Ny bitteliten kattunge? Har en kastrert, rolig hunnkatt 3 aar.

[AnonymBruker]

 

Åhhh for et forfriskende innslag på forumet, takk for alt du gjør <3 Var god lesing å komme hit etter å ha lest tråden om hun som skal avlive valpen fordi den er i trassalderen 

Anonymous poster hash: 6cd7a...dd4

 

 

Den tråden har jeg ikke lest. Og tror ikke jeg skal gjøre det heller....

 

Å ta ansvar for et lite liv, er for meg og min mann en ganske alvorlig oppgave. Jeg har vel sagt det tidligere i tråden - og sier det gjerne igjen: Det passer overhodet ikke for oss å få en liten kattunge nå. Både på grunn av jobb og ellers. Men vi har likevel tatt på oss dette. Og da får vi stå for det. Bittelille er en liten, hjelpeløs pelsdott som er helt avhengig av oss. Og uansett hvor mye "ubeleiligheter" som måtte dukke opp - vi har tatt på oss dette ansvaret. Og det skal vi stå for. Selv om det koster. Både penger og "ubeleilighter". 

 

Hilsen mamma til TS 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[AnonymBruker]

 

Den tråden har jeg ikke lest. Og tror ikke jeg skal gjøre det heller....

 

Å ta ansvar for et lite liv, er for meg og min mann en ganske alvorlig oppgave. Jeg har vel sagt det tidligere i tråden - og sier det gjerne igjen: Det passer overhodet ikke for oss å få en liten kattunge nå. Både på grunn av jobb og ellers. Men vi har likevel tatt på oss dette. Og da får vi stå for det. Bittelille er en liten, hjelpeløs pelsdott som er helt avhengig av oss. Og uansett hvor mye "ubeleiligheter" som måtte dukke opp - vi har tatt på oss dette ansvaret. Og det skal vi stå for. Selv om det koster. Både penger og "ubeleilighter". 

 

Hilsen mamma til TS 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

 

 

Hehe, jeg mente mamma til Bittelille. Bittelille spiser nå, så jeg er litt ukonsentrert.....

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[AnonymBruker]

 

Den tråden har jeg ikke lest. Og tror ikke jeg skal gjøre det heller....

 

Å ta ansvar for et lite liv, er for meg og min mann en ganske alvorlig oppgave. Jeg har vel sagt det tidligere i tråden - og sier det gjerne igjen: Det passer overhodet ikke for oss å få en liten kattunge nå. Både på grunn av jobb og ellers. Men vi har likevel tatt på oss dette. Og da får vi stå for det. Bittelille er en liten, hjelpeløs pelsdott som er helt avhengig av oss. Og uansett hvor mye "ubeleiligheter" som måtte dukke opp - vi har tatt på oss dette ansvaret. Og det skal vi stå for. Selv om det koster. Både penger og "ubeleilighter". 

 

Hilsen mamma til TS 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

 

Nettopp derfor synes jeg det er fantastisk det du gjør, skjønner godt at forholdet med mannen også blusset opp etter å ha sett så gode kvaliteter i dere begge Håper dere får masse glede av Bittelille framover og kan rose dere som stolte foreldre!

 

Anbefaler deg ikke å lese den tråden heller, er kjempe trist å se mennesker som ikke ser mer verdi i dyr enn det der. 

Anonymous poster hash: 6cd7a...dd4

[AnonymBruker]

Bittelille trives og vokser. Og er i kveld/natt på sitt ukentlige overnattingsbesøk hos svigers. Jeg vet jeg får en noe over-foret kattunge tilbake.... Svigermor bare er sånn. Enten det gjelder kattunger eller mennesker. Mat må man ha. Helst hele tiden. 

 

Han er veldig glad i mennesker, alle mennesker. Uansett. Slipper vi ham løs litt for å leke når det er rolig på gaten, løper han lynfort til nærmeste menneske for å få kos og oppmerksomhet. Uansett alder og kjønn. Men han har likevel fått med seg at det er forskjell på mennesker. Når han ser meg, er stikkordet mat og kos. Når han ser pappa, er det kos og lek. Han er også blitt veldig flink til å leke selv, og kan holde på ganske lenge med lekene sine uten at han oppsøker oss. 

 

Pappa har forresten lært ham opp til et "triks" som ikke er så populært hos mamma. Han har lært Bittelille å klatre; opp fra gulvet, oppover benet til pappa og direkte til varmt fang. Greit nok for pappa. Han bruker stort sett jeans. Men jeg bruker tynne strømpebukser. Say no more. Det har gått noen strømpebukser de siste dagene. Så nå må mamma få brunet leggene litt slik at strømpebuksene ikke trengs mer. 

 

Jeg ser det etterlyses bilder av Bittelille. Og jeg skulle gjerne ha lagt ut. Men vi har en veldig travel hverdag, og Bittelille har det med å være på sitt mest fotogene når vilt fremmede mennesker tar bilder av ham. Mamma og pappa har aldri mobil/kamera tilgjengelig når det dukker opp fine motiver. Men det er veldig, veldig mange andre som har kjempefine bilder av ham. Jeg skal prøve å knipse litt på tirsdag, da har jeg fri fra jobb - og Bittelille og mamma har fri og er alene hele dagen 

 

TS

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Jeane]

Jeg synes historien om Bittelille er herlig og hjertevarmende, men jeg er også veldig glad i måten du skriver på, TS! Du skriver så levende at det nesten føles som om jeg er der sammen med dere.

[AnonymBruker]

Der tikket det inn et bilde tatt hos svigers. Svigermor har handlet inn 2 koseputer til Bittelille, og han elsker dem. 

 

Litt uskarpt bilde, men jeg ser ihvertfall at Bittelille koser seg med de nye putene.

 

PS. Putene blir heldigvis hos svigers (puh... jeg var litt redd for jeg skulle ha dem i sofaen hjemme....) Han skal bruke dem hver gang han er der.

 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Sååååå søt han er! Blir helt dårlig

[AnonymBruker]

Nå avsporer jeg min egen tråd, men jeg bare må dele en vakker historie med dere. 

 

Bittelille er jo på svigersbesøk, og er hjemme igjen i morgen tidlig 

 

Men det skjer da ting i det lokale dyrelivet selv uten Bittelille. Tidligere i kveld satt jeg på en utecafe i nærheten av jobben, og plutselig hørte jeg et "dunk" - og foran meg kræsjet det en svaleunge rett i bakken. Fra en bygning på 3 etasjer. Jeg trodde den var død, men sjekket næmere. Og den rørte litt på seg. Jeg plukket den opp fra bakken. Han/hun var helt i svime, men også helt hjelpeløs. Prøvde å fly, men fikk det ikke til. Og det er mange, mange katter i bygatene. Men lot seg villig kose med og satte seg på hånden min.

 

Ved hjelp av betjeningen  på utekafeen, fikk vi mekket til en luftig eske der vi plasserte den lille svalen. En av kundene ringte rundt etter eksperthjelp. Og fikk en avtale om å bringe svalen til fugle-eksperter i morgen tidlig. Så planen var å ta med svale-ungen hjem for natten, prøve å fore med sprøyte, og la ekspertene ta over i morgen tidlig. 

 

Så vi var 7-8 engasjerte mennesker rundt den lille. Den satt helt rolig i "buret" og kikket på alle menneskene rundt. Jeg måtte innom jobben, og der skjedde det litt som førte til at jeg ikke var tilbake på utekafeen før rundt en halvtime senere. Den lille svalen satt fremdeles rolig i "buret" sitt. 

 

Så min jobb var å prøve å holde liv i svalen frem til i morgen tidlig. Men: Rett før jeg skulle hente bilen for å ta med svale-barnet hjem, begynte den plutselig å flakse veldig inne i "buret" sitt. Så vi åpnet, og håpet det beste. Og den fløy alldeles vakkert avgårde   Den var nok bare litt i svime etter sitt første forsøk på å fly. Og trengte litt tid i trygge (kattefrie) omgivelser for å finne styrke til å fly mer. 

 

Så jeg går til sengs nå. Uten Bittelille (han kommer i morgen tidlig), uten Storepus (hun er fremdeles sur fordi det er ny katt i heimen) - og uten et lite svalebarn å ta vare på over natta. Heia svalebarnet! Fly fritt, og håper du får et fint liv! 

 

TS

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Snakk om dyrevenn! :D så fint at lille svaleungen kom seg!

[Dolce]

Vakker liten pus 

Endret 18. juni 2015 av Dolce

[AnonymBruker]

En liten oppdatering her: 

 

Vi har vært veldig heldige med denne lille pelsdotten. Vi har jo litt erfaring med katter fra før, men er imponert over hvor kjapt Bittelille tar til seg nye ting. 

 

I går: Første do-trening. Han satt seg ned for å tisse i en krok i stua, og jeg løftet ham opp i esken vi har laget til som midlertidig dokasse. Han tisset ferdig der. Senere på kvelden gikk han til kassen igjen for å tisse mer, og deretter bæsjet han fint i kassen. Det samme i dag. Han liker ikke kattesanden, men han liker "kassen" sin. Så ingen uhell eller tissing/bæsjing på andre steder. Kun i kassen. Flinke pusen! 

 

I dag: Introduksjon til tørrfor for kattebabyer (Royal Canin). For ham var det første gangen han spiste noe som ikke var vått eller flytende (bortsett fra da han prøvde å stjele maten til storepus og satt den i halsen....), men hele porsjonen med tørrfor ble fortært med stor matglede. Ikke en eneste smule igjen. 

 

På grunn av at han fikk tørrfor 2 ganger i dag, satte vi også en skål med vann til ham. Og han lepjet i seg det også! Han skjønte ikke poenget først, men det tok ikke mer enn 5-6 minutter før han skjønte at vannet skulle drikkes og ikke lekes med.

 

Hilsen stolt mamma til Bittelille  

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Jeg er helt imponert over hvor fort han plukker opp ting altså! :D For en kar

[AnonymBruker]

heihei! Har ikke skrevet i tråden før -men har fulgt den, og den har rett og slett bare blitt gladtråden jeg stikker innom for å kjenne litt ekstra på god energi innimellom. Tusen takk for at du deler med oss! 

Anonymous poster hash: 75b4e...043

[AnonymBruker]

 

heihei! Har ikke skrevet i tråden før -men har fulgt den, og den har rett og slett bare blitt gladtråden jeg stikker innom for å kjenne litt ekstra på god energi innimellom. Tusen takk for at du deler med oss! 

Anonymous poster hash: 75b4e...043

 

 

Da deler jeg litt til - for dere som vil følge med! 

 

I dag var vi hos veterinæren - igjen. Vi skulle jo komme tilbake når han var passert 500 gram, og vekten viste 600! Ikke 599, eller 601. Men nøyaktig 600. Medbrakt bæsjeprøve ble sjekket, og er helt fri for parasitter og ormer. 

 

Men loppeproblemet ble stort. Veterinæren sa at hun vanligvis ikke gir behandling for dette før kattungene er minst 1 kg. Men hun synes at Bittelille virket så sterk og rask at hun likevel satte en dose med anti-loppemiddel. 

 

Så vi har plukket lopper resten av dagen. Døde, halvdøde og levende. De spratt frem og prøvde å komme seg vekk. Stakkars Bittelille, han klødde som besatt i ca. 1 time, mens mamma og pappa plukket. Han la seg villig ned for å bli "plukket", han skjønte nok at dette var bra. 

 

Nå har vi ikke sett en eneste loppe de siste 4-5 timene, og Bittelille klør seg ikke lenger. Storepus har fått en dose Frontline. 

 

Men det er spennende å se hvilken farge® Bittelille ender opp med. I følge veterinæren er det minst 50% sjanse for at øyene forblir blå. Og at han er "semi-langhåret". Nå er pelsen hvit og "fluffy", halen er mellombrun og ørene er ferskenfarget. Rosa snute, turkisblå øyne. 

 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Howl]

Åhh, han blir sikkert kjempefin. 

[palamina]

 

Da deler jeg litt til - for dere som vil følge med! 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

 

Veldig koselig at du deler, det MÅ du fortsette med!  Håper Bittelille tåler loppemiddelet godt, og han ser jo ut til å bli skikkelig vakker!

[nattsvermer]

Han blir bare søtere og søtere Har han begynt å hoppe sidelengs enda? De er så kule når de gjør det 

 

Er storepus fortsatt like fornærmet?

[AnonymBruker]

Han blir bare søtere og søtere Har han begynt å hoppe sidelengs enda? De er så kule når de gjør det 

 

Er storepus fortsatt like fornærmet?

 

Han hopper i alle retninger, og er supermorsom når han går i "revers"/rygger. 

 

Storepus sliter vi dessverre fremdeles med, og nå begynner det å bli litt prekært siden Bittelille er mye mer aktiv og beveger seg rundt.

 

Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre. Det er vanskelig å ha to katter i hus som ikke kan være i samme rom uten at vi må være på tå hev. Bittelille trenger plass å boltre seg på og å ha kontakt med oss (stua). Storepus trenger tilgang på maten sin og vannet sitt (på kjøkkenet), og doen sin (på badet). Til begge rommene må hun gå gjennom stua. Og hun har "inngangsdøren" sin gjennom stuevinduet. Det har blitt litt bedre, nå kan hun ihvertfall oppholde seg i stua mens Bittelille er der. Da sitter hun på spisebordet og kikker på ham mens han leker på gulvet. Men kommer han for nært, er det fresing pluss at hun slår etter ham med poten. Så vi må få løst dette på et vis. Heldigvis er været fint, og Storepus er veldig mye ute. Men vi vil ikke at hun skal føle at hun er utestengt, og vil at hun skal ha det fint når hun kommer innom for å hilse på. Så dette er vanskelig 

 

TS

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Tvist]

Hadde det samme problemet med mine to. Eldstepus var 5 når vi adopterte en "venn" til henne, en liten jente på 9 mnd fra Dyrebeskyttelsen. Den minste hadde helseproblemer og hadde ikke godt av å være sammen med så mange katter. Eldstepus satte ikke pris på selskapet, og yngstepus gjorde ikke ting bedre med å erte eldstepus for å få henne til å leke. 

Vi vurderte faktisk å omplassere yngste i en periode, men jeg klarte det ikke. Hun må følges nøye opp av dyrlege resten av livet og gå på diett, er ikke mange jeg hadde stolt på at kunne gjennomføre det.

Nå har vi hatt yngstepus over ett år, og for første gang har de hilst på hverandre snute mot snute. Når begge er ute hender det at de leker. Innendørs er det fortsatt litt fresing, men det kommer seg.

 

Bittelille er nok ikke så flink til å "snakke" enda, så jeg tipper kattene dine har kommunikasjonsproblemer.   

[AnonymBruker]

Hadde det samme problemet med mine to. Eldstepus var 5 når vi adopterte en "venn" til henne, en liten jente på 9 mnd fra Dyrebeskyttelsen. Den minste hadde helseproblemer og hadde ikke godt av å være sammen med så mange katter. Eldstepus satte ikke pris på selskapet, og yngstepus gjorde ikke ting bedre med å erte eldstepus for å få henne til å leke. 

Vi vurderte faktisk å omplassere yngste i en periode, men jeg klarte det ikke. Hun må følges nøye opp av dyrlege resten av livet og gå på diett, er ikke mange jeg hadde stolt på at kunne gjennomføre det.

Nå har vi hatt yngstepus over ett år, og for første gang har de hilst på hverandre snute mot snute. Når begge er ute hender det at de leker. Innendørs er det fortsatt litt fresing, men det kommer seg.

 

Bittelille er nok ikke så flink til å "snakke" enda, så jeg tipper kattene dine har kommunikasjonsproblemer.   

 

Vi er ikke sikre på om det er kommunikasjonsproblemer. Vår teori er at Storepus er vant til å ha hjemmet sitt og oss to voksne for seg selv. Og hun er nok en smule (les: veldig)  bortskjemt...

 

Så vi frykter at hun ser på Bittelille som en som har tatt over hjemmet sitt og menneskene hennes. 

 

I morges nektet hun å gå ut. Ville bare være med mamma. Toppen 10 cm fra meg. Men jeg måtte jo også ta meg av Bittelille. Til slutt gikk hun ut, og ble sittende på terrasssen og gråte 

 

Dette er vanskelig. Veldig vanskelig. 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6