De Blåblå selger Mesta

[Sir Winston]

Det du sier om omfordeling ville sikkert vært sant dersom Mesta var en del av staten, men det er ikke det, det er et selvstendig aksjeselskap. Eller rettere sagt flere selvstendige aksjeselskaper innenfor et stort konsern.

Og selvsagt taper man, når man ikke lenger får en inntekt som man hadde før. Det kan selv barn skjønne. Men av en eller annen grunn har du litt vondt for det. Har du barn? Kanskje de kan forklare det for deg.

Dersom man selv er kilden til den omtalte inntekt, da betyr det ingenting om man mister den.

Nettoen er det som gjeller, dersom det som er tilbake på bunnlinjen er noe man allerede eier, eller selv betaler, så har man ikke tjent noe.

[Mann 42]

STRÅMANN!!!

Ingen har benektet eksistensen av konkurrenter eller at Mesta taper jobber.

Men, hvis det passer inn i din kommunistiske verdensanskuelse, så greit for meg

Er det ikke det du har harpet på hele tiden? En påstand om at "Mesta sitter på begge sider av bordet" og får alle jobbene til den prisen de selv vil? Du har sagt det gjentatte ganger i denne tråden. Og når vi så ser at Mesta aldeles ikke favoriseres, så er det en "Stråmann"? Du burde ikke bruke uttrykk som du ikke forstår.

[Mann 42]

Det faktiske "overskudd" er finansiert av staten, det er altså ikke et reelt overskudd.

Mesta er ikke en del av staten. Det er et børsnotert selskap som gjør sin egen greie. Men aksjene er eid av staten. Det er en forskjell. Hvis Mestas regnskap viser at de har større inntekter enn utgifter, så er det et faktisk overskudd.

[Sir Winston]

Da har du virkelig ikke forstått noe som helst.

Vi har billigere materiell, men må selge dette til innkjøpspris, si at vi kan selge alt for prosjektet for 150k.

Det lille selskapet kan selge sitt materiell til prosjektet for 250k fordi de har mye dårligere priser.

MEN, anbudet er utformet slik at du kan ikke opplyse om materiellkost, bare at dette skal selges til innkjøpspris.

Vi har større indirekte kostnader og må ta, si 800kr/t når vi ikke selger materiell.

Det lille selskapet har ikke ekstra kostnader og kan ta 650kr/t når de ikke selger materiell.

Da har vi tapt anbudet, fordi vi er dyrere per solgte time med arbeid, til tross for at vi SAMLET sett er mye billigere, da vi har bedre priser på materiale. Capishe?

Anonymous poster hash: 266be...d27

Du har min fulle sympati, virksomhetsøkonomi (samt statsøkonomi or formodentlig alle andre typer økonomi) ser ikke ut til å være inneholdt i professorens ellers ekstremt vidtfavnende viten-portefølje!

[AnonymBruker]

Ja, men da kaller man jo ikke dette "materiellpåslag" i anbudet. Da må man rett og slett sette en høyere timepris der man selv vet hvor stor del av dette som er materiellkostnader. Men igjen, dette vil jo være likt for begge leverandører. Jeg regner med den offentlige oppragsgiveren setter samme krav til dokumentasjonskrav også for den lille aktøren?

Anonymous poster hash: dd15e...0f2

Nettopp, man må ta en høyere timespris for å dekke inn forskjellen på materiellet mellom leverandørene, dersom man ikke gjør dette taper man på større interne kostnader.

Det er denne høyere timesprisen som da blir forkastet til fordel for den lille bedriften sin billigere, da man ikke har mulighet til å argumentere med at dette blir veid opp for ved billigere materiell. Jeg prøvde...

Anonymous poster hash: 266be...d27

[Sir Winston]

Det virker som sludder for meg. Eller blank løgn. Anyway, om dere ikke klarer å kompensere for de "interne kostnadene", så fortjener dere å tape i forhold til et lite firma som ikke har så mye byråkrati. Hvis man ikke skal opplyse om kostnadene på materiell, så har dere jo en stor fordel allerede der, og det betyr vel at dere faktisk er uforholdsmessig dyre på arbeidstimene.

"Eller blank løgn"

Er det ditt svar når du blir tatt til de grader med buksene nede?

[Mann 42]

Se svaret mitt til mann42, fastprisene var bare et eksempel, da jeg ikke ønsker å gå for dypt inn på prosessen, men dette omhandlet en rammeavtale for noen år siden og alt arbeid skulle være time for time, ikke fastpriset.

Dersom vi kunne gitt fastpris på jobben er det jo klart at det ikke hadde vært urettferdig konkurranse.

Anonymous poster hash: 266be...d27

Fortsatt ikke logisk. Arbeidet må jo være fastpriset, ellers ville det ikke være mulig for noen å gi et anbud.

Og hvis dere totalt sett kunne gi det beste tilbudet, så måtte dere jo også kunne oppgi den laveste timeprisen. Ikke noe av det du har sagt om beregningsgrunnlaget for anbudet, gir mening.

[Sir Winston]

Det står her at STatens Vegvesen ikke er fornøyd med Mesta Entreprenør (som ikke Mesta i sin helhet, men et underselskap) og ikke ville gi det en bestemt jobb. Det står også at Mesta Entreprenør ikke fungerer optimalt, ikke genererer den profitten Mesta Konsern ønsker, og at Mesta Konsern planlegger å avvikle selskapet når alle nåværende kontrakter er oppfylt. Virker veldig som et vanlig konsern slik jeg oppfatter det. Og Statens Vegvesens handling demonstrerer jo med all mulig tydelighet at de er interessert i å få jobben gjort pålitelig, billig og uten slinger i valsen, og at de aldeles ikke føler seg forpliktet til å gi Mesta oppdraget. Stikk i strid med dine påstander.

Jeg har da aldri påstått noe sånt, det jeg har sagt er at det kan forekomme, når staten sitter med på alle plassene rundt bordet.

[Sir Winston]

Dette virker fortsatt en anelse ulogisk på meg. Hvem er det som liksom kontrollerer at materiell blir levert for kontraktørens innkjøpspris, og hvem bestemmer hva som er korrekt timebetaling for den som skal gjøre jobben? Det kan umulig oppdragsgiver gjøre. Dere står jo fritt til å ta hva fanden dere vil for et gitt oppdrag, og kunne sågar gjort det gratis. Så det ville ikke være det minste problem for dere å bake materiellkostnadene inn i timebetalingen, og ende opp med det mest fordelaktige tilbudet.

At noe virker ulogisk på deg, er ingen garanti for at det er ulogisk.

Snarere tvert imot, så vi har lært av smertelig erfaring gjennom denne tråden.

[Mann 42]

Dersom man selv er kilden til den omtalte inntekt, da betyr det ingenting om man mister den.

Nettoen er det som gjeller, dersom det som er tilbake på bunnlinjen er noe man allerede eier, eller selv betaler, så har man ikke tjent noe.

Det ville sikkert vært tilfelle om man også kunne kvitte seg med utgiften som genererte inntekten, men slik er det jo ikke. Staten skal fortsatt betale for å få bygd vei, men når de ikke lenger har denne aksjeposten, så vil de heller ikke få et evt aksjeutbytte, og således tape penger.

Så sånn er det med den saken.

[AnonymBruker]

Nettopp, man må ta en høyere timespris for å dekke inn forskjellen på materiellet mellom leverandørene, dersom man ikke gjør dette taper man på større interne kostnader.

Det er denne høyere timesprisen som da blir forkastet til fordel for den lille bedriften sin billigere, da man ikke har mulighet til å argumentere med at dette blir veid opp for ved billigere materiell. Jeg prøvde...

Anonymous poster hash: 266be...d27

Men er alle oppdrag slik? Skjønner problemstillingen men dette løser seg nok. I andre oppdrag vil dere jo ha stordriftsfordelene.

Og små aktører som konkurrerer langsiktig, som stadig underbyr seg på oppfølging og kostnader til materiell vil gjøre at de en dag møter seg selv i døren.

Eller så er det sikkert mulig å jobbe smidigere også administrativt for dere. I "min" bransje er det ikke vanlig med en spesifikk administrasjon, det tar vi så langt som mulig selv, nettopp på grunn av de økte kostnadene hvis vi skulle hatt administrasjon. Det gjør jobben vår litt tøffere, men man har jo egentlig ikke noe valg.

Anonymous poster hash: dd15e...0f2

[Sir Winston]

Da Statens Vegvesen ble til, VAR det ingen andre som gjorde denslags arbeid. Så det er ikke skapt en konkurrent til det private næringslivet for statens penger. Det var ingen private aktører på den tiden.

Mestas utskillelse som selvstendig aksjeselskap innebar at staten rygget litt tilbake og gav rom for private aktører i markedet, i og med at det "altomfattende" enorme entreprenørselskapet Statens Vegvesen ble delt opp i en lang rekke mindre selskaper under paraplyen til Mesta Konsern. Det åpnet altså opp feltet for konkurranse. Hele poenget med etableringen av et aksjeselskap var å gjøre det konkurranseutsatt, for å bedre effektiviteten og produktiviteten.

Det jeg er mot, er ikke etableringen av private aktører. Jeg er mot at staten kvitter seg med inntektsgivende aksjer, siden det faktisk gir inntekter til statskassen. Akkurat som investeringene til Oljefondet.

Rekkefølgen spiller ingen rolle, fakta er at Mesta, etter ditt eget utsagn, er bygd av staten.

Den luksus har de konkurrerende selskaper ikke.

[Mann 42]

Jeg har da aldri påstått noe sånt, det jeg har sagt er at det kan forekomme, når staten sitter med på alle plassene rundt bordet.

Virkelig? Så nå er det bare rent hypotetisk? Du er ikke så sikker lenger? Hva er dette med "staten sitter på alle plassene rundt bordet", forresten? Mesta har vært et selvstendig aksjeselskap i 11 år, og består av en rekke mindre aksjeselskaper som leverer selvstendige anbud. De er ikke staten.

[Sir Winston]

Er det ikke det du har harpet på hele tiden? En påstand om at "Mesta sitter på begge sider av bordet" og får alle jobbene til den prisen de selv vil? Du har sagt det gjentatte ganger i denne tråden. Og når vi så ser at Mesta aldeles ikke favoriseres, så er det en "Stråmann"? Du burde ikke bruke uttrykk som du ikke forstår.

Ingen har sagt, ment eller skrevet, at Mesta sitter på begge sider av bordet.

Ei heller har noen sagt at Mesta kan diktere prisen, og få hva de vil av jobber.

Les tråden en gang til!

[Mann 42]

Rekkefølgen spiller ingen rolle, fakta er at Mesta, etter ditt eget utsagn, er bygd av staten.

Den luksus har de konkurrerende selskaper ikke.

Det er veldig yesterdays news at Mesta ble til ved statlige midler. Og hva så? Det blir ikke noe mer konkurranse ved at selskapets aksjer selges. Det endrer ikke på stillingen til de andre selskapene i det hele tatt.

[Mann 42]

Ingen har sagt, ment eller skrevet, at Mesta sitter på begge sider av bordet.

Ei heller har noen sagt at Mesta kan diktere prisen, og få hva de vil av jobber.

Les tråden en gang til!

Jeg trenger ikke lese tråden en gang til, jeg har skrevet omtrent halvparten av den.

Og du har skrevet den andre halvparten, hvor du gjentatte ganger sier at "staten sitter på begge sider av bordet", og har insinuert at Mesta tar de jobbene de vil ha, og til den prisen de vil ha, pga dette og prissamarbeid. Du har sagt med ganske klare ord at anbudsprosessen manipuleres, og at private aktører holdes utenfor.

Ikke vær feig, nå. Du kan enten si at du tok feil, eller insistere på at du har rett, men du kan ikke trekke deg fra at du faktisk har sagt disse tingene. Du kan ikke redigere det bort, vet du. Dine påstander står i mine sitater.

Endret 12. juli 2014 av Mann 42

[Sir Winston]

Virkelig? Så nå er det bare rent hypotetisk? Du er ikke så sikker lenger? Hva er dette med "staten sitter på alle plassene rundt bordet", forresten? Mesta har vært et selvstendig aksjeselskap i 11 år, og består av en rekke mindre aksjeselskaper som leverer selvstendige anbud. De er ikke staten.

Jeg er akkurt like sikker jeg har vært hele veien, på det som man kan være sikker på, at statseide selskap er en uting og en anakronisme.

Jeg har sagt, og det står jeg ved, at når staten sitter på alle sider i en handel, så er det ikke sikkert at handelen blir til størst mulig gunst for de som betaler, nemlig skatteyterne.

Du, derimot kaller folk med førstehåndskunnskapp for løgnere.

Arrogansen er til å føle på!!!!!

PS: Du har enda til gode å foredra litt om Melkekua???

[AnonymBruker]

Fortsatt ikke logisk. Arbeidet må jo være fastpriset, ellers ville det ikke være mulig for noen å gi et anbud.

Og hvis dere totalt sett kunne gi det beste tilbudet, så måtte dere jo også kunne oppgi den laveste timeprisen. Ikke noe av det du har sagt om beregningsgrunnlaget for anbudet, gir mening.

Jeg tror vireklig ikke at du har peiling pp hvordan økonomi og anbud virker.

Arbeidet må slettes ikke være fastpriset. I en RAMMEAVTALE for arbeid kan man gi tilbud for hvor mye det vil koste staten PER TIME ARBEID de ønsker utført til diverse småplukk, flere aktører kan da si hva de vil ta for ARBEID og (vanligvis) MATERIELL. Den aktøren som leverer best (vanligvis) på BEGGE felt vinner anbudet og er foretrukken samarbeidspartner i alle prosjekt/små oppdrag som ikke skal regnes fastpris på, feks. arbeid under 10k.

Vi kan slettes ikke oppgi den laveste timesprisen, hvordan greier du å få dette til å stemme?

La meg sette opp et lite regnestykke for deg så kansje forstår du litt økonomi.

Vi tilbyr oss at alt arbeid skal vi utøre for kr 650,- pr medgåtte time og alt materiell til innkjøpspris.

Den lille bedrigten tilbyr å utøre det for 600,- pr. time + materiell til innkjøpspris.

Vi har høyere kostnader ved våre timer, altså tjener vi reelt etter kost 50,- pr. time

Den lille bedriften har mindre kostnader og tjener reelt 150kr per time.

Alt materiellet fra begge leverandørene blir solgt til innkjøpsopris, noe som gjør den lille bedriften svindlyr i forhold, da på denne 3t jobben brukte de 4000,- i materiell der vi brukte for 2500,-

kommunen ville derved være godt tjent ved å velge oss pga. materiell prisene veier opp for den økte timeprisen, men vi er da slettes ikke interessert i å tjene 50kr pr medgåtte time for en kunde, er en arbeider syk i 1 dag vil vi bruke månedsvis på å tjene innigjen denne sykedagen. Dersom arbeideren gjør en liten feil så taper vi plutselig mye penger på oppdraget.

Hvordan du kan komme frem til at vi skal kunne legge oss lavere i pris enn noen med mindre konstnader enn oss når vi ikke får lov til å benytte oss av det blilligere materiellet viser vel mer om deg enn eksempellet...

Anonymous poster hash: 266be...d27

[Sir Winston]

Fortsatt ikke logisk. Arbeidet må jo være fastpriset, ellers ville det ikke være mulig for noen å gi et anbud.

Og hvis dere totalt sett kunne gi det beste tilbudet, så måtte dere jo også kunne oppgi den laveste timeprisen. Ikke noe av det du har sagt om beregningsgrunnlaget for anbudet, gir mening.

Det gir fullstendig mening til de av oss som har vært med i anbudsprosesser.

Hvor mange anbud er det du har vært med i??

[Mann 42]

Jeg tror vireklig ikke at du har peiling pp hvordan økonomi og anbud virker.

Arbeidet må slettes ikke være fastpriset. I en RAMMEAVTALE for arbeid kan man gi tilbud for hvor mye det vil koste staten PER TIME ARBEID de ønsker utført til diverse småplukk, flere aktører kan da si hva de vil ta for ARBEID og (vanligvis) MATERIELL. Den aktøren som leverer best (vanligvis) på BEGGE felt vinner anbudet og er foretrukken samarbeidspartner i alle prosjekt/små oppdrag som ikke skal regnes fastpris på, feks. arbeid under 10k.

Vi kan slettes ikke oppgi den laveste timesprisen, hvordan greier du å få dette til å stemme?

La meg sette opp et lite regnestykke for deg så kansje forstår du litt økonomi.

Vi tilbyr oss at alt arbeid skal vi utøre for kr 650,- pr medgåtte time og alt materiell til innkjøpspris.

Den lille bedrigten tilbyr å utøre det for 600,- pr. time + materiell til innkjøpspris.

Vi har høyere kostnader ved våre timer, altså tjener vi reelt etter kost 50,- pr. time

Den lille bedriften har mindre kostnader og tjener reelt 150kr per time.

Alt materiellet fra begge leverandørene blir solgt til innkjøpsopris, noe som gjør den lille bedriften svindlyr i forhold, da på denne 3t jobben brukte de 4000,- i materiell der vi brukte for 2500,-

kommunen ville derved være godt tjent ved å velge oss pga. materiell prisene veier opp for den økte timeprisen, men vi er da slettes ikke interessert i å tjene 50kr pr medgåtte time for en kunde, er en arbeider syk i 1 dag vil vi bruke månedsvis på å tjene innigjen denne sykedagen. Dersom arbeideren gjør en liten feil så taper vi plutselig mye penger på oppdraget.

Hvordan du kan komme frem til at vi skal kunne legge oss lavere i pris enn noen med mindre konstnader enn oss når vi ikke får lov til å benytte oss av det blilligere materiellet viser vel mer om deg enn eksempellet...

Anonymous poster hash: 266be...d27

Og hvis dere vet at dere har billigere innkjøpsordninger, kan dere oppgi en lavere timepris enn den faktiske, og bruke materialkostnadene som kompenseringsgrunnlag.