Sier ifra meg omsorgen.

[AnonymBruker]

Ja, det er jeg, og det synes jeg faktisk er på sin plass. Igjen, det er godt mulig at dette er den rette avgjørelsen slik ting er nå. Det endrer ikke det faktum at her burde det ha vært gjort noe for lenge siden. Far utsatte barnet for vold og omsorgssvikt, hvor var mor? Hvordan fikk dette gå så langt at barnet er i en slik forfatning? I mine øyne har foreldre et soleklart ansvar for sine barn. Å være virkelighetsnær nok til å se at det er krise nå, gjør ikke at jeg bobler over av sympati med mor av den grunn.

Slik jeg leser det er det heller ingen andre som bobler over av sympati. Det er forståelse og oppmuntring.

Ja, mye kunne vært gjort for lenge siden - det tror jeg gjelder på minst et område for alle mennesker på denne planeten. Jeg mener du fokuserer for mye på fortiden istedetfor å se hva som er best for gutten i framtiden. Fortiden er gjort, man kan ikke gå tilbake og endre den. Det eneste man kan gjøre er å tilrettelegge slik at gutten får det han trenger fremover. TS vil allerede slite nok med dette i årene som kommer og resten av livet, at en fremmed på et forum kommer og dømmer er ikke til hjelp for noen.

Anonymous poster hash: fd39c...c39

[AnonymBruker]

For å svare på spørsmålet ditt.

Hvor du bor i landet, eventuelt hvilken bydel i byen, har mye og si for hvor raskt alt går innen et gitt barnevernskontor. Noen steder er det enormt trøkk, andre steder roligere. Enkelte steder har man grei dekning av fosterhjem, de flester steder ikke. Det er generelt over hele fjøla i Norge et stort manko på fosterhjem. Det kan ta opp mot 1 eller 2 år å finne et passende fosterhjem.

Både pga alderen til gutten din og at det haster for deg, kan jeg nesten garantere at han havner på institusjon.

Det neste jeg skriver er valgfritt å lese.

Når man ikke makter mer eller man ikke er kompetent nok eller bare ikke klarer å yte den omsorgen som et barn trenger, så er det helt nøkternt sett riktig å søke hjelp og overlate omsorgen for barnet sitt til noen som mestrer den oppgaven. På den andre siden. Dette er din sønn. Ditt kjøtt og blod. Det eneste han har i denne verden er Deg, Mor, Mamma, Trygghet. Han har aldri bedt om å bli mishandlet eller omsorgssviktet. Det eneste han vil er å bli elsket. Det er det eneste noen som helst av oss ønsker.

Nå når barnet ditt skal flytte fra deg. Hvordan ser du for deg veien videre? Hvordan skal kontakten være? Elsker du barnet ditt? Ønsker du å være der for han? Ønsker du å se han hver mnd, helst hver dag? Ønsker du å få han hjem om han skulle oppnå bedring og få god hjelp.

Hva er det du vil? Hvordan ser du for deg fremtiden for sønnen din og din rolle i hans liv videre?

Anonymous poster hash: 1862c...ce5

[AnonymBruker]

Blir jævlig provosert av alle som kan sitte her å dømme uten å kjenne til hele historien 2f527...ac8

Enig.

Man kan ha prinsipper uten å slenge dem i fjeset på andre, og man kan ri sin hest uten å sparke dem som ligger nede.

Ja, dette er veldig trist, men man må bare gå ut i fra at ts som et voksent menneske kan ta egne avgjørelser. Og vi vet - eller i alle fall, de fleste av oss vet - om foreldre som burde latt andre få overta barna sine. Men de lot det være, for terskelen var for høy. Det er lettere å skjule og lyve enn å unngå å bli dømt. Tenk på det, dere som hever harmdirrende stemmer i denne tråden.

Ungene først, uansett. Lykke til, TS.

Anonymous poster hash: 0878a...e9b

[Gjest Coolaid]

Jeg har valgt å si fra meg omsorgen for min sønn til barnevernet. Hvor lang tid tar det før han flytter? Hvor lang tid tar det før man får OK fra D? Skal nevnes at dette er ikke en akutt situasjon, ingen omsorgsvikt. Han bare krever mye mer enn jeg har å gi.

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Dette er trist og vondt for deg. Den avgjørelsen du har tatt krever en sterk og modig kvinne som tenker på andre mer enn seg selv. Stort av deg!

[AnonymBruker]

Sender deg en klem i en grusom situasjon. Dette må være noe av det tøffeste en mamma kan gå gjennom, å skulle gi fra seg sin egen sønn. Jeg kjenner ikke din situasjon, men kjenner det i magen hvor ille dette må være for deg.

Håper at det ordner seg til det beste for alle. <3

Anonymous poster hash: 9ca44...9f5

[kjøttkaker]

Sender deg en klem i en grusom situasjon. Dette må være noe av det tøffeste en mamma kan gå gjennom, å skulle gi fra seg sin egen sønn. Jeg kjenner ikke din situasjon, men kjenner det i magen hvor ille dette må være for deg.

Håper at det ordner seg til det beste for alle. <3

Anonymous poster hash: 9ca44...9f5

Hvorfor tar noen her for gitt at når man er mamma er man automatisk en god mor? Det finnes mødre og fedre som aldri burde vært foreldre, og som heller ikke er særlig glad i barna sine. Sier ikke at dette gjelder TS. Men, jeg stiller STORE spørsmål omkring situasjonen til sønnen hennes, og hennes tilstedeværelse. Det som burde være i fokus her er sønnen! Ikke moren. Ja, det er nok vondt for moren, hva vet vi. Men det er sønnen som er det store offeret her!

Endret 21. februar 2015 av kjøttkaker

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har bodd langt unna hverandre og jeg har hatt samvær en helg i mnd grunnet lang vei. Grunnen til at han har bodd hos far er at han alltid har vært mest knyttet til far. Han har også ADHD som gjør at en 50/50 ordning ville vært vanskelig. Problemene startet da gutten fikk en stemor. Det er i hovedsak hun som har stått for å slå han, far er ikke bedre. Jeg tok kontakt med bv, advokat og psykolog med en gang jeg fikk mistanke om noe, selv om han ikke sa noe direkte. Far og stemor er "perfekte" og jeg ble stemplet som sjalu og gal. Ingen trodde meg. Til slutt tok jeg kontakt med skolen han gikk på. De hadde opplevd gutten som manglet hygiene og de mistenkte omsorgsvikt. De kontaktet bv og gutten ble plassert her samme dag av politiet og bv. Jeg tenkte at nå var han endelig trygg og jeg har nektet å sende han til far. Så viser det seg at jeg klarer ikke å gi han det han trenger uten å ødelegge meg selv og mine andre barn. Jeg gjør dette for å hjelpe min sønn. På betingelser at det blir gjort ordentlig og går rolig for seg. Og at han aldri trenger å være hos disse grusomme menneskene mer. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke forstå noen som permanent gir fra seg omsorg...

Jeg kan forstå det om han får et permanent hjem, men at du i det minste får samvær?! Så han opplever noen gode timer med deg, tilrettelagt og kanskje med tilsyn, enn ingenting?

Min samboer har en gutt som ble slått hos mor, og far har ikke maktet, og de øker nå samværet.

Vi er også veldig for at han skal få se mor under trygge omstendigheter i korte timer.

Forstår TS sånn halvveis...

Anonymous poster hash: 3d715...e7c

[AnonymBruker]

Enkelte er utrolig dømmende her. TS har svart godt og klart for seg. Det virker ikke som en situasjon hun har tatt enkelt på. Og med å gi fra seg omsorgen sørger hun faktisk for at gutten har mulighet til å få en ny og god start.

Enkelte her burde virkelig gå i seg selv og tenke nøye gjennom hvorfor de dømmer et menneske som tydelig ikke har det godt. Hun stilte et enkelt spørsmål, noe hun heldigvis har fått svar på. Men ingen skal være nødt til å legge ut all informasjon i en sak for å få et enkelt svar. Ved å grave slik mange har gjort så er faren tilstede for at familien nå kan bli gjenkjent. Er det til det beste for gutten?

Dere som antar det er så enkelt å få til en endring av fast bosted. Leser dere aviser eller følger med i det hele tatt? Vi har et rettsvesen som gir foreldrene vern og ikke barn i mange saker. Det har skjedd mer enn en gang at foreldre som har begått overgrep får både samvær og bosted, for barna skal jo være sammen med sine foreldre. Forstå det den som kan.

Et ungt sinn kan ødelegges på kort tid. Om mor har gått veien hun må for å kunne overta omsorg, så kan mye skje på den tiden. At barnet ikke ble flyttet på minuttet vil ikke si det samme som at mor har "godtatt" fars mishandling. Om en forelder holder tilbake et barn ved samvær kan denne bli siktet for kidnapping. Og den andre forelderen sitter med enda sterkere kort. Mye omsorgssvikt og overgrep synes heller ikke utad. Men her hadde mor gjort det hun kunne, og barnet ble heldigvis flyttet.

Nå er det også to andre barn som må skjermes. Og som mor er det (for de fleste) ingen enkel avgjørelse å velge mellom sine barn. Men her har mor tatt avgjørelsen om å gi sitt ene barn en ny mulighet med den hjelpen han trenger.

Anonymous poster hash: caa54...725

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å forstå hvordan noen mennesker har samvittighet til å kaste sine egne barn ut.

Anonymous poster hash: d7487...015

[AnonymBruker]

Blir jævlig provosert av alle som kan sitte her å dømme uten å kjenne til hele historien.

Kjenner til en sak (som er en god del år gammel) hvor ei ble mor i ung alder og far til barna senere nektet henne å se barna. Hun turte ikke å gjøre annet enn å gjøre som han sa, før hun til slutt bestemte seg for at nok er nok og gikk til retten med det. Hun ble tildømt omsorg for begge barna.

Akkurat hva som var bagasjen til disse barna vet jeg ikke, men hun hadde store problemer med den eldste gutten da han ble rundt 13. Han var både større og sterkere enn henne, og banket henne flere ganger. Det samme gjorde han med sine søsken. Jeg vet hun var på tanken på gi opp barnet, men heldigvis fant de en løsning. Hadde de ikke funnet det hadde hun vært nødt til å gi han i fra seg da han var stadig nærmere å skade sine søsken.

Så verden er ikke alltid så svart hvit som den ser ut til.

Anonymous poster hash: 2f527...ac8

Veldig enig i det du skriver. Og for de andre søsknene å vokse opp med vold og redsel for at vold kan forekomme er utrolig ødeleggende for dem.

Anonymous poster hash: 5ca4b...59e

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å forstå hvordan noen mennesker har samvittighet til å kaste sine egne barn ut.

Anonymous poster hash: d7487...015

Du tenker ikke på at hun forsøker å beskytte sine andre barn fra å bli skadet? Det er utrolig vondt og vanskelig å vokse opp i et hjem med vold, du går og er redd hele tiden, mareritt. Det kan følge deg resten av livet. Denne løsningen er selvsagt siste utvei, kanskje en annen familie kan hjelpe gutten, så kan mor få ta seg av de andre søsknene. Hvis denne gutten ble boende kan alle søsknene ende opp med psykiske skader. Hvorfor er det ingen av dere som setter dere inn i situasjonen til barn som vokser opp i et hjem med vold?

Anonymous poster hash: 5ca4b...59e

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har bodd langt unna hverandre og jeg har hatt samvær en helg i mnd grunnet lang vei. Grunnen til at han har bodd hos far er at han alltid har vært mest knyttet til far. Han har også ADHD som gjør at en 50/50 ordning ville vært vanskelig. Problemene startet da gutten fikk en stemor. Det er i hovedsak hun som har stått for å slå han, far er ikke bedre. Jeg tok kontakt med bv, advokat og psykolog med en gang jeg fikk mistanke om noe, selv om han ikke sa noe direkte. Far og stemor er "perfekte" og jeg ble stemplet som sjalu og gal. Ingen trodde meg. Til slutt tok jeg kontakt med skolen han gikk på. De hadde opplevd gutten som manglet hygiene og de mistenkte omsorgsvikt. De kontaktet bv og gutten ble plassert her samme dag av politiet og bv. Jeg tenkte at nå var han endelig trygg og jeg har nektet å sende han til far. Så viser det seg at jeg klarer ikke å gi han det han trenger uten å ødelegge meg selv og mine andre barn. Jeg gjør dette for å hjelpe min sønn. På betingelser at det blir gjort ordentlig og går rolig for seg. Og at han aldri trenger å være hos disse grusomme menneskene mer. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Vil bare støtte deg ts, det er en utrolig tøff situasjon du er oppe i. Jeg synes det er mange svar her som tyder på uvitenhet angående tema, de kunne spart seg å svare. Du gjør det beste for barna dine med tanke på situasjonen. Lykke til videre, klem

Anonymous poster hash: 5ca4b...59e

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har bodd langt unna hverandre og jeg har hatt samvær en helg i mnd grunnet lang vei. Grunnen til at han har bodd hos far er at han alltid har vært mest knyttet til far. Han har også ADHD som gjør at en 50/50 ordning ville vært vanskelig. Problemene startet da gutten fikk en stemor. Det er i hovedsak hun som har stått for å slå han, far er ikke bedre. Jeg tok kontakt med bv, advokat og psykolog med en gang jeg fikk mistanke om noe, selv om han ikke sa noe direkte. Far og stemor er "perfekte" og jeg ble stemplet som sjalu og gal. Ingen trodde meg. Til slutt tok jeg kontakt med skolen han gikk på. De hadde opplevd gutten som manglet hygiene og de mistenkte omsorgsvikt. De kontaktet bv og gutten ble plassert her samme dag av politiet og bv. Jeg tenkte at nå var han endelig trygg og jeg har nektet å sende han til far. Så viser det seg at jeg klarer ikke å gi han det han trenger uten å ødelegge meg selv og mine andre barn. Jeg gjør dette for å hjelpe min sønn. På betingelser at det blir gjort ordentlig og går rolig for seg. Og at han aldri trenger å være hos disse grusomme menneskene mer. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Beklager at jeg er krass mot deg nå, men jeg mener at du har sviktet denne gutten grovt to ganger, og det er to ganger for mye. Først treffer du ham kun EN gang i mnd, og nå vil du kaste ham ut. Hvorfor bodde dere ikke nærmere hverandre? Du kunne jo ha flyttet? Denne ordningen, at gutten bodde fast hos far mens du såvidt møtte ham av og til, må jo pågått i flere år siden du allerede har rukket å få to barn til (alder er vel ikke nevnt, men antar at de er yngre). Nå må du ta deg i nakken og stille opp for sønnen din. Disse andre barna dine; de har vel en far du bor sammen med? La han ta hovedansvaret i en periode. Kanskje du og sønnen din kan bo for dere selv for en kortere periode? Du kan virkelig ikke svikte igjen! Jeg gråter faktisk mens jeg skriver dette. Ingen barn fortjener det sønnen din allerede har opplevd, og vil oppleve dersom du overlater han til barnevernet.

Anonymous poster hash: 38649...839

[AnonymBruker]

Du tenker ikke på at hun forsøker å beskytte sine andre barn fra å bli skadet? Det er utrolig vondt og vanskelig å vokse opp i et hjem med vold, du går og er redd hele tiden, mareritt. Det kan følge deg resten av livet. Denne løsningen er selvsagt siste utvei, kanskje en annen familie kan hjelpe gutten, så kan mor få ta seg av de andre søsknene. Hvis denne gutten ble boende kan alle søsknene ende opp med psykiske skader. Hvorfor er det ingen av dere som setter dere inn i situasjonen til barn som vokser opp i et hjem med vold?

Anonymous poster hash: 5ca4b...59e

Det er akseptabelt at en 11 åring blir utsatt for vold også kastet på dør av egen mor? Joooooa.... Jeg kommer aldri til å forstå meg på sånne mennesker... Ei heller de som forsvarer dette... Hvem skal passe på dette stakkars barnet?

Anonymous poster hash: d7487...015

[minister-mio]

Har din sønn er alvorlig diagnose? Er han handicappet?

Er du spesielt veldig svak? Har du ingen god mann som hjelper til? Har han ingen far?Anonymous poster hash: 651f4...ba8

kanskje han skal tilbake til faren Ironiflagg

[AnonymBruker]

Beklager at jeg er krass mot deg nå, men jeg mener at du har sviktet denne gutten grovt to ganger, og det er to ganger for mye. Først treffer du ham kun EN gang i mnd, og nå vil du kaste ham ut. Hvorfor bodde dere ikke nærmere hverandre? Du kunne jo ha flyttet? Denne ordningen, at gutten bodde fast hos far mens du såvidt møtte ham av og til, må jo pågått i flere år siden du allerede har rukket å få to barn til (alder er vel ikke nevnt, men antar at de er yngre). Nå må du ta deg i nakken og stille opp for sønnen din. Disse andre barna dine; de har vel en far du bor sammen med? La han ta hovedansvaret i en periode. Kanskje du og sønnen din kan bo for dere selv for en kortere periode? Du kan virkelig ikke svikte igjen! Jeg gråter faktisk mens jeg skriver dette. Ingen barn fortjener det sønnen din allerede har opplevd, og vil oppleve dersom du overlater han til barnevernet.

Anonymous poster hash: 38649...839

Helt enig!

Den stakkars gutten som må oppleve at mamma svikter gang på gang. Han kommer til å lure på hva han gjorde galt siden mamma ikke er glad i han.

Lurer på om TS hadde gjort det samme om det gjaldt de andre barna, men tviler.

Anonymous poster hash: d7487...015

[AnonymBruker]

Sønnen føler seg vel allerede sviktet av mor som lot han være med far. Er mulig dette er det beste, at han kan komme til noen voksne personer han klarer å stole på. Det er mulig det sviket han eventuelt føler når moren gir han bort vil være mindre enn de vonde følelsene han vil bære på i mange år fremover dersom han ikke kommer til noen som faktisk kan hjelpe han.

Har heller ingenting for seg å syte over TS mer, om hun ikke har sluttet å lese tråden så gjør hun det vel nå. Dere føler dere kanskje bedre når dere får kjefte på noen i denne situasjonen, men det hjelper ikke gutten det gjelder det tødd.

Anonymous poster hash: 2bd1c...9c2

[AnonymBruker]

Man sier ikke bare ifra seg omsorgen fordi det går utover en selv og de andre barna! Det gjør man bare ikke. Hvis han har vokst opp med en far som har vært voldelig, burde det jo være ditt "livs" prosjekt å vise han at det faktisk finnes folk i verden som bryr seg om han (eller var det det det ikke gjorde?). Herregud, går ut over de andre barna? Sånn er det bare!! Livet er ikke perfekt og du kan ikke fjerne den ege ungen din for å gi de andre en perfekt oppvekt. da får dere heller stå sammen om det da, alle sammen! Jeg skjønner at det kan være uhyre vanneskelig altså, å skulle ta vare på og oppdra en unge med en slik bakgrunn.. men halo!! det er SØNNEN din??? Du har satt han til livet, du er medansvarlig for at han har vokst opp med en voldelig far og du er helansvarlig for at han blir tatt vare på fra dags dato (siden faren tydeligvis ikke kan ta vare på han)... Jeg håper du tenker deg om mer en flere ganger før du bare sender SØNNEN din videre

Anonymous poster hash: 28406...11b

[Gjest Vampen]

Slik jeg leser det er det heller ingen andre som bobler over av sympati. Det er forståelse og oppmuntring.Ja, mye kunne vært gjort for lenge siden - det tror jeg gjelder på minst et område for alle mennesker på denne planeten. Jeg mener du fokuserer for mye på fortiden istedetfor å se hva som er best for gutten i framtiden. Fortiden er gjort, man kan ikke gå tilbake og endre den. Det eneste man kan gjøre er å tilrettelegge slik at gutten får det han trenger fremover. TS vil allerede slite nok med dette i årene som kommer og resten av livet, at en fremmed på et forum kommer og dømmer er ikke til hjelp for noen. Anonymous poster hash: fd39c...c39

TS kommer til å slite? TS er voksen og har tatt sine valg. Jeg er mer bekymret for den parten som faktisk er uskyldig i dette, og som nok kommer til å slite med dette en stund. Barnet. Og det er ikke så enkelt som å si at fortid er fortid. Her kommer fortiden i høyeste grad til å påvirke fremtiden, for dette barnet.

Og jada, jeg dømmer. Når du svikter barnet ditt på denne måten, så får man tåle alkurat det.