samme fremdeles.

 

Anonymous poster hash: 3313f...f42

[Gjest Sprettballen]

Tanker om artikkelen?

 

Jeg tenker at artikkelforfatteren fremstiller det hele på en veldig ensidig og snever måte.

 

Hun nekter å akseptere at økonomi kan være årsaken til at mange ikke ønsker å ha ubedte middagsgjester til bords, og ofte da på daglig basis.

 

Hun problematiserer ikke påstandene sine, og ser kun en side av denne saken.

 

Her i området hadde foreldrene felles regler rundt mat da mine barn var i den alderen, og regelen var enkel:

Hadde vi invitert barn på besøk fikk de mat.

Var ikke annet avtalt med foreldrene skulle barna spise hjemme hos seg selv.

[Sannerlig]

Har vi besøk, har vi besøk, og det inkluderer alle til bords. 

 

Noen som innbiller seg at barn ikke er mennesker her?

[Silfen]

Jeg har gått uten middag flere ganger fordi ungene har hatt besøk. Det sier jo seg selv. Men nabojenten som bor en trapp opp sender jeg ofte hjem for å spise.

[AnonymBruker]

Det var da helt normalt da jeg var liten at man satt og ventet på rommet mens venner spiste middag om man var på uanmeldt besøk. Om man blir traumatisert av slikt er man i overkant sart.. 

 

Jeg tar opp fisk/kjøtt fra frysen kvelden før middagen skal lages. Om det kommer uanmeldt besøk er det rett og slett ikke nok mat til alle. Jeg tar IKKE opp ekstra mat fordi det kan hende det kommer en ekstra gjest. Det kastes nok mat her til lands som det er. Om venner er sultne kan de få en skive, eller de kan rett og slett gå hjem. Eller avtale besøket dagen i forveien. 

 

Jeg foretrekker at mine unger spiser hjemme. Så kan de være med venner etter middag igjen. 

 

Anonymous poster hash: 31115...66f

[AnonymBruker]

Har vi besøk, har vi besøk, og det inkluderer alle til bords. 

 

Noen som innbiller seg at barn ikke er mennesker her?

 

Nei, barn er mennesker på lik linje med voksne. Hva har det med saken å gjøre? Greien er at de er på uanmeldt besøk. Og da kan man ikke forvente at det er nok mat til at man også kan få. Nå er jeg voksen, og går aldri på uanmeldt besøk. Men om jeg hadde gjort det hadde jeg da aldri i verden tenkt at det automatisk var nok mat til meg også ved middagstid. 

Anonymous poster hash: 31115...66f

[Sannerlig]

 

Nei, barn er mennesker på lik linje med voksne. Hva har det med saken å gjøre? Greien er at de er på uanmeldt besøk. Og da kan man ikke forvente at det er nok mat til at man også kan få. Nå er jeg voksen, og går aldri på uanmeldt besøk. Men om jeg hadde gjort det hadde jeg da aldri i verden tenkt at det automatisk var nok mat til meg også ved middagstid. 

Anonymous poster hash: 31115...66f

 

Barn er aldri egentlig uanmeldt på besøk. Som barn er "alle" hager dine, alle har et foreldreansvar osv, og man forsøker det beste for dine barns venner.

 

Jeg kunne aldri latt noen som var hos meg bli sittende ubedt til mat.

 

Kalles folkeskikk og empati, men ser at noen ikke engang eier et av disse kriteriene.

[Gjest Sprettballen]

Jeg må legge til at hjemmet vårt var samlingspunkt for alle barnas venner, og her var det vanlig at det var 8-12 ekstra barn til enhver tid.

Dette ville påført familien en stor ekstrautgift til mat om vi skulle brødfødd dem på daglig basis.

 

Men det var ikke bare vi som opplevde dette som et problem, for mens det var et problem at det var så mange barn hos oss til enhver tid, opplevde mange foreldre det som et problem at barna ikke kom hjem for å spise.

 

- De ønsket at middagstid skulle være familietid.

- En del barn bedrev med "middags-shopping" i vennegjengen.

Ville de ikke ha maten som mor lagde hjemme (veldig ofte fisk), gikk de på besøk til vennene for å sjekke om de kanskje skulle ha noe som var bedre, og så spiste de hos den familien som hadde det beste alternativet (veldig ofte spagetti).

 

 

 

Kalles folkeskikk og empati, men ser at noen ikke engang eier et av disse kriteriene.

Mener du at en gjensidig avtale foreldrene i mellom ikke skal respekteres?

Endret 18. august 2015 av Sprettballen

[AnonymBruker]

Barn er aldri egentlig uanmeldt på besøk. Som barn er "alle" hager dine, alle har et foreldreansvar osv, og man forsøker det beste for dine barns venner.

 

Jeg kunne aldri latt noen som var hos meg bli sittende ubedt til mat.

 

Kalles folkeskikk og empati, men ser at noen ikke engang eier et av disse kriteriene.

 

Inneleggene dine er ikke akkurat empatiske eller høflige.. Skal jammen ikke mye til før man er uempatisk i dine øyne, ser jeg. 

 

Som skrevet: de kan få skive om de er sultne. Vi har råd til det. Det er det ikke alle som har.

 

Og nei, man har ikke ansvar for å fore andres unger. 

 

Har du alltid masse mat tilgjengelig hjemme? Hvordan unngår du å kaste mat da? Hva mener du vi som ikke har mulighet til å ha et voldsomt lager av matvarer, klar til tilbereding på et øyeblikks varsel, skal gjøre da? Tar du opp mye mer frossenfisk kvelden før enn det du egentlig trenger om du bare skal fø på dine egne? Hva gjør du om det ikke kommer ekstra gjester da? Da sitter du jo der med masse mat til overs? Lite økonomisk og ikke miljøvennlig.. 

 

Vi handler for mange dager av gangen, og da har vi verken kjølekapasitet eller skapplass til å kjøpe til minst en unge ekstra hvert måltid. 

Anonymous poster hash: 31115...66f

[AnonymBruker]

Avtaler man dagen i forveien, vil det være nok mat. Jeg ser ikke problemet. Da jeg var i den alderen slutta vi rundt 14 på skolen, og middag var rundt 18. Hvis jeg var med noen hjem passet det fint å dra hjem når de skulle spise.

Anonymous poster hash: 4de9a...c83

[AnonymBruker]

For en idiotisk artikkel. Skal man selv spise brødskiver til middag, kanskje flere dager i uken, OG bli frarøvet "familietiden" rundt matbordet? Det blir for dumt.

Har man planlagt besøk skal man servere mat, men da får man også kjøpt inn mer. Men å gi naboungene middag hver dag, syns jeg ikke noe om, da må de velge om de vil gå hjem, eller vente på rommet.

Anonymous poster hash: e4eb1...3be

[Sannerlig]

Jeg må legge til at hjemmet vårt var samlingspunkt for alle barnas venner, og her var det vanlig at det var 8-12 ekstra barn til enhver tid.

Dette ville påført familien en stor ekstrautgift til mat om vi skulle brødfødd dem på daglig basis.

 

Men det var ikke bare vi som opplevde dette som et problem, for mens det var et problem at det var så mange barn hos oss til enhver tid, opplevde mange foreldre det som et problem at barna ikke kom hjem for å spise.

 

- De ønsket at middagstid skulle være familietid.

- En del barn bedrev med "middags-shopping" i vennegjengen.

Ville de ikke ha maten som mor lagde hjemme (veldig ofte fisk), gikk de på besøk til vennene for å sjekke om de kanskje skulle ha noe som var bedre, og så spiste de hos den familien som hadde det beste alternativet (veldig ofte spagetti).

 

 

Mener du at en gjensidig avtale foreldrene i mellom ikke skal respekteres?

Gjensidige avtaler om ikke å spise hos hverandre?

 

Selvfølgelig skal det respekteres, skulle bare mangle. Og jeg har heller ikke definert noe slikt, for min diskusjon går på at de man har om gjester, spsielt barn er hos oss alltid velkomne til bords.

 

Dvs om ikke da foreldre, eller barnet selv sier de venter henne til middag. Da kan jeg ta telefonen opp, ringe og høre om jeg er usikker på om det er lenge til dette barnet skal spise osv, grunnet svarene.

 

Alltid veldig omgjengelig hos oss, og har mat til alle, og ja, jeg spør alltid i plenum først om noen er sultne før jeg lager til,

[Gjest chisandra]

Har vi besøk, har vi besøk, og det inkluderer alle til bords. 

 

Noen som innbiller seg at barn ikke er mennesker her?

Jeg er så inderlig enig med deg.

[Anglofil]

Der jeg er vokst opp var det vanlig at vi bød alle til bords, med mindre det var noen spesiell grunn til at man ikke gjorde det (det må ha tilhørt sjeldenhetene). Og sånn var det hjemme hos mine venner også. Tenker at det er noe jeg/vi fortsetter med den dagen vi selv får barn.

 

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Kom på enda et poeng.

Da vi var yngre måtte venninna mi lufte bikkja si etter skolen, så hvis vi skulle være sammen måtte vi dra til henne. Vi kunne selvfølgelig dratt til meg etter luftingen, men ble aldri sånn.

Mener dere da at foreldrene hennes alltid skulle servert meg mat, men (nesten) aldri motsatt?

Anonymous poster hash: 4de9a...c83

[Anglofil]

Kom på enda et poeng.

Da vi var yngre måtte venninna mi lufte bikkja si etter skolen, så hvis vi skulle være sammen måtte vi dra til henne. Vi kunne selvfølgelig dratt til meg etter luftingen, men ble aldri sånn.

Mener dere da at foreldrene hennes alltid skulle servert meg mat, men (nesten) aldri motsatt?

Anonymous poster hash: 4de9a...c83

 

Jeg tenker at det må sees an, og at foreldrene snakker jo gjerne sammen om dette hvis det blir en problemstilling. Da jeg vokste opp var man like mye hos meg som hos mine venner, så da ble det jo i grunn ganske likt fordelt. Uansett var vi såpass mye ute og lekte at det gikk seg til (når vi da skulle spise gikk vi jo bare inn, og da var det ofte vennene min gikk hjem til seg for å spise etc).

 

Mvh Yvonne

Endret 18. august 2015 av Yvonne

[mereo]

Når jeg vokste opp så var det vanlig å reise hjem til middag, med mindre man fikk invitasjon og ringte hjem for å høre om det var greit eller det eventuelt var avtalt på forhånd.

[Cata]

Helt vanlig på sytti-åttitallet da jeg vokste opp, og ingen tenkte på det som rart. Middag var for familien. Punktum. Jeg husker jeg ble invitert til å spise med en venninnefamilie en gang eller to, og jeg følte meg rett og slett dum for jeg hadde følelsen av å bryte meg inn i "deres tid". Jeg ville mye heller sittet på rommet og ventet.

Når det er sagt så ville det uansett ikke vært den store problemstillingen, for de fleste spiste middag i firetiden så vi ventet stort sett med å gå ut og leke til etter middagstid.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det kan være en viss forskjell på by vs bygd?

 

Her er det vanlig med store barnegrupper som løper mellom husene, og leker sammen.

Ofte er det 12-15 barn i gruppene.

 

I byene innbiller jeg meg at det er mindre grupper (2-4 barn) samlet, besøk er oftere avtalt mellom foreldrene, og at det da vil være lettere å ha oversikt over antall barn til middag?

Anonymous poster hash: 1c1e9...e49