Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #121 Skrevet 9. juni 2014 Jeg lukket jo vinduet. Er ikke helt idiot heller. Kan godt spørre meg først...
Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #122 Skrevet 9. juni 2014 Takk for svar og beklager at jeg ikke har svart før nå. Vært så sliten å dårlig form :-) Har ganske mange nye ting jeg lurer på men orker ikke ta alle. Så tar to eksempler. Han skal stå opp med E. For det første våkner E kl seks men han står ikke opp med han før kvart over ni. Så når jeg kommer ned kvart over tolv ligger han på sofaen med øretelefoner på og E sitter å ser barnetv. Så han har liggi å sovi på sofaen og E har valsa rundt. E hadde også vært i kjøleskapet å forsynt seg med brus og han har ikke hørt noenting. Og vil bare si en ting. Jeg orker ingen fordømmelse. Jeg trenger hjelp, føler meg redd å alene. Har ingen familie her jeg bor heller. Trenger bare masse bekreftelser på hva som er galt for ja, mine grenser er nok trekt langt utover det som er normalt så er ikke alltid lett å se det samme som dere gjør. Trenger hjelp til et normalt perspektiv. Og er gravid og veldig følsom fortia.
Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #123 Skrevet 9. juni 2014 Det andre eksemplet har nettopp skjedd. Jeg er jo som sakt gravid og vært fryktelig mye dårlig. Spyr, sover mye, har veldig lavt blodtrykk og vondt på den ene siden av hoftene. Jeg har stått opp med E to dager for han nå. For han legger seg kl ett og skal opp seks. Blir så irritert når han gjør det for da skjer det som skjedde idag. Han skulle nemlig stå opp for ville ha en sovedag. E våkna syv og er meg han maser på så jeg får ikke sove. Kl blir kvart på ni og jeg spør G om han kan stå opp. Nei sier han. Du får be E og slutte å mase på deg. Han du skal bli irritert på og ikke meg. Er det riktig at jeg skal kjefte på en unge på tre år som maser på meg og henger over meg i senga fordi han vil at jeg skal stå opp??? Synes det er så uansvarlig for det første ovenfor E og la han være våken i to timer før G gidder å stå opp. Og for det andre synes jeg det er skikkelig ufølsomt ovenfor meg. At jeg har stått opp med E for han to dager også kan ikke han bare stå opp og gjøre det greit. Endte med at jeg stod opp å grein, kalte han faktisk drittsekk noe jeg aldri har gjort før tror jeg. Han stod opp ti min etterpå og mente jeg klikka helt og at det selvfølgelig ikke er hans feil men jeg som er helt klikk og ustabil. Nå ligger han på sofaen og sover. Kan jo ikke gå å legge meg da... Han kunne liksågodt liggi oppe.
Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #124 Skrevet 9. juni 2014 Må skrive en ting til som jeg lurer på. Jeg har ikke orka å ha sex med han på sikkert to uker fordi ting er som de er og fordi jeg er dårlig form. Han har ikke gitt meg omsorg, trøsta meg når jeg har gråti eller gitt meg så mye som et kyss og ingen skryt eller oppmuntring. Men han begynte å klå på meg midt på natta når jeg sov så ga etter. Når det var over strøyk han meg en gang på ryggen og la seg til å sove. Han har spurt meg flere ganger om jeg har det bra. For han merker jo at jeg er avisende. Men er dette et tegn på at han bryr seg??? For føler ikke det... Han er kun kosete når han vil ha sex. Ellers er det ingenting. Han kan ikke vaske inne heller. Det må jeg gjøre. Han synes at jeg bare kan vaske en halvtime hver dag selvom jeg er dårlig. Jeg går på skole fra ni til kvart over tre på mandager og fra ni til halv tolv tirsdag til torsdag. Han går hjemme for han jobber offshore. Så må jeg vaske gulv, tørke støv i hele huset, vaske bad og liten do, skifte på senger, vadke tøy å legge inn, vaske trappa osv. Han kan støvsuge å rydde sier han og ta ute. Også er jeg så dårlig. Legen sa tilogmed til meg at jeg ikke måtte stå for lenge i butikk kø osv pga jeg kunne besvime for har så lavt blodtrykk. Er dette rettferdig? Jeg hadde aldri krevd det av han hvis han gikk gravid og var dårlig plusd gikk skole og jeg gikk hjemme. Han mener han gjør nok
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2014 #125 Skrevet 9. juni 2014 Jeg syns det kommer Ann på hvordan dere bor jeg da. Her kunne fint Treåringen løpt rundt i gatene sammen med de andre større barna. Og ang vindu; har hatt et par kvelder her etter at ungene har lagt seg, hvor vi har hatt vinduene helt oppe for å lufte skikkelig. Og løpe alene sammen med litt større barn uten tilsyn synes jeg er litt tidlig da man er tre år uansett. Og jeg har faktisk ikke sett en treåring alene ute uten tilsyn i ei gate e.l. og jeg har bodd i borettslag lenge (før vi flyttet til en enebolig). Ja, mitt tantebarn flytter møbler og klatrer opp i vinduer. Og han er ikke to år en gang. Så barnesikring på vinduer er veldig bra..Anonymous poster hash: 38733...98f
Polly Ester Skrevet 9. juni 2014 #126 Skrevet 9. juni 2014 Aurora, jeg har svart flere ganger i denne tråden og jeg står for det jeg har sagt hele veien; du bør komme deg vekk fra denne mannen. Du blir alene med sønnen din og den nye babyen, men det blir mye mindre stressende for deg, for da har du ingen andre som du tror og håper skal hjelpe deg med noenting, du får en helt annen måte å tenke på. Du skrev i tidligere innlegg at du har familie og venner og hans familie som alle har merket at det er noe galt. Du kan ikke pakke med deg sønnen din og deg og bo hos dem en stund? Evt. få en til å hjelpe deg hjemme hos dere selv og få mannen din ut. Jeg fordømmer deg ikke, men du MÅ ut. Du kan ikke fortsette i dette her hvis du skal beholde deg selv. Du må vekk fra dette hvis du vil ha det bra. Du må ut hvis du ønsker at barna dine skal ha det bra. Har du noen som kan hjelpe deg? Du sier at du ikke trenger fordømmelse, og det får du ikke. Men du kan ikke fortsette å skrive om hvor fælt det er og fortsette å være der. Sånn jeg ser det så har du to valg; enten bli der du er og bite det i deg og fortsette destruktiviteten, eller flytte ut/få han ut. 2
Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #127 Skrevet 9. juni 2014 Takk. Min familie bor fire timer unna og hans familie bor en time unna. Har svigerforeldrene mine jeg kan snakke med. Kan ringe hu etterpå. Bare gråter å gråter. Aner ikke hvordan jeg skal klare dette... Føler meg så hjelpesløs... Men du har rett. Orker ikke leve sånn her mere. Er helt nedkjørt.
Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #128 Skrevet 9. juni 2014 Men alt det siste jeg har skrevet om han, er alt dette feil oppførsel av han? Må bare vite for jeg ser ikke klart...
Polly Ester Skrevet 9. juni 2014 #129 Skrevet 9. juni 2014 Ja, dette er feil oppførsel av han. Hadde dette vært en mann du kunne leve med så hadde han stått opp med sønnen deres når han sa at han skulle gjør det. Han hadde avlastet deg (uansett om du er gravid eller ikke, men spesielt mer nå siden du er gravid.) Hvis han hadde brydd seg så hadde han passet på at sønnen deres hadde hatt tilsyn mens du sov. Hadde han brydd seg om deg hadde han passet på sønnen deres så du fikk sove. Han bryr seg sikkert om deg, men han bryr seg ikke NOK om deg. Det er for lite til å bygge et bra forhold. Og husarbeid bør virkelig være noe han tar større del i også. Og vil han ikke være med på husarbeid så bør han i hvert fall slutte å mase på deg om det. Snakk med svigermoren din. Hør om hun kan enten ha dere hos seg eller hente sønnen sin så dere kan være alene. Evt. om hun kan ha sønnen deres noen dager så du og mannen din får snakket ut og du får sagt at dette ikke fungerer, og at du ønsker deg ut av ekteskapet. Du spurte i de andre innleggene etter hjelp. Det er veldig lite vi kan gjøre for deg på et forum annet enn å skrive hva vi mener om saken og innstendig be deg om å tenke på deg selv og barna dine. Du må få hjelp fysisk også. 1
Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #130 Skrevet 9. juni 2014 Ja. Skal kontakte henne. Tusen takk.
Gjest Blondie65 Skrevet 9. juni 2014 #131 Skrevet 9. juni 2014 Men alt det siste jeg har skrevet om han, er alt dette feil oppførsel av han? Må bare vite for jeg ser ikke klart... Ja, det er helt feil. Man lar ikke en liten tre åring valse alene rundt i huset fordi man ikke gidder å holde avtalen om å stå opp med han. Man legger seg ikke til å sove - med hodetelefoner på - når en liten tre åring går rundt alene. Man kjefter ikke på en treåring fordi denne er våken og uthvilt når en selv ikke er det. Og man tvinger ikke sin gravide partner til å stå opp når denne er syk bare fordi en ikke gidder selv. Man påtvinger heller ikke partneren sex - spesielt ikke når denne er syk og dårlig og er nødt å stå opp og ta alt ansvar og trenger søvnen de kan få fordi man selv ikke gidder å stå opp. Og ja du klikket, med god grunn. Men det er forskjell på å være et surt hespetre som lager helvete og reagere med fortvilethet fordi dovendyret man bor i huset driter i alle andre enn en selv. Han vet ikke hva et surt hespetre er fordi han ikke har sett det enda. Ellers støtter jeg alt Anna Kronisme sier - velger du å gå fra han må du forholde deg til to barn som etterhvert vokser til. Velger du å fortsette i forholdet må du forholde deg til to små barn og en umoden latsabb av en egoistisk guttunge i tillegg. Du og barna dine fortjener bedre.
Gjest Blondie65 Skrevet 9. juni 2014 #132 Skrevet 9. juni 2014 Og så vil jeg understreke at det er G som er uansvarlig når han ikke står opp som avtalt eller legger seg på sofaen etter han har stått opp.
Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #134 Skrevet 9. juni 2014 Nå ga han meg klem og smilte og lurte på hvorfor jeg var så hissig til morran idag. Også har han lagt sammen litt tøy og satt på en vask... Nå føler jeg meg gal.
Gjest Blondie65 Skrevet 9. juni 2014 #135 Skrevet 9. juni 2014 Nå ga han meg klem og smilte og lurte på hvorfor jeg var så hissig til morran idag. Også har han lagt sammen litt tøy og satt på en vask... Nå føler jeg meg gal. Du, dette er ren sjarmoffensiv fra han. Han vet at han har gått for langt og prøver seg med smiger. Det hjelper jo fint lite når han velger å smigre og gjøre husarbeid bare for å blidgjøre deg etter at han har gjort noe dumt. Ikke fall for det. Det varer kun så lenge han tror det tar før du blir blid igjen.
Aurora1986 Skrevet 9. juni 2014 Forfatter #136 Skrevet 9. juni 2014 Okey. Men hadde du blitt sint hvis noe sånt hadde skjedd med deg? Hvis mannen din ikke hadde ståtg opp?
Gjest Blondie65 Skrevet 9. juni 2014 #137 Skrevet 9. juni 2014 Okey. Men hadde du blitt sint hvis noe sånt hadde skjedd med deg? Hvis mannen din ikke hadde ståtg opp? Ja. Jeg hadde blitt rasende. Jeg hadde stått opp og tatt meg av barnet, siden noen må ta ansvar, men all tillit til at mannens ord om at han skulle stå opp og ta ansvar hadde vært borte.
Polly Ester Skrevet 9. juni 2014 #138 Skrevet 9. juni 2014 Signerer det Blondie skriver; ikke fall for smiger nå. Han har oppført seg veldig feil mot deg lenge, og da hjelper det ikke med smiger i en dag. Det er for lite, for sent. Det er ikke nok. Jeg hadde blitt både sint og lei meg dersom jeg hadde vært gravid og blitt mast på av 3-åringen min fordi pappaen ikke tok seg av han. Jeg hadde blitt sint og lei meg dersom pappaen skulle passe på sønnen sin og så gjorde han det ikke allikevel. Jeg hadde også blitt redd for at sønnen på tre kunne finne på ting som var farlig for han der han vandret alene i huset uten tilsyn. Jeg hadde ikke klart å få sove selv, så jeg hadde blitt både sint og lei meg og sliten fordi jeg måtte være alene med ansvaret mens den udugelige faren ikke fulgte opp ansvaret sitt. 1
Polly Ester Skrevet 9. juni 2014 #139 Skrevet 9. juni 2014 Plusser alle Blondie sine innlegg, for å vise hvor enig jeg er i alt hun skriver. 2
Ciara Skrevet 9. juni 2014 #140 Skrevet 9. juni 2014 Jeg hadde blitt fly forbanna hvis mannen min oppførte seg sånn, det er langt over grensen! Denne mannen er bare opptatt av sine egne behov, ikke av dine eller barnets behov. Jeg tror så godt som alle hadde klikket hvis de opplevde det samme som deg. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå