Gå til innhold

LoveTrain og LilleToget


LoveTrain

Anbefalte innlegg

Jeg vil også tippe! Jeg spår at det hele skjer 9. mars. :) 

 

Håper formen din har kommet seg litt nå som du har blitt sykemeldt. Det høres jo virkelig ut som det rette! Og nå er det jo ikke så alt for lenge til at mannen din er tilbake også. Det vil jeg tro vil bli godt for dere begge to. :) 

Puh... det var veldig mye nyttig å lese om sykehusbagen på de siste sidene. Jeg har ferdigpakket min bag, og jeg tror ikke jeg har glemt av noe viktig. Jeg tenker i utgangspunktet å følge ditt råd om å bruke sykehusets klær til både meg selv og mini. ;) Og skulle det være noe jeg har glemt av, så får mannen bare hente/kjøpe. Vi bor tjue minutter fra sykehuset, og han får uansett ikke bo her sammen med oss... 

@Illy Når det gjelder barnevogn, så vil jeg bare tipse om Britax Go Big. Den gikk vi for. Jeg syntes den hadde noen funksjoner som var hakket bedre enn Stokke Trailz, blant annet var den veldig god på justering av håndtaket med tanke på oss som er lave. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skal også ha close caboo, definitivt! Elastisk sjal ble for mye styr for meg også med nyfødt, det ble ikke brukt rett og slett. Nå har jeg både angelpack, tula toddler og vevd sjal, men jeg trenger nok en close caboo altså ... Absolutt ... :fnise:

Jeg MÅ jo tippe 7. mars. Det er bursdagen til lille her i huset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har total vogndilla, og det uten å ha noen barn enda. Men noe må man jo gjøre mens man prøver og venter 😛 Stokke trailz står ganske høyt oppe på lista her og, men jeg er litt usikker på disse ergonomiske sportsdelene. De ser så små ut, og så trekkfulle. Samtidig er det veldig mange som er skikkelig fornøyde, så kanskje det fungere godt likevel? Som bagvogn er trailz en klar vinner.. og mannnen liker den bedre enn emmaljunga nxt90f, som står øverst på lista mi, så hvem vet..?

Jaja, nok vognrabbel fra min side 😛 Jeg må jo nesten tippe 15 mars da, 15.03.18 er jo en fantastisk dato 😃

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tippeliste:  (termin er 10.mars)

7.mars
Illy
LoveTrain 
lille_frosk

8.mars
Poppsilopp

9.mars
Snotra

13.mars
Miore

15.mars
Ginny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.2.2018 den 15.38, Illy skrev:

Da blir det jo 7. mars! Jeg tror vår kommer 7. mai, så da tenker jeg at din kommer nøyaktig to måneder tidligere :Nikke:

Da må jeg jo neste få prøvd Britax! Jeg mistenker at butikkpersonalet reklamerer litt ekstra for de dyreste vognene noen ganger, ja. Men de som har Stokke skryter jo vanligvis av dem, så det er nok noe i at man betaler for kvalitet også. Dessuten høres det ut som dere har gjort et kupp med prisen :) De blir for høye for meg, rett og slett, men ser fine ut. Veldig greit med et tungt argument mot trehjult også, da blir valget litt lettere. Det er jammen ikke enkelt å vite. Bugaboo må nesten være gode vogner, når det er så mange som velger dem og skryter av dem. Plutselig får vi unger som virkelig hater vogner i alle former, og så blir det bæretøy for alle pengene (som vi alt har brukt opp) :fnise:

Alle som tipper før termin får en ekstra klem herfra :klem::laugh:

Britax virker veldig bra syns jeg. Vurderer Britax b-agile 4 som vogn nr.2 nå, det står mellom den, Cybex balios m, og Uppababy cruz. Det er helt umulig å velge!! Syns jeg leste en plass at dere vurderer Uppababy vista? Stokke Trailz er den eneste vognen jeg har erfaring med(nevø og niese), så det ble et trygt valg for vår del siden vi vet akkurat hva vi går til, og så er den lett å selge hvis jeg ombestemmer meg senere :P Bæretøy er også veldig kjekt! Må bare bli flink å handle brukt slik at vi ikke ruinerer oss helt på innkjøp:fnise:

På 8.2.2018 den 10.21, Snotra skrev:

Jeg vil også tippe! Jeg spår at det hele skjer 9. mars. :) 

 

Håper formen din har kommet seg litt nå som du har blitt sykemeldt. Det høres jo virkelig ut som det rette! Og nå er det jo ikke så alt for lenge til at mannen din er tilbake også. Det vil jeg tro vil bli godt for dere begge to. :) 

Puh... det var veldig mye nyttig å lese om sykehusbagen på de siste sidene. Jeg har ferdigpakket min bag, og jeg tror ikke jeg har glemt av noe viktig. Jeg tenker i utgangspunktet å følge ditt råd om å bruke sykehusets klær til både meg selv og mini. ;) Og skulle det være noe jeg har glemt av, så får mannen bare hente/kjøpe. Vi bor tjue minutter fra sykehuset, og han får uansett ikke bo her sammen med oss... 

@Illy Når det gjelder barnevogn, så vil jeg bare tipse om Britax Go Big. Den gikk vi for. Jeg syntes den hadde noen funksjoner som var hakket bedre enn Stokke Trailz, blant annet var den veldig god på justering av håndtaket med tanke på oss som er lave. :) 

Hurra for før-termin-tipping:yvonne::klem:

En liten uke igjen, så er han her! 

Ja, jeg ble helt svett av den bagen, så resten av prosjektet er lagt på is inntil videre. Vi bor også ca 20 min unna, men mannen her er litt rådvill når det gjelder plassering av ting i huset han nesten ikke har bodd i, derav reservetøy i bilen:fnise: Er det ingen enerom på sykehuset deres? Har du fått noen flere tegn på at det nærmer seg? :) 

På 8.2.2018 den 19.34, Ginny skrev:

Jeg har total vogndilla, og det uten å ha noen barn enda. Men noe må man jo gjøre mens man prøver og venter 😛 Stokke trailz står ganske høyt oppe på lista her og, men jeg er litt usikker på disse ergonomiske sportsdelene. De ser så små ut, og så trekkfulle. Samtidig er det veldig mange som er skikkelig fornøyde, så kanskje det fungere godt likevel? Som bagvogn er trailz en klar vinner.. og mannnen liker den bedre enn emmaljunga nxt90f, som står øverst på lista mi, så hvem vet..?

Jaja, nok vognrabbel fra min side 😛 Jeg må jo nesten tippe 15 mars da, 15.03.18 er jo en fantastisk dato 😃

Haha, det er lov med vogndilla før barn altså! Når det gjelder ergonomisk/ikke ergonomisk så er det vel slik at det er av betydning når de er små. Etterhvert så må man bare se hva ens eget barn trives med? Mannen her ville absolutt ha en nxt90, men den økonomiske fornuften vant det valget - for denne gang. Stokke har endelig fått stormtrekk til alle sportsdelene sine, og ikke bare limited edition, så det hjelper forhåpentligvis litt i forhold til trekk og sånt. Og med en god vognpose tror jeg det er helt ok.

 15.mars er en fin dato, men jeg håper likevel han kommer litt før :P 

@LilleMy1989 og @lille_frosk, close taboo er notert! Skal få slengt meg på et bæretreff slik at jeg får prøvd skikkelig før vi kjøper. Vi prøvde litt på en butikk, men mannen mente det ble for varmt for hans del sammenliknet med sjal, men hva vet vel han.. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

When in Rome... kjører på med en siste gravidoppdatering når jeg først er ved pc'en.

Termin:  10.mars

På vei: 36+2

Igjen til termin: 28 dager. Jeg må bare si at det er så rart hvordan fire uker kan virke så lenge til, og samtidig skremmende nært. Fire uker til en fest eller ferie er liksom en evighet til, mens fire uker til livet skal endres for alltid er mer "shit! vent litt da, er vi egentlig klare??". 

Kjønn : Gutt

Neste kontroll: Jordmor om 4-5 dager, tror jeg?

Ultralyd: Ikke planer om flere, mulig jordmor tar en titt for å sjekke leie

Liv i magen: Hele tiden heldigvis❤️ Hver lille bevegelse er en motivasjonsboost:)

Vektøkning: Nå er jeg faktisk straks 12kg over startvekt! Opp 17kg fra bunnotering rundt uke 14.. hjelpes

Plager: Generelt ubehag, sliten av å ikke sove, tung og litt sånn blæææh. Bekkenet har heldigvis ikke blitt verre, men sånn passe stabilt ustabilt :P Symfysen er det vondeste for tiden, og en del murringer i mage og rygg, pluss stikking i underlivet. Kynnere har det faktisk blitt betraktelig mindre av siste ukene, dessverre. 

Cravings: All mat! Kronisk ulvehunger

Søvn:  Lite av det. Tror oppriktig at kroppen forbereder seg på spedbarnstiden, det går i søvnintervaller på 20-40 min, med laaange pauser i mellom på grunn av tissing og hval-i-sengen-snuing. Uten bbhugme tror jeg faktisk at jeg ikke hadde klart å sove det lille jeg gjør engang.

Humør: Det er egentlig ikke så gale. Her tror jeg faktisk det hjelper at mannen ikke er hjemme, for jeg har lite å irritere meg over:fnise:

Utålmodig: Nå begynner jeg å bli litt utålmodig ja, vil bare få ham opp på brystet og få bekreftet at han har det bra. For så å holde rundt ham til han blir tenåring og ikke orker mer av meg :P 

Innkjøp: Jeg har begynt å lete etter vogn nr 2, og hvis ikke det er et tegn på at alle innkjøp er på plass så vet ikke jeg:sjenert: Neida, det har sin (litt) logiske grunn. Vi skal forhåpentligvis være en god del utenlands ila permisjonstiden, og da blir rett og slett monstervognen Trailz for stor å ha med seg. 

Barnerom: Lagt på is. Står noen barnemøbler der inne som jeg kuppet på finn, ellers tenker jeg vi fikser det til sommeren eller høsten.

Sykehusbagen(e): Vel, de som har lest her inne har sett mine rare pakkelister for tre forskjellige bager. 

Tanker om fødselen: Gruer meg mer og mer til fødselen på babyens vegne. For min egen del er det ikke noe stress altså, det skal bli "kjekt" å oppleve det. Men jeg er livredd for at jeg skal gjennom en fødsel uten å få en frisk baby med meg hjem, og det overskygger litt den positive innstillingen jeg hadde til fødsel helt frem til nylig. Fremdeles så tenker jeg at dette er for godt til å være sant, og klarer ikke helt å akseptere at vi skal være så heldige å bli foreldre om bare noen uker. Jeg håper det snur litt når mannen kommer hjem igjen, og vi kan prate om det som venter. Nå er det liksom et innbilt svangerskap som jeg bare deler med meg selv, og speilet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke uvanlige tanker du har om fødselen der, men kjipe er de jo uansett! Jeg gikk med den følelsen av at jeg ikke kom til å få et levende og friskt barn store deler av svangerskapet (heldigvis har jeg mer tro på "paranoia" enn forutanelser, så var aldri direkte redd), men heldigvis så gikk både kropp og hode inn i "arbeidsmodus" når fødselen startet, så det ble en fin og flott og ikke det minste skummel fødsel :) 

12 kg er ingenting, de renner av så fort som bare det :P

Også må jeg bare beklage, men jeg er nødt til å tippe 13 mars, siden det er mitt 10-års mammajubileum :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg fullstendig igjen i de fødselstankene jeg også. Enn om det skjer noe under fødsel som påvirker baby... Grusomme tanker som kan dukke opp. Men vi må jo bare ha trua på at alt går bra! :hjerte:

Håper du har fått hjem mannen nå, og at dere koser dere maks sammen før det hele braker løs om noen få uker. ;) 

Ingen flere nye tegn på at det hele nærmer seg her, dessverre. Men nå er det 6 dager igjen til termin! Uæææ! Her på sykehuset tror jeg det er to enerom, men de er naturligvis reserverte til de med spesielle behov, som etter KS f.eks. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så rart at du er bekymret, det skulle nesten bare mangle. Det er så stort på alle måter å få barn, og det er jo ikke så rart at det ikke bare er positive følelser og tanker knyttet til det. Godt at mannen kommer snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg du og mannen nyter freden og koser dere og venter :) Det er fristende å si sov mens dere kan og slikt, men jeg vet jo at det allerede er helt umulig å sove. Jeg har konkludert med at det er en form for smart forberedelse som naturen har fikset, føles litt mer meningsfullt å ligge i mørket og stirre inn i veggen store deler av natten da :fnise:

Dere har kanskje kjøpt praktisk reisevogn nå? Det stemmer at vi vurderte Uppababy Vista, og nå har vi kjøpt den også. Og da fikk vi faktisk med en gratis Cruz på kjøpet :klo: Skjønner ikke hvorfor, men jeg kan ikke klage på det! Den er i hvert fall fin :) Veldig enkel å legge sammen, sittedelen kan snus begge veier, tar liten plass og triller lett. Den funket ganske dårlig opp den snøfylte bakken hos oss, men i sånne situasjoner er det vel Trailzen som gjelder uansett. 

Jeg skjønner godt tankene om fødsel, det ligner på det jeg kjenner på selv, bare at for meg er det så lenge til at jeg kan fortrenge det foreløpig. Jeg tror jeg må skrive et fødebrev, bare for å få skrevet at de MÅ passe godt på babyen, selv om jeg vet at det er helt selvsagt. Men det kan jo være fint å få fortalt at man har den frykten. Jeg tror informasjon underveis, gjerne at de passer på å si høyt at babyen har det bra med jevne mellomrom, kan hjelpe litt for min del. Håper du og mannen får snakket om det. Det kan nok hjelpe å sette ord på også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager, ingen ekstra stjerne på meg, jeg tipper 15.! Lykke til med innspurten, håper dagene går sånn passe fort. Så fort at ventetiden ikke blir for lang, men ikke så fort at dere ikke får slappet av nok den siste tiden som to. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt å høre at det er flere som har hatt slike tanker om fødsel. Mannen mener jeg krisemaksimerer, men jeg klarer ikke styre unna tankekjøret, særlig nå som det er permisjon og lite fornuftig hjernefyll. Jeg savner jobben min! Gleder meg til småen kommer slik at dagene får mening, for nå kjeder jeg meg virkelig. Er stor som en hval, har masse vann i kroppen, og lite energi. Bekkenet er heldigvis veldig bra, så jeg har lite smerter, men derav større ønske om å gjøre noe utenfor huset. Problemet er bare at lysten og resten av kroppen ikke helt er samkjørt😜 

Ellers er det tydeligvis en del psykisk som foregår for tiden. Har snakket med venninner, og det ser ut som frykten for å bli forlatt har gått igjen hos de fleste mot slutten. Flere som kjenner seg igjen der også? Totalt irrasjonelt, men jeg har fått for meg at mannen er klar til å pakke sakene og stikke når som helst. Han har jo hatt det spennende og utfordrende på jobb i en hel evighet, og plutselig er det en feit og slapp kone som er hverdagen hans🙈. Når vi om noen uker topper det med mørbanket underliv,  barseltårer,  barnegråt og bleieskift må det bare gå feil vei tenker jeg. Haha, huff.. Er glad jeg har en liiten rasjonell del av topplokket igjen som forstår at alt dette er hormoner.

På generell basis har jeg det veldig greit egentlig!:) bare pittelitt utålmodig etter å hilse på den nye lille mannen i mitt liv💙 Jeg prøver å minne meg selv på at vi ikke vet hva fremtiden bringer, og at dette kan være første og siste gang vi får kjenne på spenningen i disse siste ukene. Det er uten tvil en spesiell tid, hvor man tolker hvert eneste lille tegn på at noe er i gjære, og daglig lurer på om dette er siste døgnet/helgen/uken vi bare er to i hus😍 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det, det nytter jo ikke å styre de tankene. Her er nok mannen også litt bekymret :PJeg kjenner godt igjen det med misforhold mellom lyst og ork også. Og enda har jeg et stykke igjen før jeg er der du er nå. Jeg kan levende forestille meg at det er tungt og kjedelig de siste ukene før termin. Vi har en avtale om å gå mye ut og spise, på kino og slike ting mens vi enda kan. Det er masse en burde benytte sjansen til å gjøre den siste tiden mens man fortsatt er bare to. Bare dumt at det ikke er i nærheten av så enkelt og ukomplisert som normalt å få gjort disse tingene!

Jeg har også hørt flere har hatt en slik frykt for å bli forlatt. Kanskje det er ganske naturlig, nå som en så stor livsendring står for døra. Vi vil jo ikke være alene om det. Jeg har vært inne på tanken, selv om det ikke er noe jeg frykter nå. Men jeg ser ikke bort i fra at det kommer en bølge av slike tanker når terminen nærmer seg mer. Jeg føler meg ikke akkurat attraktiv, selv om jeg elsker magen. Rund, grønn i fjeset og totalt uten initiativ! 

Så bra at du har det bra sånn utenom de tankene! Nå er det ikke lenge til du har ham i armene helt på ordentlig. Det er virkelig magisk :hjerte:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå er det vel slik at det egentlig kan skje når som helst for deg? Håper virkelig du slipper å gå lenge over tiden, for det er skikkelig kjipt, uansett om man sliter mye med diverse plager eller ei. :) 

Angående frykt for å bli forlatt av mannen, så har jeg ikke sånne selv. Det jeg imidlertid frykter er at noe skal skje med mannen. Og det har virkelig eskalert den siste tiden. Jeg er nervøs bare han kjører til jobb om dagene. Hva om noe skjer i trafikken, hva om han egentlig har en skjult sykdom type kreft, hva om han får hjerteproblemer? Etc. etc. Veldig slitsomt, og jeg har prøvd å ikke belemre mannen med dem. Men det er vel naturlig med tanke på hvor vi står i livet akkurat nå. 

Har du merket noe spesielt til modningssymptomer da? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 25.2.2018 den 16.31, Illy skrev:

Det er akkurat det, det nytter jo ikke å styre de tankene. Her er nok mannen også litt bekymret :PJeg kjenner godt igjen det med misforhold mellom lyst og ork også. Og enda har jeg et stykke igjen før jeg er der du er nå. Jeg kan levende forestille meg at det er tungt og kjedelig de siste ukene før termin. Vi har en avtale om å gå mye ut og spise, på kino og slike ting mens vi enda kan. Det er masse en burde benytte sjansen til å gjøre den siste tiden mens man fortsatt er bare to. Bare dumt at det ikke er i nærheten av så enkelt og ukomplisert som normalt å få gjort disse tingene!

Jeg har også hørt flere har hatt en slik frykt for å bli forlatt. Kanskje det er ganske naturlig, nå som en så stor livsendring står for døra. Vi vil jo ikke være alene om det. Jeg har vært inne på tanken, selv om det ikke er noe jeg frykter nå. Men jeg ser ikke bort i fra at det kommer en bølge av slike tanker når terminen nærmer seg mer. Jeg føler meg ikke akkurat attraktiv, selv om jeg elsker magen. Rund, grønn i fjeset og totalt uten initiativ! 

Så bra at du har det bra sånn utenom de tankene! Nå er det ikke lenge til du har ham i armene helt på ordentlig. Det er virkelig magisk :hjerte:

 

Hvis det er noen trøst, så synes jeg den siste uken har vært veldig fin:) Har kost meg med at det nærmer seg, og jeg føler meg faktisk ikke så fryktelig tung nå nå magen har sunket litt. Det går virkelig i bølgedaler dette her🙈 Krysser fingrene for at du bare føler deg bedre og bedre for hver dag! Hvordan er formen din nå? Kommer du deg litt ut? Sikker på du er veldig fin selv om du er initiativløs og litt grønn i masken😉

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.2.2018 den 14.00, Snotra skrev:

Ja, nå er det vel slik at det egentlig kan skje når som helst for deg? Håper virkelig du slipper å gå lenge over tiden, for det er skikkelig kjipt, uansett om man sliter mye med diverse plager eller ei. :) 

Angående frykt for å bli forlatt av mannen, så har jeg ikke sånne selv. Det jeg imidlertid frykter er at noe skal skje med mannen. Og det har virkelig eskalert den siste tiden. Jeg er nervøs bare han kjører til jobb om dagene. Hva om noe skjer i trafikken, hva om han egentlig har en skjult sykdom type kreft, hva om han får hjerteproblemer? Etc. etc. Veldig slitsomt, og jeg har prøvd å ikke belemre mannen med dem. Men det er vel naturlig med tanke på hvor vi står i livet akkurat nå. 

Har du merket noe spesielt til modningssymptomer da? :) 

Huff, det må ha vært slitsomt å være bekymret for det. Kan tenke meg bekymringene etter fødselen i tillegg har nådd en helt egen skala. :( Håper så inderlig dere får en knirkefri barseltid fremover, med mye kos og glede sammen med lille E. Har du fått forespeilet noe tid for hjemreise? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39+2

Etter en fin uke med kvalitetstid med både mann, venner og familie, fant vi i går ut at vi skulle legge oss tidlig for å få litt ut av dagen i dag. Planen var roadtrip med podkast eller lydbok, og god mat underveis. Vi elsker slike kjøreturer begge to:) 

Vel, livmoren ville det annerledes gitt! Våknet rett etter midnatt av sterke menssmerter og tarmer som ville tømmes. Løp litt frem og tilbake på do, og tenkte ikke så mye over det før en time var gått og jeg skjønte at dette var litt mer regelmessig enn tidligere kynnere. Resten av natten telte mannen "rier", mens jeg pustet meg gjennom de verste takene, og slumret i pausene. 1 min varighet, ca hvert tiende minutt gjennom flere timer. Dessverre stoppet det opp i morges, og jeg har bare fått noen sterke tak et par ganger i timen siden da. Litt demotiverende må jeg si! Har ikke tegn til slimpropp eller vannavgang, men føler meg mørbanket nederst i magen, ved symfysen og i underlivet. Hva pokker gjør jeg nå? Orker ikke være sosial, for jeg klarer ikke skjule smertene når de verste takene slår til. Samtidig som tiden går SÅ SAKTE når jeg bare ligger på sofaen. Prøver å sove litt, men det er virkelig lettere sagt enn gjort. Tips? Google tar virkelig fra meg motet, for jeg leser om dem som går rundt slik i flere uker🤤 Skrekk og gru! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sisti

Å herregud, så spennende! :hoppe: Jeg har ingen råd, fordi det for min del gikk 4 timer fra første antydning til menssmerter til mini var ute. Så utrolig frustrerende at det stoppet opp! Håper det har satt i gang igjen nå eller veldig snart. Ååå, dette er så spennende (for meg hvertfall :P). Har du snakket med føden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...