19 år og vil bli gravid

[Gjest Gaea]

Du er litt ung, men jeg synes egentlig ikke det er det verste.

Det verste er at du har vært sammen med kjæresten i et halvt år. Jeg får også lyst på barn en gang i blant, har gjort det i noen år, men er fryktelig glad for at jeg ikke endte opp med det da vi hadde vært sammen et halvt år. Jeg kjente han jo ikke, og nå etter snart tre år begynner jeg å merke mer og mer at ingen av oss er klare for det på en stund - selv om forholdet fremdeles er bra. Det er bare ikke hodeløs og naiv forelskelse lenger.

Det er selvsagt også en stor fordel å ha jobbet en stund, spart opp en del penger, ha et fast sted å bo og faktisk ha sett at dere holder sammen i noen år...

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg hadde vært sammen med typen omtrent like lenge som du har vært da hun ble gravid rett før hun fylte 19. Hun oppsummerer omtrent som dette:

19 år: Barn nr 1

20 år: Giftet seg

21 år: Barn nr 2

22 år: Skilt

Hun angrer så absolutt ikke på ungene sine, men hun skulle ønske hun ikke hadde kastet seg ut i det i hodestups forelskelse, men ventet et par år.

Hun har for øvrig fått kull nr 2 etter fylte 30 år, og det har vært mye enklere å få barn med en mann hun faktisk kjente skikkelig godt på godt og vondt før graviditetshormoner og etterhvert våkenetter satte inn.

Anonymous poster hash: 16382...8b6

[Rotemor]

Her var det blitt masse diskusjoner og diverse nå. Kan jo ta litt info igjen, og takker for alle svar jeg har fått! Masse ukemper og fordeler jeg må ta med meg! Jeg er lærling i kontorfaget, og har fagbrev i juni. Da har jeg en utdannelse som er god nok. Studiekompetansen er etter planen å ta på akademiet i oslo, hvor jeg vil gå på skole mandag til onsdag. Der mandag og onsdag er skole fra 08:30-12:30 . Dette bare for å ha litt flere muligheten dersom jeg vil det. Dette blir betalt av mine foreldre. Jeg tjener egne penger nå, og har mer enn nok penger

Det er ingen fordeler...

Ingen har vel skrevet det??

[Jolene]

Bra jeg er 23 da, er du ferdig med å angripe nå?

Man kan fint bli foreldre som 19 åring så lenge man er moden nok og har nok støtte fra familien

Det er ikke familiens ansvar at du får barn, men ditt eget ansvar. Er du voksen nok til å få barn er du voksen nok til å klare det på egenhånd.

[Nei, dette er ikke et angrep på din mamma. Bra hun klarte seg godt og fikk utdannet seg.]

Dessuten er det mye mer enn kun det økonomiske og utdannelse som er viktig når det kommer til barn. Økonomi og utdannelse er to ting som ikke nødvendigvis er de største hindrene (rent personlig mener jeg at det er utrolig viktig, men det meste ordner seg likevel), men det å kjenne partneren sin er faktisk utrolig viktig. Det å vite hvordan hverdagen er sammen, å kunne takle nedturer, kjenne de gode og dårlige sidene ved partneren og likevel elske personen. DET er ting som bør være på stell før man får barn, uavhengig av alder. Et barn fortjener tross alt en trygg ramme å bli født inn i. Et forhold på 6 (!) mnd har ikke de rammene, ei heller et samboerskap på litt over 3 (!) mnd. Det er forsket på, og bevist at forelskelse varer et sted mellom 6 mnd og 1 år. Derfor bør man ikke ta slike livsforandrende avgjørelser før man faktisk er over den perioden. Det blir som å spørre en som er på skikkelig helgefylla om å selge deg huset sitt for 1 kr. Rusen sier ja, men fornuften dagen derpå forteller deg at det var ikke et lurt og gjennomtenkt valg. Derfor er det viktig å kjenne alle sider ved partneren før man tar slike store valg. Det er faktisk viktig å kjenne den som blir forelderen til barnet, du må tross alt forholde deg til den personen over relativt sett lang tid.

[AnonymBruker]

Ikke få barn ennå. Du føler deg kanskje klar, men du er ennå ung og det er ingenting som haster. Mvh ei som fikk barn når hun selv var 19 år,i et fast forhold og som endte opp som alenemor. ;-)

Anonymous poster hash: fefc6...e18

[AnonymBruker]

Barn bør ikke få barn.

Anonymous poster hash: 026cc...16a

Hva er denne greia med å kalle unge voksne/ungdommer barn?? Dem er jo så langt fra barn som en får det. Sammenligner du seriøst noen som fra 16 gjerne noen plasser kan gå i krig, kjøre bil, er høyere enn de fleste som er ti år eldre osv med en unge?

Anonymous poster hash: 7e809...f77

[AnonymBruker]

Det er mange som har fått barn når dem er bare er en 18 eller 19 år gammel voksen kvinne så slutt med dette at man ikke burde få barn da og at man ikke er voksen...

Jeg fikk barn når jeg var 17. Det gikk fint det, god utdannelse og sitter veldig godt i det nå til å være 30. MEN jeg var ung, barnefar var ung, og det gikk ikke lenge.

Til TS. Du burde vente til du har fast jobb/god nok utdannelse til at du kan ta vare på barnet alene, ikke være avhengig av hans 500k. Dere har bodd sammen i tre mnd, du kjenner han ikke godt nok til å vite at dere funker sammen i mange år fremover. Hadde nok ventet til dere hvertfall hadde bodd sammen 1-2 år.

Anonymous poster hash: a39a1...e99

[AnonymBruker]

17 000 utbetalt..?

17000 i mnd er ikke mye penger..

Anonymous poster hash: a39a1...e99

[Blod]

Jeg er selv 19, og ville aldri fått barn med noen jeg ikke har vært sammen med i bare et halvt år! Det er jo ingenting. Man burde være sammen lenger, og gjøre større ting sammen så man kan bli ordentlig kjent med hverandre før man engang tenker på å få barn. Du kjenner ikke en person godt nok bare ved å bo sammen, man må ut i verden og oppleve ting. Altfor mange par holder ikke sammen, fordi man ser helt nye sider av hverandre etter en fødsel.

[Lou Salome]

Hva er denne greia med å kalle unge voksne/ungdommer barn?? Dem er jo så langt fra barn som en får det. Sammenligner du seriøst noen som fra 16 gjerne noen plasser kan gå i krig, kjøre bil, er høyere enn de fleste som er ti år eldre osv med en unge? Anonymous poster hash: 7e809...f77

Hehe. Seriøst: ja. De er jo så nære barn som en får det.

Sammenligner du seriøst 16-åringer med 26-, 36- og 46-åringer og ser ingen forskjell? 16-åringen (eller 19-åringen) ER like voksen?

Noe sier meg at du er ganske ung....

[Kosemose]

tråden er ryddet for avsporinger og for personhets

Kosemose, mod

[AnonymBruker]

Lærling i kontorfag når alt av merkantile fag er i ferd med å bli en del av saksbehandlingen....

Var da fryktelig så negative vi skulle være da..

Anonymous poster hash: c0ce7...31e

[AnonymBruker]

17000 i mnd er ikke mye penger..

Anonymous poster hash: a39a1...e99

Hvis samboer har en årslønn på en halv mill så er det mer enn nok..

Anonymous poster hash: c0ce7...31e

[Gjest Winza]

Du skriver ganske tydelig at du ikke diskuterer, men heller bare forsvarer din mor, dessverre.

Du har heller ikke svart på hvordan det har gått hos dere.

Jeg forstår at du vekker en del reaksjoner.

Det har gått fint

[Ingeborg!]

Vet du, da jeg og mannen min ble kjærester var jeg 18 og han 21. Vi hadde visst om hverandre i 5 år (han var kamerat med broren til ene venninnen min), men ikke snakket så mye sammen disse årene. Etter 3 mnd var jeg planlagt gravid. Dette var i 1983 og vi er ennå sammen. Av våre venner som fant sin livsledsager i tenårene/samtidig med oss er 2 skilt i dag. Ene paret ble det i 1998, det andre for 2 år siden. Så har jeg to venninner som hadde flere kjærester - og fikk hver sin sønn - før de fant kjærligheten på ordentlig og som har vært gift i henholdsvis 25 og 27 år med nåværende mann.

Dette er jo ikke noe svar til deg egentlig, men noen ganger tenker jeg at veien blir til mens man går. For hva er egentlig riktig rekkefølge? Jeg tok hjelpepleierutdanning som 25 åring, var ferdig med studiekompetanse som 29 åring og startet på sosionomutdanninga som 30 åring - parallelt med barnefødsler og jobb. Mannen min tok første utdanninga som 33 åring og nåværende utd. som 44 åring. Vi har nesten nedbetalt hus og to biler, 3 barnebarn, reiser til utlandet mange ganger i året og har gjort det i mange år, jeg er lokalpolitiker osv osv. Og jeg er glad for reisen vi har hatt uten å ha tenkt på at vi måtte gjøre ting i riktig rekkefølge. Heldigvis!

Lykke til!

[Kattugla]

Hehe. Seriøst: ja. De er jo så nære barn som en får det.

Sammenligner du seriøst 16-åringer med 26-, 36- og 46-åringer og ser ingen forskjell? 16-åringen (eller 19-åringen) ER like voksen?

Noe sier meg at du er ganske ung....

Jammen.. Du må jo skjønne at de fleste 16-åringer er HØYERE enn de som er 10 år eldre!

[Alice123]

Hvis samboer har en årslønn på en halv mill så er det mer enn nok..Anonymous poster hash: c0ce7...31e

Hva om det blir slutt mellom dem da? All statistikk tyder på at det vil bli brudd.

[AnonymBruker]

Hva om det blir slutt mellom dem da? All statistikk tyder på at det vil bli brudd.

Nei det gjør det ikke, tøys og tull...

Anonymous poster hash: adc81...3a1

[Meline37]

Ei venninne av meg hadde vært sammen med typen omtrent like lenge som du har vært da hun ble gravid rett før hun fylte 19. Hun oppsummerer omtrent som dette:

19 år: Barn nr 1

20 år: Giftet seg

21 år: Barn nr 2

22 år: Skilt

Hun angrer så absolutt ikke på ungene sine, men hun skulle ønske hun ikke hadde kastet seg ut i det i hodestups forelskelse, men ventet et par år.

Hun har for øvrig fått kull nr 2 etter fylte 30 år, og det har vært mye enklere å få barn med en mann hun faktisk kjente skikkelig godt på godt og vondt før graviditetshormoner og etterhvert våkenetter satte inn.

Anonymous poster hash: 16382...8b6

Men jeg kjenner også de som har vært sammen i 10 år før de fikk barn. Og så får de barn. 1 år etterpå : Skillt!

[Meline37]

Hva om det blir slutt mellom dem da? All statistikk tyder på at det vil bli brudd.

Vil man ha et barn så må man risikerer at forholdet tar slutt. Og er det ikke verdt det? Ja det er verdt å få barn uansett etter min mening.

Far til mine barn og jeg gikk ifra hveandre etter mange år sammen. Men jeg er veldig glad for at jeg har fått barna mine. Og barnas klasser på skole. : Alle foreldrene omtrent er skillte. Ca 98 prosent nesten. Nå er barna mine blitt ganske store. Men en ting er sikkert: vil man ha barn så vil man ha det. Men det er jo best når forholdet fungerer, men man må våge å risikere at det tar slutt, og da har man ihvertfall verdens fineste gave igjen: barna. Det er min mening.