Min partners barneoppdragelse.

[Ciara]

Vet du hva? Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du er en god mor som vil det aller beste for barna dine. Du forstår hva barnet ditt trenger og du ønsker det aller beste for ham. Ditt syn på barneoppdragelse og omsorg er helt normalt og helt fornuftig. Barnet ditt er heldig som har deg som mor.

Nå mener jeg helt oppriktig at det er på tide at du blir alenemor. Det kommer du til å takle helt utmerket, og uten denne ustabile mannen inne i bildet vil barna dine få det enda bedre. Og du vil få det enda bedre, uten en kontrollerende partner som du er redd for, og uten noen som motarbeider din sunne fornuft og gode omsorgsevne.

Jeg ville også svelget all stolthet og snakket med familien din og forklart situasjonen. Du skal ikke tenke mer på at du er dum som er sammen med ham eller at du gjorde en tabbe som ble gravid igjen. Gjort er gjort, og det er ikke lett å ta gode beslutninger når man har levd med en slik mann. Familien din kommer ikke til å bli oppgitt over at du går fra ham, de kommer til å bli lettet. For at du tar ansvar for deg selv og for barna dine. De kommer sannsynligvis til å gjøre alt for å støtte deg.

Lykke til, kjære deg. Vær tøff nå, så kommer dette til å bli bra til slutt!

[Polly Ester]

Vet du hva? Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du er en god mor som vil det aller beste for barna dine. Du forstår hva barnet ditt trenger og du ønsker det aller beste for ham. Ditt syn på barneoppdragelse og omsorg er helt normalt og helt fornuftig. Barnet ditt er heldig som har deg som mor.

Sånn jeg ser det så er barnet veldig uheldig med moren sin dersom hun ikke flytter fra denne mannen. Hvis hun holder ut og holder ut og holder ut og så blir barna store og ødelagte av oppveksten sin og så kommer de til å se på moren sin som en som ikke beskyttet dem.

True story.

[Ciara]

Sånn jeg ser det så er barnet veldig uheldig med moren sin dersom hun ikke flytter fra denne mannen. Hvis hun holder ut og holder ut og holder ut og så blir barna store og ødelagte av oppveksten sin og så kommer de til å se på moren sin som en som ikke beskyttet dem.

True story.

Ja, hvordan TS handler nå kommer garantert til å påvirke hvordan barna ser tilbake på henne og oppveksten sin.

[Kittykat]

Jeg er mor selv og jeg lot aldri barna våre gå ut alene i gaten for å leke når de kun var 3 år. Da skal de enten ha tilsyn av voksne eller eldre barn som jeg vet at jeg kan stole på.

Vindu på vidt gap rommet hadde også vært uaktuelt. Spiller ingen rolle om barnet sover eller ei. Barnet kan våkne og oppdager et åpent vindu og vil undersøke det. Litt åpent for holde. Man har ikke øyne i bakhodet og har dermed ikke kontroll på barnet når det sover på rommet.

Jeg vil si at du er normalt beskyttende ovenfor barnet ditt. Barnefaren derimot virker som om at han tar litt for lett på ting. Ja, man skal ikke være overbeskyttende, men det er ikke saken i dette tilfellet her gitt.

[AnonymBruker]

Denne mannen mishandler deg fysisk og psykisk. Han har også kommet med trusler mot deg, som også er ulovlig.

Han har OGSÅ mishandlet din sønn (ja, binding er fysisk mishandling).

Og kjefte på en unge for at han prøver å finne seg mat selv? Stakkars unge!

Det er din "jobb" å beskytte barnet ditt (+ det du har i magen). Da må du forlate mannen din! NÅ!!

Selv om han ikke slår deg, eller slår sønnen din, så ødelegger han deg. OG SØNNEN DIN!!

Sønnen din kommer til å få alvorlige problemer hvis han fortsetter å bo i dette hjemmet med denne mannen!

Vil du virkelig ofre sønnen din sitt liv for at du ikke finner en "god nok grunn" til å forlate mannen?

Er ikke sønnen din en god nok grunn? Er ikke det at han kaller deg for ting en god nok grunn?

Faktisk så er bare det at han ikke legger ned dosetet god nok grunn, for du kan faktisk forlate hvilken mann som helst, når som helst, bare fordi du har lyst!

Pass på at han ikke får samvære uten at noen andre er tilstede siden han overhodet ikke klarer å passe på barn!

GÅ!! NÅ!!

Hadde jeg visst hvem dere var, så hadde jeg meldt dere til barnevernet. Seriøst.

Han mishandler dere! Men du tillater at det skjer. Du tvinger sønnen din til å vokse opp i et vondt hjem!

Anonymous poster hash: 75548...f03

[Harlekin]

Kjære TS, jeg håper at du nå vil få hjelp til å komme deg bort fra denne mannen. Ta barnet ditt og dra til familie eller venner, ev. krisesenter. Det jeg leser her gjør meg helt dårlig, du må ikke finne på å la barna dine vokse opp i et slikt miljø. Kontakt noen du stoler på og få hjelp til å flytte snarest. For både din og barnas skyld.

[AnonymBruker]

Er du her Aurora1986????

Anonymous poster hash: da6af...f76

[Aurora1986]

Ja jeg er her. Veldig mye å fordøye akkurat nå. Men dere må huske at de tinga han har gjort gjorde han når han rusa seg. Han harslutta med hasj, og kjører ikke bil lenger. Han har heller ikke rørt meg eller sagt stygge ting til meg. Dere tror ikke de tingene han har gjort kan være i forbindelse med at han rusa seg? Og detteer IKKE for å beskytte han.

[Aurora1986]

Han har ikke vært fysisk med E bortsett fra den gangen og da rusa han seg. Nå er han veldig mye sammen med E og tar seg tid til han. Men ja han er uansvarlig når det gjelder disse sikkerhetstingene. Og vi er veldig uenig der

[Polly Ester]

Du startet tråden 28.mai... altså bare for noen dager siden.

Det du spurte om der var meninger rundt åpent vindu og guttungen får leke alene ute i gata.

Du fikk svar på det, og så fortsatte du med å spe på med alt annet mannen din kommer med, fra å kalle deg psykokjerring og overbeskyttende og så videre, og så videre...

Og nå sier du at det er pga rusing? Og når var det han sluttet med det? Fra du skrev første innlegget til nå som mannen din fikk masse pepper og du følte at du måtte forsvare han? Fordi han har vært ruset?

Jeg syns dette skurrer fælt. Forandret ting seg så drastisk på et par-tre dager?

[AnonymBruker]

Han har ikke vært fysisk med E bortsett fra den gangen og da rusa han seg. Nå er han veldig mye sammen med E og tar seg tid til han. Men ja han er uansvarlig når det gjelder disse sikkerhetstingene. Og vi er veldig uenig der

Du lager unnskyldninger for en mann som ikke behandler deg eller guttungen godt nok. Som en lenger opp skriver...grensene flyttes raskt når man lever slik over tid. Du burde ta ungen og forlate mannen. Hvis du ikke klarer det, så søk råd og veiledning på fvk i første omgang. Dette er ikke (!!!) greit. Neste gang det er en slik episode kan en av dere bli skadet. Det er heller ikke normalt å ikke tørre å si noe når man opplever at noen behandler ungen sin dårlig. Å ikke gi ungen mat, så bli sint på en treårig som har fulgt instinktene sine og lett etter mat på kjøkkenet, er laaaangt over grensen. Håper du klarer å ryte it av det forholdet.

Hilsen psykolog.

Anonymous poster hash: dc62c...6c4

[Gjest Blondie65]

Hvorfor lever du sammen med en mann som fortsatte å ruse seg etter at han fikk ansvaret for et barn? Jeg har fått med meg at du sier han har sluttet. Men han har ikke gitt seg med å være uansvarlig.

Som påpekt over her, så er det du som gir ut informasjonen og det er den vi tolker. Nå er du plutselig blitt trengt i et hjørne der du forstår at du blir ansvarlig hvis du fortsetter i dette forholdet og dermed må du finne bortforklaringer.

Hadde jeg visst hvem du var hadde jeg meldt deg til barnevernet - dette for å være sikker på at barnet ditt ikke lider overlast.

Hvis man ønsker at noen skal forandre seg må man gjøre det klart hva konsekvensen av å ikke forandre seg er - det gjør man vanligvis ved å flytte ut mens sinnemestring og avrusing skjer. Det er det du bør gjøre nå, og forklare veldig tydelig at du ikke kan la ditt barn leve i hus med en sløv og uansvarlig voksen som lar sin latskap og uansvarlighet gå ut over barnet.

I mine øyne lever du i hus med en tikkende bombe og jeg forstår ikke at du tørr.

[AnonymBruker]

Ting du har skrevet som har skjedd nå i det siste er også mishandling. Psykisk mishandling. Og det er ødeleggende for sønnen din å bo sammen med han.

Ja, fæle ting har skjedd mens han ruset seg, men det er likevel HAN som har gjort disse tingene. Og disse tingene kommer ikke bare av rusen. Det er ting som ligger latent inne i mannen din, og som lettere slipper ut når han er ruset. Av ting som du forteller som han gjør nå (som ikke er "så gale"), så lekker det ut mye av disse tingene også nå når han ikke er ruset. Selv om han ikke ruser seg akkurat nå, så betyr det ikke at disse tingene ikke plutselig kommer frem nå og da. Og er du virkelig så naiv at du tror at neste gang du "gjør noe psycho", så kommer ikke monsteret frem? Kanskje han til og med ruser seg, og legger skylden på deg! "Det er jo du som er så psycho at han må ruse seg".

Anonymous poster hash: 75548...f03

[Ciara]

TS, du har et medansvar her.

Du lever med en mann som ikke er bra for deg eller barnet deres. Det er ikke din feil at handler som han gjør, men det er du som må ta affære her og få dere vekk fra denne mannen. For jeg er enig med Blondie, en bekymringsmelding er på sin plass her hvis ingenting endrer seg. Du må innse at det ikke nytter å vente og se an situasjonen. I mellomtiden går årene og barndommen til barna flyr avgårde. Å vokse opp med en manipulerende og potensielt farlig far er skadelig. Og det er din plikt som mor å forhindre at barna dine lider overlast.

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir jævelig irritert når jeg leser noen av disse innleggene her. Dette med at "hadde jeg vist hvem dere var hadde jeg ringt barnevernet" osv. SLUTT MED TRUSLER TIL STAKKARS JENTA. Dere hjelper henne ikke ut av situasjonen ved å skrive disse tingene. Å ja jeg kan si disse tingene for jeg snakker ut av erfaring. Jeg har selv vært i et forhold med en mann som var veldig skadelig for meg og ungene. Fikk tre barn med denne mannen før jeg klarte å ta steget vekk fra han. Kjære Aurora1986. Mitt første steg vekk var faktisk gjennom et forum hvor jeg møtte forståelse og fikk masse gode råd. Jeg har vært i dine sko og veit hvor jævelig det er. At alt ser mørkt ut og at det ikke er noen vei ut. Men det er det. Jeg er 110% sikker på at hovedgrunnen til at du har skrivd inn her er fordi du er bekymra for dine barn. Det gjør deg til en fantastisk god mamma. Jeg er fullstendig enig i at du bburte komme deg vekk fra denne mannen men vet også at før den tid trenger du hjelp. Og du har sikkert tusen spørsmål til på episoder som har vært i familien, om dette er riktig eller gal oppførsel av din mann. Grunnen til at jeg klarte å gå var at jeg fikk svar på episoder som skjedde hvor folk satt hodet mitt på plass og svarte på hca som var rett å galt. Jeg vil så gjerne hjelpe deg og svare på alt du lurer på. For ofte er også grunnen til at man blir at man tenker på sine barn. At man ikke vil at barna skal vokse opp uten en far. Ikke hør på alt det andre skriver. Å ja, selvom disse påstandene kan være rett betyr ikke det at du skal ta stilling til det akkurat nå for da blir du ødelagt og lamma og klarer ikke gjøre noenting. Jeg tror du vil ha fram en sannhet om din mann. Og når den har blitt virkelig for deg sånn at det ikke er en tvil i ditt hjerte, først da klarer du å gå. Sånn var det hvertfall for meg. Hadde alltid tanker som "er det meg eller han" "er jeg hysterisk eller er de tingene jeg observerer riktige" osv. Jeg vil svare på alt du lurer på og hjelpe deg. For det første lurer jeg på om du har noen venner eller familie du kan åpne deg til? Og om du har noen fler eksempler på episoder som har skjedd som du lurer på er riktig av din mann. Jeg vil kalle meg ekspert på området etter å hå levd med en sånn mann i mange år. Du møter ingen fordømmelse hos meg. Du er sterk som klarer å stå i dette oppreist uten å få sammenbrudd når du faktisk er gravid i tillegg. Det fikk nemlig jeg.

Anonymous poster hash: 1f502...e62

[Gjest Blondie65]

Jeg mener ikke å fordømme når jeg sier at jeg ville sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Det jeg mener er å vise alvorlighetsgraden jeg ser i handlingene til mannen og hvordan dette kan komme til å utvikle seg dersom Aurora1986 ikke fjerner barna fra den faresituasjonen denne mannen er.

Det er ment som direkte tale - dvs at jeg mener faktisk at det er så seriøst alvorlig at jeg mener det er påtvingende nødvendig å forlate mannen.

Og nei, det er ingen som besitter fasiten på hvordan andre har det for det er ingen som har opplevd akkurat Aurora1986 sin situasjon. Men vi er flere som har vært i skadelige forhold med og uten barn og vet at enhver ekstra dag i et slikt forhold er en dag bortsløst i et skadelig forhold.

Jeg ønsker ikke å lulle dette inn i at det sikkert ikke er så farlig eller at han kan sikkert forandre seg eller ... hva som helst egentlig - den jobben klarer Aurora1986 helt utmerket selv.

Og det er faktisk ikke en eneste trussel innvolvert - for det første ville jeg ikke ringt barnevernet med mindre jeg hadde sett eller hørt dette i det virkelige liv, dessuten kan jeg jo ikke ringe barnevernet og si at en eller annen plass i dette landet er det en dame som kaller seg Aurora1986 og hennes mann er ikke helt god. Hva er trusselen?

[Polly Ester]

Til Anonymous poster hash: 1f502...e62

Har du lest alle innleggene? Hun har venner og familie og hans familie til å støtte seg. Og hva mener du med at hun ikke skal høre på noen av "oss" fordi du har mer peiling? Du sier at du fikk støtte og hjelp fra andre forum, og det er kjempebra. Det er jo det Aurora også gjør; hun får hjelp og støtte på forum. Det er jo det som skjer gjennom hele tråden her.

Det er flere i denne tråden som jobber med, har jobbet med eller har vært i samme situasjon, eller kjenner noen som har vært i samme situasjon som deg og Aurora. De har helt sikkert like mye å komme med som deg.

Det var heller ingen som sa at de hadde ringt BVT om de hadde visst hvem hun er. De skrev at de hadde ringt inn/sendt en bekymringsmelding dersom hun fortsetter å være sammen med denne mannen, nå som hun har fått masse støtte på at hun ikke er psyko eller gal. Det er denne mannen som har oppført seg på en slik måte at han kan være skadelig for både moren og de to barna.

Jeg skjønner også at det ikke er nok for oss på dette forumet å si at hun må vekk, hun må ville det selv og hun må ha overskudd til det selv og det er masse prosesser her. Men, med støtte og hjelp så vil hun klare å komme seg ut av dette ekteskapet. Støtte og hjelp som kommer fra forumet og støtte og hjelp fra de nærmeste rundt seg, som er enda viktigere.

Det er heller ingen som sier at hun er en dårlig mamma, det som har kommet fram i disse innleggene er at hun er en god mor som stiller spm ved om hun har rett eller ikke i forhold til sikkerhet. Og så har det kommet andre opplysninger. Det jeg bl.a. skrev er at dersom hun fortsetter i et destruktivt forhold så vil barna mest sannsynlig vokse opp og bli utrygge barn, og de vil ikke huske moren sin som en fantastisk mor, men en mor som var underkuet faren og ikke beskyttet dem nok. Ingen barn har godt av å vokse opp i et miljø der faren ruser seg, binder barna fast i bilsetet, lar de leke i gata og ikke passer på om de har trygt miljø rundt seg (eks. åpent vindu som de kan falle ut av).

[Teriyaki]

Du må komme deg vekk. Dette blir ikke bedre.

Fra jeg var 10 til jeg var 16, var min mor sammen med en mann med narsisistisk personlighetsforstyrrelse. Med mye psykisk misshandling, kontroll, manipulering og tidvis også voldelig. Det blir ikke bedre!

Du må redde barna dine fra å vokse opp i et slikt hjem. Det er IKKE bra. Hvis du tror du ikke klarer det, les boka "å komme seg ut av psykopatens klør". Den kan kanskje hjelpe deg til å ta skrittet.

Hos min mor var det en voldsepisode som også involverte naboen som fikk begret til å tippe over. Du vil ikke at det skal gå så langt at det blir rettsak og alt ut av det. Det er ikke noe morsomt å gjennomgå.

[minister-mio]

Er en treåring ute å leker alene i gata med andre barn er det klart man går ut å ser til barnet! Og det ofte!

[AnonymBruker]

Tenk om du lot være å handle etter å ha reflektert rundt dette, og treåringen din faller ut av det åpne vinduet og skader seg stygt? Hvordan kan du la være å handle, nå som du har blitt bevisst på det?

Anonymous poster hash: 39027...e21