Sier ifra meg omsorgen.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke sende vekk de andre barna, mens moren kan ta vare på og støtte det barnet som faktisk som trenger hjelp - i mer rolige omgivelser? Dette skurrer fra ende til annen!

Anonymous poster hash: 39f6f...561

[Gjest Vampen]

Hvorfor tar noen her for gitt at når man er mamma er man automatisk en god mor? Det finnes mødre og fedre som aldri burde vært foreldre, og som heller ikke er særlig glad i barna sine. Sier ikke at dette gjelder TS. Men, jeg stiller STORE spørsmål omkring situasjonen til sønnen hennes, og hennes tilstedeværelse. Det som burde være i fokus her er sønnen! Ikke moren. Ja, det er nok vondt for moren, hva vet vi. Men det er sønnen som er det store offeret her!

Enig. Og jeg får en vond smak i munnen av hele "sterk og modig kvinne" og "god mor"-greia her. Jeg møter nok av unger i min jobb som kommer helt skjevt ut i livet takket være ræva foreldre. Det er også nok av tilfeller hvor "prøvd alt" betyr "ikke prøvd en dritt" og valgene som tas gjør vondt verre. Unger som sendes rundt i plasseringer og institusjoner, uten noen form for trygghet eller stabilitet.

[AnonymBruker]

Det er snakk om permanent omsorgsovertakelse. Til han blir 18 år. TSAnonymous poster hash: 02f8e...e93

Jeg visste ikke at barn kom med en returrett. Først utsettes han for vold og omsorgssvikt fra faren sin, og nå skal han oppleve at hans egen mor avviser og svikter han. Stakkars gutt...

Anonymous poster hash: 9b460...7e8

[kjøttkaker]

TS kommer til å slite? TS er voksen og har tatt sine valg. Jeg er mer bekymret for den parten som faktisk er uskyldig i dette, og som nok kommer til å slite med dette en stund. Barnet. Og det er ikke så enkelt som å si at fortid er fortid. Her kommer fortiden i høyeste grad til å påvirke fremtiden, for dette barnet.

Og jada, jeg dømmer. Når du svikter barnet ditt på denne måten, så får man tåle alkurat det.

Takk for at du er her skriver det som bør skrives! Er så enig med deg i alt. Slutt å bekymre dere for moren, og tenk heller på offeret her! Synes faktisk dette gjenspeiler noe av holdningene ellers i samfunnet. Ser vi noen foreldre som sliter, som ikke makter eller vil ta vare på sine barn - skal det mye til før noen faktisk tar motet til seg og gjør noe med dette. Hvorfor? Fordi man er redd for hva som kommer til å skje med foreldrene, og for hvilke konsekvenser det vil ha for dem selv hvis man melder i fra. Men dette var en avsporing. Kjenner bare jeg blir så himla provosert av noen av de støttende meldingene her, som du også skriver Vampen, som "god mor"-opplegget. Spyr. Nå bør jeg gi meg.

[GammelKaktus]

Stakkars lille gutten, kommer til å ende opp som en kasteball i systemet.

Går det ikke an å få noe hjelp i hjemmet? Gjennom barnevernet eller bup?

Er jo for jævlig, han kommer til å føle at ingen vil ha han...

[jauda]

jeg synst så synd i gutten! Tenk all dritten han har opplrvd og han kommer seg vekk ifr det og du aviser han! Hvor var du da han gikk igjennom alt dette og hvorfor skriver så nedlatende om gutten din. Ditt eget barn. Har du ikke medfølelse? Og du vil sende han bort.. faen altså!

[Gumman87]

Har ikke gutten vært gjennom nok hos faren sin eller?? Og nå skal han oppleve å å bli sviktet av sin egen mamma også.. Stakkars gutt.. Få helt vondt av han...

[AnonymBruker]

Jeg stiller også spørsmålet om ikke mor burde vært på banen før. Hvordan kan en gutt på 11 bli så ødelagt?

Men la oss si at han ER det, og faktisk utgjør en fare for seg selv og sine omgivelser. Det er mange her som tydeligvis tror at det bare er å være snill & grei & gi gutten en klem eller tre, så ordner det seg. Men det er ikke nødvendigvis fullt så enkelt, det vet alle som har jobbet med skadede barn.

Prøv å leve med tre barn, hvorav det ene konsekvent er voldelig, vanskelig, smører avføring utover leiligheten og provoserer mest mulig. Hver dag, hele dagen. Lev i frykt, lev i negativ stillstand, lev med vissheten om at de andre barna er redd for storebror hver gang han kommer hjem fra skolen (som han skulket).

Like enkelt nå?

Anonymous poster hash: ef86a...c98

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke enkelt i det hele tatt, du lar ett barn styre deg, ikke rart han reagerer på den måten han gjør.

La all negativ adferd få konsekvenser, la gjerne bv hjelpe deg med avlastning men ikke gi han opp, han skriker jo etter oppmerksomhet.

Er han utredet?

Anonymous poster hash: 435e3...f20

[AnonymBruker]

Helt enig! Man gir ikke opp barna sine uansett!!

Anonymous poster hash: 21dd7...3a6

ENIG! Aldri om en mor gir opp sitt allerede misbrukt barn! Har aldri hørt maken i det virkelige liv og hadde håpet at dette er et troll...

Anonymous poster hash: 86695...244

[Gjest Runforit]

Beklager, men fy faen, for en bagasje dere to foreldre gir denne gutten!

Helt enig! Man gir ikke opp barna sine uansett!!

Anonymous poster hash: 21dd7...3a6

Har dere vært borti barn som er så skadet at de kan bli potensielt ødeleggende og farlig for dem rundt seg?

Om dette barnet har blitt utsatt for grov vold kan han ha utviklet PTS og også et farlig sinne og ustabil psyke som krever omsorgspersoner med spesialkompetanse. Ikke alle barn kan leve i en vanlig familie om psyken får seg en skikkelig knekk.

Å bare slenge ut med at man aldri skal gi opp sitt eget barn uten å ane bakgrunnen til det viser at dere har lite livserfaring når det kommer til barn med spesielle behov.

Jeg har sette slike barn på bært hold. Noen av dem er så ødelagt psykisk at de ikke kan forholde seg til vanlige normer og regler. De er mer utsatt for å bli alkoholikere og bli rusmisbrukere, samt selvmordsraten er høy fordi de er så sint og ulykkelig med seg selv.

Å spørre om hjelp og faktisk gå til barnevernet for hjelp krever faktisk styrke. Det e ingen svakhet. Så utrolig mange barn kunne vært reddet fra en grusom skjebne om flere foreldre innså at de faktisk ikke er i stand til å gi barnet det det trenger for at det skal få de beste forutsetningene i fremtiden.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke forstå noen som permanent gir fra seg omsorg...

Jeg kan forstå det om han får et permanent hjem, men at du i det minste får samvær?! Så han opplever noen gode timer med deg, tilrettelagt og kanskje med tilsyn, enn ingenting?

Min samboer har en gutt som ble slått hos mor, og far har ikke maktet, og de øker nå samværet.

Vi er også veldig for at han skal få se mor under trygge omstendigheter i korte timer.

Forstår TS sånn halvveis...

Anonymous poster hash: 3d715...e7c

Men kjære vene jeg skal da få ha samvær. Jeg skal treffe og være trygg på fosterforeldrene, han blir ikke plassert på insitusjon. Planen er samvær minst en gang i mnd. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

[AnonymBruker]

Når han får omsorg og kjærlighet så blir han verre. Jeg stopper ikke å gi han det uansett. Dette er veldig komplisert og jeg synes ikke dere bør dømme før dere har prøvd å være i min situasjon. Jeg må leve resten av livet med å ha latt han bo hos far, selv om jeg ikke visste. Jeg har krevd at dette går rolig for seg, det rette fosterhjemmet skal finnes, han får daglig telefonkontakt med meg til å begynne med og han skal vite at mamma alltid er her, alltid tenker på han. Dette er garantier jeg har fått hos bv hvis dette skal gå. Nå lurte jeg på hvor lang tid en sånn prosess er, ikke så mye hva dere mener jeg gjør feil. Jeg har gjort alt og da mener jeg ALT jeg kan for å hjelpe sønnen min.

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

[jauda]

Når han får omsorg og kjærlighet så blir han verre. Jeg stopper ikke å gi han det uansett. Dette er veldig komplisert og jeg synes ikke dere bør dømme før dere har prøvd å være i min situasjon. Jeg må leve resten av livet med å ha latt han bo hos far, selv om jeg ikke visste. Jeg har krevd at dette går rolig for seg, det rette fosterhjemmet skal finnes, han får daglig telefonkontakt med meg til å begynne med og han skal vite at mamma alltid er her, alltid tenker på han. Dette er garantier jeg har fått hos bv hvis dette skal gå. Nå lurte jeg på hvor lang tid en sånn prosess er, ikke så mye hva dere mener jeg gjør feil. Jeg har gjort alt og da mener jeg ALT jeg kan for å hjelpe sønnen min.

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Synst du sa at det haster jeg...og da er det ikke en fin overgang!men en ting jeg lurer på, du har vell hatt samvær med han mens han budde hos faren? Hvorfor har du ikke merket noe. Det er jo kjempe alvorlig at han har blitt utsatt for vold, gutten har vell sakt noe til deg?!?! Endret 22. februar 2015 av jauda

[AnonymBruker]

Synst du sa at det haster jeg...og da er det ikke en fin overgang!men en ting jeg lurer på, du har vell hatt samvær med han mens han budde hos faren? Hvorfor har du ikke merket noe. Det er jo kjempe alvorlig at han har blitt utsatt for vold, gutten har vell sakt noe til deg?!?!

At det haster tolker jeg ikke som at det haster i timer og minutter. Å finne et egnet fosterhem og planlegge prosessen tar tid, så det haster med å komme i gang med det nettopp for å slippe en brå overgang som er enda mer traumatisk.

Uansett så tror jeg nok mange her har et litt naivt syn på hva slags skader barn kan få av å bo under slike forhold. Det tar ike lang tid, og en 11-åring kan være skadet for livet etter noe sånt. Selv små babyer kan skades for livet av det.

Jeg vet om barn som har vært gjennom lignende som er en fulltidsjobb for foreldrene, i slik grad at de må sitte utenfor klasserommet og passe på at de ikke utagerer eller stikker av. Man må forfølge dem overalt og kan ikke slappe av et sekund. Sier seg selv at det da ikke er så lett hvis man har flere barn å ta vare på. Og kanskje ts innser at hun ikke har det som trengs akkurat nå. Nei, det er ikke alltid noked kjærlighet og grensesetting.

Anonymous poster hash: f0cb1...c60

[AnonymBruker]

Har dere vært borti barn som er så skadet at de kan bli potensielt ødeleggende og farlig for dem rundt seg?

Om dette barnet har blitt utsatt for grov vold kan han ha utviklet PTS og også et farlig sinne og ustabil psyke som krever omsorgspersoner med spesialkompetanse. Ikke alle barn kan leve i en vanlig familie om psyken får seg en skikkelig knekk.

Å bare slenge ut med at man aldri skal gi opp sitt eget barn uten å ane bakgrunnen til det viser at dere har lite livserfaring når det kommer til barn med spesielle behov.

Jeg har sette slike barn på bært hold. Noen av dem er så ødelagt psykisk at de ikke kan forholde seg til vanlige normer og regler. De er mer utsatt for å bli alkoholikere og bli rusmisbrukere, samt selvmordsraten er høy fordi de er så sint og ulykkelig med seg selv.

Å spørre om hjelp og faktisk gå til barnevernet for hjelp krever faktisk styrke. Det e ingen svakhet. Så utrolig mange barn kunne vært reddet fra en grusom skjebne om flere foreldre innså at de faktisk ikke er i stand til å gi barnet det det trenger for at det skal få de beste forutsetningene i fremtiden.

Veldig godt innlegg, Runforit, og jeg er enig i hvert ord du sier. Enkelte her er så ekle at det faen ikke skulle vært lov. Trangsynte og snevre mennesker skal man lete lenge etter.

Når han får omsorg og kjærlighet så blir han verre. Jeg stopper ikke å gi han det uansett. Dette er veldig komplisert og jeg synes ikke dere bør dømme før dere har prøvd å være i min situasjon. Jeg må leve resten av livet med å ha latt han bo hos far, selv om jeg ikke visste. Jeg har krevd at dette går rolig for seg, det rette fosterhjemmet skal finnes, han får daglig telefonkontakt med meg til å begynne med og han skal vite at mamma alltid er her, alltid tenker på han. Dette er garantier jeg har fått hos bv hvis dette skal gå. Nå lurte jeg på hvor lang tid en sånn prosess er, ikke så mye hva dere mener jeg gjør feil. Jeg har gjort alt og da mener jeg ALT jeg kan for å hjelpe sønnen min.

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Slik jeg leser innleggene dine så tror jeg deg på at du prøvde alt du kunne for å få ut sønnen din når du innså hva som skjedde. Jeg håper du kan se forbi ekle kommentarer og se at du faktisk gjør mye mer for sønnen din enn hva mange andre ville gjort. Selv er jeg oppvokst med overgrep og jeg skal love deg (og de andre idiotene her) at det er MYE jævelskap som foregår og at det er mange fedre eller mødre som står på sidelinjen og som ikke får hjulpet barnet sitt. Det er mange som PRØVER. Bare vent til dere står i denne situasjonen og det offentlige motarbeider dere med alle midler.

Synst du sa at det haster jeg...og da er det ikke en fin overgang!men en ting jeg lurer på, du har vell hatt samvær med han mens han budde hos faren? Hvorfor har du ikke merket noe. Det er jo kjempe alvorlig at han har blitt utsatt for vold, gutten har vell sakt noe til deg?!?!

Barn er gode til å skjule vold. Da jeg ble utsatt for overgrep var det ingen voksne rundt meg som merket dette før etter lang, lang tid. Inkludert min egen mor som bodde med meg.

Anonymous poster hash: 90ccb...72f

[Silfen]

Ser ut til at folk har glemt at et barn drepte et barn for bare kort tid siden på Stord. Ingen her har muligheten til å vite noe om redsel for slike ting ligger bak denne avgjørelsen. Dersom det så er det beskytting av alle parter som må til, blant annet at det voldelige barnet får adekvat hjelp OG ikke er i nærheten av søsken.

[AnonymBruker]

Men kjære vene jeg skal da få ha samvær. Jeg skal treffe og være trygg på fosterforeldrene, han blir ikke plassert på insitusjon. Planen er samvær minst en gang i mnd. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

En så skadet gutt (og såpass gammel) vil trenge forsterket fosterhjem. Noe det er svært stor mangel på. Så han vil ende på institusjon. Hvor han ikke får voksenpersoner å knytte seg til, men ansatte som går rullerende skift. Dersom du bor i Hordaland, kan kanskje SOS Barnebyen der være et alternativ, da får han noe som minner om et hjem i det minste.

TS: Jeg skjønner at det er tøft og vanskelig. Men du luller deg inn i fantasier dersom du tror at han skal komme til et fosterhjem også løser alle problemer seg. Han har vært utsatt for fryktelige overgrep fra far. Og nå blir han sviktet også av deg. All forskning tilsier at problemadferden hans vil eskalere ved enda en omsorgsovertakelse, og du vil ikke finne et eneste fosterhjem i landet som vil være i stand til å takle han.

Har dere prøvd avlastningshjem? Det vil jo være første steget å gå, før man flagger ivei med full omsorgsovertakelse.

Anonymous poster hash: 0e746...9a4

[AnonymBruker]

Ikke for å ta alt motet fra deg. Jeg har hatt to like saker, bare at det va jenter. Det er vanskelig nok å finne fosterhjem til mindre krevende barn enn det du beskriver din sønn som. Og barna må jo være en plass når de venter på fosterhjem. Det fosterhjemmet kommer enten ikke, eller så tar det så lang tid at barnet blir etablert i det "midlertidige" tiltaket, som slettes aldri var midlertidig - sånn helt reelt sett.

Jentene jeg snakker om bor begge på institusjon, med ansatte i medleverturnus. Yngste var 7 år når moren gav fra seg omsorgen. I papirene sier mor nesten identisk til det du skriver her. "klarer ikke. Går utover oss andre i hjemmet. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Prøvd alt. Orker ikke." Og trumfen; "barnet mitt får det bedre hos noen andre, jeg gjør bare det eneste riktige".

De første årene så ene moren datteren ukentlig. Over tid har dette nå nesten opphørt. Lenge var det 1 gang i mnd... nå er det noen ganger i året. Jenten er 13 år. Mor har fått seg ny samboer, forlvet, fått et nytt barn... osv... livet går som smurt for henne. Slettes ikke plass til et krevende barn nei...

Men kjære vene jeg skal da få ha samvær. Jeg skal treffe og være trygg på fosterforeldrene, han blir ikke plassert på insitusjon. Planen er samvær minst en gang i mnd. TS


Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Anonymous poster hash: 1862c...ce5

[AnonymBruker]

Ser ut til at folk har glemt at et barn drepte et barn for bare kort tid siden på Stord. Ingen her har muligheten til å vite noe om redsel for slike ting ligger bak denne avgjørelsen. Dersom det så er det beskytting av alle parter som må til, blant annet at det voldelige barnet får adekvat hjelp OG ikke er i nærheten av søsken.

Et FOSTERbarn drepte, ja. Etter å ha blitt kastet fra sted til sted.

Anonymous poster hash: 0e746...9a4