LoveTrain og LilleToget

[LoveTrain]

På 30.11.2017 den 19.34, Illy skrev:

100 dager er ingenting! Gratulerer med ny milepel

Hormoner er noen merkelige greier, det er egentlig ganske skummelt at de kan påvirke så mye. Men med en kropp som endrer seg, lite søvn, fysiske plager og en sparekonto som krymper, er det ikke så rart at det blir mye. Og i tillegg være alene hjemme, samme hvor mye det kanskje er behagelig for mannen. Men altså, man trenger noen å klage til. Min man er også på jobb om dagen, og jeg savner å kunne si høyt at "jeg er så kvalm!!", samtidig som det er litt godt at han slipper å høre det (eller vel, jeg sender ham noen imessager ) Så dårlig av sjefen å ikke ordne kontrakten til beste for deg. Er det ikke mulig å kreve det, at du skal ha uttelling for det du faktisk har jobbet?

Dult og dytt fra en marsboer i magen kan heldigvis kurere veldig mye

Dult og dytt er den beste medisin for det meste om dagen

Nei, man har ikke automatisk krav på det. Er mye sære regler for denslags, og jeg har en superkjip sjef dessverre. På min forrige arbeidsplass hadde det ikke vært noe problem. 

På 30.11.2017 den 21.45, Porcelain skrev:

Det bør vel sjefen din kunne ordne. De pengene kommer jo fra NAV uansett, så det taper ikke han på. 

En skulle tro det, men det var ikke snakk om å være imøtekommende. Det er en veldig attraktiv arbeidsplass, så jeg har ikke så mye å forhandle med uansett. Holdningen er "hold kjeft, og vær glad du får jobbe her".

[LoveTrain]

27+2, og Preglife sier 67,7% og 91 dager igjen. Altså 70 dager til permisjon! 

Vi var på en ultralyd på sykehuset forleden, i forbindelse med en studie vi er med i. Småen var ikke helt samarbeidsvillig og snudde stort sett ryggen til oss, men vi fikk i hvert fall et vekstestimat. 1,25kg med perfekt gutt svømmer rundt der inne:) Litt over snittet, men det er jo bare positivt i tilfelle noe skulle skje for tidlig. Ellers har også jeg blitt veid og målt, og alt ser fint ut her. Ingen svangerskapsdiabetes, følger kurven for sf-mål, og har gått opp 4,5kg foreløpig. Ble litt overrasket over vekten, for jeg føler meg myyye tyngre enn som så. Magen kjennes ut som om den skal sprekke når som helst, og jeg føler ikke jeg får puste skikkelig fordi det er så trangt inni der. Blir spennende å se hvor stor jeg kan bli de neste 12 ukene🙈 

Edit: han ligger forresten i tverrleie. Kanskje derfor det føles så sprengt? Er jo ikke den mest logiske måten å legge seg på mtp plass der inne. I tillegg fører det til en mengde med googling av skrekkhistorier, selv om jeg vet at det enda er flere måneder til han bør ha snudd seg riktig vei. Skrekken er at de prøver på ytre vending, på tross av at jeg har morkaken foran(kan føre til morkakeløsning). Haukeland er ikke akkurat kjent for å være på tilbudsiden når det er snakk om keisersnitt. 

Endret 10. desember 2017 av LoveTrain

[LoveTrain]

I dag har jeg hatt hjemmeeksamen, og tatt frem den stasjonære mac'en som har støvet ned siden forrige eksamensrunde. Da jeg skulle bla meg tilbake i noen notater kom jeg over filene fra første prøverørsrunde, som var for nøyaktig ett år siden. På denne tiden i fjor var jeg supernervøs før første uttak, og levde i en veldig merkelig ivf-boble. Det første forsøket kom veldig brått på, siden vi startet opp samme dag som vi hadde samtale med klinikken og jeg rakk aldri å mentalt forberede meg til denne karusellen. Å lese gjennom tankene jeg skrev ned da, og det håpet som skinner gjennom, var mildt sagt sårt, og jeg kjenner at jeg enda bærer på en nervøsitet - selv om jeg til slutt ble gravid. Straks 28 fullgåtte uker, og sannsynligheten er veldig, veldig stor for at alt går fint. Likevel tør jeg ikke helt å tro på at vi skal komme i mål. Denne flotte lille gutten som spreller rundt i magen min er da bare en drøm? Kan det virkelig være på ekte? Det kjennes ut som om jeg har vært under vann i flere år, og jo mer jeg nå nærmer meg overflaten desto mer frykter jeg å bli dratt under igjen. Det er en sånn hårfin balanse mellom den ultimate lykken, og den dypeste sorg. Og jeg har null kontroll over det.. Hvis alt går fint, og vi om tre måneder sitter her med den lille sønnen vår, så har vi alt vi noen gang har ønsket oss. Hvem i alle dager er så heldige at de har alt de vil ha på denne jord? Det er en virkelig absurd tanke! 

 

[Gjest Sisti]

Åh, klem til deg! Du er flink til å sette gode ord på det! 

[Poppsilopp]

Det nærmer seg meg og mer! Du har cirka like mye igjen som jeg har gjennomført  Skjønner at du tenker på det med Haukeland og keisersnitt! De setter heller ikke i gang tvillinger før senest uke 39 hvis det er to-eggede, de fleste andre setter i gang senest uke 38. Så dette skal bli spennede. Jeg er redd for at det skal skje noe med den ene og så er de ikke kjappe nok med å ta keisersnitt. Selv om jeg helst vil føde naturlig da. Men trengs det så trengs det! 

Så fint du skriver om følelsene rundt alt sammen. Jeg kjenner igjen den om at tenk at enn skal få alt enn ønsker seg. Men tenk noen får det jo uten å i det hele tatt tenke på det en gang. Så dere har jo i hvert fall jobbet og slitt for å få det dere ønsker mer enn alt  

[Gjest Sisti]

On 9.12.2017 at 8:21 PM, LoveTrain said:

han ligger forresten i tverrleie. Kanskje derfor det føles så sprengt? Er jo ikke den mest logiske måten å legge seg på mtp plass der inne. I tillegg fører det til en mengde med googling av skrekkhistorier, selv om jeg vet at det enda er flere måneder til han bør ha snudd seg riktig vei. Skrekken er at de prøver på ytre vending, på tross av at jeg har morkaken foran(kan føre til morkakeløsning). Haukeland er ikke akkurat kjent for å være på tilbudsiden når det er snakk om keisersnitt. 

Min lå også i tverrleie på den tiden der, lå sånn ganske lenge. I uke 36 eller noe hadde han snudd seg da, uten at jeg hadde fått det med meg, da ble jeg ganske positivt overrasket. Greide aldri å forstå hvilke kroppsdeler jeg kjente hvor, annet enn at det var veldig logisk da jeg fikk vite at han lå i tverrleie. Googlet masse selv også pga tverrleiet. Alt man skal gjennom av bekymringer, altså.  

[LoveTrain]

9 timer siden, Poppsilopp skrev:

Det nærmer seg meg og mer! Du har cirka like mye igjen som jeg har gjennomført  Skjønner at du tenker på det med Haukeland og keisersnitt! De setter heller ikke i gang tvillinger før senest uke 39 hvis det er to-eggede, de fleste andre setter i gang senest uke 38. Så dette skal bli spennede. Jeg er redd for at det skal skje noe med den ene og så er de ikke kjappe nok med å ta keisersnitt. Selv om jeg helst vil føde naturlig da. Men trengs det så trengs det! 

Så fint du skriver om følelsene rundt alt sammen. Jeg kjenner igjen den om at tenk at enn skal få alt enn ønsker seg. Men tenk noen får det jo uten å i det hele tatt tenke på det en gang. Så dere har jo i hvert fall jobbet og slitt for å få det dere ønsker mer enn alt  

Oi, men du ble jo nettopp gravid?!  Haukeland er og forblir litt sære altså. Det virker som de har en eller annen prinsippsak gående, hvor de MÅ skille seg ut fra resten av landet på det meste. Takk og lov at det ble innført retningslinje på overtid f.eks., der var de jo de siste til å sette i gang. Og de var lenge landsversting på rifter, men dette tror jeg har bedret seg nå. 

Apropos tvillingfødsel; jeg fikk være med på dobbel setefødsel en gang. Det er det flotteste og særeste jeg har opplevd Først kom en litt treig rumpe ut, mens neste baby kom flyvende omtrent Tror det pleier å være en del folk inne på tvillingfødsel, så du får nok hjelp raskere enn ved vanlig fødsel hvis noe skulle skje. Ellers er det viktig å være litt bestemt selv også, så hvis du tenker noe ikke stemmer er det bare å være supertydelig! Men dette har du sikkert erfart fra før:)

9 timer siden, Sisti skrev:

Min lå også i tverrleie på den tiden der, lå sånn ganske lenge. I uke 36 eller noe hadde han snudd seg da, uten at jeg hadde fått det med meg, da ble jeg ganske positivt overrasket. Greide aldri å forstå hvilke kroppsdeler jeg kjente hvor, annet enn at det var veldig logisk da jeg fikk vite at han lå i tverrleie. Googlet masse selv også pga tverrleiet. Alt man skal gjennom av bekymringer, altså.  

Hvis han snudde seg uten at du kjente det, så kan jeg kanskje ikke skylde på tverrleie for at magen eksploderer?  Damnit! Vokste du jevnt og trutt hele veien? Eller roet det seg ved et tidspunkt?

Jeg klarer å kjenne det når han dytter rumpen ut, for det er så tydelig hva det er, men ellers vet jeg aldri om det er et kne, fot, arm eller hva annet det kan være  Jeg er egentlig ikke så veldig bekymret, vet at han mest sannsynlig snur seg tidsnok. Men bikker jeg uke 36 og han fremdeles ligger slik, så kommer nok panikken litt snikende  

[Poppsilopp]

Husker spesielt det med overtid, det endret de ikke så lenge før jeg ble gravid med M. Fryktelig merkelig! Regner med de passer på ja, og hvis ikke vet både jeg og mannen å gi beskjed så det skal vi klare  

Så fint å få bli med på da! Nummer en baner jo vei, så nummer to merker man vel ikke en gang  

Utdanner du deg innen feltet? 

[Gjest Sisti]

12 hours ago, LoveTrain said:

Oi, men du ble jo nettopp gravid?!  Haukeland er og forblir litt sære altså. Det virker som de har en eller annen prinsippsak gående, hvor de MÅ skille seg ut fra resten av landet på det meste. Takk og lov at det ble innført retningslinje på overtid f.eks., der var de jo de siste til å sette i gang. Og de var lenge landsversting på rifter, men dette tror jeg har bedret seg nå. 

Apropos tvillingfødsel; jeg fikk være med på dobbel setefødsel en gang. Det er det flotteste og særeste jeg har opplevd Først kom en litt treig rumpe ut, mens neste baby kom flyvende omtrent Tror det pleier å være en del folk inne på tvillingfødsel, så du får nok hjelp raskere enn ved vanlig fødsel hvis noe skulle skje. Ellers er det viktig å være litt bestemt selv også, så hvis du tenker noe ikke stemmer er det bare å være supertydelig! Men dette har du sikkert erfart fra før:)

Hvis han snudde seg uten at du kjente det, så kan jeg kanskje ikke skylde på tverrleie for at magen eksploderer?  Damnit! Vokste du jevnt og trutt hele veien? Eller roet det seg ved et tidspunkt?

 

Husker ikke helt, jeg vokste vel jevnt og trutt. Jeg var ikke så opptatt av det egentlig, følte meg aldri plagsomt stor (men får litt sjokk når jeg ser bilder av meg selv fra den tiden :hoho:). 

Joda, skyld på tverrleie du!

[Illy]

Gratulerer med overstått hjemmeeksamen Det er veldig rart å tenke tilbake til jula i fjor, og hvor sårt det var da. Tenk at vi er så heldige å få oppleve dette! Det blir nok lett en ekstra nervøsitet når man har hatt mange nedturer på veien, jeg syns det hele her helt uvirkelig, nesten så jeg forventer at noen snart skal si at "neinei, her er det ingen baby". Men som du sier, egentlig så er det jo veldig, veldig sannsynlig at det går bra. Det er jammen ikke lenge til du får møte den lille gutten

Jeg syns det er trangt allerede jeg, klarer ikke helt å forestille meg hvordan det skal føles i uke 28, eller 40! Nå må jo gutten begynne å bli ganske lang, så tverrleie er jammen et merkelig valg, det kan ikke være det behageligste Han kommer sikkert på det og flytter seg i god tid, tenker jeg!

[LoveTrain]

På 12.12.2017 den 22.17, Poppsilopp skrev:

Husker spesielt det med overtid, det endret de ikke så lenge før jeg ble gravid med M. Fryktelig merkelig! Regner med de passer på ja, og hvis ikke vet både jeg og mannen å gi beskjed så det skal vi klare  

Så fint å få bli med på da! Nummer en baner jo vei, så nummer to merker man vel ikke en gang  

Utdanner du deg innen feltet? 

Det virket ikke som kvinnen merket nr noe særlig mer enn morkaken i grunn

Nei, jeg er sykepleier med litt attåt. Har søkt meg inn på jordmor flere ganger, men utsatt studiene på grunn av prøving og ivf. Krysser fingrene for at det passer å starte opp i 2019 da, det hadde vært drømmen

På 13.12.2017 den 19.26, Illy skrev:

Gratulerer med overstått hjemmeeksamen Det er veldig rart å tenke tilbake til jula i fjor, og hvor sårt det var da. Tenk at vi er så heldige å få oppleve dette! Det blir nok lett en ekstra nervøsitet når man har hatt mange nedturer på veien, jeg syns det hele her helt uvirkelig, nesten så jeg forventer at noen snart skal si at "neinei, her er det ingen baby". Men som du sier, egentlig så er det jo veldig, veldig sannsynlig at det går bra. Det er jammen ikke lenge til du får møte den lille gutten

Jeg syns det er trangt allerede jeg, klarer ikke helt å forestille meg hvordan det skal føles i uke 28, eller 40! Nå må jo gutten begynne å bli ganske lang, så tverrleie er jammen et merkelig valg, det kan ikke være det behageligste Han kommer sikkert på det og flytter seg i god tid, tenker jeg!

Takk! Vi er superduperheldige  Nå er det under 12 uker til termin, og 9 små uker til permisjon! Det er jo ingen verdens ting! Nå er han vel 35cm, og ca. 1,5kg. Ikke mange ukene til pinnsvinet ditt er der også  Merker stor forskjell på bevegelsene siste uken, og at han begynner å få mindre plass. Men for å trøste deg, så løsnet det plutselig med den trengselsfølelsen, og nå kjennes det egentlig helt fint ut igjen. Jeg tror han fremdeles er i tverrleie, for jeg kjenner det på sidene, og når han sparker på ene siden så kommer det alltid en kontrabevegelse på andre siden  Gutter er jo litt enkle sånn sett, så jeg tipper han ikke snur seg før det blir ubehagelig å ligge sånn

[LoveTrain]

28+1 

Som skrevet over, så løsnet det litt med den sprengte magen. Plutselig kjennes det ut som jeg har plass til min egen kropp der inne likevel - og det er deilig!

Har også startet å jobbe igjen, og det var dessverre mindre deilig. Har heldigvis få vakter frem mot januar, så jeg er innstilt på å holde ut lengst mulig selv om bekkenet virkelig skriker av smerte etter jobb. Jeg har vært hos fysio, men følte ikke jeg fikk noe særlig hjelp der. Hun viste meg noen øvelser, som jeg allerede har drevet med siden uke 14, til ingen nytte. Har ikke gått til fysioterapi tidligere, så jeg vet jo ikke hva som er vanlig? Men jeg trodde de i det minste knadde litt på meg eller masserte noe? Vi har ikke hatt noe berøring på tre timer nå, og det er jo litt rart. Ser ikke helt hvorfor jeg skal gå der når hun ikke gjør noe, men jeg er jo henvist og føler at det er mitt ansvar å ta den hjelpen jeg får tilbud om. Jordmor vil helst ha meg til kiropraktor, noe jeg egentlig er veldig i mot. Men blir man desperat så tyr man til alle mulige løsninger, så vi får se hva jeg gjør videre. I natt sov jeg nesten ingenting på grunn av smerter, og jeg vil jo helst ikke ha det slik. Både babyen og jeg trenger at jeg er i bevegelse, og jeg må finne en løsning som fungerer på et vis. Kynnerne er det ingen bedring på, men de oppstår uavhengig av aktivitetsnivå så jeg kan ikke begrense dem uansett. Våkner ofte på natten av menssmerter og kynnere, og syns det som regel er på det vondeste da.  Det er kanskje bare en del av pakken? 

Sånn utenom bekkenet og vonde kynnere har jeg det egentlig ganske bra. Føler meg som en fin gravid igjen, og ikke en sprengt pølse. Humøret er på topp, de siste innkjøpene er jeg ferdig med, og nå er det egentlig bare å ruge ferdig Får ta oss en runde i januar og hente alt utstyret vi er så heldige å få låne av folk, og i februar blir det vasking av klær + pakking av fødebag. Hei hvor det går! 

[Gjest Sisti]

Det er veldig stor forskjell på kompetansen til fysioer. Jeg hadde motsatt erfaring av deg, angående senebetennelse da. Hun skulle bare kna på den og bruke ultralyd, men ville ikke lære meg noen øvelser, for det var ikke vits. All nyere forskning viser at senebetennelse må trenes vekk med fysiske øvelser, og at ultralyd og knaing ikke har effekt... Sukk! 

[LoveTrain]

På 15.12.2017 den 12.28, Sisti skrev:

Det er veldig stor forskjell på kompetansen til fysioer. Jeg hadde motsatt erfaring av deg, angående senebetennelse da. Hun skulle bare kna på den og bruke ultralyd, men ville ikke lære meg noen øvelser, for det var ikke vits. All nyere forskning viser at senebetennelse må trenes vekk med fysiske øvelser, og at ultralyd og knaing ikke har effekt... Sukk! 

Huff, det er så kjipt når man går til behandling hvor behandlere ikke vet hva de driver med!

Heldigvis har det blitt bedre de siste to timene jeg har vært der, og jeg har da gjort øvelser sammen med fysio. Føltes nesten som en mini-PT-time, og det var deilig Godt å få bruke kroppen sin igjen!

[LoveTrain]

Termin:  10.mars

På vei: 29+1 (Hurra for siste trimester)

Igjen til termin: 78 dager

Kjønn : Verdens beste lille gutt 

Neste kontroll: Jordmor om 4 uker

Ultralyd: Ikke planer om flere, mulig lege/jordmor tar en titt for å sjekke leie

Liv i magen: Hele tiden❤️

Vektøkning: +6,5kg (nå kommer vekten fortfortfort!)

Plager: Huff, føler jeg klager sånn. Bekkenet krangler, mye murringer og kynnere, halsbrann, lite søvn, forstoppelse, osv

Cravings: All mat! Jeg er konstant ekstremt sulten, og har fysisk vondt et par timer etter måltid fordi jeg MÅ ha mat igjen  

Søvn:  Lite av det. Våkner ofte på grunn av smerter eller tissing, og får da ikke sove igjen på mange timer.

Humør: Svingende. Er blitt ganske emosjonell igjen, og gråter veldig lett. Er jammen ikke vant til alle disse tårene!

Utålmodig: Njaa, kanskje litt? Ser frem til å hilse på småen 

Innkjøp: Det meste som skal kjøpes er kjøpt. Det vi skal låne tenker vi å hente i januar

Barnerom: Ikke påbegynt enda. Har veldig lyst å gjøre ferdig grovarbeidet (maling og slikt), før permisjonen starter. Kanskje det blir et koselig juleprosjekt når mannen er hjemme?  - Vel, det blir nok ikke klart før etter småen kommer! Tiden strekker ikke til rett og slett.

Sykehusbagen: Den er på to-do listen for februar. 

Tanker om fødselen: Gleder meg fremdeles, men katastrofetankene melder seg i blant. Ikke for selve fødingen, men for at noe skal skje med mini under fødselen. Har ofte mareritt om at det går helt skeis og han blir skadet/dør  

Endret 22. desember 2017 av LoveTrain

[LoveTrain]

Nytt år, 30+4, 75,9% loadet, og 68 dager igjen til termin! Hva skjer med tiden nå? 

Januar traff meg virkelig midt i fleisen i dag, det var jo så langt frem i tid og plutselig var vi her. 

Formen er passe bra, litt (veldig) forspist på julemat og annet godt disse siste ukene, og gjett om det merkes Magen vokser virkelig i rekordfart, og småen sparker i alle mulige retninger. Har gitt opp å gjette leie på han, og jeg koser meg max med disse nye bevegelsene. Han åler seg rundt, dytter alle mulige kroppsdeler rundt om, og til tider tror jeg han forsøker å bryte seg ut gjennom magenDette er veldig kjekt for mannen sin del, men jeg tror han er litt sjokkert over fremgangen nå. Stakkars, han har ikke helt skjønt hva som foregår før nå i desember, og siden han skal utenlands på jobb igjen så frykter jeg han får supersjokk når han kommer hjem og plutselig får servert en fersk baby i fanget Det blir stas!! Vi har så smått lagt opp permisjonskabalen, og det ser ut som vi får veldig mye tid sammen det kommende året, noe denne bollen ser veldig frem til. 2018 har allerede startet som det beste året i vårt liv, med den lille bryteren vår i magen.

For å veie opp for klisset i avsnittet over, tenker jeg det er på sin plass med litt klaging? Jeg prøver å holde det for meg selv ellers, men på KG har jeg vel frie tøyler? Siste uken er det halsbrann fra helvete, og null søvn, som virkelig tar knekken på meg. Jeg er jo ikke den mest hormonelt stabile gravide, og det blir ikke akkurat bedre av å ikke få sove. Noen tips mot halsbrann og søvnproblemer? Får så utrolig mange "gode råd" for tiden om at jeg må nyyyte siste del av svangerskapet og sove masse, men jeg har jo aldri sovet så lite i hele mitt liv. Kan det virkelig bli verre med en baby? *slengeruttidenesjinx* 

[QBee]

Fødsel.. er tipset 😝 Søvnproblemene har en tendens til å bare bli verre, men forsøk å hvil når du kan. Jobber du nå? 

Jeg synes flytende gaviscon var det som hjalp best mot halsbrann. Jeg blir enda litt sentimental når jeg ser den flaska i skapet, den var kveldens høydepunkt også plutselig helt overflødig  MEN! Må tas med på føden! Jeg trodde jeg husket at halsbrannen forsvant ved fødsel sist, men denne gangen var jeg veldig plaget de første to dagene på barsel også. 

[LoveTrain]

11 minutter siden, QBee skrev:

Fødsel.. er tipset 😝 Søvnproblemene har en tendens til å bare bli verre, men forsøk å hvil når du kan. Jobber du nå? 

Jeg synes flytende gaviscon var det som hjalp best mot halsbrann. Jeg blir enda litt sentimental når jeg ser den flaska i skapet, den var kveldens høydepunkt også plutselig helt overflødig  MEN! Må tas med på føden! Jeg trodde jeg husket at halsbrannen forsvant ved fødsel sist, men denne gangen var jeg veldig plaget de første to dagene på barsel også. 

Haha, takk for tips! Da er det bare å vente på fødsel Jeg jobber ja, noe redusert, men med studier og praksis i tillegg så er det relativt fulle dager. Syns det er vanskelig å finne en god balanse, for jeg har jo plutselig et par skikkelig gode dager, og da føler jeg meg som en snylter hvis jeg er sykemeldt. Mens andre dager er jeg en vuggende zombie med kjempesmerter i mage og bekken som ikke har sovet på tre netter. 

Flytende gaviscon skal handles inn i dag, og absolutt tas med på barsel. Har hittil brukt Novaluzid, men den funker ikke om nettene lenger. 

Hvordan går det med dere? Er det stor forskjell å gå fra to til tre?  

[QBee]

Ikke slit deg ut da. Er vel ingen vits i å si det, for man vet det jo- samvittigheten er der like fullt. Men du og baby er nr 1 nå  

Å gå fra to til tre har gått supert  Eneste lille omveltningen må være at det er litt sånn slitsomt altoppslukende med ny baby, hadde liksom fått tilbake mye frihet når de andre var blitt så store. Moren min sa det så fint angående sjalusi: Når nr 2 kommer så er den en konkurrent men ved nr 3 så får de andre to et søsken, sammen. Og sånn har det virkelig vært her, de to er kjempestolte og flinke med mini  så vi koser oss masse!

[lille_frosk]

Godt nyttår! Halsbrann er pyton altså ...