LoveTrain og LilleToget

[Gjest Sisti]

8 hours ago, LoveTrain said:

Altså, hva skulle jeg gjort uten slike som dere @LilleMy1989 og @Sisti! Jeg trodde den oversikten var alle ammehjelperne. Men da skal jeg sende mail og få meg et hjemmebesøk. For en fantastisk fin gjeng dere er❤️

Så trist forsøket ikke gikk veien har dere flere på frys, eller blir det fersk neste runde? Du må ha masse lykke til i morgen! 

 

Det er mange som tror det, så ammehjelpen burde nok gjøre det mer tydelig på sin side!

Har et til på frys, heldigvis. Håper vi slipper å svi av 40 000 på et ferskforsøk igjen.

[LoveTrain]

4 timer siden, Sisti skrev:

Det er mange som tror det, så ammehjelpen burde nok gjøre det mer tydelig på sin side!

Har et til på frys, heldigvis. Håper vi slipper å svi av 40 000 på et ferskforsøk igjen.

Ja, jeg forstod det slik at de samler inn penger for å oppgradere litt, så det kommer vel etterhvert? 

Da krysser jeg fingrene for at det går veien ved neste. Det er SÅ dyrt med ferskforsøk! Og belastende på alle andre måter også🙄

[LoveTrain]

På 30.5.2018 den 11.48, Snotra skrev:

Heisann! Hvordan går det med dere? Begynner vel å nærme seg tremånedersmerket for dere også nå, sant? Håper du føler at ting går bedre, både når det gjelder amming og ellers. Jeg kjenner meg godt igjen i det at huset er bomba, og antall grandiosa som er fortært de siste månedene er til å bli flau av... Vi bor også laaangt unna familien, så null avlasting her. Men man blir da vant til det på et vis.  

Det går egentlig veldig fint😊 Jeg koser meg gløgg med lillemann. 3 måneder i dag, og det blir gøyere for hvert minutt føler jeg😄 Har alltid hatt lyst på barn, men ofte tenkt at jeg kan være foruten babytiden. Nå derimot, hver eneste nye greie han gjør er kjempestas. Og jeg blir såå stolt av så godt som alt han gjør🙈 "å så flink å prompe" liksom🙄🤪! 

Jeg har heldigvis familie i nærheten, de var bare alle bortreist de første to ukene mannen var vekke. Alle er i full jobb da, så ikke mye avlasting sånn sett, men får meg en middag i ny og ne Og det sosiale er jo til stor hjelp i seg selv! Har du venninner i samme situasjon?

[LoveTrain]

Lille A er hele tre måneder i dag, et kvart år liksom😀. Vi har det så fint sammen! Jeg nyter hver sekund, og har den siste uken virkelig kjent at kjærligheten til småen bare vokser. Syns det har gått gradvis, og nå er vi nesten i mål føler jeg. Det har så mye å si at de kan respondere, og vise glede over å bli underholdt. Han våkner stort sett med lett gråt, men når jeg sier god morgen og ser på ham, så får jeg verdens beste smil i retur❤️! Han har enda ikke ledd ordentlig, og jeg gleder meg veldig til å høre latteren hans. Foreløpig får jeg en lett "hah", hvis jeg virkelig jobber for det😅. Av aktiviteter er babygymet en stor slager (inntil 10min, så blir han lei), gnaging på hender og fingre, sikling, blåse spyttbobler, og prate med oss. Vi øver litt på å rulle, men han er ikke den mest tålmodige karen. Han prøver stadig å sette seg opp, og liker ikke å ligge på rygg med mindre vi er der og leker med han. Bilstolen er dessverre blitt veldig upopulær 😥, hvis ikke vi er to i bilen og én kan sitte bak med han (som jo er aldri). 

Søvnmessig har vi det egentlig veldig greit. Siden jeg er mye alene med han, så orker jeg ikke stresse med rutiner enda. Det er veldig greit å kunne ha han med meg på kveldene slik at jeg kan ha et sosialliv. Vi legger oss sammen mellom 22-24, alt etter hvor trøtt han er og hvordan dagen har vært. Da sover han i bedsiden i ca. 3 timer, før han våkner for mat. Etter det samsover vi som regel med fri bar for hans del, da spiser han litt hver time omtrent. Vi holder sengen til han våkner, som regel mellom 9:30-11. Jeg sover ikke så godt etter kl 4, og er mye våken siden han sover litt urolig. Hvis mannen er hjemme prøver vi at han tar en natt i uken slik at jeg får litt sammenhengende søvn, og det er megadeilig! På dagtid ser det ut som han trives best hvis han får to gode lurer, men han sover bare på trilletur, så da er det ut og gå! Ellers dupper han av hver gang han spiser (våkner hvis jeg flytter han), så noen ganger lar jeg han ligge der i en liten halvtime, mens jeg drikker kald kaffe og henger på mobilen.😎

Husmessig har jeg løst noen av utfordringene ved å storhandle på Meny sin app og få varene levert på døren for 59kr, og gått til anskaffelse av en robotstøvsuger som også kan moppe gulvet. Sistnevnte er min aller beste venn❤️👌 Da er det kun rydding og klesvask som gjenstår, og det rekker jeg sånn i blant. Noen ganger blir jeg irritert på småen siden jeg blir avbrutt ca. hver gang jeg prøver å få gjort noe. Da må jeg minne meg selv på at jeg for et år siden hadde gitt en arm for å få oppleve det å bli avbrutt av en gråtende baby. Og så klistrer jeg på meg et smil, og går bort og leker med den fine lille gutten min. 

Det er vel slik dagene går? I morgen er det kontroll på helsestasjonen, og jeg er litt spent på vekten hans.

Og ja, ammingen. Den går bedre for hver dag. Men nå er han så nysgjerrig at det er helt umulig å amme diskret, så jeg holder meg mest til steder som har ammerom. Han liker også å suge seg fast, for så rykke hodet bakover. AU! Tror det er pga litt treig utdrivning. 

*phew* det var den oppdateringen! Tok bare 4 timer å skrive😅

[LilleMy1989]

Litt nesten-tuting pga de siste innleggene dine her Det er noe galt med meg

[lille_frosk]

Åååh, for et fint innlegg! Det virkelig skinner gjennom at dere har det fint sammen. Så koselig å lese  

[LoveTrain]

2 timer siden, LilleMy1989 skrev:

Litt nesten-tuting pga de siste innleggene dine her Det er noe galt med meg

Haha, sånn var jeg da jeg var gravid? 🙄😅

1 time siden, lille_frosk skrev:

Åååh, for et fint innlegg! Det virkelig skinner gjennom at dere har det fint sammen. Så koselig å lese  

Takk❤️

[LoveTrain]

Huff.. Jeg har vært sånn i stuss på om jeg skal skrive dette, i frykt for at noen vet hvem jeg er. Når det gjelder forholdet mellom meg og mannen, så er ikke jeg typen til å dele av privatlivet vårt med venninner og slikt. Jeg har alltid tenkt at våre utfordringer får vi holde for oss selv, med mindre det er av helt overfladisk type, irritasjon over sokker på gulvet osv. Og utfordringer blir det gjerne flere av etter 10år sammen. Men nå kjenner jeg at jeg er litt rådvill. 

Samtidig som vi startet prøvingen for litt over tre år siden, opplevde vi mye sykdom i nær familie, og dessverre også flere dødsfall, blant annet mistet vi min svigermor. Etter dette gravde mannen seg ned i jobb, og havnet inn i et karrierekjør innenfor sitt felt. Jeg tenkte lenge at dette var hans måte å takle det på, og at det bare var å stå i det til han fikk "rast fra seg". Han og moren hadde et veldig tett forhold, og dette gikk naturligvis veldig inn på han. Midt oppi det ble det huskjøp, med alt det innebærer, prøving, prøverør, og vanvittig mye jobbing - tidvis på oss begge. Det siste halvannet året føler jeg at vi knapt har sett hverandre, med det resultatet at jeg har blitt heller lunken til hele ekteskapet. De periodene han er hjemme prioriterer han alt annet enn meg. Jeg trodde gjennom svangerskapet at det var hormoner som gjorde meg ekstra var på slikt, men ser i ettertid at jeg nok hadde rett. Har forsøkt å ta det opp med ham flere ganger, men han ser ikke problemet og mener vi har et fint forhold. Jeg på min side er så ensom som jeg kan bli, og savner en partner jeg kan dele livet med. Han er fornøyd med at jeg styrer hus og hjem, og nå også barn. Et rollemønster jeg ikke er helt komfortabel med. Samvittigheten gnager meg med tanke på den lille gutten vi har satt til verden, som fortjener et lykkelig hjem. Og jeg er absolutt ikke lykkelig når mannen er hjemme.. Jeg har flere ganger spurt om ikke vi kan gå i parterapi, eller ta kontakt med familievernkontoret, men han ser ikke behovet. Han har sagt at han kan bli med for min del, men jeg ønsker jo at begge vil jobbe for å redde dette forholdet. 

Er det noen som har vært i samme situasjon hvor det har gått bra? Mitt største problem er ensomheten, selv når vi er hjemme begge to. Det er ingen interesse for å snakke sammen, eller gjøre noe bare vi to. Alt av fritid bruker han på andre enn meg. Og det toppet seg litt da han nylig bestilte en guttetur uten å engang høre med meg om det var greit å være alene med småen den helgen (igjen). Her heller ser han ikke problemet, da det er snakk om et utdrikningslag, hvor han er forlover og må være med. Mens jeg mener han som forlover fint kunne planlagt et endagsopplegg i Norge. Off.. Det er ikke slik at vi krangler masse heller, det er bare en tom stillhet og jeg er helt likegyldig til forholdet. Tar meg selv i å sitte på finn og se etter leiligheter til meg og mini. Er redd vi har vokst fra hverandre på mange måter, vi var så unge da vi ble sammen..

Dette får ligge ute enn så lenge. Så får jeg sikkert slette innlegget hvis jeg angrer meg i morgen. 

[Porcelain]

❤️ 

Sånn generelt tenker jeg at det å få barn er tøft for de aller fleste forhold, spesielt der far også faktisk må innse at nå er livet blitt ganske annerledes, og at man må være noe mer enn bare seg selv for at familien skal fungere. Samtidig stikker dette kanskje litt dypere, det virker litt som om du føler at dere ikke har snakka så mye sammen på noen år? Uten (god) kommunikasjon sliter de fleste, og det er kanskje et dårlig tegn at mannen ikke ser behovet for å gjøre noe med den biten. 

 

 

[Gjest Sisti]

Uff, det høres ikke greit ut, og jeg skjønner godt at det plager deg. Det høres heller ikke ut som at det er så direkte relatert til at dere har fått barn, men at det har vært en langsom utvikling? 

Dere måååå få snakket sammen. Og han må se at han faktisk måååå involvere seg i den samtalen. Han kan ikke bare gjøre det for 'din del', han må gjøre det for hele familiens del. 

Jeg ville absolutt tatt en tur til familievernkontoret eller lignende. Selv om han ikke ser behovet, så får dere startet en plass. Vet han hva du tenker? Hvor ille du syns det er? Det må han få vite. 

Lykke til! De fleste av oss har nok opplevd at forholdet har slitt litt i perioder etter barn, og mange menn er dessverre så ufattelig vanskelige å få til å snakke om det. Mannen min er sånn at det er helt åpenbart for alle når han er sur, men likevel er det "ingenting galt" og "ingenting å snakke om". Gaaah. Men vi har nå greid å tvinge frem noen samtaler likevel, og det hjelper. 

Få han i snakk, enten alene eller med terapeut. La han få vite hva du leter etter på Finn, la han vite hvor alvorlig det er. 

Følelser kan absolutt vekkes til live igjen, men det krever jo at begge går inn for det. 

Du må bare sende pm hvis du trenger noen å snakke med, men ikke ønsker å utbrodere i dagboka. Eventuelt skrive et anonymt innlegg på forumet, men da får du vel høre mye rart. Jeg syns også sånne ting er vanskelig å snakke med om venner. Men kanskje det er det du trenger? Få sette ord på det overfor noen du kjenner? 

[Snotra]

Først må jeg si så koselig det er å høre at du og lillemann koser dere sånn sammen. Det er ubeskrivelig godt når man føler at morskjærligheta har kommet på plass.  Hvordan gikk det på tremånederskontrollen? 

Når det gjelder det med forholdet til mannen, så må jeg si jeg støtter helhjertet opp om det med at her må dere snakke skikkelig åpent med hverandre... Siden dette ikke er noe som er ferske tanker som dukker opp i ei knallhard barselstid, men noe som faktisk har ulmet i flere år, så er det nok lurt å legge alle kort og tanker på bordet. Gjerne i en kombinasjon av samtaler på familievernkontor, sammen bare dere to - og evt. lufte ut problemene med venner eller anonymt her på forum. Huff, jeg føler virkelig med deg altså. Det høres skikkelig tungt ut å skulle gå å føle på dette. Jeg håper dere kommer dere igjennom det - dere har jo klart tunge perioder sammen før, så det er nok mulig å få det til igjen. Men kommunikasjon er nok et viktig stikkord her! Alle gode tanker fra meg! 

[Illy]

Jeg blir også rørt av å lese om hvor fint du og den lille karen har det sammen ❤️ Det er utrolig hva man blir stolt og fascinert av at de gjør. Jeg syns det er vemodig at de første ukene har gått så fort, men nå gleder jeg meg til 3 mnd. Er kvart år, tenk det! Takk for tipset om Meny. Jeg har bestilt varer på Kolonial.no, det er virkelig redningen.

Så din liker heller ikke å sitte alene i baksetet, nei? Det er virkelig en utfordring her. Hvordan løser du det når du må ut å kjøre? 

Det høres ut som en vond situasjon med forholdet. Jeg støtter de andre i at det høres helt nødvendig ut å snakke sammen, og at familievernkontoret el nok er lurt, selv om mannen ikke blir med dit med entusiasme. Jeg syns @Sisti sa mye klokt 😊 

[LilleMy1989]

Jeg sier meg enig med resten

Hvilken robotstøvsuger gjør alt det?

 

[LoveTrain]

På 7.6.2018 den 9.00, Porcelain skrev:

❤️

Sånn generelt tenker jeg at det å få barn er tøft for de aller fleste forhold, spesielt der far også faktisk må innse at nå er livet blitt ganske annerledes, og at man må være noe mer enn bare seg selv for at familien skal fungere. Samtidig stikker dette kanskje litt dypere, det virker litt som om du føler at dere ikke har snakka så mye sammen på noen år? Uten (god) kommunikasjon sliter de fleste, og det er kanskje et dårlig tegn at mannen ikke ser behovet for å gjøre noe med den biten. 

 

 

Takk for svar! Det stikker nok dypere ja. Det å få barn gir jo en motivasjon til å kjempe for forholdet, ellers hadde jeg nok kastet inn håndkleet nå. Jeg forstår at det kan ta litt tid å venne seg til å måtte prioritere annerledes, men hans manglende interesse for meg og oss som par synes jeg ikke er greit. Vi har hatt maks flaks med småen (enn så lenge), og har egentlig hatt anledning til å pleie forholdet samtidig hvis han ønsket det. Det blir jo bare travlere fremover, og da er det trist at ikke vi benyttet anledningen. 

På 7.6.2018 den 10.01, Sisti skrev:

Uff, det høres ikke greit ut, og jeg skjønner godt at det plager deg. Det høres heller ikke ut som at det er så direkte relatert til at dere har fått barn, men at det har vært en langsom utvikling? 

Dere måååå få snakket sammen. Og han må se at han faktisk måååå involvere seg i den samtalen. Han kan ikke bare gjøre det for 'din del', han må gjøre det for hele familiens del. 

Jeg ville absolutt tatt en tur til familievernkontoret eller lignende. Selv om han ikke ser behovet, så får dere startet en plass. Vet han hva du tenker? Hvor ille du syns det er? Det må han få vite. 

Lykke til! De fleste av oss har nok opplevd at forholdet har slitt litt i perioder etter barn, og mange menn er dessverre så ufattelig vanskelige å få til å snakke om det. Mannen min er sånn at det er helt åpenbart for alle når han er sur, men likevel er det "ingenting galt" og "ingenting å snakke om". Gaaah. Men vi har nå greid å tvinge frem noen samtaler likevel, og det hjelper. 

Få han i snakk, enten alene eller med terapeut. La han få vite hva du leter etter på Finn, la han vite hvor alvorlig det er. 

Følelser kan absolutt vekkes til live igjen, men det krever jo at begge går inn for det. 

Du må bare sende pm hvis du trenger noen å snakke med, men ikke ønsker å utbrodere i dagboka. Eventuelt skrive et anonymt innlegg på forumet, men da får du vel høre mye rart. Jeg syns også sånne ting er vanskelig å snakke med om venner. Men kanskje det er det du trenger? Få sette ord på det overfor noen du kjenner? 

Tusen takk for kloke ord❤️ Jeg bør vel bare bite i det sure eplet, og ta kontakt med familievernkontoret selv om han er lunken til det. Har forsøkt å få frem tankene mine underveis i graviditeten, men han går så lett i forsvar og føler seg angrepet, noe som ikke er hensikten. Vi er nok inne i en ond sirkel, og jeg tror ikke vi klarer å bryte ut av den på egenhånd. Har snakket med svigerinnen min nå, som er sammen med broren hans som er litt av den samme typen. Det hjalp å få luftet ut med en som forstår og ikke dømmer

Hvordan klarer du å få mannen i snakk da? 😜

[Gjest Sisti]

1 minutt siden, LoveTrain said:

 

Hvordan klarer du å få mannen i snakk da? 😜

Ikke så konstruktivt, men jeg blir skikkelig sur. Sist trampet jeg ut av soverommet i sinne (vi hadde lagt oss og han gjentok igjen at "ingenting" var galt selv om han var sur hele dagen), og la meg hos sønnen vår. Da var han kjapp med å komme etter og overtale meg til å komme tilbake, og så snakket vi. Andre ganger bare maser jeg, sier at jeg VET noe er galt, nå skal det snakkes. Men folk er jo forskjellige, så funker ikke på alle. Men mannen min liker altså ikke at jeg er sur på han, så da funker det .

Bra du har pratet med noen! 

[LoveTrain]

På 7.6.2018 den 10.53, Snotra skrev:

Først må jeg si så koselig det er å høre at du og lillemann koser dere sånn sammen. Det er ubeskrivelig godt når man føler at morskjærligheta har kommet på plass.  Hvordan gikk det på tremånederskontrollen? 

Når det gjelder det med forholdet til mannen, så må jeg si jeg støtter helhjertet opp om det med at her må dere snakke skikkelig åpent med hverandre... Siden dette ikke er noe som er ferske tanker som dukker opp i ei knallhard barselstid, men noe som faktisk har ulmet i flere år, så er det nok lurt å legge alle kort og tanker på bordet. Gjerne i en kombinasjon av samtaler på familievernkontor, sammen bare dere to - og evt. lufte ut problemene med venner eller anonymt her på forum. Huff, jeg føler virkelig med deg altså. Det høres skikkelig tungt ut å skulle gå å føle på dette. Jeg håper dere kommer dere igjennom det - dere har jo klart tunge perioder sammen før, så det er nok mulig å få det til igjen. Men kommunikasjon er nok et viktig stikkord her! Alle gode tanker fra meg! 

Ja, det gjør våkenetter litt lettere å håndtere når du kjenner på kjærligheten, samtidig som du får et lite smil i blant😍 Kontrollen gikk fint! 5600g, og 63cm, en lang lettvekter foreløpig. Han har gått ned til kurven under, men hs mente at det godt kan være at dette er hans kurve. Så vi stresser ikke med det heldigvis. 

Jeg er ganske sikker på at dette er noe vi kan jobbe oss gjennom, men det krever som du sier god kommunikasjon. Blir litt som med ammingen, tilbake til start og hud mot hud😂

På 7.6.2018 den 16.54, Illy skrev:

Jeg blir også rørt av å lese om hvor fint du og den lille karen har det sammen ❤️ Det er utrolig hva man blir stolt og fascinert av at de gjør. Jeg syns det er vemodig at de første ukene har gått så fort, men nå gleder jeg meg til 3 mnd. Er kvart år, tenk det! Takk for tipset om Meny. Jeg har bestilt varer på Kolonial.no, det er virkelig redningen.

Så din liker heller ikke å sitte alene i baksetet, nei? Det er virkelig en utfordring her. Hvordan løser du det når du må ut å kjøre? 

Det høres ut som en vond situasjon med forholdet. Jeg støtter de andre i at det høres helt nødvendig ut å snakke sammen, og at familievernkontoret el nok er lurt, selv om mannen ikke blir med dit med entusiasme. Jeg syns @Sisti sa mye klokt 😊 

Det går så altfor fort! Men hver nye lille ting i utviklingen er jo magisk😍 Når det gjelder bilkjøring så lar jeg han bare skrike. Synger litt eller prater sånn at han vet jeg er der, men ellers er det jo lite å gjøre. Han sovner som regel rett før vi ankommer destinasjonen 😂 og blir sint når han da våkner av at jeg flytter på han. 😄

På 7.6.2018 den 20.28, LilleMy1989 skrev:

Jeg sier meg enig med resten

Hvilken robotstøvsuger gjør alt det?

 

https://tekfreak.no/produkt/xiaomi/xiaomi-home/appliances/mi-robot-vacuum-cleaner-gen2 Den er gull verdt! 

[LoveTrain]

3mnd og 3 dager i dag 😊 Kontrollen gikk fint, men han har fått en favorittside når han sover, så vi er henvist til fysio for litt behandling. Ser at hodet begynner å bli litt skjevt bak, så jeg lurer på å kjøpe en sånn rund pute. Men de skal jo helst ikke ha pute? Og hva sier LUB om disse greiene? Tips og råd tas i mot! Og ja, vi har prøvd å snu sengen og alt det der, uten hell. 

Ellers har vi hatt noen utfordrende dager etter kontrollen. Det startet med veldig mageknip og utrøstelig gråt på kvelden, mistenker at det var pga rotavaksinen (all ære til kolikkforeldre! 😭). Og så har han generelt vært grinete og krevd konstant nærhet de siste dagene. Mulig utviklingstrinn? Han har nektet å sove på dagtid, og i går sov han totalt 30min fra kl. 10 til midnatt. Stakkars liten! Men i dag virker det litt bedre igjen heldigvis😊

Over til det gøyeste, vi har fått vår første latter😍😍😍 Altså, finnes det en vakrere lyd i hele verden? På fredag klinket han til med å le for første gang, og rulle rundt! Hei hvor det går. Han var illsint på en leke han ikke fikk tak i, og vips lå han plutselig på magen uten å skjønne hva som skjedde😂 Ingen reprise enda. Han viser også mye mer interesse for å strekke seg etter leker, og putte ting i munnen. Som regel får han ikke tak i det han vil og bare sutter på pekefingeren sin, men det virker som han tror det er lekene han spiser på🙈

[LoveTrain]

I går kveld skulle jeg til å amme han før legging, og han klikket helt. Utrøstelig hylskriking i to timer😭 Virket som han hadde vondt i magen, men ingenting hjalp. Han brakk seg masse, men ingenting kom opp. Til slutt sovnet han helt utmattet oppå meg, og våknet etter fire timer. Da hadde han ikke spist på åtte timer! Resten av natten forløp som normalt, og nå sover han dagluren sin så søtt som bare det. Han bæsjer enda 4-6 ganger i døgnet, så syns det er litt rart at han plutselig får så vondt et par timer etter forrige mating, og nylig full bleie. Jaja, krysser fingrene for at det ikke gjentar seg. 

[Snotra]

Huff, det er så fælt når de hylskriker på det viset der. Føler virkelig med både deg og den lille.  Det som det kan være, i tillegg til magevondt, er utviklingssprang... Her har E hylskreket seg rød en del under amming den siste måneden. (Det varierer hvor ofte hun gjør det, av og til flere ganger per dag, av og til bare en og annen gang i uka.) Ifølge helsesøster er dette ikke uvanlig under utviklingssprang. Håper uansett dere slipper dette flere ganger! 

[LoveTrain]

På 14.6.2018 den 9.55, Snotra skrev:

Huff, det er så fælt når de hylskriker på det viset der. Føler virkelig med både deg og den lille.  Det som det kan være, i tillegg til magevondt, er utviklingssprang... Her har E hylskreket seg rød en del under amming den siste måneden. (Det varierer hvor ofte hun gjør det, av og til flere ganger per dag, av og til bare en og annen gang i uka.) Ifølge helsesøster er dette ikke uvanlig under utviklingssprang. Håper uansett dere slipper dette flere ganger! 

Jeg tror du har rett i at det var utviklingssprang. Vi hadde noen "krevende" dager, som toppet seg den kvelden. Nå har vi hatt noen kjempefine dager og netter, og jeg gruer meg litt til neste runde🙈😝 Føler med deg som har opplevd det flere ganger over tid!