Argh...barnas far ødelegger planene mine

[Silfen]

Det er ikke et år. Det er tre uker i slengen. Mange samværsforeldre ser ikke ungene sine oftere.

Traumer my ass.

[AnonymBruker]

Mange samværsforeldre ser ikke ungene sine oftere.

Men betyr det at det er noe man skal prøve å oppnå om man ikke er nødt (som er fars utgangspunkt i denne saken). Det vil alltid være bedre for barna å se foreldrene sine jevnlig (så lenge det er snakk om normale, oppegående foreldre)

Anonymous poster hash: 129f7...08c

[Gjest Blondie65]

Traumer oppstår når barna ikke forstår situasjonen og mister kontakten med den som reiser bort. Traumer kan motvirkes ved å aktivt forklare situasjonen og skape gode kontaktflater ved bruk av moderne teknologi.

[Hulderen]

TS, du må selvsagt benytte deg av denne muligheten og dra. Og den beste løsningen er at barna bor sammen med sin far i denne perioden.

Søsteren min gjorde noe lignende i en situasjon som er ganske lik din, bare at hun hadde ett, ikke to barn. Hun var så heldig at moren vår, som er pensjonist, steppet inn og tok min søsters andel. I tillegg hjalp jeg litt til nå og da for å avlaste min mor.

Jeg tror at det er viktig at du ikke sier noe til barna før det er avklart hvordan ting løses i praksis. Det er viktig at barn får klare beskjeder og slipper å lure på hva som skal skje.

[AnonymBruker]

Hvorfor enkelte i det hele tatt får unger er en gåte for meg. De må jo bare føles som en klamp om foten, noen som begrenser en, og fratar en friheten til å gjøre akkurat det en vil?

Anonymous poster hash: dfd72...50b

[Harlekin]

Skjønner du i det hele tatt hvor lenge et helt år er for et barn? Selv om man kan snakke og forklare mye for barn i den alderen, så er det fortsatt mye de ikke forstår og kan sette seg inn i.

Disse barna har bodd mesteparten av livet sitt sammen med moren sin, og har kun de siste tre årene begynt med 50/50 samvær. Det er naturlig at de er mye mer knyttet til mor, så det er en ganske voldsom overgang for et barn på den alderen at moren plutselig skal flytte langt vekk, så lenge. Så jeg lurer egentlig på om DU vet hva traumer er? Mennesker i alle aldre kan bli skadet psykisk av langt mindre, men spesielt barn som har mange følelser og tanker som de helt ikke skjønner betydningen av enda. At du kaller det latterlig sier nok om deg!

Det sjokkerer meg også at en mor tar så lett på å være borte fra barna sine så lenge. Kan ikke være mye glød i det mammahjertet akkurat.. Jeg ser virkelig ikke hvorfor TS ikke kan ta med seg barna for å studere, det er ikke akkurat uvanlig.

Her motsier du deg selv. Først lurer du på om jeg er klar over hvor lenge et år er for barn (selvsagt vet jeg at det oppleves lenger for barn), og så sier du at de "kun de siste tre årene" har hatt 50 % samvær. Den tiden de har hatt 50 % samvær er 3 ganger så lang om moren kommer til å være i utlandet.

Barna har hatt 50 % samvær i tre hele år, og før det husker de sannsynligvis ikke kjempemye. De tre siste årene vil være mye klarere for dem, det er det de er vant til.

Niårige barn kan man snakke med og forklare. Et traume for barnet ville vært dersom mor bare forsvant uten en lyd. Det skjer ikke her. TS kommer ikke til å være borte fra barna et helt år i strekk, hun kommer hjem igjen med jevne mellomrom, og de kan reise til henne. Så jeg synes fortsatt at det er latterlig å kalle situasjonen TS skisserer for et traume. Uansett hva du mener det sier om meg.

[SmallTalk]

Jeg hadde ihvertfall blitt rimelig sur dersom jeg hadde vært i din eks sin situasjon, så jeg skjønner hans reaksjon godt.

Det virker ikke akkurat som om du har så veldig stor respekt for hans mening om at det kommer til å bli vanskelig for han å ha barna på heltid i mer eller mindre et år. Vi snakker her om at han er nødt til å gå fra å være deltidsfar til heltidsfar med alt det ansvaret og alle de forsakelsene dette gjelder for at DU skal få lov til å realisere deg selv i et år. Hva er det han får igjen for dette, uten om å bli bedre kjent med egne barn og større sannsynlighet for å få gjennomslag i retten dersom han etter dette året skulle prøve på å få barna på heltid? Jo, han får antageligvis lavere inntekt (ikke mulig å jobbe like mye som før), økte utgifter (han får plutselig alle utgiftene), mindre tid (tidsklemma på heltid og ikke bare deltid) og mindre egentid.

Er dette noe du i det hele tatt har tenkt på, eller har du bare vært så opptatt av å være sur fordi han ikke akkurat jublet av glede over å bli alenefar i et år?

[Gjest Magdalene]

. Kan ikke være mye glød i det mammahjertet akkurat.. .

FY, så stygg du er!

Tro det eller ei, men hun tenker vel mer på barnet ved å gjøre positive forandringer for fremtiden, enn å være en altoppofrende mor, som ikke vil benytte sjansen hun har fått til å skape en enklere hverdag.

[AnonymBruker]

FY, så stygg du er!

Tro det eller ei, men hun tenker vel mer på barnet ved å gjøre positive forandringer for fremtiden, enn å være en altoppofrende mor, som ikke vil benytte sjansen hun har fått til å skape en enklere hverdag.

Mhm? Ved å få en enda mer krevende jobb, som hun sier? Sikkert kjempepositivt for barna, når de i tillegg har en far som jobber ræva av seg. Det hun tenker på er de 50 % mer hun får i lønn. Jeg synes synd på disse barna, som ikke har foreldre som evner å prioritere dem. Om 10 år er de ute av redet. Tida fram til da kommer aldri tilbake.

Anonymous poster hash: dfd72...50b

[AnonymBruker]

Mhm? Ved å få en enda mer krevende jobb, som hun sier? Sikkert kjempepositivt for barna, når de i tillegg har en far som jobber ræva av seg. Det hun tenker på er de 50 % mer hun får i lønn. Jeg synes synd på disse barna, som ikke har foreldre som evner å prioritere dem. Om 10 år er de ute av redet. Tida fram til da kommer aldri tilbake. Anonymous poster hash: dfd72...50b

I mitt hode er det himmelvid forskjell mellom å være glad i barna sine og alltid gjøre det rette for dem. Alle foreldre gjør feil, som oftest er det små feil, noen ganger store. Om dette er riktig eller feil av TS kan sikkert diskuteres opp og ned, men vi har absolutt ingen indikasjoner på at hun ikke er glad i barna sine!

Anonymous poster hash: 129f7...08c

[jomfrua]

Til TS

Du er jo kjempe heldig som får denne muligheten gjennom arbeidet.

Og jeg skjønner veldig godt at du gjerne ville gjennomført dette.

Men jeg skjønner også far til barna som kanskje ikke er villig til å forsake så mye av sin ego-tilværelse (karriere og fritid) uten barn for at du skal prioritere karriere.

Jeg mener du kan jo ikke mer enn å spørre om han vil gjøre noen forsakelser for egen del for å hjelpe deg.

Og så tenker jeg som foreldre så har vi ett ansvar.............og det ansvaret endres under oppveksten - det er noen få år det er snakk om. Og ingen vet om dette er den ene gangen i livet du får noen mulighet til å komme videre.............det kan komme fler tilbud i tiden. Og det er vel ikke verdens undergang om man ikke får hoppet på ALT man ønsker seg. Noen ganger kan det være litt kjedelige konsekvenser ved å ha barn (begrensninger) men det betyr ikke at det er slik hele livet

[jomfrua]

Til TS igjen:

Jeg synes du er litt urettferdig når du sier at barnefar ødelegger dine planer.

Jeg tenker heller at slike planer kan du ikke ha før forholdene ligger til rette.

Og gjør dem ikke det - så er det vel kanskje en dårlig plan.

Det er vel heller snakk om at barnefar ikke oppfyller de ønsker du har

[AnonymBruker]

Jeg hadde ihvertfall blitt rimelig sur dersom jeg hadde vært i din eks sin situasjon, så jeg skjønner hans reaksjon godt.

Det virker ikke akkurat som om du har så veldig stor respekt for hans mening om at det kommer til å bli vanskelig for han å ha barna på heltid i mer eller mindre et år. Vi snakker her om at han er nødt til å gå fra å være deltidsfar til heltidsfar med alt det ansvaret og alle de forsakelsene dette gjelder for at DU skal få lov til å realisere deg selv i et år. Hva er det han får igjen for dette, uten om å bli bedre kjent med egne barn og større sannsynlighet for å få gjennomslag i retten dersom han etter dette året skulle prøve på å få barna på heltid? Jo, han får antageligvis lavere inntekt (ikke mulig å jobbe like mye som før), økte utgifter (han får plutselig alle utgiftene), mindre tid (tidsklemma på heltid og ikke bare deltid) og mindre egentid.

Er dette noe du i det hele tatt har tenkt på, eller har du bare vært så opptatt av å være sur fordi han ikke akkurat jublet av glede over å bli alenefar i et år?

Karrieremenneske som du er, merkelig innlegg til å komme fra deg... Skulle nesten tro du skjønte behovet for å etterutdanne og stille bedre i jobbsituasjonen både fagelig og økonomisk?

Man kan jo også velge å vri på situasjonen. Far får mulighet til å erfare å være heltidsfar alene, han vil få bedre kontakt med sine barn og en unik mulighet til å bli kjent og bygge tette bånd før den sårbare tenåringstiden. Og sist, men ikke minst, mor til barnet vil på sikt få en mye bedre økonomi, noe som vil gagne barnefar i forhold til utgifter etc. Barn blir ikke billigere med årene og tvillinger er dobbelt så dyre siden man ikke får noen arvefordeler!

Og til slutt.. skal ikke far klare å ta vare på barna sine i en så kort periode? Klarer virkelig dagens foreldre ikke å ta vare på egne barn? Store 9-åringer som klarer det meste selv, bruker mest tid på skolen og med venner og ikke krever annet enn litt oppfølging fra foreldre? Jeg blir egentlig litt matt av hvor hjelpeløs og tafatte endel av de som har svart her i tråden fremstår, eller er det snakk om late samværsforeldre som er litt for godt vant med egen fritid som sutrer mest?

Anonymous poster hash: f8f6c...0b9

[Gjest Magdalene]

Mhm? Ved å få en enda mer krevende jobb, som hun sier? Sikkert kjempepositivt for barna, når de i tillegg har en far som jobber ræva av seg. Det hun tenker på er de 50 % mer hun får i lønn. Jeg synes synd på disse barna, som ikke har foreldre som evner å prioritere dem. Om 10 år er de ute av redet. Tida fram til da kommer aldri tilbake.

Anonymous poster hash: dfd72...50b

Krevende er ikke ensbetydende med større arbeidsmengde.

[AnonymBruker]

I mitt hode er det himmelvid forskjell mellom å være glad i barna sine og alltid gjøre det rette for dem. Alle foreldre gjør feil, som oftest er det små feil, noen ganger store. Om dette er riktig eller feil av TS kan sikkert diskuteres opp og ned, men vi har absolutt ingen indikasjoner på at hun ikke er glad i barna sine!

Anonymous poster hash: 129f7...08c

Jeg lurer veldig på hvor i mitt innlegg du leser at ts ikke er glad i barna sine?

Å prioritere feil betyr ikke nødvendigvis dett samme som at man ikke er glad i.

Anonymous poster hash: dfd72...50b

[AnonymBruker]

Krevende er ikke ensbetydende med større arbeidsmengde.

Så du mener at en mer krevende jobb ikke vil gjøre noe fra eller til i forhold til hvor mye man har igjen av energi etter endt arbeidsdag?

Anonymous poster hash: dfd72...50b

[Gjest Magdalene]

Så du mener at en mer krevende jobb ikke vil gjøre noe fra eller til i forhold til hvor mye man har igjen av energi etter endt arbeidsdag?

Anonymous poster hash: dfd72...50b

Ikke nødvendigvis.

Aldri er jeg vel så sliten som etter de dagene hvor det er lite utfordringer for topplokket på jobb.

Mye action på jobb gir meg masse energi!

[makkapakka]

Så lenge han er misunnelig på muligheten du har fått, så får du ikke ham på din side. dessverre.

[SmallTalk]

Karrieremenneske som du er, merkelig innlegg til å komme fra deg... Skulle nesten tro du skjønte behovet for å etterutdanne og stille bedre i jobbsituasjonen både fagelig og økonomisk?

Man kan jo også velge å vri på situasjonen. Far får mulighet til å erfare å være heltidsfar alene, han vil få bedre kontakt med sine barn og en unik mulighet til å bli kjent og bygge tette bånd før den sårbare tenåringstiden. Og sist, men ikke minst, mor til barnet vil på sikt få en mye bedre økonomi, noe som vil gagne barnefar i forhold til utgifter etc. Barn blir ikke billigere med årene og tvillinger er dobbelt så dyre siden man ikke får noen arvefordeler!

Og til slutt.. skal ikke far klare å ta vare på barna sine i en så kort periode? Klarer virkelig dagens foreldre ikke å ta vare på egne barn? Store 9-åringer som klarer det meste selv, bruker mest tid på skolen og med venner og ikke krever annet enn litt oppfølging fra foreldre? Jeg blir egentlig litt matt av hvor hjelpeløs og tafatte endel av de som har svart her i tråden fremstår, eller er det snakk om late samværsforeldre som er litt for godt vant med egen fritid som sutrer mest?

Anonymous poster hash: f8f6c...0b9

Merkelig innlegg fordi jeg skjønner at far setter en demper på gleden ved å si at han ikke har mulighet til å ha barna på heltid i ett år når det allerede er vanskelig nok å ha de 50%?

For all del, jeg har ikke problemer med å skjønne behovet for etterutdanning, og jeg skjønner at TS gjerne vil gripe denne muligheten, men jeg synes hun er litt vel rask med å legge all skylda på far her og å kalle han håpløs fordi han ikke danser etter hennes pipe (som faktisk er det hun ber om).

Far har tydeligvis en krevende jobb allerede, og vil neppe kunne stille opp like bra på både jobben og privaten som han gjør når han har barna 50% med mindre det går utover en av delene. Og taperen da vil nok være jobben og dermed også økonomien dette året ettersom de aller fleste får lønn basert på arbeidsinnsats i form av overtidsbetalt eller en ekstra god fastlønn.

Jeg synes faktisk at TS bør prøve å se litt lenger enn sin egen nesetipp og 50% høyere lønn her, og dermed skjønne at hennes gevinst på dette sannsynligvis innebærer et økonomisk tap for han, og at hun faktisk ber ham om å ofre noe for hennes skyld. Da bør man være litt ydmyk og ikke kalle mannen for en håpløs ødelegger!

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på hvor i mitt innlegg du leser at ts ikke er glad i barna sine? Å prioritere feil betyr ikke nødvendigvis dett samme som at man ikke er glad i. Anonymous poster hash: dfd72...50b

Øhh, var det ikke NØYAKTIG det jeg sa i mitt innlegg?

Anonymous poster hash: 129f7...08c