Kan jeg noengang utdanne meg? Krise

[AnonymBruker]

Jeg har planer for tiden framover, behandling. Det og bare det. Snakker med nav om det når jeg begynner å bli bedre, da har vi fremdeles tid til å legge opp alt. Så blir " er du bedre" spørsmålene postive istedet for en ting som tar krefter jeg ikke har. -ts

Anonymous poster hash: 12958...271

Ja, jeg vet hvordan planer fungerer når man er under AAP, men det er lov å snakke om hva man ser for seg på sikt, også med tanke på å få beholde AAP når man starter utdanningen.

Anonymous poster hash: 5c84d...a82

[AnonymBruker]

Og likevel betviler du TS sin evne til å vite hva hun kan greie?

Ja, TS skriver selv at hun mangler matte og naturfag helt tilbake til barneskolen og at hun har sluttet på videregående to ganger.

Da er mitt råd at hun begynner å ser hva karakterene blir første semester og har som mål å fullføre dette semesteret. Så hele året. Da vil hun ha grunnlag for å vite hvordan hun ligger an karaktermessig.

Anonymous poster hash: 5c84d...a82

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet hvordan planer fungerer når man er under AAP, men det er lov å snakke om hva man ser for seg på sikt, også med tanke på å få beholde AAP når man starter utdanningen.

Anonymous poster hash: 5c84d...a82

Ja jeg vet at det er lov, men jeg har negativ erfaring med det. Så derfor velger jeg å vente med det -ts

Anonymous poster hash: 12958...271

[AnonymBruker]

Ja jeg vet at det er lov, men jeg har negativ erfaring med det. Så derfor velger jeg å vente med det -ts

Anonymous poster hash: 12958...271

Så det du egentlig sier er at du vil lure NAV til å tro at du er sykere enn du er.

Anonymous poster hash: 5c84d...a82

[AnonymBruker]

Så det du egentlig sier er at du vil lure NAV til å tro at du er sykere enn du er.

Anonymous poster hash: 5c84d...a82

Nå får du slutte å vri å vende på det jeg sier. Har forklart hva jeg mener, at det er så viktig for deg å få meg til å se ut som en skattesnylter får være ditt problem. Alt jeg har å si rundt den saken -ts

Anonymous poster hash: 12958...271

[AnonymBruker]

Nå får du slutte å vri å vende på det jeg sier. Har forklart hva jeg mener, at det er så viktig for deg å få meg til å se ut som en skattesnylter får være ditt problem. Alt jeg har å si rundt den saken -ts

Anonymous poster hash: 12958...271

Det er jo det du skriver.

Anonymous poster hash: 5c84d...a82

[AnonymBruker]

Har du eeegentlig sett på utdanningskravet for å bli veterinær? Realfagene, karaktersnittet og lengden på studiet?

Du kommer til å bruke lang tid på å friske opp nok kunnskaper til å fullføre VGS, og så må du huske at det ikke bare er å fullføre - men at snittet du må ha for feks å komme inn i oslo er "over 6", altså må du ha 60 konkurransepoeng.

Snittet ditt bør ikke være så langt unna 6, i tillegg til at du må ha full realfagsfordypning.

Dette er en realitetsorientering, ikke et pessimisme-oppgulp, men veterinær er ikke noe man blir på null komma niks....

Anonymous poster hash: bd77a...662

Helt feil. Snittet trenger kun være rundt 5. Poenggrensen for førstegangssøkere i 2014 var 54,2. Med realfagspoeng trenger snittet kun å være litt over 5. Det er så typisk KG-brukere å skrive innlegg som dette. Selv hadde jeg 60 poeng hvor 3 av disse var realfagspoeng. Jeg hadde 5,7 i rent snitt og søkte meg inn på medisin. Den laveste grensen var uansett 57,3, så jeg hadde ikke trengt mer enn rundt 5,4 i snitt. Årsaken til at poenggrensen for ordinær kvote er mye høyere kommer av alle alderspoengene og andre tilleggspoeng. Av dette kan man jo få totalt 10 poeng, noe som vil si at snittet heller ikke trenger å være høyere enn rundt 5.

Matematikkkunnskapene dine er ikke noe særlig gode.

Anonymous poster hash: deddc...f95

[AnonymBruker]

Er du klar over hva som kreves av deg for å oppnå 63 studiepoeng med realfagsfordypning?

Du må nok gjøre litt mer enn å bare "friske opp" det du kan nå. Første øvelse for deg kan for eksempel være å lære deg å skrive fullstendige setninger.

Anonymous poster hash: 5c84d...a82

Ikke mye. Hvorfor svarer så mange her så krasst og prøver å trykke TS ned? Har dere oppnådd så lite i livet at dette er den eneste muligheten til å hevde dere selv?

Selv var jeg en katastrofe på ungdomsskolen. Jeg hadde kjempedårlige karakterer og holdt på å stryke i et par fag. Fraværet mitt var skyhøyt. Alt dette skyldtes noe svært forferdelig og traumatisk jeg hadde gått gjennom. Det var heller ikke evnene mine det var noe galt med. Heldigvis begynte det å gå oppover på VG1 og jeg studerer nå medisin i Norge. Uansett kan man få et bra snitt uten å ha spesiel gode evner. Det er svært mange fag som er kjempelette å få toppkarakter i. Dette kan oppveie for en evt. mindre bra karakter i et litt mer krevende fag. Da jeg ventet på eksamenskarakterene mine regnet jeg meg frem til at jeg kunne få 2 på alle (3 eksamener) og fortsatt komme inn på medisin. Nå gikk det jo veldig bra med mine eksamener, men dette er bare for å vise at man faktisk ikke trenger å ha kun 6'ere for å komme inn på medisin, og i alle fall da ikke veterinær da poengsummen er noe lavere.

Anonymous poster hash: deddc...f95

[AnonymBruker]

23/5-regelen gir STUDIEKOMPETANSE, ikke realkompetanse.

Anonymous poster hash: 3c913...48e

[kjøttkaker]

Ikke hør på de bitre folka her;) Prøv alt du kan! Heier på deg!

[AnonymBruker]

Hei!

Dette er noe jeg synes du bør ta opp med de som behandler deg og eventuelt kontaktpersonen i barnevernet hvis de fortsatt er involvert. Hvis du har deres støtte i at utdanning kan fremme helsesituasjonen din, så kan det bli en del av aktivitetsplanen din hos NAV neste gang du skal fornye den. Hvis det blir slik så tror jeg de tenker at det bare er positivt at du vil prøve, uten at noen fjerner støtten om du ikke klarer det.

Jeg tenker også at du bør kontakte oppfølgingstjenesten i fylket ditt. Disse kan legge til rette for at du kan ta utdanningen du ønsker, samt at de vet hvilke tilbud fylket har til elever som har falt ut. Jeg vet blant annet at fylket jeg bor i har tilbud om egne klasser til elever som har blitt syke (det kan være alt mulig som kreft, ME eller psykisk osv.), her får de veldig god tilrettelegging. Dette varierer nok fra fylke til fylke.

Som mange andre har sagt ville jeg selv prioritert fagene som går inn under 23/5-regelen, deretter realfagene og til slutt andre fag. Dette er i tilfelle du skulle ombestemme deg og heller søke deg inn på noe med lavere opptakskrav.

Jeg tenker også at det kan være lurt at behandlerer og skolen samarbeider om tilrettelegging. Det er mye som kan legges til rette, eksempler er: du kan få fritak fra gym (hvis du har helsemessig grunn), du kan få utvidet tid, eget rom, hvileplass eller flere pauser på eksamner, du kan be om flere muntlige vurderinger eller omvendt, du kan be om ekstra undervisning osv.

Du kan selvsagt også velge å ta alle fagene som privatist. Da trenger du nok ikke å informere NAV (tror jeg?), men du må lese til alt på egenhånd. Dette er definitivt tyngre og personlig ville jeg satset på å få standpunktkarakterer ved vanlig videregående skole i første omgang.

Det du bør gjøre nå er altså å kontakte oppfølgingstjenesten slik at du kan få en plass på vgs til høsten!

Til slutt vil jeg bare si at du har fått en del krasse svar, men jeg har troen på at du kan klare det. Dette kommer ikke av seg selv, og du må gjøre all jobben selv. Jeg har vært i en ganske lik situasjon og studerer nå medisin, så det er absolutt mulig. Jeg tenker du kanskje har litt feil fokus når du bekymerer deg over om du vil miste støtten du får fra NAV, for hvis du skal klare dette nå er det viktig at du forteller det til alle som kan hjelpe deg rundt deg! Vær åpen og fortell om ønsket ditt, slik at de kan få muligheten til å hjelpe deg på veien, det er tross alt jobben deres. Lykke til!!

Anonymous poster hash: e8b64...cc4

[sol87]

Er du klar over hva som kreves av deg for å oppnå 63 studiepoeng med realfagsfordypning?

Du må nok gjøre litt mer enn å bare "friske opp" det du kan nå. Første øvelse for deg kan for eksempel være å lære deg å skrive fullstendige setninger.

Anonymous poster hash: 5c84d...a82

Wow, kanskje vi skal roe ned kritikken LITT nå? Tenk over at du snakker med en sårbar person. Og hva så om hun har en litt urealistisk drøm, da har hun i alle fall noe hun kan strekke seg etter. Til ts: jeg vet ikke om du ender opp som veterinær eller ei, men det er ikke skadelig å ha hårete mål, hvis det kan gi deg motivasjon til å jobbe. Jeg kan også trøste deg med at jeg har hatt mange drømmer som ikke har blitt realisert, og det gikk fint, det også! Livet er så mye mer enn ett eneste yrkesvalg og utdanning. Gjør ditt beste på vgs, lær så mye du kan og se hva du ender opp med. <3

[AnonymBruker]

Helt feil. Snittet trenger kun være rundt 5. Poenggrensen for førstegangssøkere i 2014 var 54,2. Med realfagspoeng trenger snittet kun å være litt over 5. Det er så typisk KG-brukere å skrive innlegg som dette. Selv hadde jeg 60 poeng hvor 3 av disse var realfagspoeng. Jeg hadde 5,7 i rent snitt og søkte meg inn på medisin. Den laveste grensen var uansett 57,3, så jeg hadde ikke trengt mer enn rundt 5,4 i snitt. Årsaken til at poenggrensen for ordinær kvote er mye høyere kommer av alle alderspoengene og andre tilleggspoeng. Av dette kan man jo få totalt 10 poeng, noe som vil si at snittet heller ikke trenger å være høyere enn rundt 5.

Matematikkkunnskapene dine er ikke noe særlig gode.

Anonymous poster hash: deddc...f95

Jo, det er de.

Som du siterte, bør ikke snittet være så langt unna 6.

Anonymous poster hash: bd77a...662

[AnonymBruker]

Har du ettervern fra barneverntjenesten? Om du har det så kan du be om å få en vertsfamilie eller hybeltrening. Kanskje det blir lettere å samle seg, bli frisk og ha det godt om du føler du har det trygt og har noen som ser etter deg. Ved ettervern kan også barneverntjenesten bidra økonomisk til deg slik at du slipper også den belastningen.

Anonymous poster hash: 3bbd7...1d8

[AnonymBruker]

Jo, det er de.

Som du siterte, bør ikke snittet være så langt unna 6.

Anonymous poster hash: bd77a...662

Klarer du ikke å lese? Snittet kan være rundt 5.

Anonymous poster hash: deddc...f95

[AnonymBruker]

Det er jo det du skriver. Anonymous poster hash: 5c84d...a82

Jeg tror du er den eneste som klarer å lese det på den måten. Å være frisk i hodet er ikke det samme som å være frisk i kroppen, vet du. Å tenke på noe er heller ikke det samme som å være i stand til å gjennomføre det akkurat nå.

Jeg har meldt meg på et halvmaraton i høst, men er absolutt ikke i stand til å gjennomføre et nå, så må trene til det. Jeg har ikke sagt det til så mange, mener du da at jeg lurer folk til å tro jeg er i dårligere form enn jeg er, fotdi jeg har meldt meg noe om et drøyt halvår?

TS: ikke hør på alle disse som vil ha deg til å sette deg enkle mål fordi du sikkert ikke klarer de vanskelige. Å sette seg enkle mål fordi man ikke tør annet er bare det samme som å ta skuffelser som kanskje ikke materialiserer seg på forhånd, og det blir man ikke lykkelig av. Start i den ene enden med å repetere ungdomsskolepensum for deg selv, og når du er klar for det, ta skritt for skritt videre. Det er tydelig ut fra det du skriver at du er ressurssterk, intelligent og moden, så jeg ser ikke hvorfor du ikke skulle få høyere utdannelse, du også.

Anonymous poster hash: 19404...9c2

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt et steg om gangen og bestemt karriereplanene når jeg var komt så langt at jeg skulle søke skole. Ikke bestem deg 100%, men ha det som et alternativ. Fokuser først på hva du må gjøre for å få studiekompetanse.

Jeg har selv satt meg urealistiske mål og det jeg sitter igjen med i dag er over 100 000 i studielån, ingen utdanning, ingen jobb og utbrenthet. Jeg begynte full av motivasjon og godt humør, men for hver uke som gikk ble jeg mer og mer innhentet av problemene mine.

I dag skulle jeg ønske jeg hadde tatt det mer med ro og ventet med høyere utdanning. Jeg har et lite håp om at jeg skal klare en utdanning i fremtiden, men jeg setter det ikke som endelig mål, bare et alternativ.

Det fins mange måter å leve et bra liv på, man må ikke gjøre den ene tingen man alltid har trodd at man vil.

Å følge hjertet betyr ikke at man ender opp med en lykkelig slutt, dessverre. Noen ganger finner man lykken der man ikke så etter den.

Anonymous poster hash: ad19b...a02

[listefyll]

Selvsagt kan du klare det TS! Men det krever beinhard jobbing, og konsentrasjon og utholdenhet. Er hodet ditt på plass nå? Jeg tolker din mislykkede skolegang som resultat av psykiske vansker, ikke manglende intelligens eller motivasjon. Det er nok mange av de som svarer her som ikke skjønner hvor mye det å slite påvirker hele hverdagen.

Hvis du ikke har hodet på plass enda, anbefaler jeg deg at du får hjelp til det. En stabil psyke gjør skoledagen mye enklere.

Anbefaler at du snakker med Nav om å få hjelp til å sette i gang med videregående. Kanskje ta det over 4 år siden det er tunge realfag. Du trenger uansett å samle alderspoeng.

Jeg håper alt går din vei TS. At du får fullført videregående med så gode resultater som mulig, og forhåpentligvis holder dette for å følge drømmen du har.

[Amarinda]

Jeg synes i motsetning til veldig mange andre her at du ikke skal gi opp drømmen om å bli det du vil. Men du bør snakke med en rådgiver på ungdomsskole eller videregående skole for å få oversikt over hvordan du faktisk bør gå fram. Har selv en bekjent som drømte om å komme inn og fullføre en prestisjetung utdanning. Hadde OK karakterer fra vgs riktignok, men måtte forbedre dem og begynte med det etter at hun ble syk. Brukte et år på å ta opp fag, og har deretter brukt mange, mange år på å komme inn på det hun ville og har nå snart fullført halvparten av grunnutdanningen med flere deler av utdanningen langt utover normert tid. Nå er hun endelig frisk nok til å gå sammen med den klassen hun går i, og vil fullføre utdanningen om to år.

Sett deg små små mål som å finne ut hva som kreves for å få opptak på videregående skole, hvilke fag du bør lese mest på osv. og ta det derifra. Når du faktisk sitter med et ferdig vitnemål er det mye enklere å vite hvor du evt. kan sikte deg inn på jobbmessig.

[Serenity_]

Synes det er veldig trist å lese at du har fått ødelagt brandommen og forstyrret oppveksten din av voksne som skulle ta vare på deg.

Det er absolutt et sunnhetstegn å ha drømmer og et ønske om å planlegge fremtiden sin. Flott å ha noe å strekke seg etter, men samtidig ha en plan B (og muligens C) i bakhånd slik at en eventuell fallhøyde ikke blir for ille og du går helt i kjelleren om den ene drømmen viser seg å være vanskelig å realisere.

Om ikke veterinær funker så håper jeg iallefall du får jobbe med dyr, eller noe annet du finner interessant på veien. Du er DU, og sykdommen er sykdommen. Etter min mening er det altfor mange som definerer seg selv ut fra ytre omstendigheter, om det er sykdom eller noe annet.

Du har helt rett TS, du kan bli frisk, du kan fortsette der du slapp, du kan fullføre, du kan bli akkurat det du vil.

Kanskje du kunne kombinert livserfaringene dine med fremtidig yrke? Feks bli sosionom, starte med dyreterapi for barn og unge? Da får du hjelpe både mennesker og dyr, og jobbe tett med begge. Kortere utdanning, svææært overkommelig studie..

Mulighetene er uenedleige

Anbefaler deg en prat med en studieveileder - få ryddet litt i hva du vet og hva du tror. Få tall og fakta på bordet, lag deg en tidslinje, og tenk litt over hindringer på veien... Mann, hus og barn.. og slike koslige ting

Lykke til!