19 år og vil bli gravid

[Majott]

Det jeg synes er rart, er at før, da dere var ca 16, så ville dere alt annet enn det foreldrene deres sa. Nå vil dere være akkurat som foreldrene deres!

Leve et A4 liv, ha huslån og oppussing å tenke på, ha jobber så dere klarer dere økonomisk osv. Ha barn som dere må oppdra. Dra på Luciaforestillinger i barnehagen og diverse annet når ungene får fritidsaktiviteter. Det kan dere gjøre senere!

Hva skjedde med å nyte livet som ung? Det med å dra verden rundt og bare leve litt? Hvorfor vil dere ligne på foreldrene deres så fort dere får mulighet til det? De samme som dere dømte nord og ned for bare 2-3 år siden?

Hvorfor ikke heller spare til en reise jorda rundt sammen med kjæresten, istedet for å planlegge barn når dere knapt har blitt myndige?

Snakk om å kaste bort friheten sin!

[Pottah]

Jeg er like gammel som deg.

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, kun mine betraktninger rundt temaet.

Jeg gleder meg til å bli mor, jeg elsker tanken på å ha barn. For å ikke snakke om å gifte meg. Men ikke før om noen år.

Men hvorfor akkurat nå?

Mine råd:

1) Skaff deg fast jobb.
Enten når du blir ferdig med fagbrevet, eller når du har fått studiekompentanse. Det er mulig å studere mens man har barn, men det er mye vanskeligere. Jeg tror desverre også at det er vanskeligere å få jobb som småbarnsmor (fast jobb etter praksisperioden altså), med tanke på sykedager osv.
Det skal ikke ha noe å si om du har barn/er i alderen hvor du kanskje får barn, men desverre blir mange diskriminert.

2) Vær sammen med kjæresten din litt lenger.

Etter 6 måneder er de fleste fortsatt i "forelska" fasen.

Er du 100% sikker på at dere kommer dere gjennom minst 1 år så og si uten søvn og romantikk?

Hva med å vente til dere har vært sammen i ialelfall 1 år, gjerne to før dere prøver å få barn?

Selv har jeg vært sammen med min type i 4 år og kjøpte leilighet sammen i høst. Jeg vet at vi kommer til å holde ut sammen, selv om det kom et barn nå. Men samtidig tenker jeg at jeg vil nyte denne tiden. Bare oss to, vi kan gjøre hva vi vil. Slappe av når man kommer hjem fra jobb, dra på spontanturer om vi vil det.

Hvorfor ikke prøve å bevare alenetiden med bare dere to en stund til?

[AnonymBruker]

Godt du har alt på stell, men du er fortsatt veldig ung og 6 mnd med kjæreste synes jeg er alt for lite. Du ahr god tid på deg, nyt denne tiden du er barnløs og plei forholdet med kjæresten din, så kan du se om noen år om du fortsatt føler deg klar.

Anonymous poster hash: 3a81d...b45

[Gjest Vevila]

Det et kjempe gøy med barn, og jeg ser ikke alderen som en hindring i seg selv. Dog ville jeg nok brukt et par år på å komme inn i arbeidslivet og kjenne på at han du er sammen med faktisk er en du kunne tenke deg å leve med.

[AnonymBruker]

Det jeg synes er rart, er at før, da dere var ca 16, så ville dere alt annet enn det foreldrene deres sa. Nå vil dere være akkurat som foreldrene deres!

Leve et A4 liv, ha huslån og oppussing å tenke på, ha jobber så dere klarer dere økonomisk osv. Ha barn som dere må oppdra. Dra på Luciaforestillinger i barnehagen og diverse annet når ungene får fritidsaktiviteter. Det kan dere gjøre senere!

Hva skjedde med å nyte livet som ung? Det med å dra verden rundt og bare leve litt? Hvorfor vil dere ligne på foreldrene deres så fort dere får mulighet til det? De samme som dere dømte nord og ned for bare 2-3 år siden?

Hvorfor ikke heller spare til en reise jorda rundt sammen med kjæresten, istedet for å planlegge barn når dere knapt har blitt myndige?

Snakk om å kaste bort friheten sin!

Det har ikke slått deg at ikke alle har samme trang til å fylle hverdagen med spenning? Noen folk finner størst glede i å slå seg til ro og danne egen familie, og det er selvsagt helt OK.

Anonymous poster hash: 3a81d...b45

[Lou Salome]

Det har ikke slått deg at ikke alle har samme trang til å fylle hverdagen med spenning? Noen folk finner størst glede i å slå seg til ro og danne egen familie, og det er selvsagt helt OK.

Anonymous poster hash: 3a81d...b45

Jo, men å utdanne seg, bli selvstendig og voksen både økonomisk og sosialt, og å være så sikker man kan på at man har valgt riktig livsledsager, det er ikke å velge spenning, det er å velge trygghet og sikre sine barns (og eget) liv, og gir et best mulig grunnlag for å slå seg til ro og danne en egen familie som ikke blir oppløst. Dette paret har knapt hatt hverdager ennå, de har vært sammen i 6 måneder.

[AnonymBruker]

Gjør ferdig fagbrev og få deg fast jobb, og vær sammen med typen i et par år ihvertfall før du setter barneønsket ut i livet. Husk at du må ha inntekt 6 av de siste 10 månedene før du går ut i fødselspermisjon.

Anonymous poster hash: 16382...8b6

[AnonymBruker]

Gjør ferdig fagbrev og få deg fast jobb, og vær sammen med typen i et par år ihvertfall før du setter barneønsket ut i livet. Husk at du må ha inntekt 6 av de siste 10 månedene før du går ut i fødselspermisjon.

Anonymous poster hash: 16382...8b6

Husk også at baby-/småbarnsfasen er en unntakstilstand for de fleste, med mye våkenetter, hormoner som herjer, og det sliter ut mangt et par. Da er det virkelig en fordel å kjenne hverandre svært godt, og kommet til stadiet hvor skitne boksere på soveromsgulvet eller rot på spisestuebordet ikke gjør så mye.

Du er, som mange har sagt før meg, veldig ung og har livet foran deg. Bruk de neste par-tre årene på å bli godt kjent med hverandre, vær uansvarlige unge, hopp på Sydentur.

Anonymous poster hash: 16382...8b6

[Gjest Itsmeemaria]

Dere som nevner dette med selvstendig- jeg prøver ikke å motsi dere altså- jeg har bodd på hybel/leilighet siden jeg var 15 år og begynte på videregående. Er ikke det å være selvstendig? Kom meg på skolen hver dag hele videregående. Og så har det seg slik at jeg og kjæresten bor sammen nå, og har gjort dette siden oktober til dere som ikke har fått det med seg, så vi vet hvordan hverdagen er ja.

Ts

[Gjest Itsmeemaria]

Og gjelder disse 6 av 10 måneder bare fast jobb eller deltid også?

[99699]

Jeg vet det er noen tråder om dette fra før av, men vil gjerne ha min egen som jeg kan følge med på

Jeg er 19 år. Blir 20 i mai. Jeg har så utrolig lyst på barn. Ikke bare for å ha noen å dulle med osv, men fordi jeg føler meg klar og føler selv at jeg er moden nok til det.

Situasjonen nå er slik at jeg er lærling i kontorfaget, ferdig til sommeren og da har jeg fagbrev. Jeg har vært sammen med min nåværende kjæreste i et halvt år,han er 23 og han har fast jobb, tjener godt over 500k i året. Vi har for tiden begynt å se etter leilighet/hus. Jeg bor på Østlandet sammen med han nå, og har bodd sammen siden oktober. Jeg har selv en leilighet som er kjøpt og er selveier, men den er i Bergen for tiden og blir leid ut. Jeg har tenkt på å ta påbygg på Akademiet Oslo bare for å ha studiekompetansen også.

Jeg er ikke en person som drar ut og fester og sånn som andre ungdommer gjør. For det første så er jeg ikke særlig glad i alkohol, fordi det ikke smaker godt, og fordi jeg ser ikke vits i dra på fest og drikke bare for å drikke..

Jeg har også en niese som nå er 4 år gammel, søsteren min ble gravid i en alder av 17, og driver på med masse tull, og jeg er mer med henne enn moren er.

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 221ec...564

Unnskyld meg, men bare vært sammen med typen i 1/2 år og vurderer å få barn med ham? Er du sikker på at du kjenner han godt nok til at deres felles unge får vokse opp i et trygt hjem? Barn SKAL ha trygge foreldre som evner mer enn å bare "dulle" med dem! les denne artiklen http://www.oblad.no/__Jeg_f_ler_jeg_bor_i_en_bag-5-68-11979.html

Jeg blir sjokkert over dere unge kvinner som "bare har lyst på barn" fordi blablabla. Veit ikke hvor mye mer negativ jeg skal være til TS og HI, men du må tenke lenger enn det du er vant til å tenk. Når denne ungen er kommet til verden, så er du fakta låst til denne ungen i 18 år!

[AnonymBruker]

For all del, jenter som er mye yngre enn deg blir mødre.. MEN, husk at du fremdeles er ung. Du har fremtiden foran deg, og flere år på å bygge en familie. Hadde jeg vært deg, ville jeg ventet noen år. Levd livet og fått nye erfaringer. Husk at blir du mor nå, har du ansvar for et annet menneske til du er nærmere 40 år. Og du har heller ikke vært sammen med kjæresten din noe lenge. Et halvt år er ikke nok til at du engang vet helt hva du begir deg ut på.

Men ditt liv, dine valg. Gjør det som føles riktig for deg.

Anonymous poster hash: c4728...f82

[AnonymBruker]

Det at kjæresten tjener over kr 500.000 er liksom ikke et viktig argument her...hvor engasjert er han i deg og har han fridd?

Vil han ha barn nå - med deg?

Synes du er altfor ung. Søsteren din er også for ung. Vent i minst 5 år!

Anonymous poster hash: b6e4f...bc5

[AnonymBruker]

Hvis du har lyst og du føler deg klar hvorfor ikke? Du ser jo ut som en fornuftig jente, så tror nok du klarer å løse alt selv om det evt skulle bli slutt med barnefargen da:-) Det er ingen designet tid for noe i livet. Du må ikke ha ditt første kyss på noe spesielt tidspunkt, gifte deg på noe spesielt tidspunkt, ta utdanningen din på noe spesielt tidspunkt- du MÅ ikke gjøre noe som noen andre syns, fordi det fins ingen fasit på livet. Selv om noen tar andre veier enn a4 betyr det ikke at det er feil, det er bare noen andre´s syn på rett!

Du har det mye bedre om du lytter til deg selv og hjertet ditt. Dagen du slutter å bry deg om hva andre syns, samt spørre folk på kvinneguiden, (hvor UTROLIG mange har sterke meninger som kan være helt motsatt av dine egne) er dagen du kommer til å ha det utrolig mye bedre med deg selv. Det er lurt å lytte til andre, men ALLTID ta valg som er rett for deg.

Anonymous poster hash: 15c78...473

[Gorgonzola]

Start med en skjødehund og sjekk hvor lei du er etter 4-6 uker.

Så kan du vurdere på nytt.

[Gjest Itsmeemaria]

Hvis du har lyst og du føler deg klar hvorfor ikke? Du ser jo ut som en fornuftig jente, så tror nok du klarer å løse alt selv om det evt skulle bli slutt med barnefargen da:-) Det er ingen designet tid for noe i livet. Du må ikke ha ditt første kyss på noe spesielt tidspunkt, gifte deg på noe spesielt tidspunkt, ta utdanningen din på noe spesielt tidspunkt- du MÅ ikke gjøre noe som noen andre syns, fordi det fins ingen fasit på livet. Selv om noen tar andre veier enn a4 betyr det ikke at det er feil, det er bare noen andre´s syn på rett!

Du har det mye bedre om du lytter til deg selv og hjertet ditt. Dagen du slutter å bry deg om hva andre syns, samt spørre folk på kvinneguiden, (hvor UTROLIG mange har sterke meninger som kan være helt motsatt av dine egne) er dagen du kommer til å ha det utrolig mye bedre med deg selv. Det er lurt å lytte til andre, men ALLTID ta valg som er rett for deg.

Anonymous poster hash: 15c78...473

Dagens visdomsord! Hehe, tusen takk for det!

Jeg kan si så mye som at jeg bryr meg fint lite om hva andre synes, ville bare høre andre sitt synspunkt!

[AnonymBruker]

Må også tilføye at jeg er av den typen som gleder meg utrolig mye til å få en familie og starte et liv. Jeg vil være en god kone med middag klar til mannen når han kommer hjem, vaske og rydde. Er det rart at jeg gleder meg til dette?

Ts

Anonymous poster hash: 221ec...564

ET KLART JA.

Anonymous poster hash: 81f49...dd0

[AnonymBruker]

Jeg vet det er noen tråder om dette fra før av, men vil gjerne ha min egen som jeg kan følge med på

Jeg er 19 år. Blir 20 i mai. Jeg har så utrolig lyst på barn. Ikke bare for å ha noen å dulle med osv, men fordi jeg føler meg klar og føler selv at jeg er moden nok til det.

Situasjonen nå er slik at jeg er lærling i kontorfaget, ferdig til sommeren og da har jeg fagbrev. Jeg har vært sammen med min nåværende kjæreste i et halvt år,han er 23 og han har fast jobb, tjener godt over 500k i året. Vi har for tiden begynt å se etter leilighet/hus. Jeg bor på Østlandet sammen med han nå, og har bodd sammen siden oktober. Jeg har selv en leilighet som er kjøpt og er selveier, men den er i Bergen for tiden og blir leid ut. Jeg har tenkt på å ta påbygg på Akademiet Oslo bare for å ha studiekompetansen også.

Jeg er ikke en person som drar ut og fester og sånn som andre ungdommer gjør. For det første så er jeg ikke særlig glad i alkohol, fordi det ikke smaker godt, og fordi jeg ser ikke vits i dra på fest og drikke bare for å drikke..

Jeg har også en niese som nå er 4 år gammel, søsteren min ble gravid i en alder av 17, og driver på med masse tull, og jeg er mer med henne enn moren er.

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 221ec...564

Jeg ble gravid da jeg var 19 år. Men må si at det førte med seg mye bekymringer og ansvar. Og det er viktig å ha en stabil situasjon før man får barn egentlig. Jeg var i et forhold som egentlig ikke fungerte, og det var egentlig ikke tid for å få barn da. Tenk nøye igjennom det. Men jeg er veldig glad jeg har fått barna. Senere fikk jeg vite at jeg mulig hadde en sykdom som gjorde at jeg ikke kan få barn igjen på naturlig måte, og derfor er jeg glad jeg fikk så tidlig for ellers hadde jeg ikke fått barn. Så jeg er ikke den som vil fraråde deg å forsøke å få barn på grunn av det. Jeg vil på en måte anbefale deg å benytte sjansen mens man har den, med hensyn til hva jeg opplevde, men samtidig så er det ikke fornuftig å tenke sånn, og bedre å tenke på om du har en stabil nok situasjon til det.

Anonymous poster hash: ff158...db5

[Lou Salome]

Hvorfor er det "å være en god kone" et liv for deg i dag? Gjelder det uansett mann? Og gleder du deg til å få barn, uansett barn? For det første så bør det være Mannen din og kun ham som du ønsker å ha et liv sammen med, og der kan jeg ikke fatte og begripe at du ikke ønsker å ha ham mer for deg selv først, ha masse sex, dra på fine ferier, bli kjent med ham, bli voksen sammen med ham. Ikke bare bli voksen fordi du er samboer, fordi har fått ett barn, det er noe annet. Hvem er han om ti år? Om tyve år? Tredve år? Og hvorfor er ikke det å være ung ett liv, hvorfor må du være etablert voksen for å leve?

På spørsmålet om barnet, kan det være du får et krevende barn. Et sykt barn. Og det kan hende hverdagen din slett ikke vil bestå av "å være en god kone", men en slitsom hverdag for å være en god nok mor.

Med barn er man først og fremst forelder, ikke kjærester, ikke ungdom, ikke "en god kone".

[AnonymBruker]

Dere som nevner dette med selvstendig- jeg prøver ikke å motsi dere altså- jeg har bodd på hybel/leilighet siden jeg var 15 år og begynte på videregående. Er ikke det å være selvstendig? Kom meg på skolen hver dag hele videregående. Og så har det seg slik at jeg og kjæresten bor sammen nå, og har gjort dette siden oktober til dere som ikke har fått det med seg, så vi vet hvordan hverdagen er ja.

Ts

Jeg synes du virket ganske moden i hovedinnlegget, men nå har jeg ombestemt meg..

Dagens visdomsord! Hehe, tusen takk for det!

Jeg kan si så mye som at jeg bryr meg fint lite om hva andre synes, ville bare høre andre sitt synspunkt!

Dette gir ikke mening. Hvorfor vil du høre andres synspunkt når du bryr deg "fint lite om hva andre synes"?

Anonymous poster hash: 6b1f5...c55