Min partners barneoppdragelse.

[Gjest auroravictoria]

Jeg syns det kommer Ann på hvordan dere bor jeg da. Her kunne fint Treåringen løpt rundt i gatene sammen med de andre større barna.

Og ang vindu; har hatt et par kvelder her etter at ungene har lagt seg, hvor vi har hatt vinduene helt oppe for å lufte skikkelig.

Når jeg var tre år så løp jeg ute i gaten med eldre jenter og gutter samt jevnaldrende jeg også og ser ikke noe problem i det. Hva er farlig med det? Er det de andre ungene du ikke stoler på?

Vinduet er uklart. Er det lett for ungen å klatre opp ditt så ja, da syns jeg barnesikringen burde være på når ungen er våken. Sover ungen så er det greit å lufte litt. Bare huske på å lukke den før morgendagen.

Her også, og han gjør det. Vi bor i blokkområde der det er langt til trafikk og alltid mye voksne ute. Men som regel er jeg ute sammen med ham fordi jeg synes det er hyggelig.

Sovende barn kan våkne av lyder de hører utenfor og bestemme seg for å undersøke dem. Og litt i ørska er de ikke helt pålitelige. Så jeg synes barnesikring bør være på selv om de sover. Men i timene mellom han sovner og jeg legger meg, står vinduet gjerne på vidt gap her, han må forsere så mye for å komme seg til det at det er umulig at jeg ikke hører ham.

Anonymous poster hash: 1cc0d...57e

Spør dine foreldre, jeg kan garantere dem at de "rekte" gatelangs når de var 3 snart 4 år gamle. Og det samme gjorde jeg når jeg var liten. Jeg gikk til og med tur med familiehunden langs gata. Dog det handler litt om omstendigheter. Bor man ved en trafikkert gate - altså 30km/t pluss, så blir det noe annet. Men er det en vanlig gate med 15 km/t fartsgrense så ser jeg ikke problemet.

Før i tiden hadde man heller ikke barnelås på vinduer og det som var, men allikevel så er vi her idag. Merkelig.

Jeg foreslår at dere leser de andre kommentarene hennes her også og ikke bare leser hovedinnlegget, så skjønner dere at vi har med en veldig uansvarlig mann å gjøre. Tror nok kanskje dette er verre enn det høres ut.

[Gjest auroravictoria]

Jeg har ikke så mange råd å gi deg, annet enn det som allerede har kommet her Aurora (fint navn forresten ) Men vil anbefale deg å tenke deg skikkelig om. Om dette er en mann du kan stole på og vil leve med. For det høres ut som det ligger en del andre ting her i tillegg til barneoppdragelse. Og det høres ikke ut som han er helt snill med deg. Vil bare gi deg en klem, og ønske deg lykke til - og gratulerer med spiren

[Timza]

Jeg foreslår at dere leser de andre kommentarene hennes her også og ikke bare leser hovedinnlegget, så skjønner dere at vi har med en veldig uansvarlig mann å gjøre. Tror nok kanskje dette er verre enn det høres ut.

Jeg foreslår at man får høre det fra hannes side også. Det å svartmale folk for å få folk på et forum til å bli enige med en selv og ikke partneren er da ganske lett.

[Gjest auroravictoria]

Jeg foreslår at man får høre det fra hannes side også. Det å svartmale folk for å få folk på et forum til å bli enige med en selv og ikke partneren er da ganske lett.

Ok så du tenker dette ved alle tråder da regner jeg med? På et forum er det så vidt jeg vet viden kjent at en enkelt person skriver inn sin side av saken når man oppretter en tråd. Så fletter man inn meninger fra andre part og søker forståelse. Ville du sagt at du vil høre mannens side av saken om ts fortalte at hun ble psykisk eller fysisk mishandlet også? Man må være forsiktig med hva man skriver i slike tema. Her virker det på meg som at det er en kvinne som er noe undertrykt og har en mann som er vanskelig og på grensen til både det ene og det andre. Hun tviler på sine egne beslutninger og følelser, og føler seg til tider kontrollert. Kanskje det er flere ting her vi ikke vet? Og kanskje hun for første gang har tatt et steg med å konfrontere sine følelser etter lang tid med usikkerhet?

La meg sitere en av hennes kommentarer, så får du avgjøre selv om dette virker på deg som om det er en ok situasjon:

"En gang vi var på kjøpesenter, et ganske stort et også så skjedde det at jeg ikke så E og spurte G kjempe redd, hvor er E. Hadde vi mista han der hadde det vært umulig og finne han så blei bare så redd. Da snudde mannen sin til meg og sa sint" Ro deg ned, psykokjerring". Fordi jeg ble redd for at E var borte"

Noe som skurrer?

I mitt hode er det ihvertfall det. Og at ts skal vri dette til noe det ikke er, har jeg vanskelig for å tro.

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at man får høre det fra hannes side også. Det å svartmale folk for å få folk på et forum til å bli enige med en selv og ikke partneren er da ganske lett.

Anonymous poster hash: da6af...f76

[Timza]

Ok så du tenker dette ved alle tråder da regner jeg med?

Ikke bare på et forum, jeg har den samme tankegangen når det gjelder det virkelige liv også. Det å baksnakke folk har jeg lite for, da det alltid er overdrevet.

På et forum er det så vidt jeg vet viden kjent at en enkelt person skriver inn sin side av saken når man oppretter en tråd. Så fletter man inn meninger fra andre part og søker forståelse. Ville du sagt at du vil høre mannens side av saken om ts fortalte at hun ble psykisk eller fysisk mishandlet også? Man må være forsiktig med hva man skriver i slike tema. Her virker det på meg som at det er en kvinne som er noe undertrykt og har en mann som er vanskelig og på grensen til både det ene og det andre. Hun tviler på sine egne beslutninger og følelser, og føler seg til tider kontrollert. Kanskje det er flere ting her vi ikke vet? Og kanskje hun for første gang har tatt et steg med å konfrontere sine følelser etter lang tid med usikkerhet?

Det skurre med tanke på at hun har valgt å få et barn til. Det kan ikke ta så lang tid å innse at personen man er med er så helt ute på viddene at man får et barn, samt kjører på med flere i ettertid. Er det slik at TS blir psykisk og fysisk misshandlet så trur jeg ikke hun trenger folk på et forum til å vedkjenne det faktum, det burde man forstå selv gjennom misshandlingen, samt eventuelle reaksjoner hos familie og venner.

La meg sitere en av hennes kommentarer, så får du avgjøre selv om dette virker på deg som om det er en ok situasjon:

"En gang vi var på kjøpesenter, et ganske stort et også så skjedde det at jeg ikke så E og spurte G kjempe redd, hvor er E. Hadde vi mista han der hadde det vært umulig og finne han så blei bare så redd. Da snudde mannen sin til meg og sa sint" Ro deg ned, psykokjerring". Fordi jeg ble redd for at E var borte"

Sett utenfor så er dette galt ja, men hva hvis hun er ei psykokjerring? Hva hvis hun syr puter under ungen konstant der faren hele tiden må minne henne på at det ikke er farlig om ungen en eller annen gang prøver å smake på sand, noe alle unger gjør, og noe de bør få lov til å gjøre for å kunne utvikle seg videre som et individ. Unger lærer av å gjøre feil.

Som sagt så hadde det hjulpet å få denne siden fra to sider. Det med at ungen er ute med venner, også da eldre unger i gata ser jeg ikke på som et problem såfremt de eldre ungene ikke er psyko folk som hun ikke stoler på, men det trur jeg neppe de er. Det med vinduet kan være et problem om vinduet er lett tilgjengelig for ungen, men er det ikke det så ser jeg heller ikke et problem med det. Poenget er at vi mangler faktorer for å kunne få et komplett bilde. Er vinduet normalt satt opp i et hus, så skal de være for høyt oppe til at en tre-åring skal kunne klare å komme seg opp ditt.

Endret 29. mai 2014 av Timza

[AnonymBruker]

På bakgrunn av det ts sier og alt hun sikkert ikke har fortalt så hadde jeg revurdert tanken på å leve sammen med denne mannen. Motstridende beskjeder og totalt mangel på samkjøring er ikke bra for barn, og en far som kaller barnets mor for psykokjerring lover heller ikke bra... Krangling for hver minste ting osv.

Og det at han har vært utsatt for psykisk og fysisk vold når han var liten burde heller gitt han en pekepinn om hvordan han ikke skulle oppføre seg.

Anonymous poster hash: dfdfb...378

[Gjest auroravictoria]

Ikke bare på et forum, jeg har den samme tankegangen når det gjelder det virkelige liv også. Det å baksnakke folk har jeg lite for, da det alltid er overdrevet.

Det skurre med tanke på at hun har valgt å få et barn til. Det kan ikke ta så lang tid å innse at personen man er med er så helt ute på viddene at man får et barn, samt kjører på med flere i ettertid. Er det slik at TS blir psykisk og fysisk misshandlet så trur jeg ikke hun trenger folk på et forum til å vedkjenne det faktum, det burde man forstå selv gjennom misshandlingen, samt eventuelle reaksjoner hos familie og venner.

Sett utenfor så er dette galt ja, men hva hvis hun er ei psykokjerring? Hva hvis hun syr puter under ungen konstant der faren hele tiden må minne henne på at det ikke er farlig om ungen en eller annen gang prøver å smake på sand, noe alle unger gjør, og noe de bør få lov til å gjøre for å kunne utvikle seg videre som et individ. Unger lærer av å gjøre feil.

Som sagt så hadde det hjulpet å få denne siden fra to sider. Det med at ungen er ute med venner, også da eldre unger i gata ser jeg ikke på som et problem såfremt de eldre ungene ikke er psyko folk som hun ikke stoler på, men det trur jeg neppe de er. Det med vinduet kan være et problem om vinduet er lett tilgjengelig for ungen, men er det ikke det så ser jeg heller ikke et problem med det. Poenget er at vi mangler faktorer for å kunne få et komplett bilde. Er vinduet normalt satt opp i et hus, så skal de være for høyt oppe til at en tre-åring skal kunne klare å komme seg opp ditt.

Baksnakke folk? Du vet du er på et forum eller? Der folk faktisk forteller sine historier og hvor man går for å få råd? Ja det skurrer at hun vil ha et barn til, men har du kjent eller kjenner til kvinner som er manipulert og i et forhold hvor de har blitt blinde? Det har jeg, og dette høres ut som et, uten at jeg skal dømme alt for fort uten å vite hele historien. Det er bare en tanke jeg får.

Hvis hun hadde vært psykisk eller fysisk mishandlet, hadde det kanskje nettopp vært her hun hadde gått først. Som sagt - slike tråder er ofte første steget. Har du ikke sett tråder om kvinner i vanskelig forhold du eller?

Hvis du har lest alt ts skriver, så ser du at hun ikke er overbeskyttende. Hun skriver b.l.a at det er greit at barnet klatrer i trær. Dette er nok ikke en overbeskyttende mor - Heller tvert imot. Her tror jeg faktisk mor har "sunne" slakkere tøyler enn de fleste, men er sammen med en mann som overhode ikke eier ansvarsfølelse og som har langt flere problemer enn barneoppdragelse.

Endret 29. mai 2014 av auroravictoria

[AnonymBruker]

Ikke bare på et forum, jeg har den samme tankegangen når det gjelder det virkelige liv også. Det å baksnakke folk har jeg lite for, da det alltid er overdrevet.

Det skurre med tanke på at hun har valgt å få et barn til. Det kan ikke ta så lang tid å innse at personen man er med er så helt ute på viddene at man får et barn, samt kjører på med flere i ettertid. Er det slik at TS blir psykisk og fysisk misshandlet så trur jeg ikke hun trenger folk på et forum til å vedkjenne det faktum, det burde man forstå selv gjennom misshandlingen, samt eventuelle reaksjoner hos familie og venner.

Sett utenfor så er dette galt ja, men hva hvis hun er ei psykokjerring? Hva hvis hun syr puter under ungen konstant der faren hele tiden må minne henne på at det ikke er farlig om ungen en eller annen gang prøver å smake på sand, noe alle unger gjør, og noe de bør få lov til å gjøre for å kunne utvikle seg videre som et individ. Unger lærer av å gjøre feil.

Som sagt så hadde det hjulpet å få denne siden fra to sider. Det med at ungen er ute med venner, også da eldre unger i gata ser jeg ikke på som et problem såfremt de eldre ungene ikke er psyko folk som hun ikke stoler på, men det trur jeg neppe de er. Det med vinduet kan være et problem om vinduet er lett tilgjengelig for ungen, men er det ikke det så ser jeg heller ikke et problem med det. Poenget er at vi mangler faktorer for å kunne få et komplett bilde. Er vinduet normalt satt opp i et hus, så skal de være for høyt oppe til at en tre-åring skal kunne klare å komme seg opp ditt.

Hehe, hadde det vært så enkelt er det vel ingen som hadde blitt mishandlet som trengte hjelp? De bare får det av venner og familie? Oj så enkelt det var da. Ofte er man tyst i mange år før man tørr å "komme ut". Forum er ofte første stedet. Virkelighetsoppfattning har du ikke.

Anonymous poster hash: da6af...f76

[Timza]

Baksnakke folk? Du vet du er på et forum eller? Der folk faktisk forteller sine historier og hvor man går for å få råd? Ja det skurrer at hun vil ha et barn til, men har du kjent eller kjenner til kvinner som er manipulert og i et forhold hvor de har blitt blinde? Det har jeg, og dette høres ut som et, uten at jeg skal dra for være for skråsikker på det. Det er bare en tanke jeg får.

Hvis hun hadde vært psykisk eller fysisk mishandlet, hadde det kanskje nettopp vært her hun hadde gått først. Som sagt - slike tråder er ofte første steget. Har du ikke sett tråder om kvinner i vanskelig forhold du eller?

Hvis du har lest alt ts skriver, så ser du at hun ikke er overbeskyttende. Hun skriver b.l.a at det er greit at unger klatrer i trær. Dette er nok ikke en overbeskyttende mor. Heler tvert imot. Her tror jeg faktisk mor har "sunne" slakkere tøyler enn de fleste, men er sammen med en mann som overhode ikke eier ansvarsfølelse og som har langt flere problemer enn barneoppdragelse.

Ja, det å komme med en historie fra kun en side samt snakke om en person som ikke har muligheten til å forsvare seg er å "baksnakke" dem. Det er uansett ikke poenget, jeg trur vi kunne fått laget et bedre bilde av saken om mannen også kunne forklare hvorfor hun mener dama er ei "psykokjerring". De ordene kommer neppe ut om hun enten ikke er det,(som oftest er det en lettere bemerkelse på at personen må roe seg ned) eller om han er psyko. Er han psyko så syns jeg det er merkelig at trådstarter nå ikke har innsett det før noen folk på et forum kommer med sin tolkning av saken og poengterer det. Det er da særlig trist at hun ikke så det før nå, når unge nummer 2 er på vei ut.

Om ungen virkelig går seg vill i en slik situasjon så hjelper det ikke noe særlig av at kvinnen går i panikk. Jeg hadde sikkert kalt jenta for ett eller annet jeg også for å få ro i situasjonen hvis hun hylgriner, starter å skrike og gjør helt bortkastede ting fremfor å bidra til å finne ungen. Dette for at man kunne starte å iverksette det som må til for å få oversikt samt finne ungen så fort som mulig. Det samme ved en brannsituasjon, eller druktningssituasjon. Er det nødvendig med drastiske tiltak for å få kontrollen over situasjonen så lærer faktisk redningsmenn, både brannmenn og livvakter å slå personen bevistløs hvis det er siste utvei for å få personen trygt ut. Kanskje det var noe ala dette som var grunnen til "psykokjerring" uttalelsen når ungen hadde forsvunnet ut av synet, noe som kan være forståelig hvis hun reagerer slik hver bidige gang hun har mistet oversikt. Rett og slett overbeskyttende.

[Timza]

Hehe, hadde det vært så enkelt er det vel ingen som hadde blitt mishandlet som trengte hjelp? De bare får det av venner og familie? Oj så enkelt det var da. Ofte er man tyst i mange år før man tørr å "komme ut". Forum er ofte første stedet. Virkelighetsoppfattning har du ikke.

Anonymous poster hash: da6af...f76

Forum er ofte det første stedet? Forum kan være greit for å få bekreftelse, men jeg trur neppe hun plutselig idag forstod at hun eventuelt blir misshandlet.

[Aurora1986]

Vi bor i en gåte hvor det er litt biler. Seinest igår så så jeg ut vinduet at E satt på traktoren sin å kjørte ned innkjørselen til naboen i full fart rett ut i veien. Han tenker jo ikke at det kommer bil og hvis det hadde kommet bil hadde han skada seg noe fryktelig for han fikk ganske stor fart. Dette er jo en liten bakke. Og

[Gjest auroravictoria]

Ja, det å komme med en historie fra kun en side samt snakke om en person som ikke har muligheten til å forsvare seg er å "baksnakke" dem. Det er uansett ikke poenget, jeg trur vi kunne fått laget et bedre bilde av saken om mannen også kunne forklare hvorfor hun mener dama er ei "psykokjerring". De ordene kommer neppe ut om hun enten ikke er det,(som oftest er det en lettere bemerkelse på at personen må roe seg ned) eller om han er psyko. Er han psyko så syns jeg det er merkelig at trådstarter nå ikke har innsett det før noen folk på et forum kommer med sin tolkning av saken og poengterer det. Det er da særlig trist at hun ikke så det før nå, når unge nummer 2 er på vei ut.

Om ungen virkelig går seg vill i en slik situasjon så hjelper det ikke noe særlig av at kvinnen går i panikk. Jeg hadde sikkert kalt jenta for ett eller annet jeg også for å få ro i situasjonen hvis hun hylgriner, starter å skrike og gjør helt bortkastede ting fremfor å bidra til å finne ungen. Dette for at man kunne starte å iverksette det som må til for å få oversikt samt finne ungen så fort som mulig. Det samme ved en brannsituasjon, eller druktningssituasjon. Er det nødvendig med drastiske tiltak for å få kontrollen over situasjonen så lærer faktisk redningsmenn, både brannmenn og livvakter å slå personen bevistløs hvis det er siste utvei for å få personen trygt ut. Kanskje det var noe ala dette som var grunnen til "psykokjerring" uttalelsen når ungen hadde forsvunnet ut av synet, noe som kan være forståelig hvis hun reagerer slik hver bidige gang hun har mistet oversikt. Rett og slett overbeskyttende.

Hvor i all verden står det at hun har reagert slik? Jeg vet ikke om du faktisk får med deg hva som står. Jeg velger å ikke svare på resten av det du skriver, for jeg ser ikke at det har sammenheng med ts og hennes oppførsel.

Hva synes du om dette da?

" Aurora1986, on 28 May 2014 - 20:37, said:

Takk, er så godt og høre dette, ikke spesielt gøy å gå å være redd hele tiden. Merker han kan være litt kontrollerende til tider. Hvis jeg skal være streng med sønnen vår fordi han har gjort noe galt så går han alltid imellom og sier "sett han i trappa" "gjør det" "si det" osv. Han skal også bestemme ting som hvilken side bilsetet hans skal sitte på. Selvfølgelig motsatt av hva andre har den på. Hvorfor ikke ha den på den sikreste siden når vi bare har en unge?? Og når han skal stå opp med guttungen så kan han ligge i en time i senga etter at sønnen vår har våkna. Helt greit at han ligger å drar seg litt i senga når (kaller sønnen min bare for "E") E sitter og ser litt på tegnefilm på min tlf. Men når E ikke gidder det mer så går han ned i første etg, noe jeg ikke liker at han gjør alene uten tilsyn. Også blir mannen min sur hvis E har rota i matskuffen fordi han er sulten. Da får E kjeft for det er ikke lov og rote i skuffen. Jeg tenker han får skylde seg sjøl og at det er klart ungen roter i skuffene. HAN ER TRE ÅR, nede alene og sulten. Er dette feil??? Jeg ligger der og tørr ikke si noe for da blir det en svær krangel."

Er det helt greit å la unge være alene i en etasje, finne seg mat sjøl fordi han er sulten, fordi faren ligger å drar seg? Å igjen kjefte på ungen fordi han gjorde det? Hva med tobakksepisoden ts forteller om - Greit det også da?

[Gjest auroravictoria]

Forum er ofte det første stedet? Forum kan være greit for å få bekreftelse, men jeg trur neppe hun plutselig idag forstod at hun eventuelt blir misshandlet.

Første stedet man konfronterer det ja. Man kan jo ha gått i flere år å tenkt at det er selv det er noe galt med. Det er vel slik det ofte er. Forum er ofte der man bekjenner seg først - JA.

Endret 29. mai 2014 av auroravictoria

[AnonymBruker]

Vi bor i en gåte hvor det er litt biler. Seinest igår så så jeg ut vinduet at E satt på traktoren sin å kjørte ned innkjørselen til naboen i full fart rett ut i veien. Han tenker jo ikke at det kommer bil og hvis det hadde kommet bil hadde han skada seg noe fryktelig for han fikk ganske stor fart. Dette er jo en liten bakke. Og

Når han gjør det, så hadde jeg nok vært mer ute med han. Nok av eksempler på barn som har akt/kjørt ut i veien og blitt påkjørt.

Her var det ikke noen barn rundt her, så mine to lekte ute i hagen alene. Men mest ute på platningen, og den er rett utenfor kjøkkenet. Så jeg hadde oversikt over der de lekte.

Jeg hadde og hatt på barnesikring på vindu i andre etasje. Her sikret vi ungen for trappen, som var rett ned, med små trinn.

Anonymous poster hash: bbd92...ed7

[Gjest Linneah2013]

Jeg og mannen min har vært gift i tre år nå og vi har en sønn på tre og et halvt år. Vi er ekstremt uenig i oppdragelsen av vår sønn og vil derfor høre her inne hva dere synes for blir så frustrert og føler meg overbeskyttende, noe han mener at jeg er. Min mann synes det er greit at vår sønn går ute alene i gata og løper rundt med andre unger som er eldre, og det helt uten tilsyn. Når jeg ville gå ut å sjekke han sa han til meg at jeg ikke skulle gå ut. Synes dette virker rart. Vi krangla også om et vindu som jeg mente burde være lukket inntil så barnesikringa gikk på for dette var i 2 egt og hvis sønnen vår hadde falt ned der kunne han i værste fall dødd fordi det er så høyt. Han mente at det ikke var nødvendig fordi han sov og at det var så varmt der oppe at vi måtte ha vinduet oppe. Han sier at han har ansvar for vår sønn han også, men jeg synes ikke han tar ansvar når det er en mulighet for at han krabber opp i vinduskarmen og detter ned hvis han våkner. Tar jeg helt feil??? Hva synes dere???

En er ikke overbeskyttende om en har barnesikring på vinduer i 2 etg og ikke lar treåringen være ute i gatene alene, jeg kaller det vanlig sunn fornuft, en treåring kan ikke passe på seg selv. For å si det sånn, så hadde jeg aldri overlatt mitt barn uten tilsyn til en så likgyldig pappa

[Tante-Sofie]

Er det slik at TS blir psykisk og fysisk misshandlet så trur jeg ikke hun trenger folk på et forum til å vedkjenne det faktum, det burde man forstå selv gjennom misshandlingen, samt eventuelle reaksjoner hos familie og venner.

Der tar du feil. Når man lever med mishandling og vold, flyttes grensene for hva som er normalt. Veldig mange skjønner ikke at det de blir utsatt for er vold før det har gått veldig langt, men grensen for vold er lenge, lenge, lenge før man er så banket opp at man er gul og blå og må ha legetilsyn. Det aller meste av vold foregår også i det skjulte, og den voldsutsatte kan enten være flau/ydmyket eller tro det hun opplever er normalt, og derfor ikke deler det med noen rundt seg, og dermed er det ingenting synlig som venner og familie kan reagere på. Å fortelle hva som foregår, anonymt på et forum, er derimot en veldig god metode å bruke for å kalibrere seg. Hvis det TS skriver faktisk er hennes virkelighetsoppfatning, spiller det ingen rolle hva hans versjon av saken er, relasjonen er i aller høyeste grad usunn.

[Aurora1986]

Okey... Kjenner jeg blir ganske opprørt nå. Grunnen til at jeg har skrivd inn her er fordi jeg er forvirra når det gjelder mannen min. Mine venner, hans familie og min familie ser at noe er galt. Fostermora mi vet han er sånn. Men jeg har prøvd å se de gode tibgene i han siden han har vært skjerpa ocer en lengre periode. Har prøvd å bare fortelle det mildeste om han for å skåne han her inne. Er ute etter bekreftelse for å finne ut av hvem han er og hva som er normalt. Tror noen virkelig at en man ikke kan kalle kona si for psykokjerring uten at hun har gjort noe galt? Jeg grein ikke eller skreik. Stod helt rolig og spurte med redsel i stemmen om hvor E var. Da kalte han meg psykokjerring. Han kjører også uten lappen. Han har slått meg før men det er lebge siden. Før vi flytta fra hverandre hadde vi en krangel hvor det endte med at han tok meg rundt halsen oppetter veggen. Han røyka også hasj den perioden og var nesten ikke hjemme på et år. Da ba jeg han om å flytte pga E. Han kom tilbake å skherpa seg og ga han en ny sjanse. Kan skjønne nå, etterpåklok at jeg har vært naiv for prøver å se det beste i han

Har tilogmed ikke sagt alt her inne for vil ikke han skal bli dømt. Men nå har jeg sagt noe. Han har å kalt meg fittekjerring, pilletrynet, hengetrynet, at jeg ikke har sosiale antenner osv... Er dette også sant??? Og veit du hvorfor??? Fordi jeg blei sint fordi han kom hjem rusa for 1000 gang. Skreiv her for å kunne se det alle andre ser. Familie og venner... Vil ha klarhet i ting. Få hjelp til å forstå om han er god og snill, noe jeg har tenkt han er. Eller om han er manipulerende og slem noe andre synes han er

[Gjest Blomsterert]

En lar ikke barn på 3,5 år være uten tilsyn utendørs! Og selvfølgelig skal barnesikring på vinduet i 2.etasje.

Du er ikke overbeskyttende,men viser fornuft og ansvar. Noe mannen din ikke viser.

[Gjest auroravictoria]

Ja, det å komme med en historie fra kun en side samt snakke om en person som ikke har muligheten til å forsvare seg er å "baksnakke" dem. Det er uansett ikke poenget, jeg trur vi kunne fått laget et bedre bilde av saken om mannen også kunne forklare hvorfor hun mener dama er ei "psykokjerring". De ordene kommer neppe ut om hun enten ikke er det,(som oftest er det en lettere bemerkelse på at personen må roe seg ned) eller om han er psyko. Er han psyko så syns jeg det er merkelig at trådstarter nå ikke har innsett det før noen folk på et forum kommer med sin tolkning av saken og poengterer det. Det er da særlig trist at hun ikke så det før nå, når unge nummer 2 er på vei ut.

Om ungen virkelig går seg vill i en slik situasjon så hjelper det ikke noe særlig av at kvinnen går i panikk. Jeg hadde sikkert kalt jenta for ett eller annet jeg også for å få ro i situasjonen hvis hun hylgriner, starter å skrike og gjør helt bortkastede ting fremfor å bidra til å finne ungen. Dette for at man kunne starte å iverksette det som må til for å få oversikt samt finne ungen så fort som mulig. Det samme ved en brannsituasjon, eller druktningssituasjon. Er det nødvendig med drastiske tiltak for å få kontrollen over situasjonen så lærer faktisk redningsmenn, både brannmenn og livvakter å slå personen bevistløs hvis det er siste utvei for å få personen trygt ut. Kanskje det var noe ala dette som var grunnen til "psykokjerring" uttalelsen når ungen hadde forsvunnet ut av synet, noe som kan være forståelig hvis hun reagerer slik hver bidige gang hun har mistet oversikt. Rett og slett overbeskyttende.

Og nettopp svaret under HER er hvorfor jeg har skrevet det jeg har skrevet. Skjønner du litt mer nå? Det handler om å lese mellom linjene. Her var det som jeg tidligere fattet misstanke om, verre ting enn barneoppdragelse og også verre enn det vi hadde hørt. Vil du fremdeles høre mannen side, eller begynner du snart å skjønne at dette er en kvinne med behov for hjelp og forståelse for at hennes vonde magefølelse er rett?

:

Okey... Kjenner jeg blir ganske opprørt nå. Grunnen til at jeg har skrivd inn her er fordi jeg er forvirra når det gjelder mannen min. Mine venner, hans familie og min familie ser at noe er galt. Fostermora mi vet han er sånn. Men jeg har prøvd å se de gode tibgene i han siden han har vært skjerpa ocer en lengre periode. Har prøvd å bare fortelle det mildeste om han for å skåne han her inne. Er ute etter bekreftelse for å finne ut av hvem han er og hva som er normalt. Tror noen virkelig at en man ikke kan kalle kona si for psykokjerring uten at hun har gjort noe galt? Jeg grein ikke eller skreik. Stod helt rolig og spurte med redsel i stemmen om hvor E var. Da kalte han meg psykokjerring. Han kjører også uten lappen. Han har slått meg før men det er lebge siden. Før vi flytta fra hverandre hadde vi en krangel hvor det endte med at han tok meg rundt halsen oppetter veggen. Han røyka også hasj den perioden og var nesten ikke hjemme på et år. Da ba jeg han om å flytte pga E. Han kom tilbake å skherpa seg og ga han en ny sjanse. Kan skjønne nå, etterpåklok at jeg har vært naiv for prøver å se det beste i han

Har tilogmed ikke sagt alt her inne for vil ikke han skal bli dømt. Men nå har jeg sagt noe. Han har å kalt meg fittekjerring, pilletrynet, hengetrynet, at jeg ikke har sosiale antenner osv... Er dette også sant??? Og veit du hvorfor??? Fordi jeg blei sint fordi han kom hjem rusa for 1000 gang. Skreiv her for å kunne se det alle andre ser. Familie og venner... Vil ha klarhet i ting. Få hjelp til å forstå om han er god og snill, noe jeg har tenkt han er. Eller om han er manipulerende og slem noe andre synes han er