Sier ifra meg omsorgen.

[AnonymBruker]

Får vondt i magen av å lese denne tråden. Har stor sympati for denne stakkars gutten. Han har opplevd mye vondt som et barn ikke skal oppleve.

Jeg har også stor sympati for mor. Så istedenfor å slenge så mye dritt mot mor, så kan dere vel være glad for at det ikke er nettopp dere som er midt i denne vanskelige situasjonen som ts er. Det er faktisk ikke alltid til barnets beste å bo hos mor. Vær glad for at det ikke er deres barn som er så skadet. Vær glad for at det ikke er dere som må ta de forferdelige valgene som ts må. Sist, men ikke minst, prøv å vise ts respekt og forståelse.

Anonymous poster hash: 5c93a...589

[Kontormus]

Du er vel så naiv at du tror at fosterforeldre vokser på trær du. Det er stor etterspørsel etter ff. Veldig, veldg mange barn vokser opp i institusjoner og blir kasteball fra den ene familien til den andre. Spesielt når det er snakk om større barn og ungdommer, og enda mer når det er snakk om så store barn som er så skadet.

Anonymous poster hash: 749f4...b03

Du er vel så naiv at du tror at de IKKE finnes? Jeg kjenner noen, så jeg vet. Jeg vet også at det finnes de som aldri skulle ha vært fosterforeldre.

Hvis BV hadde sett på det som en løsning å sette ham på institusjon, så hadde han kanskje vært der allerede.

Men slik situasjonen er nå venter de på å finne en bedre løsning enn den de har nå. TS trenger ikke gå med på alt de foreslår selv om hun midlertidig gir fra seg omsorgen.

[AnonymBruker]

At moren aldri har grepet inn tidligere når han har opplevd vold hele livet hos far, gjør henne like skyldig som han. Hvis hun ikke har sett at noe er galt underveis er det faktisk verre, og tilsier bare hvor dårlig hun kjenner barnet sitt og har manglene omsorgsevne. Synes det er grusomt å se at noen som er forelder her kan sitte å forsvare en mor som har sviktet sitt barn og fremstå henne som helt uskyldig i alt dette som om hun er et offer selv, når det faktisk er BARNET som er det eneste offeret. At hun har flere barn er ikke denne guttens feil, hun har valgt selv å få flere barn og da har man et ansvar som forelder å gjøre alt for å ta seg av dem og kjempe for dem. Det du sier er at det er greit at gutten potensielt blir mer skadet av at moren gir han opp, og at han kan "ofres" som du så fint sier, framfor sine søsken fordi de har levd en godt liv så langt. Spiller altså ingen rolle siden han allerede er så skadet, så om han blir mer skadet er vel det ikke nøye. De andre barna derimot må for all del skjermes så derfor er det rett at denne gutten blir revet vekk fra hjemmet sitt. Jøsse meg, at en mor kan ha denne mentaliteten er virkelig skremmende.

Denne aggressive utageringen hans tyder på et skadet og sårbart barn som beskytter seg selv med denne oppførselen.

Uansett hvordan man vrir og vender på det er dette grov omsorgssvikt fra moren, og hun burde nok ikke hatt omsorg for noen av barna når hun så lett kan ofre en av dem.

Anonymous poster hash: 749f4...b03

Hvis du hadde lest hele tråden, så hadde du også fått med deg at mor reagerte med en gang hun fikk mistanke, men blei hverken trodd eller tatt på alvor.

Anonymous poster hash: 5c93a...589

[AnonymBruker]

Bv prøver å finne et fosterhjem der den ene ikke jobber/kjøpes fri fra å jobbe. De gjør alt de kan for at han ikke skal havne på et beredskapshjem/institusjon da de også mener det vil være svært uheldig for han. Derfor bor han hjemme hos meg inntil videre.

Det vil heller ikke bli slik at han plutselig uten forvarsel må flytte. Jeg skal selvfølgelig forberede han på dette, møte hjemmet han skal bo i så han også ser at jeg stoler på de og vil det beste for han. Jeg går også for å treffe han så ofte jeg kan.

Han har ikke opplevd vold hos far før denne damen kom inn i bildet, i følge han selv og fagpersoner han har pratet med.TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

[jabx]

Er du over 11 år. ..? Logisk brist ser du. Håper du bare har en dårlig dag.

Null logisk brist. Hun sier selv det går ut over de andre barna.

Du feiler. Ondskap.

[jabx]

Å tro at hun ofrer de andre barna-at det er eneste alternativ henger ikke på greip. Hun får ofre seg selv! (Ja det mener jeg en mor sksl gjøre. Sette seg selv til side for å gjøre sitt ytterste til å få barna sine trygge !-gi maksimalt til ALLE barna sine og selvfølgelig ikke kaste det misbrukte barnet sin ut av sitt liv fordi han åpenbart LIDER. Avskyelige og ikke greit.

Gi maksimalt til alle barna ja. Så enkelt, ikke sant? For hun har jo uendelig med kapasitet.

I det virkelige liv har man ikke uendelig med kapasitet, og har man et barn med store problemer så vil dette barnet naturligvis oppta en uforholdsmessig stor del av morens oppmerksomhet. Dette går direkte ut over de to andre barna, i tillegg til at også de to andre barna må lide ved sin kontakt med den siste.

Videre, moren kan ikke ofre seg. For at hun skal ha kapastitet til å yte omsorg må hun nødvendigvis få muligheten til å holde seg selv ved like. Hvis hun ikke får puste ut vil hun bli utslitt og utbrent, og da vil alle barna lide.

Man kan ikke gi maksimalt hele tiden. Da blir man ødelagt. Man må ha muligheten til å prioritere seg selv av og til, ellers har man ikke kapasitet til overs for andre.

Skjerp deg.

[jabx]

Uansett hvordan man vrir og vender på det er dette grov omsorgssvikt fra moren

Nå er du helt på bærtur. Hun har jo ikke hatt omsorgen for denne gutten. Hvordan kan noen som ikke har omsorgen for et barn være skyldig i omsorgssvikt?

Herregud...

[AnonymBruker]

Noen sier her at jeg ikke ofrer meg. Vel, hadde det vært bare meg her, han var mitt eneste barn og jeg ikke måtte tenke på de andre, ja da hadde jeg kanskje kunnet stått i dette. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

[AnonymBruker]

Noen sier her at jeg ikke ofrer meg. Vel, hadde det vært bare meg her, han var mitt eneste barn og jeg ikke måtte tenke på de andre, ja da hadde jeg kanskje kunnet stått i dette. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Ikke bry deg om de som sier at du ikke ofrer deg eller alt det andre stygge enkelte skriver her. Noen svarer kun i tråder for å provosere og lage bråk.

Anonymous poster hash: 5c93a...589

[AnonymBruker]

Alt tatt i betraktning synes jeg at du gjør det riktige valget i en vanskelig situasjon, TS.

Dersom jeg hadde vært din sønn, tror jeg at jeg hadde satt pris på om du skriver brev. Håndskrevne brev som ligger og venter på deg i postkassa har en egen sjarm, og er koselig å lese om igjen og om igjen.

Anonymous poster hash: 84b9f...2b9

[AnonymBruker]

Det er så trist at så mange i denne tråden ikke evner annet enn å bombardere ts med dritt for å ha sviktet barnet sitt. Hun kan dessverre ikke gjøre om på det som har skjedd. Antagelig har hun, ut ifra sine forutsetninger, gjort så godt hun har kunnet hele veien. Barnet har hatt det greit hos far inntil stemor kom inn i bildet, da begynte volden. For meg er det ikke så vanskelig å forstå at mor har hatt problemer med å se hva som foregikk før det var for sent. Jeg lurer også på om kritikken hadde vært like heftig om ts hadde vært en mann...

Kjære deg, ts, ut ifra det du forteller, så tenker jeg du gjør det eneste rette. Du har ikke kapasitet til å stå i dette, og de yngre barna lider under forholdene. Ingenting av dette kommer til å gjøre situasjonen bedre for din sønn.

Jeg har jobbet en god del med skadde barn i institusjon (så skadde at fosterhjem var utelukket før de hadde bodd en tid i institusjon, og var utredet skikkelig/adferd var noenlunde under kontroll), og jeg vet godt at såpass små barn, som har vært utsatt for det din sønn har vært, kan være direkte farlige for omgivelsene. Jeg har opplevd en tiåring som krevde fem voksne mennesker for å holdes såpass under kontroll under sine "anfall" at han ikke gjorde skade på seg selv eller andre. Barn som har vært utsatt for fysisk og/eller psykisk mishandling blir gjerne grenseløse i sin adferd, og er man ikke selv sterk nok, eller vet hvordan man skal håndtere barnet, så står man faktisk maktesløs.

Ts, jeg tror bv skal slite med å finne et fosterhjem som vil påta seg denne oppgaven. De finnes nok, men det kan ta tid, og man kan for gutten sin skyld ikke risikere å feile, derfor skal man være 100% sikker før man plasserer. Fosterforeldrene dere søker må være romslige og robuste, og de kan ikke ha egne hjemmeboende barn hvis de ikke er en god del eldre, f.eks i slutten av tenårene, er selvgående, og vant med svært krevende fostersøsken fra før.

Jeg håper det ordner seg til det beste for dere, og for gutten din.

Anonymous poster hash: 27a0e...670

[AnonymBruker]

Fy faen for en gjeng med SLEMME mennesker som er på KG. Mister troen på godhet i mennesket når jeg leser her.

Jeg kan snakke for meg selv, jeg har nemlig bodd med en tilnærmet lik person som TS' sønn: min egen bror. Hele familien prøvde å få han ut av hjemmet, i fosterhjem, fordi han ødela familien. Han ødela nestenekteskapet mellom to andre familiemedlemmer da han bodde der en stund.

Han har også en kjip far (mildt sagt), som det er uaktuelt å bo hos. Han har hatt det mye kjipt pga denne mannen, men mamma har vært en SVÆRT god mor som har prøvd ALT.

Hvorfor skal de andre barna ødelegges? Jeg syns TS hadde vært en dårlig mor dersom hun IKKE hadde tatt grep, for da hadde ikke bare et, men TRE barn vært skadet.

Nå bor jeg ikke lenger med mamma og broren min, men hun sliter som faen fortsatt. Hadde barnevernet tatt han ut av hjemmet, om så bare for en periode, er jeg sikker på at ting hadde vært annerledes. Jeg lever fortsatt i håpet om at han skal bli normal, men jeg vet ikke.

Har ikke så mye annet å si TS, enn at jeg har vært som et av barna dine i denne istuasjonen (bortsett fra at jeg er eldst), og jeg syns du gjør det riktige. Du har min fulle sympati, og jeg blir trist av tanken på alle fordommene du møter, og kommer til å møte. Du gjør det rette, det kommer du til å se.

Sender deg en stor klem, og ønsker deg lykke til!

Hilsen en ung jente.

Anonymous poster hash: 5be72...468

[AnonymBruker]

Nå er du helt på bærtur. Hun har jo ikke hatt omsorgen for denne gutten. Hvordan kan noen som ikke har omsorgen for et barn være skyldig i omsorgssvikt?

Herregud...

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv...

Anonymous poster hash: 3f1b8...939

[kjøttkaker]

Nå er du helt på bærtur. Hun har jo ikke hatt omsorgen for denne gutten. Hvordan kan noen som ikke har omsorgen for et barn være skyldig i omsorgssvikt?

Herregud...

Hun er mor til barnet. Dermed har hun også plikt til å følge opp barnet sitt, og også omsorg. Selv om du lukker øynene for at et barn blir slått mens du ser på er ikke du fritatt ansvaret. Det siste var et eksempel. Du har jo tankesett som en 10-åring.

[AnonymBruker]

Nå er du helt på bærtur. Hun har jo ikke hatt omsorgen for denne gutten. Hvordan kan noen som ikke har omsorgen for et barn være skyldig i omsorgssvikt?

Herregud...

Hun har jo omsorgen for han NÅ!

Dette er en gutt som kommer til å tenke på hvorfor verken mamma eller pappa var glad i han.

Anonymous poster hash: d7487...015

[Kontormus]

Hun har jo omsorgen for han NÅ!

Dette er en gutt som kommer til å tenke på hvorfor verken mamma eller pappa var glad i han.

Anonymous poster hash: d7487...015

Er det mulig å være så barnslig????

Selvsagt er TS glad i sønnen sin, hun er bare ikke i stand til å hjelpe han. Han trenger mer enn hva en mor kan gi.

Har hun skrevet at hun ikke er glad i ham?

[AnonymBruker]

Er det mulig å være så barnslig????

Selvsagt er TS glad i sønnen sin, hun er bare ikke i stand til å hjelpe han. Han trenger mer enn hva en mor kan gi.

Har hun skrevet at hun ikke er glad i ham?

Hvordan kan vi vite hva sønnen føler?

Anonymous poster hash: 39f6f...561

[Kontormus]

Hvordan kan vi vite hva sønnen føler?

Anonymous poster hash: 39f6f...561

Vi vet ikke annet enn TS har beskrevet.

Men å hevde at han føler at mor ikke er glad i ham finnes det hvertfall ikke grunnlag for å si.

[AnonymBruker]

Vi vet ikke annet enn TS har beskrevet.

Men å hevde at han føler at mor ikke er glad i ham finnes det hvertfall ikke grunnlag for å si.

Det finnes ikke grunnlag for det motsatte heller.

Anonymous poster hash: 39f6f...561

[AnonymBruker]

Vi vet ikke annet enn TS har beskrevet.

Men å hevde at han føler at mor ikke er glad i ham finnes det hvertfall ikke grunnlag for å si.

Ganske vanlig følelser det blant barnevernsbarn. Han opplever at faren utsetter han for helvete også vil ikke moren ha han mer når han har det så tøft.

At TS er glad i han er det vell ingen som ar betvilt, men om han vil tro på henne er en helt annen sak.

Anonymous poster hash: d7487...015