Barn i bånd

[Gjest Coolaid]

Er ganske sikker på at en del menn og kvinner gjør en del ting veldig ulikt. Kall gjerne menn uforsiktige og kvinner for overnervøse.

Men tror ofte at kvinner kunne dradd nytte av menns gjerne "alternative" tilnærming til potensielle problemer.

[Tante-Sofie]

Tror ikke dette har noe med kjønn å gjøre. Alle menn jeg har snakket med dette om har vært mer positive enn kvinnene jeg har snakket med.

[AnonymBruker]

Det er ganske enkelt. Som vi gjør i militæret når vi håndtere våpen som ladd med skarpt. Ha barnet alltid innen en arms lengde. Alltid. Så pakke vognen samtidig som man har ungen i umiddelbar nærhet. Enkelt. Og ja. Har gjort dette på Schipol flyplass. Null problem.

Det er nettopp det som er problemet - unger ønsker ikke alltid å være innen en armlengde. Noen unger er rolige og synes det er kjekt å se hva mamma eller pappa holder på med, andre har buksa full av maur og vil undersøke et eller annet spennende som finnes 100 meter unna. For sistnevnte er sele meget praktisk.

Jeg mistenker at dine unger har vært av førstnevnte kategori. Det var forsovidt jeg også, så det var null behov for å ha meg i sele. Mine søsken derimot, de var ikke like enkle å ha med å gjøre.

Anonymous poster hash: 14c19...194

[AnonymBruker]

Noen barn blir krakilsk av å sitte i vogn, og stikker av så fort de er ute av vogna. Som min datter. Mitet henne på et stort kjøpesenter en gang, etter det ble det sele.

"Å bruke en slik sele, jeg tror det kanskje handler vel så mye om at foreldrene vil vise frem og definere hvem de er, sier Strømøy."

Jeg var hvertfall ikke ute etter å "vise frem og definere hvem jeg var" (forstår ikke hva hun mener med det en gang).

Jeg følte meg ikke særlig høy i hatten når jeg gikk med min datter i bånd, men det var enten det eller å miste henne.

Anonymous poster hash: 062e3...50b

[Gjest Uhumskheter]

Jeg syns det virker veldig praktisk. Ungen får løpe tilnærmet fritt, uten at det er fare for at han/hun skal forsvinne eller skvette ut i veien og bli påkjørt. Og har man hendene fulle av bagasje/poser eller annet er det ikke like lett å holde ungen i hånda heller.

Mamma brukte det på brodern, og han vokste opp og ble helt normal, så tror i hvert fall ikke barna tar skade av det.

Jeg forstår ikke hvorfor det å ha ungen i bånd skal være en form å "vise frem på og definere seg selv" - den forstår jeg ikke. Men jeg er enig med Strømøy at man ikke trenger å reise hver eneste helg, men det er det vel de ferreste som gjør.

Ingen bjeffing, uling eller oppspiste møbler?

Nei jeg ser ikke problemet med sele. Unger blir borte fort, og på steder med mange mennesker er det ikke lett å se de små skrottene blant alle de store.

Er jo ikke som om noen sier at hver gang de går ut døra så er det på med sele. Det er bare på uoversiktlige steder der det er fult av folk. Er ikke bare foreldrene som får panikk når ungen forsvinner. Ungen blir jo også redd.

Vil heller ha en glad unge i sele enn en unge som skriker og vrenger og vrir seg i vogna fordi han vil gå selv.

[Gjest AnneShirley]

Selvfølgelig klarer man å løse det på en annen måte, men hvorfor ikke denne måten?

Selv har jeg ikke brukt sele på barna mine, men jeg ser likevel ingen grunn til å kritisere de som gjør det. Det er et hjelpemiddel som kan være til hjelp i enkelte situasjoner.

[Vera Vinge]

Hvordan gjør du det om du er alene med en 1,5-åring på en flyplass og må bruke begge hendene på å slå sammen og pakke ned en barnevogn?

For å svare på dette konkrete spørsmålet, så fins det barn på den alderen som ikke stikker av også. Men innser at mange gjør det. Jeg reiste alene med fly med sønnen min en gang, og hadde da med bæresele (til ryggen) i tilfelle han ikke ville høre på meg og holde seg i ro. Jeg har ikke noe i mot bånd i slike sammenhenger, men selv syns jeg bæresele virker mer praktisk, fordi man da har hendene fri.

[Gjest Evans]

Ingen bjeffing, uling eller oppspiste møbler?

Nei jeg ser ikke problemet med sele. Unger blir borte fort, og på steder med mange mennesker er det ikke lett å se de små skrottene blant alle de store.

Er jo ikke som om noen sier at hver gang de går ut døra så er det på med sele. Det er bare på uoversiktlige steder der det er fult av folk. Er ikke bare foreldrene som får panikk når ungen forsvinner. Ungen blir jo også redd.

Vil heller ha en glad unge i sele enn en unge som skriker og vrenger og vrir seg i vogna fordi han vil gå selv.

Nåja, det har faktisk hent at han har bjeffa litt, så kanskje han ble litt skada?

(Neida, han er helt normal altså! hihi)

Endret 12. juni 2014 av Evans

[AnonymBruker]

Vi gikk i løpestreng når vi var ute på baksiden av huset til farmor og farfar Kunne akkurat komme bort til kanten av berget. . Kan ikke si at jeg og min søster har tatt skade av det.

Har ikke hatt mine noe særlig i sele. Men så har vi ikke vært så mye å folksomme steder. Jobber med barn og det er noen som liker å snike seg vekk. Vi har måtte gå ut og hente barn som "sneik" seg ut på tøflene. Noen vil ikke høre etter.

Anonymous poster hash: d069c...c30

[AnonymBruker]

Jeg klarte å rive meg ut av hånden til mamma som 1 -2 åring etter min iver etter en ball og løp ut i veien før hun rakk å ta tak i meg.

Det kom en bil som akkurat klarte å bremse, og etter det var jeg alltid i bånd!

Anonymous poster hash: e2782...969

[AnonymBruker]

Jeg synes det er kjempesmart med sele, men vet ikke om jeg kommer til å tørre å bruke det selv, nettopp pga en del ikke synes noe om det. Det gir jo mer frihet og ro til både barn og foreldre.

Det smarteste og mest demokratiske, synes jeg, er at begge to blir "festet" slik at man er likeverdig. Såg det på en flyplass der en mor og et barn reiste sammen. Begge hadde sekk på ryggen og en rem var knyttet i hver av sekkene. Da hang de like mye fast i hverandre og begge hadde hendene fri og litt tumleplass. Kjempesmart!

Anonymous poster hash: 5f51d...cbe

[Harlekin]

Kanskje det er det hemmelige svaret. Alle bør få opplæring i militærkommandoer. Da hører alle barn i alle aldre etter på det man sier de skal gjøre. Enkle greier!

Er forresten helt enig med deg i alt du sier i denne debatten, Harlekin, dersom du sår tvil om at første leddet i denne kommentaren var seriøs eller ikke. Noe det ikke var.

Rart hvordan så mange synes det er så fælt å ha barn i sele av sikkerhetsmessige grunner. Det er jo ingen forskjell på å tvangsholde et barn i hånda eller å spenne de fast i en vogn mot deres vilje.

Neida, jeg skjønte godt ironien jeg Jeg er helt enig med deg, prinsipielt er det ingen forskjell på å spenne barnet fast i vogn, holde det fast i hånden og ta på sele. Det er bare det at man også bruker sele/bånd på hunder - folk ser ikke lenger enn det.

Av og til lurer jeg på om enkelte her inne tenker selv i det hele tatt. Man kommuniser og holder barnet engasjert i "hva pappa gjør" mens barnet står og ser på, holder fast i buksen eller noe. Så tuller man tøyser man litt underveis og vips er jobben gjort. Så koser vi oss med is etterpå Ikke dra diskusjonen ned til at det skal handle om militærkommando... dere skjønner at man ikke kommuniserer med barn og vanlige mennesker på den måten.

(til det jeg har uthevet) Jeg gjorde ikke det, jeg poengterte jo nettopp at jeg brukte uttrykket fordi du selv sammenlignet teknikken med militærteknikker!

Selvsagt er din måte den beste (bare koselig og ingen fastholding i det hele tatt), dersom den fungerer. Men det gjør den ikke med alle unger eller i alle situasjoner. Det vil oppstå situasjonen der det er nødvendig å holde barnet fast på et eller annet vis for at det ikke skal forsvinne i folkemengden, eller ellers skade seg på en måte. Da må det hardere skyts til (no pun intended ).

[Susa]

Jeg har sønnen min på 20 mnd i sele. Har har som beskrevet lengre opp her, maur i rompa, og det nytter ikke si til han at han skal holde seg i nærheten.

Vi har en bekk 10 meter fra huset og vei og innsjø 25 meter fra huset. Og da guttungen bare løper og løper og løper uten hemninger, så nytter det ikke holde han i ro.

Han ble passet av tanta si en dag, hun mente sele var noe forferdelige greier, men jammen hadde han på seg selen da jeg kom hjem!

Og hvis noen mener det er jeg som har gjort noe galt i opdragelsen, så forklar meg gjerne hva annet jeg skal gjøre?

Eventuelt kan du låne gutten min en dag....

[Gjest Riskjeks]

Noen barn blir krakilsk av å sitte i vogn, og stikker av så fort de er ute av vogna. Som min datter. Mitet henne på et stort kjøpesenter en gang, etter det ble det sele.

"Å bruke en slik sele, jeg tror det kanskje handler vel så mye om at foreldrene vil vise frem og definere hvem de er, sier Strømøy."

Jeg var hvertfall ikke ute etter å "vise frem og definere hvem jeg var" (forstår ikke hva hun mener med det en gang).

Jeg følte meg ikke særlig høy i hatten når jeg gikk med min datter i bånd, men det var enten det eller å miste henne.

Anonymous poster hash: 062e3...50b

Tipper det var det at dama artikkelen handlet om virket litt full av seg selv, "vant til at det jeg sier og gjør skaper blest" eller hva det nå stod. Det gav i alle fall inntrykk av at hun nærmest oppfattet seg selv som en person som er så spennende at hele landet holder pusten i spenning for hva som er hennes neste trekk... Selv har jeg aldri hørt om dama - er hun en slags kjendis?

Jeg er litt delt. På én måte kan det sikkert være veldig praktisk (men jeg mener man absolutt bør begrense bruken til steder som flyplasser), men på en annen side er det litt sånn latmannsløsning - så slipper man å følge med på barnet, liksom.

Jeg er for øvrig enig i det pedagogen skrev om at dette handler litt om voksnes behov for å ha med seg barn på voksenting - som storbyferier og festivaler. Denne bruken av båndet er m.a.o behov skapt av voksne selv.

[bush babe]

Jeg visste ikke en gang at man kunne kjøpe sele til barn

Vi har reist masse med både ett og to barn, og de er av det aktive slaget, men heldigvis hører de etter når jeg blir streng/alvorlig, så det minuttet jeg bruker på å legge sammen en vogn eller hente en koffert sitter de heldigvis stille på benken/stolen.

Ellers er flyplasser slitsomt med så små, for det er en konstant vandring etter barna som skal utforske alt.

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på halvannet år som er veldig stødig på å gå, dvs at han helst løper og den artigste leken akkurat nå er å løpe i motsatt retning av mamma og pappa. Vi har nok dessverre sviktet litt på dressuren, så han stopper ikke når vi roper stopp og kommer ikke hvis vi ber han om å komme...mulig vi må gå et valpekurs eller noe Stort sett er jo ikke det noe problem, men noen ganger er det ikke mulig å gå helt fritt og da har vi faktisk brukt sele på ham. På den måten får han lov til å gå, uten at vi må tviholde ham i hånda, og vi er sikre på at han ikke forsvinner inn i folkemengden på et blunk. Klarer virkelig ikke å se hvordan det er traumatisk for en liten unge å få i sele, skulle tro det var verre å måtte sitte i vogn eller holde hånda hele tida. Slik jeg ser det gir en slik sele ungen mer frihet (i gitte situasjoner, som feks. på flyplasser) - ikke mindre.

Anonymous poster hash: 0c858...22b

[Lillemini]

Jeg har kjøpt en liten sekk til vår jente, som du kan feste en sele i. Tenker vi kommer til å rike den i sommer når vi skal på storbyferie. Hun liker ikke å sitte i vogn, og jeg hadde ikke følt meg trygg i trafikkerte områder med å bare holde henne i hånden.

Ville ikke ha brukt det til vanlig turgåing her hjemme, men på steder med mye folk og biler er det jo kjempepraktisk.

[AnonymBruker]

Jeg har kjøpt en liten sekk til vår jente, som du kan feste en sele i. Tenker vi kommer til å rike den i sommer når vi skal på storbyferie. Hun liker ikke å sitte i vogn, og jeg hadde ikke følt meg trygg i trafikkerte områder med å bare holde henne i hånden.

Ville ikke ha brukt det til vanlig turgåing her hjemme, men på steder med mye folk og biler er det jo kjempepraktisk.

Det er en sånn vi har også, og det er ekstra stas fordi da kan han ha med feks lekebiler og små bøker i sekken

Anonymous poster hash: 0c858...22b

[Lillemini]

Det er en sånn vi har også, og det er ekstra stas fordi da kan han ha med feks lekebiler og små bøker i sekken

Anonymous poster hash: 0c858...22b

Det var det vi også tenkte ja. Pluss at jeg får ikke helt de samme "hund i bånd"-assosiasjonene når selen er festet til sekken i motsetning til de selene som festes direkte rundt barnet. 😛

[Cordelia]

Jeg hadde sele når jeg var liten. De fleste i en viss alder har nok vært der. Hadde til og med en liten "innhegning" i hagen mamma plasserte meg i hvis hun hadde noe å gjøre ute. Ikke så greit å holde styr på en liten smårolling når du henger opp klær. Om jeg har fått traumer av noe, så er det ihvertfall ikke dette. Heller tvert imot. Og jeg hadde vel en mer frittgående oppvekst enn mange andre i barndommen.

Nei, denne slags oppdragelsesmafien vi har for tiden hvor foreldre knapt nok kan gjøre noe rett, har jeg særdeles lite til overs for. Og dette med tilstedeværelse i slike situasjoner er bullshit. Selv de beste foreldre kan være uoppmerksomme et lite øyeblikk i en kaotisk situasjon. Selv om jeg ikke har egne, har jeg vært borti nok unger til å vite at de kan være raske som lynet.

Næh, drit i sure tryner og gjør det som du selv mener er rett.

Endret 13. juni 2014 av Cordelia