*bakepulver*s hevebok

[Gjest Nesevisa]

[Pasadena]

[*bakepulver*]

"Drikk melk. Melk er best!"

- Hilsen Lille

?

Endret 17. oktober 2014 av *bakepulver*

[Kokos]

Altså: barneoppdragelse driver man på med når barnet har litt mer å kommunisere med enn rap-hyl-sutte-hyl-promp-hyl-raaaaaap-hyl-hikk-hyl-promotering-promp-promp-fiiiiiiis-hyl.

Promotering ftw!

World's okayest mum, jeg liker konseptet.

Blir helt sliten av tanken å alt man kan gjøre "feil" som foreldre. Hadde aldri klart å leve opp til alt selv. Men tenker hva om man bodde øde og isolert fra folk, hva ville man gjort da? Jo, det som funker! Gjør det som funker du, går vel bra det?

Min spennende fredagskveld: Quesadillas, øl (hjemmebrygget IPA ) og smågodt i sofaen foran TVen.

[Kakaoen]

Gjør det som føles riktig for dere Jeg tror jeg amma mini i søvn når han var så liten.. Har helt ærlig glemt/fortrengt hele perioden

Den frykten for å gjøre "feil" som må rettes opp kjenner jeg på enda. Grusomt irriterende.. Nå skal jeg liksom oppdra en unge. Sørge for at han blir en høflig, snill, omtenksom gutt som ikke hyler, skriker, slår og sparker andre når han ikke får viljen sin. Det er en ALT for stor ansvarsoppgave til tider

Nei fysj.. Kommer vi noen gang til å klare å la være å føle oss presset til å være "perfekte" mødre som gjør alt riktig?? Hadde riktignok vært kjekt om jeg slapp å bli baksnakket 30 år frem i tid av en mann i psykologtime som mener mamman hans er rota til alle problemene hans Oh the worries

Håper dere får en fin fin helg

[KatteLatte]

Neimen hyyyyssssjjj, du ødelegger bildet mitt om at alle unger over 3 mnd er kronisk blide som små soler og aldri griner!

Hm, så overstått kolikk til tross er det fortsatt mye sutring altså? Jaja, mødre til grinete unger unite! (eeeeller som den ekstremt amerikanske omskrivingen for trassig skrikerunge jeg så på en nettside: "spirited children" Virka ikke som om det var humoristisk ment engang. Jeeeez. Jaja, jeg og mannen bestemte oss rimelig fort for at den korrekte betegnelsen på Lille må være "quiet impaired" eller "volume challenged" )

Er det pga jobb at samboeren din er borte så mye? Skjønner godt du blir lei av å være mye alene med babyen, jeg kjenner på det selv her - og min er jo nesten alltid hjemme på kvelden. På ukedagene er det jeg som tar henne på natta, han må kjøre endel bil på jobb, så det er viktig at han er uthvilt (heller gråtende unge enn å gå og bekymre meg for om han kommer seg hjem i én bit. Huff.). Men han tar over "stafettpinnen" ( ) når han kommer hjem. Og vi deler på nattestyret i helgene. Sist tok jeg amming og bleieskift og han sov ved siden av senga hennes og fikk ansvaret for å få henne til å sove. Det hjalp endel, altså. Selv om det ofte er visstheten om at "det kommer en forstyrrelse - og det er umulig å vite når" som nok er det største stressmomentet for min del. Mulig jeg tar noen netter på eget rom innimellom og - vi får se.

Det er en del jobbing, og en del annet. To kvelder denne uka har han jobbet overtid. Riktignok på hjemmekontor, men det hjelper jo lite. Én kveld reparerte han noe på garasjen, det må jo gjøres, og en annen kveld var det trening. I går hjalp han faren sin med noe, men han kom hjem i åttetida og tok med seg kinamat til meg, så da var jeg fornøyd mindre fornøyd er jeg med at vesla var våken fra ett til halv fire i natt...

Og ja, unger over tre måneder sutrer og griner de også! Hehe! Men det blir mye lettere å forstå hvorfor, og dermed enklere å gjøre noe med det. Og de forstår mer, det hjelper på litt det også. Det blir nok bedre etter tre måneder, men ikke forvent deg bare rosenrøde dager . Det gjør du vel ikke heller, du er jo ganske realistisk.

Her skjer det mye i utviklinga om dagen. Hun har begynt å krabbe, reise seg, klatre inn i peisen, inn i oppvaskmaskinen o.l, går når vi holder henne, tann nr tre er på vei. Hvor ble all tida av, når ble jenta mi så stor!? Hender jeg sitter og ser på små filmsnutter jeg har tatt av henne som spebarn og lengter tilbake. Men så kommer jeg på bedre tanker . Anbefaler deg å filme lille havfrue en del, da ser du så godt utviklingen!

Og ja, amme i søvn er heeeelt lov, og svært nødvendig til tider. Så får det bli en annen kamp seinere. Been there, done that.

Endret 18. oktober 2014 av KatteLatte

[Gjest Blondie65]

"Drikk melk. Melk er best!"

- Hilsen Lille

?

Det skulle være prompeti ... Men promotering fungerer også ...

[*bakepulver*]

Det skulle være prompeti ... Men promotering fungerer også ...

Veldig god beskrivelser av sånn ca. utviklingsnivået hun er på nå, forresten

God natt, verden! Jeg har for første gang lagt meg på et annet rom enn Lille. Lurer litt på om jeg får sove i det hele tatt. Natt til i går var en helt forjævlig dustenatt, en av de verste siden hun ble født. Og dagen i dag, særlig kvelden har vært en helt fantastisk superdag, en av de fineste siden hun ble født. Spent på hva neste natt og dag bringer.

[KatteLatte]

Åssen gikk det i natt?

[*bakepulver*]

Bedre!

Altså, forrige natt så gikk min glitrende plan om å amme henne i søvn rett i vasken. Det resulterte nemlig i urolig unge og skikkelig sprutgulp på første raperunde. Jeg har klart å amme i søvn før, men da tror jeg hun må være rimelig stappmett og egentlig bare kosesutte sånn at hun ikke svelger så mye luft. Og hun hadde spist rett før vi la oss, men fortsatte likevel å spise ganske lenge i senga. Så da er vi muligens tilbake på bysse-vugge-synge-styret for å få henne til å sove.

Og ulykkene kommer som kjent ikke alene. Jeg sleit skikkelig med å sovne, brukte bortimot en time etter hver amming tror jeg. Og våkna så hele tiden. Enten fordi hun laga lyder i søvne eller aller verst: fordi mannen begynte å snorke. Så ikke bare gikk amme-planen i vasken, men han som jeg lengter såååå etter å dele seng med på ukedagene endte opp med å bli et problem. Så jeg sov vel egentlig noe sånt som 2 timer mellom kl 00 og 09, og lå resten av tiden med konstant angstklump i magen og kvapp til av hver minste lille lyd.

Jeg knakk litt sammen på morgenen fordi det føltes som om ALT smart jeg kom på ikke fungerer og ALT jeg gleder meg til viser seg å være dritt. Da tok mannen med seg Lille og stod opp, og kommanderte meg til å gå og legge meg igjen. Så fikk jeg sove i et par-tre timer. Våkna i 12-tiden og følte meg som et nytt menneske.

Og fikk en kjempefin dag Vi bare koste oss og tok det rolig hjemme og bestemte oss for å gi beng i alt som "burde" gjøres. Mamma kom på besøk og spiste middag her. Og Lille var mye roligere enn hun pleier (jeg liker å tro at hun prøver å veie opp, haha). Sutret endel, men det var liksom ikke helt det store rabalderet. Og under middagen kjørte hun tidenes show.

(Beklager fullstendig skamløs babybilde-spamming)

Hun holdt på sånn i en tjue minutter tror jeg - glisa vilt og flørta og laga lyder og var kjempesosial! Har aldri sett henne sånn i mer enn noen minutter av gangen tidligere. Stakkars mamma ble jo så sjarmert at hun ikke helt visste hvor hun skulle gjøre av seg.

Og natt til i dag så la jeg meg altså på gjesterommet først. Ble enige om at mannen skulle vekke meg når hun var sulten, og det trengte jo ikke ta så lang tid så jeg kjente litt på angstklumpen da og, men sovna etter sånn ca halv ett. Og ble vekket først fem timer senere! Etter det følte jeg at uansett hvordan resten av natta kom til å gå så hadde jeg fått nok søvn til å takle det. Så da la jeg meg inn med mannen igjen, og var mye roligere til sinns til tross for både sprellebaby og snorkegubbe. Tror dette er en god løsning i helgene, altså. Det er koselig å dele seng og sovne sammen, men ikke for enhver pris.

Og fin dag i dag: slappet av, gått trilletur og kjøpt kaffe og kake, laget god middag og jeg har litt alenetid og drukket ølen jeg egentlig skulle drikke på fredag og kost meg med å gå gjennom bilder. Og lille sjarmør dukker stadig opp igjen, og jeg kjenner på at jeg er så tvers igjennom glad i og forelska i den lille sprellebylten.

Verden er jækla fin, den. Det er bare noen timer hver natt at jeg glemmer det.

Så gjenstår det bare å få meg til å chille litt når det gjelder nettene jeg har henne alene. Jeg begynner jo å grue meg til leggetid på ettermiddagen og får ikke sove fordi jeg er redd for å ikke få sove. Sånn kan jeg ikke ha det, og nå er jeg tom for gode ideer til hvordan jeg kan gjøre det lettere for meg selv, eller teknikker for å få sove. Hva gjør man når man ikke kommer lenger selv? Kontakter psykolog. I morgen.

[Gjest Blondie65]

Jepp, psykolog eller søvnekspert.

Ellers er lille frøken havfrue aldeles nydelig.

Sliter med søvn selv fortiden. En stor omlegging har gitt meg mye lenger reisevei, som betyr stå tidlig opp, som burde bety legge seg tidlig. Alt utenom siste del av setningen stemmer, men jeg får ikke sove - eller bare i et par timer - hvis jeg legger meg tidlig.

Det som har hjulpet meg er å telle - tusenogen - så sakte at jeg rekker inn og utpust. Jeg både hører på pusten og konsentrerer om å prøve å se for meg pusten gå rundt i kroppen. Vanligvis sovner jeg før jeg kommer til 200 - noe som betyr innen 5 minutter.

[Kokos]

Å kjære vene, modellbaby jo! Nydelig!

Det hørtes ut som en veldig klok avgjørelse å la deg få noen timer med uavbrutt søvn! Hvordan hadde det gått for mannen og Lille de timene?

[Gjest Tekola]

Hun er helt nydelig!

Psykolog eller lignende er ikke så dumt, søvnmangel er tross alt en torturmetode. For meg kom søvnen på plass da jegklarte å parkere hodet.

[Pasadena]

Herlighet så fin hun er!!

Håper søvnangsten løser seg. Jeg pleier å tenke som de gjør i Danmark; pytt pytt.

[Fibonacci]

Å hellandussen, så nydelig hun er!

Har ikke så mange gode råd ang. søvn, men hvis jeg ikke får sove er det av og til bedre å stå opp og gå på do, drikke litt vann eller gjøre et eller annet og så prøve å legge meg igjen. Hadde mange dårlige netter da jeg var gravid (og har mange bilder på telefonen av soloppgang sett fra kjøkkenvinduet kl. 04 om morgenen... )

Endret 20. oktober 2014 av La Traviata

[Gjest Siyha]

Det er så koselig å lese her fordi du er så positiv og er så kul.

Jeg skal ikke skrive noe her om hvor lenge man kan slite med søvn og tusenvis av oppvåkninger, det kan du lese deg opp om i dagboken min hvis du vil føle deg bedre enn dag (noen ganger kan det hjelpe å vite at noen har hatt det verre og over lengre tid).

Håper dere får en fiiiin uke! Hvis den blir helt jævlig, så kan dere også stikke til Paris. Jeg gleder meg til baby i bæresele i Paris, det må jo toppe baby i bæresele i Oslos slum (ikke det at vi har noe slum, men).

[Gjest Neferet]

For en reklamebebis hun er altså...! Det er nesten vanskelig å forstå at hun i tillegg til å være så fin kan bidra til så mye trøbbel!

Håper det retter seg med litt ekstern hjelp, verden blir jo vanligvis bedre med søvn! (sier hun som våknet kl 3 i natt og ikke fikk sove igjen før halvtimen mellom 05.15 og da klokka ringte 05.45...)

[Rumle]

Så søt

[Anje]

Nommin.

(Jeg tar meg den frihet å gi deg spamme-frihet. Ingen grenser: spam i vei! )

Håper du får orden på dette med søvn. Jeg sliter selv med tidvis lettere insomnia (til info foreslo autocorect her "inseminasjon" som jeg kanskje føler var LITT feil) og det er ikke moro.

Det som løste problemet for meg var å få fleksitid. Etter det gikk jeg fra netter med "aiaiaiai klokka er 3.40 og jeg har ikke sovnet *fullpanikk*" til "hm, klokka er 3.40 og jeg har ikke sovnet. Møte på jobb sent i morra, men først lese litt mere *koseseg*" Jeg sover fortsatt 4-5 timer per natt noen uker, altså. Det bare plager meg ikke.

[*bakepulver*]

Jepp, psykolog eller søvnekspert.

Ellers er lille frøken havfrue aldeles nydelig.

Sliter med søvn selv fortiden. En stor omlegging har gitt meg mye lenger reisevei, som betyr stå tidlig opp, som burde bety legge seg tidlig. Alt utenom siste del av setningen stemmer, men jeg får ikke sove - eller bare i et par timer - hvis jeg legger meg tidlig.

Det som har hjulpet meg er å telle - tusenogen - så sakte at jeg rekker inn og utpust. Jeg både hører på pusten og konsentrerer om å prøve å se for meg pusten gå rundt i kroppen. Vanligvis sovner jeg før jeg kommer til 200 - noe som betyr innen 5 minutter.

Jeg lurte på å prøve meg på en av de psykologene som har e-terapi som alternativ, faktisk (konsultasjoner på mail, rett og slett). Skriving i seg selv er god terapi og hjelper med å sortere tanker synes jeg, og nå med Lille så er det jo et styr å skulle være et sted til avtalt tid - og ikke vet jeg hvor produktiv en time blir med en smågråtende baby på fanget. Skriving kan jeg gjøre når det passer meg, og over tid. Verdt et forsøk!

Kjipt (og en liten trøst, hehe) å høre at det er fler av oss. Da jeg sleit med søvnen før jeg ble gravid gikk jeg på kurs, og fikk ganske godt utbytte av metoden de lærte bort der. Den er bare fullstendig ubrukelig kombinert med å ha en baby Mulig du har vært borti det før, en kombinasjon av stimuluskontroll og søvnrestriksjon. Slitsomt, men veldig effektivt etter en stund. Står mer om det her f.eks.

Telling og sånt i ymse former har jeg prøvd på før - av og til fungerer det godt, av og til ikke. Fint med en påminner om at det går an

Å kjære vene, modellbaby jo! Nydelig!

Det hørtes ut som en veldig klok avgjørelse å la deg få noen timer med uavbrutt søvn! Hvordan hadde det gått for mannen og Lille de timene?

Det ble fjerna noen herpy-derpy bilder og, da

Det hadde gått fint med dem Hun brukte endel tid på å sovne, men han tar sånt med enorme mengder knusende ro. Veldig godt å ha ham når jeg er litt frynsete selv altså.

Hun er helt nydelig!

Psykolog eller lignende er ikke så dumt, søvnmangel er tross alt en torturmetode. For meg kom søvnen på plass da jegklarte å parkere hodet.

Det er som regel det som må til. Jeg aner bare ikke hvor parkeringsplassen er, og har rota bort både GPS og bilnøkler

Herlighet så fin hun er!!

Håper søvnangsten løser seg. Jeg pleier å tenke som de gjør i Danmark; pytt pytt.

Jeg prøver på det jeg og. Rasjonelt sett så VET jeg jo at dette ikke er en big deal. Hodet nekter bare å henge med. Tullehode.