Gå til innhold

Kakaobønna den 2.


Kakaoen

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Håper du får med mannen på å ikke vite kjønn :hoppe::fnise:

Jeg ble VELDIG overraska da jeg hadde født. Husker jeg løftet opp babyen for å sjekke og bare utbrøt "Det er en JENTE!!". Jeg trodde nok innerst inne at det var gutt, så overraskelsen ble ekstra stor. Men det hadde ikke spilt noen rolle hva det ble. Så lenge barna er friske så et det det viktigste 😊

Veldig kjekt at du får så god oppfølging ang diabetes og sånn. Og gøy med masse UL 😉 Men du har jo spist mye sunnere og sånn i det siste..det spiller vel en rolle ang diabetes? Eller?

Endret av ara
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh gratulerer med fin liten reke, som ikke er reke lengre

 

Tusen takk :strix:

 

Uæh, jeg har vært altfor fraværende i det siste skjønner jeg, har ikke fått med meg dette! Gratulerer så mye med Ræga! Det var utrolig hyggelige nyheter.

Nå har jeg fått boka inn i Mine innlegg også så da blir det enklere å følge med videre. Stas!

 

Tusen takk. Utrolig godt å se liv altså. Så gøy at du vil følge med videre :klemmer:

 

Fiiin liten ræke Så gøy!!

 

:danse:

 

Wæææææ!!! Hvordan kan man misse noe sånt?! Gratulerer ❤❤❤

 

Ting skjer når man ikke følger med her vettu :fnise: Hvordan går det med prøvingen hos dere?

 

Håper du får med mannen på å ikke vite kjønn

Jeg ble VELDIG overraska da jeg hadde født. Husker jeg løftet opp babyen for å sjekke og bare utbrøt "Det er en JENTE!!". Jeg trodde nok innerst inne at det var gutt, så overraskelsen ble ekstra stor. Men det hadde ikke spilt noen rolle hva det ble. Så lenge barna er friske så et det det viktigste 

Veldig kjekt at du får så god oppfølging ang diabetes og sånn. Og gøy med masse UL  Men du har jo spist mye sunnere og sånn i det siste..det spiller vel en rolle ang diabetes? Eller?

 

ÅÅÅÅ… jeg vil også få en sånn overraskelse. Uansett hvilket kjønn det er :rodmer:

Sykehuset er kjempeflinke og følger meg opp så tidlig. Det er bra. Det har desverre ikke så mye med mat å gjøre :( Dette er hormonelt. Jeg har jo lavt stoffskifte. Og når man har det kan man lettere pådra seg enda en autoimun sykdom. Det er altså svangerskapshormonene mine som ødelegger bukspyttkjertelenes evner til å produsere nok insulin. Derfor mange blir kvitt det igjen så raskt ungen er ute og hormonene stikker av :P

Overvekt KAN være en utløsende faktor, men trenger ikke å være det :)

 

Hvordan går det kakaoen ?

Må titte innom litt innimellom å se på ræka igjen Så glad over å lese at alt var fint

 

Hihi.. Godt ræga sprer litt glede :rodmer:

 

Her går det greit. Jeg er litt dårlig på dette med blodsukkeret, glemmer meg rett og slett :bond: Så det tar litt tid å komme helt inn i det igjen. Forløpig skal jeg leve som normalt og se hvordan det går. Men jeg tviler på at det går så veldig mye lengre :fnise:

 

Har hatt noen bedritne dager på jobb de siste dagene. Ble så forbanna på en kunde her om dagen at etter han hadde dratt så fløy jeg rett inn på pauserommet, og når en kollega spurte hva som hadde skjedd kom bare tårene :bond::fnise: Null kontroll.. Er ille :hoho:

 

Men herregud.. Vet dere hva??

Magen min har poppa :bond: Livmora presser seg utover, jeg er oppblåst som f og ser ut som jeg gjorde da jeg var 25-28 uker sist  :sjokkert:

Nå er jo jeg tjukk i tilleg, men jeg ser GIGA ut. Og klarer ikke trekke inn magen slik jeg pleier om jeg føler meg ekstra tjukk. Så det er bare å drite i å skjule dette noe lengre altså.

Senere i dag skal vi fortelle det til svigers, så da er alt åpent for de som er viktigst :)

 

Unntatt et vennepar av oss da. Mannen vil ikke si noe til bestekompisen sin enda. De venter nr 2 en mnd før oss. Dette irritere meg litt. Mest fordi jeg allerede har sladra til dama hans :hoho: Men bedt ho holde tyst til han bestemmer seg for å si det. Skal presse han litt på det i dag da :P Siden vi skal innom de en tur først og hilse på siden ungen deres, mannens fadderunge, blir 1 år i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var nyheten delt med de nærmeste :) Unntatt venneparet vårt. Skjønner ikke hvorfor mannen ikke vil si noe. Er det ikke gøy å holde det hemmelig sier han? Eeehhh nei.. Har holdt det hemmelig i 2 mnd nå. LEI :P

Han var sånn sist også. Sa ikke noe på jobben før jeg var langt ut i uke 20++ :klo:

 

Vi tok på mini en "jeg skal bli storebror" tskjorte i går når vi var hos svigers. De merket selvfølgelgelig ingenting, så mannen ble utålmodig og måtte be mini vise svigermor tskjorta si.

Svaret bare: Ååå er det sant? Er det lenge til? Så hyggelig da :) Dette har vi jo ventet på...

Hvorfor si at man har ventet på sånt?? :bond:

Ingen hopping av glede eller gledestårer. Men det regnet jeg ikke med heller. Vi må bare innse at ingen av oss har foreldre som viser enorm glede over noe :hoho:

 

Så begynte snakkingen om kjønn. Mannen viste ho ul bildene, og ho mente det er ei jente. Jeg kjenner det blir litt mye kjønn snakk jeg :sjenert:

Det er LENGE siden det kom ei jente inn i familien. På begge sider.. Så jeg føler ALLE vil ha jente. For meg er det det samme. Hadde vært gøy med ei jente, og gøy med en gutt til. Til gutt har vi jo alt vi trenger, og at en bror til mini kanskje kan skape et sterkere søskenbånd. KANSKJE.. Sånt vet man jo aldri.

Men hadde vært gøy med ei jente også.

Jeg føler faktisk nå enda sterkere for å ikke vite kjønnet før fødselen. Kanskje fordi jeg vil ikke se noe skuffelse fra folk dersom det er en gutt. For om de ikke får vite det før fødselen så kan de jo ikke bli skuffet, for da er jo babyen her :nigo:

Vet ikke om det er et rart argument, men men :klo:

For min egen del vil det være spenningen av å ikke vite og å glede seg enda mer til den dagen lille kommer. Og ikke minst å få se det med egne øyne når ungen løftes opp til meg :rodmer:

Det er i hvertfall mine tanker :nigo:

 

Nå skal jeg vekke mannen for nå har han fått sove uendelig lenge :opplyser: Jeg får aldri sove så lenge lenger. Mest fordi jeg må opp og spise, og da har jeg jo stått opp i følge disse gutta.

 

Senere i dag skal vi til mamma og pappa og spise middag. Jeg har sååå lyst på kålruletter.. Og det må være mamma sine kålruletter :nigo: Så da bestiller man middag der. Sleip? Jepp :lur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt tankene dine rundt det å vite kjønn eller ikke. :Nikke: Synes selv den spenningen virker så fin, men samtidig må det være fristende å få vite det når man har muligheten. Spesielt hvis man må ha ekstra oppfølging/UL'er underveis så kan jeg tenke meg at det er vanskelig å takke nei til muligheten til å få vite kjønnet hver gang. 

 

Kos deg med mamma-middag i dag! :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så fin lille ræga er :strix: Jeg vil ikke vite kjønn før fødsel, synes bare det virker så spennende å lure på hvem som gjemmer seg i magen. Tror forresten at du får ei jente :lur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik er våre foreldre også kakaoen :ler:

Tror nok de ble veldig glade når vi fortalte nyheten før jeg mistet, men forventer ikke mer enn 'åh det blir kosli da'.. Ingen hopper eller griner, men det er egentlig like greit synes jeg. Hans eldste søster reagerte måd tårer, hopping og endeløs klemming, så det balanserer seg ved å fortelle gledelige nyheter til henne :ler:

Når det gjelder snakk om kjønn så skjønner jeg godt om dere velger å ikke vite det, eller hvertfall ikke fortelle det.. Når jeg fortalte om graviditeten kom kjønnsnakkinga tvært. 'Lurer på om det blir en gutt, det hadde vært fint nå' (vi har en fleng med jenter i familiene). Husker jeg tenkte at familiene våre ville bli skuffet dersom OUL kom til å vise jente, så når jeg blir gravid igjen vil vi uansett ikke fortelle noe før vi føler for det :opplyser:

Egentlig er det bare dere som har noe med det også, så gjør hva dere føler for :)

Ræka di blir stor stas uansett :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøving? Haha hvilken prøving :fnise: Foreløpig er det bare blitt med snakket. Men vi snakker liksom mer og mer om det, har bare ikke tatt steget og bestilt time til spiral napping. Nå er det litt andre faktorer som gjør at det kanskje ikke passer nå likevel, men kan ikke vente i for mange år heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt tankene dine rundt det å vite kjønn eller ikke. Synes selv den spenningen virker så fin, men samtidig må det være fristende å få vite det når man har muligheten. Spesielt hvis man må ha ekstra oppfølging/UL'er underveis så kan jeg tenke meg at det er vanskelig å takke nei til muligheten til å få vite kjønnet hver gang. 

 

Kos deg med mamma-middag i dag!

 

Jeg stoler virkelig ikke på at jeg klarer å holde meg til å ikke vite altså :fnise: For kjenner jo nysgjerrigheten kommer snikende :plystre:

Mamma middag var digg. Nam nam

 

Så fin lille ræga er Jeg vil ikke vite kjønn før fødsel, synes bare det virker så spennende å lure på hvem som gjemmer seg i magen. Tror forresten at du får ei jente

 

Tusen takk :rodmer:

Jeg må vel få igang en tippeliste etter hvert tenker jeg. Null hast :fnise:

 

Slik er våre foreldre også kakaoen

Tror nok de ble veldig glade når vi fortalte nyheten før jeg mistet, men forventer ikke mer enn 'åh det blir kosli da'.. Ingen hopper eller griner, men det er egentlig like greit synes jeg. Hans eldste søster reagerte måd tårer, hopping og endeløs klemming, så det balanserer seg ved å fortelle gledelige nyheter til henne

Når det gjelder snakk om kjønn så skjønner jeg godt om dere velger å ikke vite det, eller hvertfall ikke fortelle det.. Når jeg fortalte om graviditeten kom kjønnsnakkinga tvært. 'Lurer på om det blir en gutt, det hadde vært fint nå' (vi har en fleng med jenter i familiene). Husker jeg tenkte at familiene våre ville bli skuffet dersom OUL kom til å vise jente, så når jeg blir gravid igjen vil vi uansett ikke fortelle noe før vi føler for det :opplyser:

Egentlig er det bare dere som har noe med det også, så gjør hva dere føler for :)

Ræka di blir stor stas uansett :strix:

 

Godt vi ikke er alene om å ha sånne "kjipe" foreldre :fnise:

 

Problemet med å gjøre det dere føler for er at jeg og mannen ikke vil det samme :P Vi vil igrunnen sjelden det samme :sjenert:

 

Prøving? Haha hvilken prøving :fnise: Foreløpig er det bare blitt med snakket. Men vi snakker liksom mer og mer om det, har bare ikke tatt steget og bestilt time til spiral napping. Nå er det litt andre faktorer som gjør at det kanskje ikke passer nå likevel, men kan ikke vente i for mange år heller!

 

Er alltid noe som ikke passer. En god grunn til å nappe den ut er jo at det kaaaanskje kan ta tid å lage nr 2 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj jeg er trøtt.. Og lei.. og trist og alt er bare drit i dag. *klage klage*

 

Mandager er hat. Jeg har slitt så hardt på jobb for å holde øyne åpne. Hjelper ikke at jeg hadde superkjedelige arbeidsoppgaver i dag :bond:

 

Snakket med diabetes sykepleieren i dag også og delte litt av resultatene mine. Jeg har for høyt blodsukker om morgenen så neste uke skal jeg inn og begynne med litt insulin. ALLEREDE :bond:

Kjenner jeg mister piffen totalt. Tar alt det negative på forskudd og kjenner sterkt på frykten for at jeg ikke blir kvitt dette etter fødselen. Er knapt 13 uker.. 14 uker når jeg begynner med insulin. Sist så begynte jeg i uke 32 :sjenert:

Det kan hjelpe å bli flinkere til å ut og bevege seg. Men jeg er så halvdau om kvelden at jeg orker nada. Er tungt å jobbe fullt i en jobb jeg ikke helt trives i lenger. Føler jeg kun jobber fordi jeg må og at jeg kommer til å kaste inn håndkle så fort jeg får mulighet.

 

Hadde også siste terapi time om fredag. Terapauten mener jeg er klar for å ut på egenhånd. Jeg er ikke enig. Men han skal uansett slutte og jeg er bare megatrist for at jeg ikke kan fortsette hos han :sjenert: Så føler jeg meg litt dust som blir så lei meg for sånt.

Jaja.. Får se om jeg finner meg noe mat snart. Er sulten IGJEN :kjefte:

(har igrunnen mest lyst på sjokolade.. men kan ikke få det :cry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå så kjipt å måtte begynne allerede. Hva ligger verdiene dine på?

 Om morgenen så har jeg fått 6.0 og 6.2.. Skal jo helst være på 5. Også har jeg vært litt over 7, opp mot 8 etter noen måltider. Så er ikke skyhøye. men ikke helt innafor heller :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Får håpe du kan holde verdiene såpass lave fremover med behandling, og evt tilpasninger i kostholdet. Gruer meg til glukosebelastningen, heldigvis er den langt unna. Men måler innimellom når jeg er på jobb da, greit å følge litt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Diabetes dritt! Skjønner du blir lei! Og sur..

Kan medisineringa du får framover innspille positivt på formen din da? Med tanke på å få mer energi til aktivitet ogsånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Æsj, så forbaska kjedelig med svangerskapsdiabetes! Jeg var livredd for det selv, måtte ta tre glukosebelastninger men var heldigvis under grensa. Får virkelig håpe at det hjelper nå, slik at du ikke får vanlig og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Diabetes dritt! Skjønner du blir lei! Og sur..

Kan medisineringa du får framover innspille positivt på formen din da? Med tanke på å få mer energi til aktivitet ogsånn?

 

Jeg tror ikke det vil ha noen innvirkning :( For blodsukkeret mitt er ikke krise høyt :klo: Jeg håper å få mer energi om et par uker. Men vi får se på det :P

 

___

 

13 uker i dag :danse:

 

Og jeg skjønner meg ikke på blodsukkeret.

I går før jeg la meg målte jeg det til 5.7 Noe som er en fin etter måltid verdi. Gikk og la meg. Var oppe og tissa i 4 tiden og drakk litt vann.

Våkna nå for en halvtime siden og målte blodsukker til 6.1… Som er for høyt til å være fastende. Hvordan kan blodsukkeret stige uten at jeg har spist noe?? Er vannglasset mitt på badet fylt med sukker uten at jeg vet det?? :fnise:

Jaja.. Begynner sent i dag, men skal nå få ungen i bhgen før denne syndefloden begynner å hølje ned :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være noe som kalles dawn phenomenon. Leste endel om det da jeg hadde svangerskapsdiabetes selv, og hadde høyere fastende verdier enn kveldsverdier. Hjalp meg litt å spise noe karbo- og fettholdig før jeg la meg, feks knekkebrød med ost eller peanøttsmør, biola med bær, nøtter og musli. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende at du ikke vil vite kjønn! Før virket det veldig rart at noen valgte å ikke vite kjønn, når de tross alt fikk muligheten! Nå forstår jeg det så mye bedre. Herregud så spennende å ikke vite! Alt er åpent til siste slutt! 

Ikke kjenn på noe press selv om du føler at noen ønsker seg et kjønn fremfor et annet. De kan jo bare våge å ytre sine preferanser, det er jo du som er den gravide og bærer frem denne lille reka! Dessuten, det viktigste er at det er den friskeste og sterkeste lille reken som kommer til verden, ikke om det er jente eller gutt. Bra du har fordeler/ulemper for begge deler da, og jeg forstår godt at du ønsker å vente på grunn av dette! Spørsmålet er om man klarer å unngå å se det på ultralyd? Spesielt om det er gutt ;)

 

Hvordan føler du deg nå forresten? Hvis de ønsker at du skal trappe ned/avslutte terapien så virker det vel som om de mener det går bedre? Men hva mener du selv? Husker du beskrev det som å bli slept langs asfalten, og det er et uttrykk jeg kjenner på selv noen ganger.. Håper du er kommet litt videre og at dagene er litt mer lystbetonte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...