Min partners barneoppdragelse.

[Aurora1986]

Du burde jo få kommunisert at ettersom han hadde en barndom preget av vold, så har ikke han noe erfaring eller rollemodeller for foreldreskap som han kan benytte seg av; i deres forhold er det bare du som har det og derfor bør dine meninger veie tyngst. Han må på et vis innse og innrømme at han har hull i foreldrekompetansen sin pga barndommen, instinktene hans er oftest på villspor.

Han mener jeg har det samme. At det er jeg som er ødelagt fordi jeg har hatt en overbeskyttende oppvekst. Og han mener derfor at jeg overbeskytter E og at det rettferdiggjør hans handlinger. Han har rett. Derfor jeg skriver inn her for å finne ut om jeg er hysterisk eller om min beskyttelse ovenfor E er normalt.

[AnonymBruker]

Det å være helt hystrisk på ting vil i lengden kunne skade barnet..

Jeg ville si til partneren at nå starter dere på nytt!

Annen hver gang skal dere ha noe å si hvilket på sikt vil kunne gi dere en mer felles rød tråd.

Noen ganger må man bite seg i tunga!

Jeg trodde jeg skulle dø når så så min 4 åring i et tre (waaay high!), men hun kom seg ned uten problemer.

Anonymous poster hash: 395a3...184

[Aurora1986]

En gang vi var på kjøpesenter, et ganske stort et også så skjedde det at jeg ikke så E og spurte G kjempe redd, hvor er E. Hadde vi mista han der hadde det vært umulig og finne han så blei bare så redd. Da snudde mannen sin til meg og sa sint" Ro deg ned, psykokjerring". Fordi jeg ble redd for at E var borte... Er dette normalt da og bli sint for noe sånt og kalle meg psykokjerring.... Derfor jeg tror jeg er en hysterisk mor.

Endret 28. mai 2014 av Aurora1986

[Gjest auroravictoria]

Det å være helt hystrisk på ting vil i lengden kunne skade barnet..

Jeg ville si til partneren at nå starter dere på nytt!

Annen hver gang skal dere ha noe å si hvilket på sikt vil kunne gi dere en mer felles rød tråd.

Noen ganger må man bite seg i tunga!

Jeg trodde jeg skulle dø når så så min 4 åring i et tre (waaay high!), men hun kom seg ned uten problemer.

Anonymous poster hash: 395a3...184

Hun er jo ikke overbeskyttende. Les hva hun skriver. Her er det åpenbart han som trenger h.j.e.l.p

[AnonymBruker]

Det å være helt hystrisk på ting vil i lengden kunne skade barnet..

Jeg ville si til partneren at nå starter dere på nytt!

Annen hver gang skal dere ha noe å si hvilket på sikt vil kunne gi dere en mer felles rød tråd.

Noen ganger må man bite seg i tunga!

Jeg trodde jeg skulle dø når så så min 4 åring i et tre (waaay high!), men hun kom seg ned uten problemer.

Anonymous poster hash: 395a3...184

Har ikke lest kommentarene hennes du eller?

Anonymous poster hash: da6af...f76

[Aurora1986]

Det å være helt hystrisk på ting vil i lengden kunne skade barnet..

Jeg ville si til partneren at nå starter dere på nytt!

Annen hver gang skal dere ha noe å si hvilket på sikt vil kunne gi dere en mer felles rød tråd.

Noen ganger må man bite seg i tunga!

Jeg trodde jeg skulle dø når så så min 4 åring i et tre (waaay high!), men hun kom seg ned uten problemer.

Anonymous poster hash: 395a3...184

Ikke så nærvøs for sånne ting. Han klatrer jo i trær i barnehagen....

[Tante-Sofie]

Høres ut som dere har langt større problemer enn ulikt syn på barneoppdragelse.

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har vært gift i tre år nå og vi har en sønn på tre og et halvt år. Vi er ekstremt uenig i oppdragelsen av vår sønn og vil derfor høre her inne hva dere synes for blir så frustrert og føler meg overbeskyttende, noe han mener at jeg er. Min mann synes det er greit at vår sønn går ute alene i gata og løper rundt med andre unger som er eldre, og det helt uten tilsyn. Når jeg ville gå ut å sjekke han sa han til meg at jeg ikke skulle gå ut. Synes dette virker rart. Vi krangla også om et vindu som jeg mente burde være lukket inntil så barnesikringa gikk på for dette var i 2 egt og hvis sønnen vår hadde falt ned der kunne han i værste fall dødd fordi det er så høyt. Han mente at det ikke var nødvendig fordi han sov og at det var så varmt der oppe at vi måtte ha vinduet oppe. Han sier at han har ansvar for vår sønn han også, men jeg synes ikke han tar ansvar når det er en mulighet for at han krabber opp i vinduskarmen og detter ned hvis han våkner. Tar jeg helt feil??? Hva synes dere???

Jeg er far til en datter som er på omtrent samme alder som deres sønn. Vil bare si at du gjør alt riktig med å passe på sønnen din. Ville aldri latt min datter gå alene ute, der det er biler og slikt. Er alltid med for å passe på. Mange barn, også eldre barn, kan gjøre stygge ting uten å være klar over det. Her må en voksen person være med å passe på. Ihvertfall inntil de er i skolealder.

Jeg er en høne far, men tanken på at noe skulle skje med datteren min gjør at jeg blir litt ekstra overbeskyttende. Hun trenger å føle seg trygg i alle omgivelser, og da må foreldrene være tilstede.

Nå skal jeg ikke være moralpoliti, men mannen din ser ut til å ta veldig enkelt på oppdragelsen. Kanskje han ikke fikk så tett og trygg oppdragelse når han var liten selv?

Anonymous poster hash: d96f3...b3b

[AnonymBruker]

En gang vi var på kjøpesenter, et ganske stort et også så skjedde det at jeg ikke så E og spurte G kjempe redd, hvor er E. Hadde vi mista han der hadde det vært umulig og finne han så blei bare så redd. Da snudde mannen sin til meg og sa sint" Ro deg ned, psykokjerring". Fordi jeg ble redd for at E var borte... Er dette normalt da og bli sint for noe sånt og kalle meg psykokjerring.... Derfor jeg tror jeg er en hysterisk mor.

Uff, her er det flere problemer i forholdet enn deres syn på barneoppdragelsen. Han behandler deg ikke fint når han sier noe slikt. Du burde gå, for slike ting blir sjeldent bedre uten riktig profesjonell hjelp.

Anonymous poster hash: d96f3...b3b

[Aurora1986]

Sitter jo her nå tre måneder på vei og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er redd for å si ifra for er litt redd for han på en måte. Men må nok begynne å ikke gi meg på ting som jeg vet er rett og se hva som skjer. Takk for alle svar. Og selvom jeg føler jeg står litt fast så får jeg bare prøve på å si klart fra å ikke gi meg og se hvordan han tar det.

[AnonymBruker]

Sitter jo her nå tre måneder på vei og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er redd for å si ifra for er litt redd for han på en måte. Men må nok begynne å ikke gi meg på ting som jeg vet er rett og se hva som skjer. Takk for alle svar. Og selvom jeg føler jeg står litt fast så får jeg bare prøve på å si klart fra å ikke gi meg og se hvordan han tar det.

Det blir ikke enklere om du ikke får hjelp av noen fra familie eller venner. Han kommer mest trolig ikke til å forandre seg til det bedre. Ofte blir det bare verre og verre med tiden. Jeg skulle ønske du fant noen i familien som kan hjelpe deg ut av dette. At de kan være der når du sier at du vil bort. Men du må ha et godt støtteapparat, slik at barna er trygge. Vanskelig situasjon du har kommet i.

Anonymous poster hash: d96f3...b3b

[emilia12]

Sønnen deres spiste tobakk som faren ikke hadde passet på å legge unna rekkevidde og han brydde seg ikke om det? Han er jo ikke helt frisk, og den kjøpesenter episoden viser jo bare hvor psyko HAN er. Kan umulig være sunt å vokse opp med en sånn far!

[Aurora1986]

Det er heller ikke det verste han har kalt meg. Vi hadde det så sykt bra i begynnelsen også hadde han en periode hvor han var helt dust. Da ba jeg han om og flytte ut. Men så hadde vi en lengre periode hvor vi hadde det kjempe bra og flytta sammen igjen. Fikk ny tro på at alt var fint for det var jo det lenge. Derfor blei vi enige om et barn til. Fikk mye støtte fra familie og venner denne vonde perioden men overbeviste de om at nå var alt normalt igjen og at vi var lykkelige. Så nå tre måneder på vei begynner jeg å se tendenser igjen og andre legger også merke til det. Familie og venner synes det var litt tidelig med en graviditet pga alt som har skjedd, men de tok det greit. Føler meg så dum nå. At det går ann å være så trangsynt bare fordi man er så sykt glad i noen. Hva skal jeg gjøre... Bare griner jeg nå.. Litt mye hormoner også tenker jeg :-D

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kontakt med familievernkontoret i kommunen og bedt om en samtale for å prøve å få hjelp i forholdet. Selv om han kommer til å nekte å være med (noe jeg antar) ville jeg prøvd å å få en prat og rådgivning med dem på kontoret alene. Når unge nr 2 er kommet ut vil høyst sannsynlig enda mer arbeid og ansvar komme til å falle på deg.

Broren min og kona hans var på en slik samtale, og i følge han hadde de stort utbytte av det (dessverre spør du meg, de burde vært skilt for lenge siden).

Anonymous poster hash: 5b9ac...53a

[Gjest Magdalene]

Jeg syns det kommer Ann på hvordan dere bor jeg da. Her kunne fint Treåringen løpt rundt i gatene sammen med de andre større barna.

Og ang vindu; har hatt et par kvelder her etter at ungene har lagt seg, hvor vi har hatt vinduene helt oppe for å lufte skikkelig.

[Timza]

Når jeg var tre år så løp jeg ute i gaten med eldre jenter og gutter samt jevnaldrende jeg også og ser ikke noe problem i det. Hva er farlig med det? Er det de andre ungene du ikke stoler på?

Vinduet er uklart. Er det lett for ungen å klatre opp ditt så ja, da syns jeg barnesikringen burde være på når ungen er våken. Sover ungen så er det greit å lufte litt. Bare huske på å lukke den før morgendagen.

[AnonymBruker]

Jeg syns det kommer Ann på hvordan dere bor jeg da. Her kunne fint Treåringen løpt rundt i gatene sammen med de andre større barna.

Her også, og han gjør det. Vi bor i blokkområde der det er langt til trafikk og alltid mye voksne ute. Men som regel er jeg ute sammen med ham fordi jeg synes det er hyggelig.

Sover ungen så er det greit å lufte litt. Bare huske på å lukke den før morgendagen.

Sovende barn kan våkne av lyder de hører utenfor og bestemme seg for å undersøke dem. Og litt i ørska er de ikke helt pålitelige. Så jeg synes barnesikring bør være på selv om de sover. Men i timene mellom han sovner og jeg legger meg, står vinduet gjerne på vidt gap her, han må forsere så mye for å komme seg til det at det er umulig at jeg ikke hører ham.

Anonymous poster hash: 1cc0d...57e

[Charmander]

Typen til TS er helt ute på tur, og høres ikke skikket ut til å oppdra ungen i det hele tatt.

Kan ikke la tre-åringer reke gatelangs, det må han vel forstå.

Endret 29. mai 2014 av Charmander

[Timza]

Sovende barn kan våkne av lyder de hører utenfor og bestemme seg for å undersøke dem. Og litt i ørska er de ikke helt pålitelige. Så jeg synes barnesikring bør være på selv om de sover. Men i timene mellom han sovner og jeg legger meg, står vinduet gjerne på vidt gap her, han må forsere så mye for å komme seg til det at det er umulig at jeg ikke hører ham.

Anonymous poster hash: 1cc0d...57e

Skjønner ikke helt vitsen med å sitere meg når du unnlater hele sitatet, ihvertfall setningen du svarer til, særlig når du uansett stort sett er enig.

Som jeg skrev så hadde jeg hatt på barnesikringen om vinduet var lett tilgjengelig for ungen. Men hvis han må drive å konstruere stiger og det som er for å komme seg opp ditt så hadde jeg ikke vært særlig bekymret.

[Timza]

Kan ikke la tre-åringer reke gatelangs, det må han vel forstå.

Spør dine foreldre, jeg kan garantere dem at de "rekte" gatelangs når de var 3 snart 4 år gamle. Og det samme gjorde jeg når jeg var liten. Jeg gikk til og med tur med familiehunden langs gata. Dog det handler litt om omstendigheter. Bor man ved en trafikkert gate - altså 30km/t pluss, så blir det noe annet. Men er det en vanlig gate med 15 km/t fartsgrense så ser jeg ikke problemet.

Før i tiden hadde man heller ikke barnelås på vinduer og det som var, men allikevel så er vi her idag. Merkelig.

Endret 29. mai 2014 av Timza