Sier ifra meg omsorgen.

[AnonymBruker]

enkelte får dessverre mer motgang enn andre :/

Hvordan har det gått med sønnen din i besøkshjem dette året?

Sånn faglig sett mener jeg personlig at 1 år ikke er lenge nok for en gutt med sånne traumer. Han trenger tid til å bli trygg på deg og den nye tilværelsen.

Hvordan er en helt vanlig dag for dere? Hva tenker og føler du i løpet av en dag?

Anonymous poster hash: 1862c...ce5

[AnonymBruker]

Hva vet du om det? Eller jeg forsåvidt? Det som er poenget mitt - enkelte her gir overveldende mye støtte kun fordi hun er mor(for alle mødre vil jo det beste for barna sine!?). Hvorfor tar noen her for gitt at hun har prøvd alt og vil det beste!? Jeg sier ikke det ene eller andre, men jeg stiller spørsmål ved hvordan hun har taklet situasjonen. Jeg har EMPATI for barnet, som skrevet før - det har han som har det vondt oppi dette.

Dersom hun ikke vil det beste for barnet er det iallfall viktig at han får et annet hjem.

Anonymous poster hash: 2bd1c...9c2

[AnonymBruker]

enkelte får dessverre mer motgang enn andre :/

Hvordan har det gått med sønnen din i besøkshjem dette året?

Sånn faglig sett mener jeg personlig at 1 år ikke er lenge nok for en gutt med sånne traumer. Han trenger tid til å bli trygg på deg og den nye tilværelsen.

Hvordan er en helt vanlig dag for dere? Hva tenker og føler du i løpet av en dag?

Anonymous poster hash: 1862c...ce5

Han trives i avlastningshjemmet, er andre barn der også. En vanlig dag for oss er stress, bekymring og kamp fra morgen til kveld. Jeg får nesten daglige telefoner fra skolen der han har utagert og truer både elever og ansatte. De har ekstra folk der kun for han. Han mobber også sitt yngre søsken på skolen. H*n har begynt å sove mindre, få magevondt og er redd. Det blir som å velge mellom barna sine ser jeg. Noen i tråden her mente jeg burde sende bort mine andre barn i stedet. Det skjer ikke.

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

[AnonymBruker]

Han trives i avlastningshjemmet, er andre barn der også. En vanlig dag for oss er stress, bekymring og kamp fra morgen til kveld. Jeg får nesten daglige telefoner fra skolen der han har utagert og truer både elever og ansatte. De har ekstra folk der kun for han. Han mobber også sitt yngre søsken på skolen. H*n har begynt å sove mindre, få magevondt og er redd. Det blir som å velge mellom barna sine ser jeg. Noen i tråden her mente jeg burde sende bort mine andre barn i stedet. Det skjer ikke.

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

De prøver nok å sette hele situasjonen litt på spissen tenker jeg.

Nå på stående fot er jo det vanskelig å si noe om hvor gutten din evt blir plassert, men om det er i nærheten av dere, kunne du tenke deg å se han oftere enn 1 gang i mnd?

Det er godt å høre han trives i besøkshjemmet, han får gode opplevelser både med trygge voksne og barn som forhåpentlig hjelper han i helingsprosessen. Jeg jobber jo med slike situasjoner daglig. Men, selv i jobben med allverdens faglige vurderinger, så reflekterer jeg alltid rundt tanken "hvordan hadde jeg følt det/tenkt/trodd/hatt det". Og da fra flere vinkler. Dette er jo en situasjon både du og han skal leve i og med resten av livet. Kjærlighet og trygghet fra sin mor er viktig for han for å bli bedre. Stabilitet og ro er viktig for deg og dine andre barn for å ha et godt liv. Forferdelig situasjon å stå i.

Kunne du tenke deg å være besøkshjem for han? Jeg har noen ungdommer som har det slik. Fungerer godt for de som til en viss grad skjønner sitt eget sykdomsbilde. Man kan pleie en nær relasjon, og båndet blir opprettholdt.

Jeg har selv en sønn, mange år yngre enn din. Kjærligheten for han er så stor at jeg hadde gått gjennom ild for han. Solgt alt jeg eier. Flyttet ut i skogen. Kappet av meg tærne. Osv osv osv. ...om jeg hadde måttet det. - Og det å evt komme i en så fortvilende situasjon at alt det ikke hadde hjulpet, og jeg stod igjen med ingenting å tilby.. iallefall at jeg følte det.. Vet rett og slett ikke hvordan jeg skulle overlevd det nei..

Her er en side jeg liker godt. Du har nok lest deg opp og ned i mente allerede om alt mulig. Men tipser nå uansett.

http://vfb.no/Familievold+kan+gi+alvorlig+skade.9UFRLY18.ips

Anonymous poster hash: 1862c...ce5

[AnonymBruker]

Har dere vært borti barn som er så skadet at de kan bli potensielt ødeleggende og farlig for dem rundt seg?

Om dette barnet har blitt utsatt for grov vold kan han ha utviklet PTS og også et farlig sinne og ustabil psyke som krever omsorgspersoner med spesialkompetanse. Ikke alle barn kan leve i en vanlig familie om psyken får seg en skikkelig knekk.

Å bare slenge ut med at man aldri skal gi opp sitt eget barn uten å ane bakgrunnen til det viser at dere har lite livserfaring når det kommer til barn med spesielle behov.

Jeg har sette slike barn på bært hold. Noen av dem er så ødelagt psykisk at de ikke kan forholde seg til vanlige normer og regler. De er mer utsatt for å bli alkoholikere og bli rusmisbrukere, samt selvmordsraten er høy fordi de er så sint og ulykkelig med seg selv.

Å spørre om hjelp og faktisk gå til barnevernet for hjelp krever faktisk styrke. Det e ingen svakhet. Så utrolig mange barn kunne vært reddet fra en grusom skjebne om flere foreldre innså at de faktisk ikke er i stand til å gi barnet det det trenger for at det skal få de beste forutsetningene i fremtiden.

INGENTING av hva du ramser opp er god nok unnskyldning for å gi opp sitt eget barn. Enhver god mor ville ofre" sitt eget liv- i form av sorger og vanskeligheter istedet for å gi opp slik TS gjør. Det er forøvrig stor forskjell på å få hjelp fra barnevernet til steget å gi fra seg omsorgen!

Anonymous poster hash: 86695...244

[Kontormus]

INGENTING av hva du ramser opp er god nok unnskyldning for å gi opp sitt eget barn. Enhver god mor ville ofre" sitt eget liv- i form av sorger og vanskeligheter istedet for å gi opp slik TS gjør. Det er forøvrig stor forskjell på å få hjelp fra barnevernet til steget å gi fra seg omsorgen!

Anonymous poster hash: 86695...244

Så du mener det er greit å ofre de andre barna? Hvorfor er det greiere?

Og vet du forskjell på det å ha omsorg og på å ha foreldreansvar? Det er nødvendig at Barnevernet overtar omsorgen hvis barnet skal få døgnbemannede ressurser fra dem. Foreldreansvaret kommer TS til å beholde. Og så lenge hun har det, kan hun være med på å bestemme hva som skal skje med barnet.

[AnonymBruker]

Så du mener det er greit å ofre de andre barna? Hvorfor er det greiere?

Og vet du forskjell på det å ha omsorg og på å ha foreldreansvar? Det er nødvendig at Barnevernet overtar omsorgen hvis barnet skal få døgnbemannede ressurser fra dem. Foreldreansvaret kommer TS til å beholde. Og så lenge hun har det, kan hun være med på å bestemme hva som skal skje med barnet.

Hun har da ofret gutten hele livet og ikke de andre barna, hvorfor er det greit?? Skulle bare mangle at hun nå faktisk hadde opptrådt som mor til sønnen sin og ikke bare de andre barna.

Anonymous poster hash: 749f4...b03

[AnonymBruker]

Vi kan vel bare konkludere med at BARNETS BESTE er gjeldende, så får de ansvarlige vurdere det sett ut fra faktiske forhold.

Anonymous poster hash: 435e3...f20

[jabx]

Helt enig! Man gir ikke opp barna sine uansett!!

Selv om ett barn ødelegger for to andre? Skal hun ofre to barn for dette ene? Er det det du mener?

Endret 22. februar 2015 av jabx

[Kontormus]

Hun har da ofret gutten hele livet og ikke de andre barna, hvorfor er det greit?? Skulle bare mangle at hun nå faktisk hadde opptrådt som mor til sønnen sin og ikke bare de andre barna.

Anonymous poster hash: 749f4...b03

Hun opptrår som mor, ved å skaffe han kvalifisert hjelp! Det hender at barna trenger mer enn hva vi kan tilby dem, i tillegg har hun andre barn i huset. Fatter ikke hvorfor disse skal ofres, de har heller ikke noen far som kan støtte dem.

[AnonymBruker]

Tror dere at jeg gjør dette for moro skyld? Jeg har prøvd ALT jeg kan. Jeg kan heller ikke slutte å jobbe da det vil ødelegge meg totalt og jeg ikke har økonomi til det. Kan nevnes at gutten gjør seg ut, slår søskenene sine og sier de styggeste ting til de. Han ødelegger vegger og inventar i huset og han tørker avføring over hele huset. Så til dere som mener jeg ødelegger han/gir han ekstra bagasje. Prøv dette før dere uttaler dere. Jeg VET at å havne i fosterhjem KAN medføre ytterligere plager for han men disse som har denne saken vil lete nøye for å finne de rette fosterforeldrene. Dette er bedre enn å la situasjonen ødelegge ytterligere to barn som lider under dette. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Det virker som gutten vil haven i det som de kaller forsterka fosterhjem, altså der en av fosterforeldrene lir kjøpt fri fra jobb for å være hjemmeværende slik at de er det for barnet 24/7. Det tar litt tid å finne de riktige fosterforeldrene, men det vil nok gå i orden.

Anonymous poster hash: 41f53...be4

[jabx]

Onde mennesker som mener at to barn skal ofres...

[AnonymBruker]

Så du mener det er greit å ofre de andre barna? Hvorfor er det greiere?

Og vet du forskjell på det å ha omsorg og på å ha foreldreansvar? Det er nødvendig at Barnevernet overtar omsorgen hvis barnet skal få døgnbemannede ressurser fra dem. Foreldreansvaret kommer TS til å beholde. Og så lenge hun har det, kan hun være med på å bestemme hva som skal skje med barnet.

Å tro at hun ofrer de andre barna-at det er eneste alternativ henger ikke på greip. Hun får ofre seg selv! (Ja det mener jeg en mor sksl gjøre. Sette seg selv til side for å gjøre sitt ytterste til å få barna sine trygge !-gi maksimalt til ALLE barna sine og selvfølgelig ikke kaste det misbrukte barnet sin ut av sitt liv fordi han åpenbart LIDER. Avskyelige og ikke greit.

Anonymous poster hash: 86695...244

[AnonymBruker]

Onde mennesker som mener at to barn skal ofres...

Er du over 11 år. ..? Logisk brist ser du. Håper du bare har en dårlig dag.

Anonymous poster hash: 86695...244

[Kontormus]

Å tro at hun ofrer de andre barna-at det er eneste alternativ henger ikke på greip. Hun får ofre seg selv! (Ja det mener jeg en mor sksl gjøre. Sette seg selv til side for å gjøre sitt ytterste til å få barna sine trygge !-gi maksimalt til ALLE barna sine og selvfølgelig ikke kaste det misbrukte barnet sin ut av sitt liv fordi han åpenbart LIDER. Avskyelige og ikke greit.

Anonymous poster hash: 86695...244

Uansett hvordan du vrir og vender på dette, så er det andre barn som også har følelser, som også har behov for å anerkjennes. Det hjelper ikke om mor kaster seg forran toget eller noe, for å gjøre bot for at denne gutten har bodd hos en voldelig far og hans monster av ei kjærring.

Det er bare så lite konstruktivt å spy ut fordømmelser når en egentlig ikke har peiling på hvordan man skulle løst en slik situasjon selv. Hvis barnevern og andre offentlige profesjonelle mener at det er best for alle at det løses ved at denne ene gutten får ha ressurser rundt seg som kan lede han på rett vei, samt at søskene kan leve normale barneliv, så er det vel bare å innse at det må til.

Jeg har ingen problem med å skjønne at det vekker harme av at skjebnen skulle bli så hard mot et barn, men den som bør motta vreden er vel den av foreldrene som faktisk har påførst ham dette. Men, kan hende at ved å få hjelp fra andre så kan det resultere i at alle barna vil fungere fint sammen på sikt.

[AnonymBruker]

Uansett hvordan du vrir og vender på dette, så er det andre barn som også har følelser, som også har behov for å anerkjennes. Det hjelper ikke om mor kaster seg forran toget eller noe, for å gjøre bot for at denne gutten har bodd hos en voldelig far og hans monster av ei kjærring.

Det er bare så lite konstruktivt å spy ut fordømmelser når en egentlig ikke har peiling på hvordan man skulle løst en slik situasjon selv. Hvis barnevern og andre offentlige profesjonelle mener at det er best for alle at det løses ved at denne ene gutten får ha ressurser rundt seg som kan lede han på rett vei, samt at søskene kan leve normale barneliv, så er det vel bare å innse at det må til.

Jeg har ingen problem med å skjønne at det vekker harme av at skjebnen skulle bli så hard mot et barn, men den som bør motta vreden er vel den av foreldrene som faktisk har påførst ham dette. Men, kan hende at ved å få hjelp fra andre så kan det resultere i at alle barna vil fungere fint sammen på sikt.

Det skjærer meg i hjertet å tenke på denne gutten. Snart får han altså beskjed om at han må ut. Man kan prate og diskutere til man blir blå men situasjonen er dypt tragisk. For gutten.

Anonymous poster hash: 86695...244

[AnonymBruker]

Uansett hvordan du vrir og vender på dette, så er det andre barn som også har følelser, som også har behov for å anerkjennes. Det hjelper ikke om mor kaster seg forran toget eller noe, for å gjøre bot for at denne gutten har bodd hos en voldelig far og hans monster av ei kjærring.

Det er bare så lite konstruktivt å spy ut fordømmelser når en egentlig ikke har peiling på hvordan man skulle løst en slik situasjon selv. Hvis barnevern og andre offentlige profesjonelle mener at det er best for alle at det løses ved at denne ene gutten får ha ressurser rundt seg som kan lede han på rett vei, samt at søskene kan leve normale barneliv, så er det vel bare å innse at det må til.

Jeg har ingen problem med å skjønne at det vekker harme av at skjebnen skulle bli så hard mot et barn, men den som bør motta vreden er vel den av foreldrene som faktisk har påførst ham dette. Men, kan hende at ved å få hjelp fra andre så kan det resultere i at alle barna vil fungere fint sammen på sikt.

At moren aldri har grepet inn tidligere når han har opplevd vold hele livet hos far, gjør henne like skyldig som han. Hvis hun ikke har sett at noe er galt underveis er det faktisk verre, og tilsier bare hvor dårlig hun kjenner barnet sitt og har manglene omsorgsevne. Synes det er grusomt å se at noen som er forelder her kan sitte å forsvare en mor som har sviktet sitt barn og fremstå henne som helt uskyldig i alt dette som om hun er et offer selv, når det faktisk er BARNET som er det eneste offeret. At hun har flere barn er ikke denne guttens feil, hun har valgt selv å få flere barn og da har man et ansvar som forelder å gjøre alt for å ta seg av dem og kjempe for dem. Det du sier er at det er greit at gutten potensielt blir mer skadet av at moren gir han opp, og at han kan "ofres" som du så fint sier, framfor sine søsken fordi de har levd en godt liv så langt. Spiller altså ingen rolle siden han allerede er så skadet, så om han blir mer skadet er vel det ikke nøye. De andre barna derimot må for all del skjermes så derfor er det rett at denne gutten blir revet vekk fra hjemmet sitt. Jøsse meg, at en mor kan ha denne mentaliteten er virkelig skremmende.

Denne aggressive utageringen hans tyder på et skadet og sårbart barn som beskytter seg selv med denne oppførselen.

Uansett hvordan man vrir og vender på det er dette grov omsorgssvikt fra moren, og hun burde nok ikke hatt omsorg for noen av barna når hun så lett kan ofre en av dem.

Anonymous poster hash: 749f4...b03

[Kontormus]

Det skjærer meg i hjertet å tenke på denne gutten. Snart får han altså beskjed om at han må ut. Man kan prate og diskutere til man blir blå men situasjonen er dypt tragisk. For gutten.

Anonymous poster hash: 86695...244

"Må ut", det er vel ikke sånn det er. Det er mulig å se på det slik at gutten kan komme til et hjem der han har det bedre enn slik han har det nå. For bra har han det tydeligvis ikke etter adferden og dømme.

Jeg er en av dem som er kritiske til Barnevernet, men jeg dømmer dem ikke nord og ned av prinsipp. Jeg vet at de også har fantastiske mennesker i systemet sitt, trygge og tillitsvekkende voksne som når inn til barn i vanskelige situasjoner.

[AnonymBruker]

"Må ut", det er vel ikke sånn det er. Det er mulig å se på det slik at gutten kan komme til et hjem der han har det bedre enn slik han har det nå. For bra har han det tydeligvis ikke etter adferden og dømme.

Jeg er en av dem som er kritiske til Barnevernet, men jeg dømmer dem ikke nord og ned av prinsipp. Jeg vet at de også har fantastiske mennesker i systemet sitt, trygge og tillitsvekkende voksne som når inn til barn i vanskelige situasjoner.

Du er vel så naiv at du tror at fosterforeldre vokser på trær du. Det er stor etterspørsel etter ff. Veldig, veldg mange barn vokser opp i institusjoner og blir kasteball fra den ene familien til den andre. Spesielt når det er snakk om større barn og ungdommer, og enda mer når det er snakk om så store barn som er så skadet.

Anonymous poster hash: 749f4...b03

[Kontormus]

At moren aldri har grepet inn tidligere når han har opplevd vold hele livet hos far, gjør henne like skyldig som han. Hvis hun ikke har sett at noe er galt underveis er det faktisk verre, og tilsier bare hvor dårlig hun kjenner barnet sitt og har manglene omsorgsevne. Synes det er grusomt å se at noen som er forelder her kan sitte å forsvare en mor som har sviktet sitt barn og fremstå henne som helt uskyldig i alt dette som om hun er et offer selv, når det faktisk er BARNET som er det eneste offeret. At hun har flere barn er ikke denne guttens feil, hun har valgt selv å få flere barn og da har man et ansvar som forelder å gjøre alt for å ta seg av dem og kjempe for dem. Det du sier er at det er greit at gutten potensielt blir mer skadet av at moren gir han opp, og at han kan "ofres" som du så fint sier, framfor sine søsken fordi de har levd en godt liv så langt. Spiller altså ingen rolle siden han allerede er så skadet, så om han blir mer skadet er vel det ikke nøye. De andre barna derimot må for all del skjermes så derfor er det rett at denne gutten blir revet vekk fra hjemmet sitt. Jøsse meg, at en mor kan ha denne mentaliteten er virkelig skremmende.

Denne aggressive utageringen hans tyder på et skadet og sårbart barn som beskytter seg selv med denne oppførselen.

Uansett hvordan man vrir og vender på det er dette grov omsorgssvikt fra moren, og hun burde nok ikke hatt omsorg for noen av barna når hun så lett kan ofre en av dem.

Anonymous poster hash: 749f4...b03

Slik vi kjenner saken, kan det hende at han potensielt blir mer skadet uten å få mer hjelp enn han har nå. Noen ganger står en overfor problemer som er større enn at det kan løses med morskjærlighet alene.

Hvordan situasjonen var når gutten bodde hos far vet vi for lite om til å dømme TS.